nr. 1 - februar 2012 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Lite da, lite nå Desto senere jeg tar ut pensjon fra folketrygden, desto høyere blir den, tenker Lillan Wam (67) i Drammen. Wam har ikke full opptjening og søker fulltidsstillinger, men hun tar de vikariatene hun får. Men hvorfor har ikke Wam rett til dagpenger når hun er arbeidsledig? I folketrygdlovens 4-23, står det at: «Retten til dagpenger faller bort når medlemmet fyller 67 år.» I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 gjorde Stortinget et vedtak om å fjerne dagpengene for personer over 64 år. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som gikk imot dette. Vi mener det er urimelig at de eldste ikke får den muligheten, sier Robert Eriksson, leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Se side 4 Sissel Rødevand og Fredrik Haugen. Innelåsningsmekanismer Pensjonsordninger kan ha såkalte innelåsnings-mekanismer. Det er når du kan tape mye pensjon ved å bytte jobb. Slike mekanismer finner vi både innenfor AFP og innenfor tjenestepensjonsordningene. Mer om pensjon, side 6-9 Lillan Wam. (Begge foto Tora Herud)
2 Smilerynker: Da og nå Jeg har nettopp lest Anne B. Ragdes siste bok «Jeg skal gjøre deg så lykkelig». Den handler om åtte familier i en oppgang i borettslaget «Unges egne hjem» i Trondheim i 1965. Ingen av de sju kvinnene i oppgangen er i lønnet arbeid og ingen mener at de skal være det heller. En tjener riktignok noen kroner som friserdame for de andre og en annen syr familiens klær, men mest handler det om matlaging, oppvask, klesvask, golvvask, barna, naboene, dørselgere og om å ha huset i orden når mennene kommer hjem fra jobbene sine. Noen stor leseopplevelse, er ikke boka. Men den ga grobunn for ettertanke, og derfor lurer jeg på når fortsettelsen kommer. Hva tenkte disse kvinnene to år senere når folketrygden kom i 1967? Var det noen som rådet dem til å gå ut i full jobb og sikre seg full pensjonsopptjening? Ja, sånn i tilfelle de senere skulle finne på å skille seg fra mennene sine, mener jeg. Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud - Særaldersgrenser, en vanskelig sak Jeg venter at regjeringen setter i gang arbeidet som ble bestemt for noen år siden, om at partene går gjennom alle særaldersgrensene, sier Tore Eugen Kvalheim. 1 Hvor fornøyd er du med pensjonsreformen? Jeg er fornøyd med at vi har brukt trepartssamarbeidet til å få på plass en pensjonsreform. Jeg er opptatt av at det er flere innelåsningseffekter som vi må få gjort noe med. Gjensidigedommen fra i fjor viser at det er et sprik mellom den politiske målsettingen og gjeldende rett. Saken handlet om en medarbeider som ønsket å fortsette i arbeid etter fylte 67 år. Virksomheten hadde en intern øvre aldersgrense på 67 år, og retten slo fast at denne gjaldt fordi den var allment kjent for- og omfattet alle de ansatte. 5spørsmål om seniorpolitikk 2 Er det rimelig at særaldergrensene er fem år lavere i en del tradisjonelle mannsyrker (som i Forsvaret og Politiet) enn i tradisjonelle kvinneyrker (som på sykehus og sykehjem)? Særaldersgrensene er en vanskelig sak for fagbevegelsen. De ble fastsatt i en tid da disse kom mange ansatte i mannsdominerte yrker til gode. Jeg venter at Istedenfor å trene fire timer daglig for å komme først i mål på Birkebeiner n, kan du bruke halvparten av treningstiden på barnebarna og likevel komme i mål. Vidar Bøe (62), ildsjel (Vi over 60) Seniorer med tro på fremtiden Jeg har nylig brukt litt tid på å studere noen nye undersøkelser om hva slags oppfatninger samfunn og arbeidsliv har om eldre og til eldre arbeidstakere. Det viser seg å være ganske positiv lesning! De fleste seniorene i Norge tror for eksempel IKKE at de vil måtte gå av med tidligpensjon på grunn av helseproblemer. I en undersøkelse som Perduco/Norstat har Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen
3 3 Bør 67-åringer som har utsatt uttak av alderspensjon på grunn av manglende opptjening, få dagpenger dersom de blir ledige? Generelt sett skulle jeg ønske at det var mulig, men jeg ser at dette er vanskelig etter fylte 67 år. 4 Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sa ved åpningen av Året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene at hun ønsker å beholde 70-årsgrensen. Hva tenker du om det? YS mente det var unødvendig å ha en fast øvre aldersgrense på 70 år i det nye pensjonssystemet, når opptjening av pensjon kan skje til 75 år. Tore Eugen Kvalheim (52) Stilling: YS-leder, nestleder i SSPs styre (Foto YS) 5 Hvilket seniorpolitisk spørsmål tror du vi er mest opptatt av i 2030? Det er flere innelåsningseffekter som vi må få gjort noe med. regjeringen setter i gang arbeidet som ble bestemt for noen år siden, om at partene skal gå gjennom alle særaldersgrensene. De må se på risiko i stillingene og vurdere medisinske krav. Gjennom dette arbeidet Tore Eugen Kvalheim må aldersgrensene tilpasses dagens virkelighet. Det er et paradoks at mange kvinneyrker har en mye høyere pensjonsalder enn den