Diskusjonsopplegget Human Rights Human Wrongs består av:

LÆRERVEILEDNING Diskusjonsopplegget Human Rights Human Wrongs består av: - En lærerveiledning (som du leser i nå ) - Et klassesett med diskusjonsbrett (8 stk = 32 elever) - 12 stk påstandskort (til oppgave A på forsiden av diskusjonsbrettet ) - 18 stk tiltakskort (til oppgave 1B på innsiden av diskusjonsbrettet ) - Ett postkort per diskusjonsbrett (som skal sendes til Stortingets Utenrikskomite) - 3 stk filmer Denne lærerveiledningen gir deg tips og råd om gjennomføringen av diskusjonsopplegget, samt noen forslag til hvor du kan finne relevant fordypning om menneskerettigheter. Veiledningen begynner med noen generelle råd om gjennomføringen, før den går gjennom hvert enkelt element. NB! Formålet med dette diskusjonsopplegget er å skape engasjement og større forståelse om menneskerettigheter, med fokus på koplingen mot selskapers ansvar og hva den enkelte av oss kan gjøre som forbruker. Det er du som lærer som kjenner dine elevers forutsetninger og behov best. Ikke vær redd for å lage din helt egen versjon av hvordan du bruker dette materialet. Tidsbruk For å gjennomføre hele opplegget trenger du fire skoletimer (4 x 45 minutter). Det kan enten gjøres i sin helhet, eller delt inn i to bolker. Fordelingen mellom innledning og oppsummering, gruppearbeid og film kan se slik ut: Hva/hvem Introduksjon til temaet v/lærer...... 15 min Introduksjon til arbeid på diskusjonsbrett v/lærer.. 5 min Arbeid på forside av diskusjonsbrett v/elever... 10 min Oppsummering av forside i plenum (ledet av lærer)... 15 min Film: China Blue... 90 min Innside på diskusjonsbrett v/elever... 35 min Oppsummering innside i plenum (ledet av lærer)... 10 min I et slikt opplegg tar dere en pause i filmen etter ca halve filmen. Tid Sum 180 min 1

Det er selvfølgelig fullt mulig å variere tidsbruk og inndeling for eksempel kan du gjennomføre første delen av opplegget (t o m oppsummering av forsiden i plenum, dvs. 45 minutter), og gi elevene en lekse med å forsøke finne eksempler fra media på aktuelle saker om menneskerettigheter; og så kjøre film og diskusjonsopplegg (innside) neste gang dere tar opp temaet i klassen. (Vi har laget noen forslag til alternative gjennomføringsmåter på slutten av denne veiledningen.) Det er viktig at elevene får tid nok til å diskutere spørsmålene på innsiden av diskusjonsbrettet. For å få en god refleksjon, må de komme inn i problemstillingen, bryne seg litt på hverandre etc. Vi anbefaler derfor sterkt at elevene får gjennomføre innsiden av diskusjonsbrettet i én, sammenhengende bolk. Formålet med dette opplegget er å skape refleksjon over nokså vanskelige problemstillinger. Elevene skal ideelt sett sitte igjen med en økt forståelse av hvorfor menneskerettigheter er viktige, og at det samtidig er langt fra en selvfølge at de respekteres. Hvor mye tid du ønsker til innledninger og oppsummeringer, vet du selvfølgelig best selv. Det er likevel viktigere at diskusjonene blir gode, enn at dere skal finne frem til noen riktige svar sammen i plenum. Under beskrivelsen av innholdet på de ulike delene av diskusjonsbrettet har vi laget noen forslag til oppsummeringsspørsmål som du kan stille etter hver gruppediskusjon. Bruk disse som inspirasjon! Gruppesammensetning Erfaringen med slike diskusjonsopplegg er at aktiv involvering gir en bedre læringseffekt. I tillegg vil diskusjonsbrettets utforming og samspillet mellom deltakerne i hver gruppe kompensere for ulik læringsevne og kunnskapsnivå. Fordi prinsippet bak diskusjonsbrettet er at hver deltakere bringer inn sin erfaring og kunnskap i diskusjonen, er sammensetningen av elever viktig for kvaliteten på diskusjonen. Noen elever kan ha direkte referanser til brudd på menneskerettighetene enten selvopplevde, eller i