Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Like dokumenter
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Hva er et godt prøvesvar?

Sepsis forbedringsbehov i mottak UNN Tromsø TRINE OLSEN NEFROLOG, PHD, OG AVDELINGSLEDER MOTTAKSMEDISIN, MED.KLINIKK

Gentesting ved alvorlig sykdom. Rapport fra

DIPS Interactor for klinisk henvisning og radiologi

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Nyfødtscreeningen. Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Kultur- og organisasjonsforståelse - Hvordan gjør vi det hos oss. I ve got better things to do!!!

Bakgrunn for studien

Kariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet

Nyfødtscreeningen. Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Clostridium difficile

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

KPU STHF. Sakspresentasjon 23/6 2014

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold


Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Miclis integrasjon med DIPS

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Lese og signere prøvesvar (medisinsk biokjemi og mikrobiologi) (0423)

Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

MSI erfaringer fra Tromsø

Organisering og praktisk bruk ved OUS

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Den kliniske farmasøytens rolle

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Persontilpasset medisin. Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Pasientsikkerhet og forbedring av sepsisbehandling i Akuttmottaket

Merk: Du kan foreløpig ikke rekvirere kurer til pasienter med hjelpenumre!

Pasientveiledning Lemtrada

OCD. Filmklipp om OCD hos barn Ê

Infeksjoner på sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Helse i Utvikling 2011

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Medisinsk avstandsoppfølging av pasienter med epilepsi en ny måte å jobbe på!

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Tilbakemeldingsskjema

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Oktober

Metode. Prevalensmaler

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Vedlegg 1: Terminologi i DIPS

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Korleis oppnå kravet om 80 % epikrisetid? HELSE FØRDE. Klinikkdirektør Anne Margrethe Øvsthus

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Et arbeidsliv i endring

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Hvorfor jobber jeg med IKT ved siden av pasientene? Bjørn Hveem Lege ved Skadelegevakten OUS Arkitektur & design i RKL (Regional klinisk løsning HSØ)

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Transkript:

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18

Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»

The time to identification was significantly reduced post-pcr implementation (47,3 to 34,1 h; P<0.0001). However, the time to optimal antibiotic therapy was not significantly reduced. 2012

Barrierer for kommunikasjon lab-klinikk Tema Fragmenterte prosesser Manglende innsikt Begrensninger i servicetilbud Subtema Logistikk for prøver Rekvisisjonsskjema Verbal rapportering av prøvesvar IT-systemer Mikrobiologi Arbeidsprosesser Pasienten Personell Diagnostisk teknologi Skodvin et al 2017

Gørill Skaale Johansen, avd.ingeniør, UiB

Fragmenterte prosesser Rekvisisjonsskjema «Det er veldig, veldig, veldig ofte at det står et navn, og knapt nok det. Navn og fødselsdato. Vi vet ikke hva det er, vi vet ikke hvem som har sendt det, vi vet ingenting. Så kan man jo begynne å gjette, sjekke i DIPS; hvor er pasienten, ringe hit og dit, og da kan det jo bli feil, selvfølgelig.» Bioingeniør

Svar fra spørreundersøkelse til AB-kontakter Tilgjengelig beslutningsstøtte (brukerhåndbok, analyseoversikt o.l.) ved diagnostikk? Ja 90% (23/26) Lagt til rette for at klinisk personell kan kontakte mikrobiolog/infeksjonsmedisiner for råd om diagnostikk? Ja= 100% (26/26) Er det gjort noen tiltak for å bedre utfylling av rekvisisjoner generelt? Ja 75% (19/26)

16 Andel blodkulturremisser med relevante kliniske opplysninger 14 12 10 8 6 4 2 0 N=26 <10% 11-40% 41-60% 61-90% >90%

14 Hvem fyller ut kliniske opplysninger for blodkulturer? 12 10 8 6 4 2 0 Lege Sykepleier Lege og sykepleier Andre N=26

Fragmenterte prosesser Verbal rapportering av prøvesvar «Ja.., det kan jo være vanskelig noen ganger med blodkulturer. Hvis du ikke, hvis du ikke når frem til rekvirent, og at svaret blir litt hengendes... Ja, ingen vet helt hvor det skal hen. For vi ringer jo alltid ut når vi har positiv blodkultur. Og så, hvis da det ikke er noen lege i den andre enden som får svaret til slutt, så kan det jo få fatale følger» Bioingeniør

N=26 12 Har avdelinger som behandler alvorlige infeksjonssykdommer (medisin, intensiv, kirurgisk, barn) faste rutiner for videre tiltak når det meldes positive svar over telefon? 10 8 6 4 2 0 Ja, lege tar alltid i mot svar Ja, sykepleier tar i mot svaret og kontakter alltid lege Ja, postsekretær tar i mot svaret og kontakter lege Nei

Manglende innsikt Mikrobiologi «Samtidig så føler jeg vel kanskje av og til at kliniker tar mye prøver i håp om at vi skal fortelle dem hva som feiler pasienten. Vi ser jo f.eks. nå at vi blir oversvømt av halsprøver fra akuttmottak, noe helt enormt med halsprøver.» Lege

Høy compliance! Diagnose Prøve Compliance Sepsis (n= 320) Blodkultur 95% Urinveisinfeksjon (n=194) Urinprøve 92% Nedre luftveisinfeksjon (n=606) Blodkultur/ sputum/ PCR/Pnk Ag 88%

Unødvendige prøver? Diagnose Prøve Andel (%) Urinveisinfeksjon (n=194) Luftveis (sputum/pcr/pnk Ag) 22 Nedre luftveisinfeksjon (n=606) Hud- og bløtvevsinfeksjon (n=203) Urin 49 Urin 23

Variasjon i prøvetakingsmønster Diagnose Prøve Variasjon i andel tatt mellom sykehus (%) Urinveisinfeksjon (n=194) Blodkultur 50 60 70 Nedre luftveisinfeksjon (n=606) Hud- og bløtvevsinfeksjon (n=203) Luftveis (sputum/pcr/pnk Ag) Hud- og bløtvev 20 70 90 30 45 70

Obtained blood culture, urine, sputum and/or skin and soft tissue samples: 668 Negative tests: 354 Positive test results: 314 Non-causative findings: 129 Causative findings: 185 Discharged: 24 Stopped treatment: 4 Non-relevant tests: 37 Cases with available, relevant, causative findings: 120 Not used: 57 Used: 63 (9%)

2014 When combined with antibiotic stewardship programs, these approaches improve clinical outcomes and reduce healthcare expenditures.