reelle avgangs alderen. Det er flott om vi i 2030 har kommet dit at vi ikke behøver å være opptatt av seniorpolitiske virkemidler. Jeg tror fleksibiliteten til både å kunne jobbe og å ta ut pensjon samtidig, har blitt større. Og jeg tror at arbeidsgiverne har tilpasset seg og ivaretar fleksibiliteten, fordi de har behov for arbeidskraften. Men noen vil fortsatt tre tilbake tidlig og kanskje leve resten av livet i Syden eller realisere drømmer de har hatt gjennom et langt arbeidsliv. Tekst Tora Herud gjennomført for KLP sier hele 73 prosent at de tror de er friske nok til å jobbe helt frem til pensjonsalder. Blant arbeidstakere over 60 år svarer hele 85 prosent at de vil ha helse til å stå i dagens stilling frem til normal pensjonsalder. Hovedfunnene i denne undersøkelsen er at norske arbeidstakere er optimistiske i synet på egen helse, og at man har tro på et langt og godt yrkesliv. Alle vet at vi i Norge de senere årene har fått stadig bedre helse, og som en følge av dette blant annet høyere levealder. Jeg er derfor ikke overrasket over at folks subjektive opplevelse av egen helse også er i positiv fremgang. Den enkeltes helsesituasjonen er en viktig faktor i valget mellom jobb eller pensjon. God helse er selvsagt veldig bra for det enkelte individ, men norsk arbeidsliv vil også ha stor glede spreke seniorer som ønsker å jobbe. Jeg håper at mange forstår at dette også er svært gode nyheter for alle arbeids givere som er opptatt av å sikre at virksomheten har tilgang på kompetent arbeidskraft i årene fremover. I den fremtidige arbeidstyrken i Norge vil seniorene utgjøre en stor og viktig del. Demografiske endringer innebærer at det vil bli stadig flere personer over 55 år i Norge. For samfunnet blir det derfor av stor betydning at flere eldre deltar lenger i arbeidslivet. Dette vil bidra til økt verdiskapning for landet, og til at arbeidslivet beholder verdifull kompetanse og erfaring. Da er det godt å vite at seniorer flest har stor tro på egne krefter, og på sine muligheter til å delta lenge i arbeidslivet. På Twitter: @kariosterud På Facebook: Senter for seniorpolitikk
4 Kvinner og pensjon: Generasjon med få offentlige goder Jeg har hatt lønnsinntekt i 36 ½ år av mitt liv, likevel mangler jeg fortsatt 9 år for full pensjonsopptjening i folketrygden, sier Lillan Wam (67). Hun er frisk og rask og vil gjerne fortsette å jobbe. Tekst og foto Tora Herud Lønn for arbeid i årene før folketrygden ble innført i 1967 teller ikke med når pensjonen fra folketrygden regnes ut. Ordningen med pensjonspoeng for blant annet omsorg for egne barn, ble innført i 1992, og gjelder kvinner født i 1954 og senere med barn født i 1967 eller senere. Jeg jobbet i 5 ½ år før 1967 og disse årene regnes ikke med. Mannen min var murmester, mens jeg tok utdanning sen ere. Fra 1974 til 1986 var jeg hjemmeværende med tre barn, og studerte ved siden av. For å få full barnehageplass måtte en være i fleksible yrker som lærer eller lege, og åpningstiden var uansett kort, sier Lillan Wam. Hun tok handelsgymnaset på kveldstid, gikk to år på BI og tok deretter meglerstudier. Mødre før og nå Wam er statsautorisert eiendomsmegler og har arbeidet i eiendomsbransjen. Hun har likt å jobbe med tall fra hun gikk på skolen, men opplevde at jenter og gutter ble forskjellsbehandlet på realskolen. Jentene ble ikke fulgt opp på samme måten som guttene. Det var liksom ikke så nøye med oss jentene, vi skulle jo likevel bare stå ved kjøkkenbenken. Det var holdningen, sier hun. Etter skolen begynte hun å jobbe, og fortsatte med det fram til Lillan Wam. hun giftet seg og fikk barn. Det hjelper ikke eldre kvinner at alt er bedre lagt til rette for unge mødre nå, sier Lillian Wam. Hun tenker på barselspenger, fødselspermisjon med lønn, barnehageplass til alle, omsorgspoeng og lønn under barns sykdom. Søker fast stilling Å være eiendomsmegler er et yrke preget av konjunkturer, og det har vært perioder med konkurser og nedleggel- Det var ikke mulig å vite Det var helt legitimt å være hjemme med små barn på 1960- og 1970-tallet. Menn forsørget kvinner, også etter at de ble pensjonister, og hvis han falt fra, arvet hun deler av tilleggspensjonen hans. Folketrygden ble innrettet for gifte par som en økonomisk enhet, for samliv som skulle vare livet ut. Men så gikk det kanskje ikke slik, sier Charlotte Koren, forsker i NOVA. Omsorgspoengene kom i 1992, der de som hadde ulønnet omsorgsarbeid for barn under 7 år ble godskrevet inntil 3 pensjonspoeng i året. Men ordningen kom for sent for den siste virkelige husmorgenerasjonen. Denne ordningen burde hatt tilbakevirkende kraft til 1967, da folketrygden kom. I forbindelse med pensjonsreformen vil det bli godskrevet omsorgspoeng for år før 1992 for den delen av pensjonen som beregnes etter nye regler. Også dette kommer for sent for husmorgenerasjonen og vil få liten praktisk betydning. At gamle husmødre dagens minstepensjonister skal få mer penger, er ingen politisk tung sak, sier Charlotte Koren. Familiene endrer seg Etter hvert møter «den gamle familien» som folketrygden var innrettet mot, «den nye familien» med økning i antall skilsmisser. Nå skal menn og kvinner ses på som to økonomisk uavhengige enheter, og det nye pensjonssystemet bygger tett opp under dette. Holdningen er at alle kvinner skal være økonomisk uavhengige. Men alle som lever alene på bare en inntekt, er utsatt for fattigdom. Av alderspensjonistene som mottar bostøtte, er flertallet enslige kvinner. Hvis to i et ekteskap hadde levd sammen livet ut, ville hun fått en del av hans pensjon. Så lenge mannen levde, ville de dele inntekten, etter at han døde, ville hun arve deler av hans tilleggspen-