familien eller fra bekjente. Elever med slik bakgrunn vil tilføre diskusjonene et viktig læringsaspekt ved å kunne gi konkrete eksempler på de problemstillinger som diskusjonsbrettet tar opp. På samme måte vil en sammensetning av grupper hvor elever har ulik sosiokulturell eller politisk bakgrunn bidra til levende og spennende diskusjoner. Konsensus er ikke nødvendigvis et formål med diskusjonene (samtidig som eventuelle kritikere av menneskerettigheter bør utfordres til å begrunne sitt standpunkt). Elevene må ikke komme frem til ett svar men reflektere aktivt. Diskusjonsbrettet er laget med tanke på grupper med fire elever i hver gruppe (det fungerer også med tre, dersom ikke antallet går helt opp). Større grupper bør unngås fordi det dels gjør at det blir mindre rom for den enkelte å slippe til, dels at det kan være lettere å melde seg ut av diskusjonen. Oppsummert bør du tenke gjennom hvordan du setter sammen gruppene av elever, slik at diskusjonene gir størst mulig grobunn for refleksjon og ny innsikt. Diskusjonsbrettet Diskusjonsbrettet består av tre deler: a. Forsiden en kort oppvarmingsoppgave for å skape nysgjerrighet, interesse og engasjement for tematikken b. Innsiden diskusjonsoppgaver om forholdet mellom menneskerettigheter og næringsliv; om hva Norge kan gjøre for å sette fokus på temaet; og hva den enkelte (eleven selv) kan gjøre. c. Baksiden eksempler på at menneskerettigheter er relevant også i en norsk kontekst. 2

Introduksjon til arbeid på diskusjonsbrettet Etter din innledning om temaet (menneskerettigheter), gir du følgende instrukser til gruppene: 1. Dere får utdelt et diskusjonsbrett, en slags spilleplan med oppgaver som dere skal diskutere i gruppen. [Vis gjerne frem diskusjonsbrettet slik at alle ser det.] 2. Hver gruppe skal prøve å finne fram til svar. Noen ganger kan det være riktige og gale svar, andre oppgaver har ingen fasit og da er diskusjonen og begrunnelsen for det svar dere kommer frem til viktigst. 3. Den som sitter nærmest oppgaveteksten, leser og skriver ned gruppens svar men alle skal være med på å løse oppgaven. Ansvaret for å lese og skrive kommer til å gå på omgang, tekstene er snudd slik at alle får ansvar for minst én oppgave i løpet av diskusjonen. 4. Vi kommer til å ha en gjennomgang av svarene i etterkant, når dere er ferdige se til at dere noterer ned tilstrekkelig for å kunne gi en kort oppsummering til de andre. Diskusjonsbrettet er en stor notatblokk. Det er fullt lov å skrive mer og utenfor skrivefeltene, dersom dere trenger det. Forsiden: 10 minutters gruppearbeid Til forsiden hører kortene markert Riktig eller feil?. Det er totalt 12 påstander om menneskerettigheter. Du må selv velge ut de seks du mener er mest relevante/ passer best til de aktuelle elevene. Hver gruppe (rundt ett diskusjonsbrett ) skal da ha en bunke med seks forskjellige påstander de skal vurdere. Dersom de tror at en påstand er riktig, skal de legge den grønne siden opp. Tror de at påstanden er feil, skal de legge den røde siden opp. Det følger med heftemasse i konvolutten med de 12 påstandene, gi hver gruppe litt slik at de kan feste påstandskortene på duken. Forsiden skal få elevene i gang. Det er satt av ti minutter til å finne ut av om de seks påstandene er riktige eller feil. Det er bevisst satt av kort tid. Stimuler gjerne elevenes konkurranseinstinkt når du introduserer oppgaven da vil du fange interessen også til de som kanskje ikke synes at menneskerettigheter i seg selv er særlig spennende. Oppsummering av forsiden kan gjøres på flere måter: i. Be én fra hver gruppe om å komme frem til tavla og holde opp sitt diskusjonsbrett med påstandskortene limt på. Da vil dere raskt se om gruppene har svart likt på de seks påstandene. Du kan da enten løfte frem svar som er feil (se fasit, på