LOKALISERINGSSTUDIE CRICKET

Oppdragsgiver Drammen kommune Rapporttype Lokaliseringsstudie 2013-08-13 LOKALISERINGSSTUDIE CRICKET

2 (31) CRICKET Oppdragsnr.: 1121041 Oppdragsnavn: Lokaliseringsstudie cricket Dokument nr.: 01 Filnavn: Lokaliseringsstudie for cricket i Drammen.docx Revisjon 00 Dato 20130813 Utarbeidet av IGJ Kontrollert av ÅHD Godkjent av ÅHD Beskrivelse Lokaliseringsstudie Revisjonsoversikt Revisjon 0 Dato 20130604 Utført av Ingeborg Gjone Johansen Kontrollert av Åste Helen Dahl Godkjent av Åste Helen Dahl Beskrivelse Lokaliseringsstudie cricket Drammen kommune Ref. 1121041 Oppdragsgiver og konsulent Drammen kommune v/ Byprosjekter er oppdragsgiver. Sidsel Ahlmann Jensen, Byprosjekter, har vært prosjektleder for lokaliseringsstudien. AS har vært konsulent, v/ landskapsarkitekt Ingeborg Gjone Johansen og arealplanlegger Åste Helen Dahl. Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F www.ramboll.no

INNHOLD 1. FORORD... 4 2. BAKGRUNN... 5 2.1 Hensikt med lokaliseringsstudien... 5 2.2 Forutsetninger... 5 2.3 Tidligere utredninger... 5 2.4 Drammen Cricket Klubb (DCK)... 5 2.5 Strømsø Cricket Klubb (SCK)... 6 2.6 Norges Cricketforbund (NCF)... 6 2.7 Hva er cricket?... 6 3. VURDERINGSKRITERIENE... 7 4. ALTERNATIVE LOKALITETER... 10 4.1 Oversikt over lokaliteter... 10 4.2 Interkommunalt samarbeid... 11 5. GULSKOGEN... 12 5.1 Beskrivelse av området... 12 5.2 Vurdert etter kriteriene... 13 5.3 Skisse... 15 5.4 Konsekvenser... 15 6. KONNERUD... 16 6.1 Beskrivelse av området... 16 6.2 Vurdert etter kriteriene... 17 6.3 Skisse... 18 6.4 Konsekvenser... 18 7. ÅSKOLLEN... 19 7.1 Beskrivelse av området... 19 7.2 Vurdert etter kriteriene... 20 7.3 Skisse... 21 7.4 Konsekvenser... 21 8. SKOGER... 22 8.1 Beskrivelse av området... 22 8.2 Vurdert etter kriteriene... 23 8.3 Skisse... 24 8.4 Konsekvenser... 24 9. BERSKAUG... 25 9.1 Beskrivelse av området... 25 9.2 Vurdert etter kriteriene... 26 9.3 Skisse... 28 9.4 Konsekvenser... 29 10. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 30 10.1 Oppsummering... 30 10.2 Prosjektgruppas anbefalinger... 30

4 (31) CRICKET 1. FORORD Denne rapporten vurderer alternative lokaliteter for et cricketanlegg i Drammen. Bystyret vedtok den 27.11.12 (sak 141/12) at et nytt cricketanlegg skal tas med i vurderingene ved utredningen av Marienlyst og flytting av friidrettsanlegg. Det ble vedtatt at vurderingene skal omfatte muligheten for at Drammen kan bli base for et nasjonalt cricketanlegg. I dag spiller Drammen Cricket Klubb og Strømsø Cricket Klubb på Berskaug. Cricketen spilles på to fotballbaner. Den planlagte boligutviklingen og byggingen av multihall på Marienlyst medfører behov for å flytte eksisterende friidrettsanlegg fra Marienlyst. Det ble i 2012-13 utført en lokaliseringsstudie for friidrettsanlegg som anbefaler at dette reetableres på Berskaug. Det er ikke besluttet om friidrettsanlegget skal relokaliseres til Berskaug, men dersom det blir en realitet kan det gå på bekostning av dagens bruk av Berskaug til cricket og fotball. Cricket er en stor idrett på globalt nivå. Det er en økende interesse og rekruttering til cricket i Norge. Norge har ikke et nasjonalt cricketanlegg i dag, og alle landskamper må derfor spilles i utlandet. Norges Cricketforbund vedtok den 03.04.13 at de går for Drammen som foretrukket lokalisering av et nasjonalt cricketanlegg. Det er relevant å vurdere muligheten for et interkommunalt cricketanlegg i samarbeid mellom Drammen og en eller flere nabokommuner. Denne lokaliseringsstudien for cricketanlegg er utarbeidet i samarbeid med en prosjektgruppe bestående av representanter fra Drammen Cricket Klubb, Norges Cricketforbund, Drammen Idrettsråd og Drammen kommune (v/ Byprosjekter, Byplan og Vei, Natur og Idrett (VNI)). Arbeidet med lokaliseringsstudien ble startet opp i mars 2013 og avsluttet i juni 2013. Det har i denne perioden vært avholdt tre møter i prosjektgruppen.