5 ser. Da finanskrisen rammet i 2008 var jeg faglig leder hos en eiendomsmegler som la ned firmaet, og jeg mistet jobben. Arbeids markedet for 67-åringer, er dessuten vanskelig. En jobbsøknad til en bank ble avvist med at det ville koste for mye å ansette meg på grunn av pensjonen min. Andre sier at alder ikke betyr noe. Men mange av dem som ansetter, er unge og forstår nok ikke helt hvor mye erfaring jeg egentlig har, sier Lillan Wam. Jeg synes det er morsomt å jobbe, og jeg håper jeg får meg en fast, fulltidsjobb igjen, sier hun. Inntil videre tar hun vikariater. Ikke rett til dagpenger Lillan Wam skilte seg og har levd alene i mange år. Pensjonspoengene hennes tidligere mann tjente opp mens hun tok seg av barna, beholdt han. Og selv om hun er 67 år, venter hun med å ta ut pensjon fra folketrygden så lenge hun klarer å tjene til livets opphold ved å jobbe. Hun får pensjon av de gjennomsnittlige 20 beste år, men blir trukket for de 9 årene hun mangler for full opptjening. Hadde hun tatt ut pensjon ved fylte 67 ville hun fått rundt 190.000 kroner fra folketrygden i året. I fjor tjente jeg rundt 250.000 kroner, og det er bare så vidt det holder til skatt, faste utgifter og reisekostnader. Vanskeligst er det når jeg kun får vikariater og jeg blir arbeidsledig mellom vikariatene. Som 67-åring har jeg ikke rett til dagpenger. Kvinner på min alder fikk ingenting som unge, og vi blir avspist med lite som eldre, sier Lillan Wam. Kun med ny regjering? Det kan være et håp om å få til en endring, fordi vi ser at nåværende ordning får en del uheldige konsekvenser. Men jeg har ikke noe håp om at dagens rød-grønne regjering ombestemmer seg, sier Robert Eriksson, leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. En av Arbeiderpartiets representanter i komiteen, Steinar Gullvåg, sier han ser at det kan oppfattes urettferdig at de som ikke har full opptjening av pensjon i folketrygden ved fylte 67 år, ikke har rett til dagpenger så lenge de ikke tar ut pensjon. Jeg ser ikke bort fra at vi kan stå overfor et reelt problem, men vi måtte se nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene dersom vi skulle gjøre endringer, sier han. Gullvåg anbefaler å ta ut folketrygd, men jobbe ved siden av. sjon. Men en tilsvarende ordning er ikke tatt med i skilsmisselovgivningen. Det er mange fordeler ved å være to, og som man mister ved en skilsmisse, sier Charlotte Koren. Charlotte Koren. Folketrygden fra 1967 Folketrygden ble innført i 1967, gjelder alle personer bosatt i Norge og omfatter blant annet pensjoner. Noen har nok hevdet at den ble en mannfolketrygd, men etterlattepensjon fikk en klar plass. Folketrygden passet for tradisjonelle husmødre og ektefeller, men ikke for kvinner som jobbet litt her og litt der og kanskje tok utdanning samtidig som de var hjemmeværende med barn. Selv om de hadde jobb, tjente de ofte for lite til at de oppnådde mer enn minstepensjon. Hvordan arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller skal innpasses i pensjonsreformen, er ennå ikke utredet, sier hun. Tidligere måtte inntekten per år være på minst 1G (nesten 80.000 kroner i 2011) for å regnes med i pensjonsgrunnlaget. Etter pensjonsreformen teller hver krone. En person må ha bodd her i landet i 40 år for å oppnå minste pensjonsnivå på 157.639 kroner, og trenger altså ikke å ha vært i arbeid. Vanskelig å vite Vi spør Charlotte Koren om hvordan kvinner kunne visst tidlig nok, at deres valg ville koste dem pensjonsrettigheter? Det var ikke mulig å vite det. Da måtte kvinnene ha forstått at de kunne komme til å bli skilt senere, og de måtte ha argumentert for en bedre fordeling. Når du har små barn, og skal etablere deg på boligmarkedet og ta utdannelse, har du nok å gjøre, og det er ikke spesielt klokt å innrette seg på hva som skjer 30-35 år fram i tid, sier hun. Dette høres da urimelig ut, tenker vi høyt. Ja og nei. Kvinner lever som gruppe, lenger enn menn, og de får mindre i pensjon fra private pensjonsordninger enn menn fordi pengene skal fordeles over flere år. Folketrygden derimot, behandler begge kjønn likt. Derfor overfører folketrygden mer penger til kvinner enn menn som gruppe, fordi de er mange, men i gjennomsnitt får hver enkelt kvinne mindre enn mennene. Kvinner med lav inntektsopptjening vil dessuten i mindre grad enn menn ta ut pensjon tidlig, sier Charlotte Koren.