siste side i denne lærerveiledningen), eller svar hvor gruppene har svart ulikt. ii. iii. Spør gruppene om det var en spesiell påstand som var vanskelig å finne ut av, eller som skapte mye diskusjon. Spør elevene om eksemplene på kortene har relevans også i Norge. Innsiden: 35 minutters gruppearbeid Vi anbefaler at elevene har sett filmen China Blue før de starter diskusjonen i grupper. Første delen av innsiden tar opp spørsmål om hvilket ansvar selskaper har for i hvilken grad menneskerettigheter blir respektert i de land hvor selskapene opererer. Selv om menneskerettigheter formelt sett er et forhold mellom en stat og dens innbyggere, så har selskaper potensielt stor innvirkning på menneskerettspraksisen i landet. Til oppgave 1C hører kortene med forslag til tiltak. Hver gruppe skal ha ett sett med kort, som de skal velge ut tiltak fra. En viktig hensikt med oppgaven er å vise at bedrifter har et stort tilfang av mulige tiltak som kan bidra til å styrke menneskerettighetene i de land de opererer i. Derfor er det mindre viktig hvilke tiltak elevene velger ut, enn at de ser mangfoldet av muligheter som bedrifter har til rådighet. To av kortene er tomme slik at elevene selv kan formulere forslag til tiltak. 3

I den andre delen skal elevene reflektere over hva Norge som stat kan gjøre for å fremme et økt fokus på sammenhengen mellom selskapers adferd og menneskerettigheter. Elevene skal konkretisere dette i to tiltak som skrives ned på et postkort. Postkortet er adressert til Stortingets Utenrikskomite¹. I den tredje delen skal elevene vurdere hva de selv kan gjøre, med utgangspunkt i hva de gjør eller ikke gjør per dags dato. NB! Dette er ikke en oppgave hvor elevene skal konkurrere i å være mest mulig opptatt av menneskerettigheter. Det vil sannsynligvis gi vel så interessante diskusjoner dersom det blir en brytning mellom de som tar hensyn til hvordan produktene de kjøper er laget, og de som overhode ikke bryr seg om slikt. Oppsummeringen av innsiden kan du enten gjøre enkel, ved å la noen grupper lese opp forslag til tiltak på postkortene til Utenrikskomiteen eller ved å gå gjennom de ulike delene litt mer nøye. Mulige spørsmål kan være: i. Mange multinasjonale selskaper har økonomiske og/eller juridiske ressurser som overgår de ressurser som statene i de land de opererer i, har tilgang til. Hvilket moralsk ansvar gir en slik styrke disse bedriftene? ii. iii. iv. Heng opp postkortene på tavlen, og gi hver elev én stemme. La dem stemme på dét forslag den enkelte mener er best. De to tiltak som får flest stemmer, blir klassens samlede postkort til Utenrikskomiteen. Dere har valgt ut nokså like/nokså forskjellige tiltak som bedrifter kan gjennomføre for å fremme menneskerettigheter i de land de opererer i. Hva tenker dere når dere ser hva dere som klasse samlet sett har valgt ut av tiltak? Hva har dere for forslag til hvordan dere kan ta mer hensyn til menneskerettigheter når dere er forbrukere? Variasjonsmuligheter Uansett elevenes forkunnskaper er målet med diskusjonsopplegget å skape engasjement og refleksjon. Læringsmålet med dette opplegget er ikke nødvendigvis å vite hva som står i Menneskerettighetserklæringen fra 1948, men derimot å skjønne at menneskerettigheter ikke er noe man kan ta for gitt verken i Norge eller i verden for øvrig. Samt at vi som enkeltmennesker har en mulighet å påvirke dersom vi vil. Ambisjonen er at kombinasjonen film, refleksjon i grupper og oppsummering i plenum skal oppleves som en god variasjon til mer tradisjonell klasseromsundervisning. Selv om diskusjonsbrettet i sin grunnversjon har et gitt antall oppgaver og temaer har du som lærere mulighet til å skreddersy opplegget til dine elever. Som lærer kjenner du dine elever best selv. Dine elevers modningsgrad, forkunnskaper, evne til å ta til seg teoretisk/ abstrakt informasjon etc. er faktorer som du må ta hensyn til når du velger om du skal gjennomføre opplegget i tråd med malen, eller om du vil skreddersy det. Du kan påvirke tidsbruken gjennom å redusere eller utvide dine egne innledninger og oppsummeringer. Du har også mulighet til å variere selve gjennomføringen. 