Bakgrunn for studien

Transkript

1 Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv Fritt foredrag : Presentasjon av studie/masteroppgave Helsevitenskap, Universitetet i Stavanger Anita Løvås Brekken, fagbioingeniør SUS, MSc. medlem av RUFMIK Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Bakgrunn for studien Økende utvikling av antibiotikaresistens globalt Infeksjon med resistente mikrober resulterer i høyere morbiditet og mortalitet, forlenget sykehusopphold og høyere kostnader Sammenheng mellom økt forbruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistente mikrober Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

2 Mikrobiologisk laboratorium Diagnostisering av infeksjonssykdommer Smitteforebyggende arbeid Rådgivning til helsepersonell angående prøvetakning, prøveforsendelse og antibiotikabehandling Laboratoriene må bidra til fornuftig antibiotikabruk, og prøvesvarene er en viktig del av dette Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Forskningsspørsmål Hvordan beskriver de ansatte kjennetegnene på god kvalitet ved det mikrobiologiske laboratoriet, og hvilke faktorer mener de påvirker kvaliteten ved arbeidet rundt produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens til behandlende helsepersonell? Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

3 Teoretisk rammeverk i studien: Kvalitet i helsesystemer «Med kvalitet forstås i hvilken grad helsetjenestens aktiviteter og tiltak øker sannsynligheten for at enkeltpersoner og grupper i befolkningen får en ønsket helserelatert velferd, og tjenestene utøves i samsvar med dagens profesjonelle kunnskap (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2010). Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Materiale og metode Studien er en del av et forskningsprosjekt ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Semistrukturerte individuelle intervjuer av tolv deltakere på ulike nivå på laboratorium for medisinsk mikrobiologi: Bioingeniør, leder, lege Fire mikrobiologiske laboratorier, sykehus av ulik størrelse og geografisk beliggenhet i Norge Tematisk innholdsanalyse av intervjuene Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

4 Resultat: Analysene av intervjuene viste flere kvalitetsfaktorer: Pasientfokus Service Kompetanse Teknologi Tidsaspekt Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Kvalitetsfaktor Beskrivelse Sitater Pasientfokus Kompetanse «vi ser prøvene, men vi ser ikke pasientene.,...» (leder, sykehus 3) Mange laboratorieansatte ser ikke pasienter, men har fokus på «det er viktig for hvilken antibiotikabehandling man gir pasientene» (bioingeniør, sykehus 2) pasienten når prøvene analyseres «Det ligger jo en eller annen person der som er avhengig av å få svar og en behandling da, vi er jo her for pasientene.» (leder, sykehus 1) «ikke lett å få tid til kurs og sånne ting det er mye å lære.» (bioingeniør, sykehus 1) Det er ikke god nok kompetanse angående antibiotikabehandling «Hvis jeg tenker kvalitet er det jo om å ha personale som har nødvendig kompetanse.» hos behandlende (leder, sykehus 2) helsepersonell. Laboratoriene «Det (laboratoriet) er nok en viktig støttespiller for dem (klinikerne) i deres diagnostikk må ha relevant kunnskap. mikrobiologisk laboratorium er viktig for dem for de har ikke så mye kunnskap om det selv,..» (leder, sykehus 2) Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