6 Sissel Rødevand og Fredrik Haugen har også oppdatert knappen «arbeid og pensjon» på seniorpolitikk.no (Foto Tora Herud) Hva er pensjon? Pensjon kan komme fra folketrygden, fra arbeidsforhold og fra egen pensjonssparing. Folketrygd I folketrygden er målet å gi alle som er bosatt i Norge en økonomisk trygghet blant annet ved å sikre inntekt ved alderdom. Pensjonen som gis ved alderdom kalles alderspensjon. Reglene for beregning av alderspensjon har blitt endret flere ganger etter innføringen av folketrygden i 1967, senest nå med pensjonsreformen. Tidligere var det ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, og dersom du arbeidet ved siden av ble pensjonen avkortet mot arbeidsinntekt. Nå er det mulig med fleksibelt uttak av pensjon slik at du selv kan velge når du vil ta ut pensjonen mellom 62 og 75 år. Du kan også velge hvor stor del av alderspensjonen du vil ta ut til enhver tid. Det er videre mulig å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir avkortet. Fleksibelt uttak betyr også at alderen du tar ut pensjon fra bestemmer hvor høy årlig pensjonen blir. Jo senere du tar ut pensjonen, jo høyere blir årlig pensjon. Levealdersjustering fører til at utbetalt pensjon vil avhenge av forventet levealder for det årskullet du er født. Dette innebærer at årlig pensjon blir lavere ved samme alder for pensjonsuttak jo senere du er født. Pensjoner under utbetaling reguleres i tråd med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, det vil si i takt med utviklingen i G (grunnbeløpet i folketrygden), fratrukket 0,75 prosentpoeng. Reglene for beregning av alderspensjon varierer ut fra når du er født, og de forskjellige reglene er angitt under. Alderspensjon dersom du er født før 1954 Dersom du er født før 1954 er du omfattet av den såkalte «gamle» alderspensjonsmodellen. I gammel alderspensjon er pensjonen sammensatt av en grunnpensjon som ikke er avhengig av tidligere inntekt, og en tilleggspensjon som avhenger av tidligere inntekt. Har du lav eller ingen opptjening kan du i tillegg få særtillegg. Det kreves minst 40 års trygdetid i Norge for full minstepensjon. Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstand og eventuell ektefelle/samboers inntekt. I gammel ordning tjener du opp pensjonsrettigheter for hvert år du har inntekt over 1 G. Inntekt mellom 1 og 6 G gir full opptjening, mens inntekt mellom 6 og 12 G gir 1/3 opptjening (før 1992 ble det gitt full opptjening til 8 G). Det kreves minst 40 år for å få full pensjon. De 20 beste inntektsårene bestemmer nivået på pensjonen (besteårsregelen). Alderspensjon dersom du er født fra og med 1963 Er du født etter 1962 omfattes du fullt ut av ny alderspensjon i folketrygden.
7 Pensjonen består av en inntektspensjon som tjenes opp fra all inntekt du har fra du er 13 år gammel. Har du lav eller ingen pensjonsopptjening får du i tillegg garantipensjon. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Størrelsen vil avhenge av sivilstand og vil ligge på nivå med dagens minste pensjonsnivå. 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt fra første krone inntil 7,1 G avsettes hvert år til en pensjonsbeholdning. Alle inntektsår gir økning i pensjonsbeholdningen (alleårsopptjening). Når du tar ut alderspensjon fordeles den opptjente pensjonsbeholdningen ut over din forventede gjenstående levealder. Regulering av pensjonsbeholdningen skjer i tråd med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, det vil si i takt med utviklingen i G (grunnbeløpet i folketrygden). Alderspensjon dersom du er født 1954 1962 Er du født i årene 1954 til og med 1962 vil du få pensjonen din beregnet dels etter regelverket for gammel alderspensjon og dels etter regelverket for ny alderspensjon, se figur 1. Pensjon fra arbeidsforhold Pensjon fra arbeidsforhold kommer fra en AFP-ordning og/eller tjenestepensjonsordninger. Nedenfor er det angitt noen hovedelementer i slike pensjonsordninger. AFP Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjon som kan bli utbetalt tidligst fra 62 år. AFP var opprinnelig ment som en førtidspensjonsordning for «slitere». For å ha rett til AFP må du ha arbeidet i en virksomhet som er tilknyttet en AFP-ordning i en viss periode. Det finnes forskjellige AFP-ordninger i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor: Pensjonsytelsen tilsvarer alderspensjonen fra folketrygden tillagt et visst beløp. Utbetalingen skjer høyst til 67 år. Du kan ikke ta ut folketrygd samtidig med offentlig AFP. Du kan heller ikke ta ut offentlig tjenestepensjon samtidig med offentlig AFP. Du kan ta ut offentlig AFP delvis og ha delvis arbeid. Offentlig AFP avkortes mot eventuell arbeidsinntekt. ut noe folketrygd for å kunne ta ut privat AFP. Ellers kan privat AFP kombineres med tjenestepensjon og fortsatt arbeid. Det gis ingen avkorting av privat AFP mot arbeidsinntekt. Tjenestepensjon Tjenestepensjoner er pensjoner som tjenes opp i et arbeidsforhold og som skal sikre de ansatte pensjon i tillegg til det som kommer fra folketrygden. Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Det er ulike tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor: Alderspensjonen er 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G fratrukket folketrygden (samordnes med folketrygden). Det er utbetaling tidligst fra 67 år, senest fra 70 år. Pensjonen utbetales livsvarig. Pensjoner under utbetaling reguleres som i folketrygden, med endringen i G fratrukket 0,75 prosentpoeng. Det betales et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønnen. Det gis også uførepensjon, premiefritak ved uførhet og etterlattepensjoner. Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får du en såkalt «oppsatt pensjonsrett». Privat sektor: Ytelsesordninger: Alderspensjonen er bestemt i avtalen arbeidsgiveren har, men er ofte 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G fratrukket en beregnet folketrygd. Utbetalingen kan starte ved 62 år. Pensjonen utbetales som regel livsvarig, minimum til 77 år. Pensjoner under utbetaling reguleres som regel ut fra overskudd/avkastning på pensjonistmidler, med mindre arbeidsgiver har bestemt en noe høyere regulering. Det betales som regel ikke medlemsinnskudd. Det gis som regel også uførepensjon og premiefritak ved uførhet. Mange arbeidstakere har også tatt med etterlattepensjoner i pensjonsavtalene. Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får du en fripolise, som er en individuell forsikringsavtale. Innskuddsordninger: Alderspensjonen blir bestemt ut fra pensjonskapital på uttakstidspunktet. Arbeidsgiveren fastsetter årlige innskudd i prosent av lønn før pensjonsuttak i pensjonsavtalen. Ved dødsfall får arvingene oppspart kapital etter egne arveregler. Utbetalingen kan starte ved 62 år. Pensjonen utbetales som regel i 10 eller 15 år, minimum til 77 år. Pensjoner under utbetaling reguleres ut fra eget overskudd. Det betales som regel ikke medlemsinnskudd. Det gis også innskuddsfritak ved uførhet. Noen avtaler inneholder også rett til uførepensjon, og enkelte avtaler inneholder også rett til etterlattedekninger. Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får du et pensjonskapitalbevis, som er en individuell pensjonsavtale. Egen pensjonssparing Egen pensjonssparing skjer som regel i produkter som er regulert av skattereglene. Den vanligste formen for egen pensjonssparing er individuell pensjonsordning (IPS). Her kan du betale inn kr 15 000 årlig. Da får du inntektsfradrag for innbetalt beløp på skatten. Innbetalte beløp formuesbeskattes ikke, men ved utbetaling av pensjon beskattes utbetalingene som pensjon. Utbetalingen kan starte ved 62 år, og må foretas minimum til 77 år. Av Sissel Rødevand og Fredrik Haugen Privat sektor: Pensjonsytelsen beregnes ut fra en årlig opptjening på 0,314 prosent av inntekten opp til 7,1 G frem til 62 år. Utbetalingen er livsvarig. Du må ha tatt Figur 1: Fordeling mellom ny og gammel alderspensjon for de som er født 1954-1962
8 Innelåsningsmekanismer Et litt skummelt ord. Men du kan miste retten til AFP dersom du bytter jobb når du nærmer deg pensjonsalder. Av Fredrik Haugen For å få AFP kreves det at du har vært ansatt hos en arbeidsgiver i en viss periode før du skal ta ut AFP. I kommunal sektor kreves det at du har vært i offentlig sektor i minst 3 år før uttak av pensjon. I staten kreves det bare at du har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet etter at du fylte 50 år. I privat sektor er kravet strengere. Er du født etter 1955, må du jobbe i privat sektor i minst 7 år av de siste 9 årene før fylte 62 år for å få privat AFP. Det betyr at om du bytter jobb fra offentlig til privat sektor etter du fyller 55 år, så vil du ikke få privat AFP. Samtidig sier du fra deg retten til offentlig AFP når du slutter i offentlig sektor, slik at du heller ikke vil få offentlig AFP. Når det gjelder tjenestepensjon, vil du ikke risikere å miste hele pensjonen om du bytter jobb, men pensjonen kan bli mye lavere enn den ellers ville blitt. I offentlig sektor kreves det i utgangspunktet 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. Slutter du i offentlig sektor kan imidlertid dette kravet øke til inntil 40 år. Har du for eksempel 30 års opptjeningstid når du er 57 år, og så slutter i offentlig sektor, får du bare 30/40-deler av full pensjon fra tjenestepensjonsordningen. I tjenestepensjonsordningene i privat sektor vil ikke kravet til opptjeningstid for full pensjon endres på denne måten om du bytter jobb før pensjonsalder. Her risikerer du imidlertid at den pensjonen du har tjent opp hos din tidligere arbeidsgiver ikke holder tritt med lønnsstigningen siden det er avkastningen på midlene, og ikke arbeidsgiver, som bestemmer hvor mye pensjonen eventuelt øker med. Geir Anda (57) Stilling: Assisterende personaldirektør i Forsvaret. Utdanning: Befalskolen, krigsskolen m.m. Særaldersgrense: 60 år. Kan gå av tre år tidligere, ved fylte 57 år, fordi summen av alder og tjenestetid er 85 år eller mer. Dette er den såkalte 85-årsregelen som gjelder personer med særaldersgrenser i offentlig sektor. Pensjon basert på: 37 år i Forsvaret. Full pensjon fra Statens pensjonskasse, det vil si 66 prosent av inntekten han har, når han går av. Dersom han begynner i ny jobb i offentlig sektor, vil pensjonen og lønnen samordnes. Det skjer ikke dersom han begynner i ny jobb i privat sektor. Da kan han tjene så mye eller lite han vil uten at pensjonen avkortes. Jeg har søkt Forsvarets karriereskiftprogram frivillig, og det tror jeg er lurt for dem som ønsker seg en karriere etter Forsvaret, sier Geir Anda. I Forsvaret har han fått ny jobb hvert annet eller hvert tredje år hele livet, og han har vært stasjonert mange ulike steder i Norge eller i andre land. Anda tror han kommer til å slutte før han fyller 60 år og når han finner den rette jobben. Nå er jeg assisterende personaldirektør i Forsvaret, som har 16.600 ansatte, 9.000 soldater og Heimevernet med 45.000 personer. Om det blir en fulltidsstilling langt unna der jeg bor, eller om det blir en deltidsstilling i nærheten, vet jeg ikke enda. Å finne en spennende jobb, blir viktigere enn om den er privat eller offentlig, sier Geir Anda. Fredrik Haugens vurdering: n Siden Anda har særaldersgrense på 60 år vil han komme bedre ut enn Jane Glende og Lise Eriksen. Det