1. Innledning og oppsummeringer: I utgangspunktet skal diskusjonsbrettet og filmene fungere uten noen omfattende innledninger, men diskusjonene vil sikkert ble enda mer interessante dersom elevene har tatt til seg en del fakta rundt menneskerettighetene i forkant av diskusjonene. ¹ Dersom du eller dine elever faktisk sender inn postkortet, er vi glade for å få en epost om hvilke forslag elevene kom frem til. Vi vil vurdere å arrangere en overrekkelse til Stortinget eller Utenriksministeren dersom det kommer inn tilstrekkelig mange forslag. Send eposten til: ketil@dokumentarkino.no 4

Hvor mye bakgrunnskunnskap du vil gå gjennom i forkant av elevenes arbeid på diskusjonsbrettet påvirker selvfølgelig den totale tidsbruken. Det er også mulig å gå gjennom fakta i etterkant av diskusjonene, når forståelsen og interessen (forhåpentligvis!) har økt. 2. Prosjektarbeid/lekse/fordypning: Det er fullt mulig å bruke diskusjonsbrettet og/eller filmene som utgangspunkt for fordypning enten som et prosjekt, lekse, eller fordypning i klasserommet. Det ligger mye relevant og god informasjon på internett se referansene som er oppgitt på siden 7 i denne veilederen, og på baksiden av diskusjonsbrettet. 3. Forsiden: På forsiden skal elevene diskutere seks påstander om menneskerettigheter. I hvert undervisningssett ligger det 12 kort med påstander, slik at du som lærer må velge ut de seks du mener er mest relevante (gir størst læring) for dine elever. Du kan imidlertid selvfølgelig la elevene gjøre samme øvelse flere ganger, men med 12 (2 x 6) kort, slik at gruppene til slutt har gått gjennom alle påstandene. 4. Baksiden: Baksiden er ment å være en fordypningsdel. Samtidig er den viktig i den forstand at den viser at menneskerettigheter er relevant også i Norge. Den kan eventuelt brukes isolert, for å sette fokus på aktuelle (og potensielt problematiske) problemstillinger i Norge. Du kan i tillegg variere gjennomføringen av baksiden: i. La gruppene få en hjemmeoppgave med å finne ut av dagsaktuelle eksempler på menneskerettighetsbrudd, og la dem presentere sine funn enten muntlig eller som en kort prosjektrapport. ii. Det er oppgitt en del organisasjoner og miljøer som har fokus på menneskerettigheter. Gi hver gruppe i oppgave å forberede en kort presentasjon av disse. 5. Film: Forslaget bygger på at du bruker filmen China Blue. Den dreier seg om jeansproduksjon i China, og forholdene for jentene som lager de jeans vi kjøper i butikken. Det er fullt mulig å bruke én av de andre filmene. De krever nok en forklaring om relevansen direkte mot menneskerettigheter og næringsliv, dersom de skal erstatte China Blue. Som et supplement fungerer de uten noen større innledninger. Dersom dere for eksempel har en helt prosjektdag/-uke om menneskerettigheter, filmklubber på skolen eller andre sammenheng hvor det er naturlig å vise film, vil effekten av å se disse filmene i en sammenheng være en enda større forståelse for kompleksiteten knyttet til når business og menneskerettigheter skal fungere sammen. En beskrivelse av filmene ligger i samme konvolutt som filmene. 5