5 Kvalitetsfaktor Beskrivelse Sitater Å besvare prøvene raskest mulig «får en rekvisisjon og en aner ikke hvor prøven egentlig kommer fra. Det blir jo forsinkelser da.» (bioingeniør, sykehus 1) Tidsaspektet Teknologi Service er utfordrende. Bakteriologi tar tid, og flere forhold hindrer rask prøve og analyseflyt. Nytt og mer avansert utstyr ønskes anskaffet for raskere prøvesvar. God service poengteres som viktig, men ansatte klarer ikke å imøtekomme rekvirentenes ønsker. «vanskelig å få dem til å skjønne at er fordi at bakterien må vokse...jeg skjønner at det haster, men jeg kan liksom ikke gjøre det fortere» (bioingeniør, sykehus 1) «absolutt viktige prøver, der ringer vi jo...det haster med å viderebringe budskapet.» (lege, sykehus 1) «..vi er ikke helt oppdatert når det gjelder teknologi, instrument, metoder som kan gi raskere svar.» (leder, sykehus 4) «stadig underbemannet senere prøvesvar ofte overtid...» (bioingeniør, sykehus 3) «det blir etterspurt mikrobiologiske tjenester etter vår åpningstid.» (leder, sykehus 4) «spørsmål til våre svar.betydningen av og til om antibiotika» (lege, sykehus 4) «du føler alltid at det aldri blir bra nok, (lege, sykehus 1) Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Kjennetegn på god kvalitet Oppdatert utstyr Nok ansatte med nødvendig kompetanse Råd om prøvetaking, analyser, tolkning av svar og antibiotikabehandling Godt samarbeid med andre, spesielt smittevern og infeksjon Prøvesvarene må resultere i korrekt antibiotikabehandling Raskest mulig formidling av gode prøvesvar til nytte for behandlende helsepersonell og pasient Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

6 Konklusjon Behov for kvalitetsforbedring Økende andel antibiotikaresistente bakterier medfører at produksjon og formidling av raske mikrobiologiske prøvesvar av god kvalitet er svært viktig Laboratoriene må tilføres nok ressurser og organiseres på en slik måte at en kvalitetsforbedring er mulig Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Studiens begrensninger Forslag til videre forskning Liten studie Deltakerne påvirket av oss som intervjuet dem Alle yrkeskategorier involvert i laboratoriearbeidet ikke intervjuet Behov for mer kunnskap om effekt og konsekvenser av utvidet åpningstid og endrede vaktordninger på laboratoriene Behov for mer kunnskap om hvordan ressursene best kan utnyttes Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

7 Studien er utført i samarbeid med: Karina Aase, professor i sikkerhet ved Institutt for Helsefag ved UIS, veileder ved masteroppgaven Brita Skodvin, overlege, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i helsetjenesten. Forskningsprosjekt: «Factors influencing hospital doctors antimicrobial prescribing: tailored interventions for prudent prescribing» Ingrid Smith, forskningsleder, overlege, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, Msc epidemiologi, Dr. med 1. amanuensis ved UIB. Hovedveileder for forskningsprosjekter ved kompetansesenteret Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen Noen referanser fra masteroppgaven Bate P., Mendel P., & Robert G. (2008) Organizing for Quality. The improvement journeys of leading hospitals in Europe and the United States. Oxon: Radcliffe EARSS European Antimicrobial Resistance Surveillance System (2013) Antimicrobial resistance surveillance in Europe Hentet fra Net/Pages/index.aspx Folkehelserapporten 2014, Antibiotikaresistens. Hentet fra Folkehelseinstituttet (2014) «Antibiotikaresistens kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak». Rapport. Tverrsektoriell ekspertgruppe. Hentet fra :0:6250:1:::0:0 Helsedirektoratet. (2005) Og bedre skal det bli Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Hentet fra bedre skal det bli nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Helsedirektoratet. (2013) Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus. Hentet fra faglig retningslinje for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Institute of Medicine (2001) Crossing the Quality Chasm. A New Health System for the 21 st Century. Washington: National Academy Press. Malterud K. (2013), «Kvalitative metoder i medisinsk forskning» Oslo: Universitetsforlaget Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Rapport fra Kunnskapssenteret nr Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten. Hentet fra til rammeverk for etnasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten?vis=sammendrag NORM/NORM VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo ISSN: (print) / (electronic). World Health Organization ( 2012) The evolving threat of antimicrobial resistance Options for action. Hentet fra Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen

8 Takk for oppmerksomheten! Fritt foredrag, Bioingeniørkongressen