er flere grunner til dette. For det første kan han ta ut full pensjon allerede fra 57 år. Videre, siden pensjon fra en stilling med særaldersgrense beregnes som en tjenestepensjon og ikke som AFP, vil pensjonen sannsynligvis også være høyere enn AFP-pensjonen Glende og Eriksen kan få fra 62 år. n I tillegg kan Anda kombinere tjenestepensjonen med arbeid i privat sektor uten å få pensjonen redusert. Dette er ikke mulig for de som får offentlig AFP. Geir Anda (sittende foran) og Harald Martin Hansen (stående bak). (Alle foto Tora Herud) Les mer på seniorpolitikk.no Forsvarets karriereskiftprogram: Fra militært til sivilt liv Geir Anda (57) går på det tredje kurset i Forsvarets karriereskiftprogram, et pilotprosjekt som startet i oktober i fjor. -Hensikten er å kunne omgjøre militær kompetanse til et sivilt språk, og kunne selge seg selv inn i et nytt og sivilt yrke, sier stabsoffiser Harald Martin Hansen.
9 Lise Eriksen (56) Stilling: Seksjonsleder, Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Aldersgrense: 70 år. Utdanning: Vernepleier, administrasjon og ledelse. Pensjon: Har arbeidet 36 år i helsevesenet i offentlig sektor. Medlem av Oslo Pensjonsforsikring siste 29 år. Har full opptjening, som er 30 år. Kan ta hel eller delvis AFP fra 62 år eller folketrygd fra samme tidspunkt. Full folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år. Kan kun tjene 15.000 kroner ved siden av full AFP, som fra 62 til 65 år tilsvarer alderspensjonen hun ville fått fra folketrygden om hun tok denne ut fra 67 år med et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned. Fra 65 år kan AFP utgjøre 70 prosent av siste lønn dersom dette gir en høyere pensjon. Lise Eriksen har alltid jobbet i offentlig sektor og hun har ingen planer om å Lise Eriksen. endre på det. Hun har vært i full jobb, eller jobbet ved siden av studier siden hun var 18 år. Ullevål sykehus har ingen seniorpolitiske tiltak med ekstra goder for å motivere ansatte til å fortsette lenger i jobb. Noen sier at jeg har en så gullkantet pensjonsavtale at jeg bør bruke noe av den. Kanskje jeg vil vurdere delvis AFP før jeg fyller 67 år, for jeg kan nok tenke meg å jobbe litt, sier Lise Eriksen. Fredrik Haugens vurdering: n Eriksen er sikret en veldig god pensjon siden hun vil få full pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette forutsetter imidlertid at hun blir i offentlig sektor. n Bytter hun til privat sektor nå, vil hun kunne tape mye i pensjon. For det første vil hun miste retten til AFP siden hun ikke vil rekke å tjene opp rett til privat AFP. Samtidig vil den opptjente tjenestepensjonen fra Ullevål bli mindre verdt, siden kravet til opptjeningstid for å få full pensjon vil øke. n Eriksen kan velge å ta ut full AFP eller gradert AFP (normalt 20 eller 40 prosent) fra 62 år. På grunn av lavere skatt på pensjonsinntekt vil nedgangen i disponibel inntekt trolig bli lav om hun tar ut gradert AFP. Uttak av gradert AFP må godkjennes av arbeidsgiver. Jane Glende (56) Stilling: Seksjonsleder, avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Aldersgrense: 70 år. Utdanning: Bioingeniør. Pensjon: Ansatt i Forsvaret fra 1977 til 1980, medlem av Statens pensjonskasse. Ansatt i Blodbanken, Norges Røde Kors fra 1981 til 1992. Deretter arbeidet hun 13 år i Abbott Norge. Har fripoliser fra disse to arbeidsforholdene. Siden 2006 arbeider hun på Oslo universitetssykehus, Ullevål og er medlem av KLP. Jeg har ikke byttet jobb ofte, og jeg har byttet fordi jeg har hatt lyst. Nå kommer jeg til å fortsette her på Ullevål. Skulle det bli aktuelt å bytte jobb igjen, ville jeg undersøke dette med pensjon nøye. Jeg tror neppe at jeg jobber her til jeg er 70 år, men det er helsen som avgjør. Nå bruker jeg mellom én og to timer hver vei på å kjøre til jobben. Litt kortere arbeidstid etter hvert, ville passe fint for meg. Min generasjon kvinner har jobbet fulltid hele livet, og da blir kanskje slike ordninger viktige for om vi fortsetter, sier Jane Glende. Jane Glende. Hun har et barn. I 1980-81 var fødselspermisjonen på 4 ½ måned, men hun var hjemme et år. Det var ikke mulig å få plass i barnehage, men moren min kunne passe datteren min i kombinasjon med korttidsbarnehage og ved at jeg jobbet noe redusert en periode. Alternativet hadde vært dagmamma, sier hun. Fredrik Haugens vurdering: n Glende vil få rett til full offentlig AFP fra 62 år. Kravet for å få rett til AFP fra KLP er at en har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning i minst 20 prosent stilling i minst 3 år før uttak av pensjon. Dersom Glende tar ut offentlig AFP, kan hun ikke samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. n Ved å gå tilbake til offentlig sektor mot slutten av karrieren har Glende dessuten fått økt verdien av pensjonsopptjeningen fra tiden i Forsvaret. Hadde hun fortsatt i Abbott Norge ville hun fått 4/40 av full offentlig tjenestepensjon for disse årene, mens de nå vil gi henne 4/30 av full pensjon. Dette skyldes at kravet til opptjeningstid for å få full offentlig tjenestepensjon normalt blir lavere når hun avslutter karrieren i offentlig sektor. n Glende vil imidlertid ikke rekke å tjene opp full offentlig tjenestepensjon fra KLP på 66 prosent av sluttlønnen. Står hun for eksempel i jobb til 67 år vil hun få 21/30 av full pensjon. Det er likevel ikke sikkert at hun kommer dårligere ut enn Eriksen. Dette skyldes at Glende også vil få privat tjenestepensjon fra tiden hun var i ansatt i Blodbanken og Abbott Norge. Den private tjenestepensjonen kan hun for øvrig ta ut fra 62 år om hun vil, og den kan kombineres med offentlig AFP eller alderspensjon fra folketrygden.