Mulige kilder til fordypning: http://www.amnesty.no http://www.reddbarna.no/ http://www.ilo.org/ipec/lang--en/ (International Labour Organization om barnearbeid) http://www.nrc.no/ - Flyktningehjelpen http://www.noas.org/ - Norsk organisasjon for asylsøkere http://www.fokuskvinner.no/ - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål http://involveyourself.com/ - kampanje rettet mot ungdom, støttet av Røde Kors, Flyktningehjelpen, Redd Barna, Changemaker og NORAD http://www.humanrightshouse.org/ - Menneskerettighetshuset http://www.changemaker.no - Ungdomsdelen til Kirkens Nødhjelp http://www.nhc.no - Den norske Helsingforskomite http://www.hvorhenderdet.nupi.no - les mer om bedrifter og menneskerettigheter og om grove overgrep der selskaper har vært involvert, i NUPIs utgivelse Hvor hender det? nr 2, 2009-2010: Bruk lenken og søk på tittelen Ikke bare for stater - også næringslivet http://www.rsf.org - Reportere uten grenser http://www.msf.org - Leger uten grenser Menneskerettigheter: en innføring Knut V. Bergem, Beate Ekeløve-Slydal og Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red)., (Humanist forlag, 2009), 244 sider. Nettside om boken: http://www.humanistforlag.no/index.php?id=bok&counter=109 6

Fasit til påstandsoppgavene på Diskusjonsbrettets forside: Norge avskaffet dødsstraff før 1960. Riktig eller feil? : Feil. Norge avskaffet dødsstraff som straff for alle forbrytelser (også i krigstid) i 1979. Kilde: Amnesty Nazistisk organisering er forbudt i Norge. Riktig eller feil? : Feil. Det er forbudt å spre rasistisk og diskriminerende materiale, men det er ikke forbudt å danne en nazistisk organisasjon. Kilde: SOS Rasisme 50 millioner barn under 10 år er barnearbeidere. Riktig eller feil? : Feil. Det finnes ca 73 millioner barnearbeidere under 10 år. Kilde: ILO Alle land i Europa har avskaffet dødsstraff. Riktig eller feil? : Feil. Hviterussland praktiserer fortsatt dødsstraff. Kilde: Amnesty På verdensbasis er flere enn 10 millioner barn involvert i prostitusjon. Riktig eller feil? : Riktig. Rundt en million nye barn blir tvunget inn i prostitusjon hvert år. India har flest barneprostituerte. Deretter følger Brazil, USA, Thailand og Kina. I Sørøst-Asia er 50-90 prosent av barna som blir reddet fra bordellene smittet av hiv. Både gutter og jenter helt ned til 10 år, er involvert i prostitusjon. Kilde: Folkehelseinstituttet I Russland var 2,5 millioner hjemløse i 2009. Riktig eller feil? : Feil. 4 millioner var hjemløse, dvs nesten tilsvarende hele Norges befolkning. Kilde: Leger uten grenser 1 milliard mennesker over 15 år kan ikke skrive eller lese. Riktig eller feil? : Riktig. 70% av disse er kvinner. Kilde: Verdensbanken Kun USA og Somalia har unnlatt å ratifisere FNs Barnekonvensjon. Riktig eller feil? : Riktig. Per september 2010 er disse to statene alene om å ikke ha ratifisert konvensjonen, som sikrer barns rettigheter. Kilde: Redd barna Homofili var definert som en sykdom av Helsedepartementet frem til 1975. Riktig eller feil? : Feil. Diagnosen ble opphevet av Norsk Psykiatrisk Forening i 1977, og fjernet av Helsedepartementet i 1982. Kilde: Wikipedia Reportere uten grenser meldte i 2009 at Ghana og Uruguay hadde bedre vilkår for pressefrihet enn Frankrike og Italia. Riktig eller feil? : Riktig. Selv om europeiske land har de 13 øverste plasseringene på Press Freedom Index, så er det flere nye demokratier i Afrika og Amerika som ligger bedre an enn for eksempel Frankrike, Italia og Slovakia. Kilde: Reporters without borders I 2009 var det flere enn 30 millioner flyktinger og internt fordrevne i verden. Riktig eller feil? : Riktig. Ifølge Amnesty var det 36 millioner flyktinger, ifølge UNHCR 42 millioner. Sudan hadde flest flyktinger, ca 5 millioner. Flesteparten av disse er såkalte intern fordrevne, dvs. flyktinger i sitt eget land. Kilde: Amnesty, UNHCR Flere enn 70 land har en lovgivning som forbyr sex mellom homofile. Riktig eller feil? : Feil. Flere enn 50 land har i 2010 en lovgivning som forbyr sex mellom to av samme kjønn. I Norge var homofilt samliv mellom menn forbudt helt fram til 1972. Kilde: UD, Wikipedia 7