10 Ny forskning: Skiller mellom seniorer og eldre Seniorene har mer å gi, mer å lære, mer å hente og mer å endre, mener Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Jon Hippe. Men trengs det en ny innretning på offentlige regulering i årene som kommer? Og skjer det på en måte der alder er styrende, eller blir alder uvesentlig? Tekst og foto Tora Herud F afo-forskerne presenterte rapporten «Fire framtidsbilder» på SSPs åpning av «Året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene» 31. januar. Jon Hippe bruker et intervju NRKs Gry Blekastad Almås hadde med Paul McCartney på radio om morgenen 20. januar i år, som eksempel på hvor vanskelig det er å se inn i framtiden. Da The Beatles- Paul var 20 år mente han at det ville være patetisk om han fortsatt var i dette gamet når han passerte 30. I intervjuet spør Blekastad Almås: Nå har du så vidt jeg vet passert 30. Hva er det som har endret seg? Det er perspektivet, vet du. Vi trodde at 30 var veldig gammelt. Nå synes jeg det er fantastisk ungt, sier McCartney. Han fyller 70 år senere i år, giftet seg for tredje gang i fjor, kom nylig med ny CD og ifølge reportasjen opptrer han trolig i forbindelse med feiringen av den britiske dronningens 90-årsdag neste år. Den nye livsfasen Hittil har forskerne tenkt seg livet i tre faser, men nå deler de den tredje fasen i to og tydeliggjør fasene slik: n Oppvekst- og utdanningsfasen n Yrkesaktiv fase n Seniorfasen n Pensjonist og aldringsfasen I 2030 vil hver fjerde nordmann være senior. Det vil si at 300.000 flere enn i dag vil være i alderen 55 til 75 år. Dette er
11 barna til baby-boomerne, de som ble født i årene etter krigen. De har bedre helse og større valgfrihet når det gjelder å ta ut pensjon helt eller delvis og å jobbe helt eller delvis ved siden av, sier Jon Hippe. Trekantdrama Fafo-lederen mener vi er kommet til en skillevei og ser for seg et lite trekantdrama, der politikk, arbeidsmarked og holdninger utgjør hvert sitt hjørne. Politikken er avgjørende. Den setter betingelsene for den enkeltes tilpasninger gjennom ordninger og regler. Og den enkeltes og arbeidsgivers holdninger er viktig for å sikre at flere jobber lenger. Men politiske holdninger filtreres gjennom arbeidsmarkedet. Et stort behov for arbeidskraft vil framskynde politiske reformer eller motsatt. Pensjonsreformen har snudd holdningene våre på hodet, sier Hippe, som mener at pensjonen skaper det inntektsfundamentet mange har ønsket seg. Det begynte på 1990-tallet og det har vært enighet om at flere må bidra og at det skal lønne seg å jobbe. Det er helt nytt at du kan pendle inn og ut av arbeidslivet. Valgte du full AFP før, kunne du ikke angre. Nå står dørene på gløtt, og pensjonen blir en trygg inntekt i bunnen, og som gir langt større frihet. Økonomien er viktig for hva du velger, men det handler ikke bare om penger. Arbeidsinnhold, familie og venner og fritid er også viktig for den enkelte, og nå er det mindre automatikk enn før, sier Tove Midtsundstad. Seniorer og kjerneseniorer Forskerne regner personer i alderen 55 til 75 år som seniorer, men kaller dem mellom 60 og 70 år for Fafo-leder og forsker Jon Hippe og forsker Tove Midtsundstad. kjerneseniorene. I 2030 vil disse legge til grunn for å jobbe lenger at de: n Har bedre helse og lever lenger n Har høyere kompetanse (selv om hver fjerde fortsatt bare vil ha grunnskole) n Bor mer sentralt enn i dag n Blir rikere (men vil de ta rikdommen ut i mer fritid?) I 2030 vil lønningene være 50 prosent høyere enn i dag, vi får økt kjøpekraft og formuene øker. 60 prosent av formuen i Norge vil eies av folk over 60 år, sier Jon Hippe, som mener vi må slutte å snakke om eldre. Det begrunner han med at flere planlegger å jobbe lenger og at yrkesdeltak elsen vil fortsette å øke. Store utfordringer Det er tre alternativ dersom vi skal klare å dekke behovet for arbeidskraft, som i 2030 er økt til 500.000. Men antall fødsler øker ikke, og de som er yngre i 2030, er allerede født. Kanskje innvandringen øker? Kommer det flere polakker? Tja? Det er det politikken som avgjør. Alternativ tre er det mest realistiske. Vi har litt mer å hente på at kvinner kan jobbe mer enn de gjør nå. Men når det gjelder seniorene, er det mye å hente, sier Tove Midtsundstad. Utgangspunktet for Norge er ifølge forskerne godt. Vi blir rikere, har forutsetninger for fortsatt vekst, norske kvinner føder 2,1 barn i gjennomsnitt, og på grunn av innvandringen vil den norske befolkningen fortsette å øke. I tillegg er vi i gang med en pensjonsreform. Vi er omstillingsog endringsdyktige i forhold til nye utfordringer. Jon Hippe beskriver det som en god trend. To usikkerhetsmomenter Forskerne ser to usikkerhetsmomenter. Det ene er hvordan samfunnet vil utvikle seg i synet på alder, om tiden vi går inn i blir mer eller mindre opptatt av alder. Vil vi fortsatt trenge fødselsattesten? Det andre er hvordan politikken utformes. Et aldersfritt samfunn gir én historie, et aldersstyrt samfunn gir en annen. Politikken, samfunnets verktøykasse, kan også utformes på forskjellige måter. Vi kan fortsette som nå, og være opptatt av felles, nasjo nale og kollektive ordninger og samarbeid med partene i arbeidslivet. Eller vi kan få en situasjon der vi blir mer opptatt av å stimulere til markedsløsninger. Mer desentralisering og deregulering, skattelette, fjerne hindringer for ansettelsestrygghet og for eksempel fjerne arbeidsgiveravgiften for eldre ansatte, sier Tove Midtsundstad. Fire framtidsbilder Fram til 2030 ser Midtsundstad og Hippe for seg fire mulige framtidsbilder: Mer å lære: Ingen er opptatt av alder eller om du er senior, men av kompetansen din og hva du kan. Oljeformuen fungerer som et norsk kompetansefond. Aller får et «Grønt kort» for helse og kompetanse, og retten til pensjon er avhengig av hvor mye du har bidratt gjennom arbeid. Mer å hente: En aldersfri verden der alle deltar i markedsdynamikken. Fullt oppgjør med pensjonsreformen. Pensjonsalderen fjernes, og du får en livskonto etter å ha jobbet i rundt 43 år, og det er fleksibilitet i hvordan du tar den ut. En tredjedel av beløpet kan stas ut samlet og gir et eldorado for dem med gode forutsetninger. En svenskinspirert ordning. Mer å endre: Alt ble ikke så bra som vi hadde tenkt. Eldre fortsetter ikke å jobbe lenger sånn helt av seg selv. Pensjonsalderen er 60 år og etterpå går mange inn i en ny arbeidskarriere i et grunnleggende forskjellig arbeidsliv. Seniorene befinner seg i et mer fleksibelt og mindre regulert arbeidsmarked. De nye Flexi-seniorene blir mer attraktive for arbeidsgiverne, blant annet fordi de har pensjonen i bunnen. Mer å gi: Et aldersstyrt samfunn, der holdningene til seniorene er vanskelige å endre. Færre enn politikerne håpet, fortsetter lenger i arbeid. Pensjonsalderen må økes igjen. Det ligger an til tvang og tilrettelegging. NYHET! Kommer på seniorpolitikk.no
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo sjonsreformen betyr for meg. Jeg har en pensjonsordning gjennom jobben, men jeg har ikke satt meg inn i hvordan den fungerer. Dette er et lavt betalt yrke, så jeg tror jeg blir minstpensjonist. Minste pensjonsnivå er nå 157.639 kroner i året. Det er ikke mye. Jeg håper at jeg får mer. i Oslo sentrum Har du satt deg inn i hva pensjonsreformen betyr for deg? Tekst og foto Tora Herud Sakineh Strømberg (31), selvstendig næringsdrivende og daglig leder, Kicks parfymeri: Jeg har ikke tenkt så mye på pensjonsreformen for min egen del. Vi har obligatorisk tjenestepensjon og AFP. Her følger vi tariffen for parfymerier, og de ansatte er medlem av Handel og Kontor. Bente Moe (36), butikkmedarbeider og daglig leder, Morris: Nei, jeg har ikke satt meg inn i hva pen- Per Østvold (62), pensjonist, leder av bydelsutvalget på Grünerløkka og leder av Oslo SV, på vei til møte i Stortinget. Ja. Jeg føler at jeg kan ganske mye. Mens jeg var leder av Transportarbeiderforbundet, var jeg med å forhandle fram endringer i AFP-ordningen. Det at man i privat sektor kan tjene ubegrenset ved siden av AFP. Jeg tilhører dessertgenerasjonen som hadde full opptjening etter gammel ordning, og som i svært liten grad rammes av innstrammingene i pensjonsreformen. Mitt råd til unge er fortest mulig å sjekke hva slags pensjonsordning de har på jobben. Finn ut hva du får i pensjon om 30-40 år. De fleste aner ikke! Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP er nasjonal koordinator for «Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner 2012». www.seniorpolitikk.no Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde og Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 10. februar 2012