2. BAKGRUNN 2.1 Hensikt med lokaliseringsstudien Hensikten med denne studien er å vurdere alternative lokaliteter for et cricketanlegg i Drammen. Behovet er utløst av mulig relokalisering av eksisterende friidrettsanlegg på Marienlyst til Berskaug. Cricketen har vist interesse for å etablere et nasjonalt cricketanlegg i Drammen, og studien tar høyde for dette. 2.2 Forutsetninger Følgende forutsetninger legges til grunn for lokaliseringsstudien: - Eksisterende friidrettsanlegg på Marienlyst relokaliseres til Berskaug. - Et cricketanlegg omfatter i denne sammenheng bane samt tribuner, garderober og klubbhus. - Etablering av et cricketanlegg vil innebære at cricket får prioritet på bruk av anlegget framfor andre idretter. Dette gjelder for et lokalt så vel som nasjonalt cricketanlegg. - Både lokalt og nasjonalt cricketanlegg vurderes. - Et nasjonalt cricketanlegg vil også fungere som et lokalt anlegg. - Et nasjonalt cricketanlegg innebærer ikke status som nasjonalanlegg. Nasjonalanlegg er et begrep som kun brukes om 6 idrettsanlegg i Norge per i dag. Kulturdepartementet og NIF bestemmer hvilke anlegg som defineres som nasjonalanlegg. Med nasjonalt cricketanlegg menes et anlegg i Norge der landskamper kan spilles, slik at ikke alle landskamper må spilles utenlands slik som i dag. - Dersom nasjonalt anlegg skal lokaliseres i Drammensområdet må det forankres i idrettsorganisasjoner lokalt og nasjonalt, i tillegg til i Kulturdepartementet. Aktuelle idrettsorganisasjoner i denne sammenheng er Buskerud idrettskrets (BIK), Drammen idrettsråd (DIR) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF- NOK). 2.3 Tidligere utredninger Følgende rapporter danner grunnlag for arbeidet med lokaliseringsstudien: Lokaliseringsstudie friidrett,, 14.02.2013 Mulighetsanalyse Berskaug,, 19.10.2012 Mulighetsstudie for Berskaugområdet,, 02.02.2012 (rev. 12.04.2012) 2.4 Drammen Cricket Klubb (DCK) Drammen Cricket Klubb (DCK) er et cricketlag med 132 medlemmer per 2013, hvorav 84 stykker er under 20 år. Klubben er lokalisert i Drammen kommune. DCK ble stiftet i 1996 som den på daværende tidspunkt eneste cricketklubben i Drammensområdet. DCK har hatt stor utvikling og økende medlemstall. Klubben er representert med hovedlag og ungdomslag. A-laget spiller i dag i første divisjonen og har spilt i Eliteserien i 2010. DCK har vært blant 4 toppidrettslag i Drammensområdet. DCK er medlem av Drammen Idrettsråd, Buskerud idrettskrets og derigjennom NIF og NCF. DCK har hjemmebane Berskaug i Åssiden og spiller sine hjemmekamper på banen, i tillegg til dette har DCK treningsfelt på Fjell i Drammen kommune.

6 (31) CRICKET 2.5 Strømsø Cricket Klubb (SCK) Strømsø Cricket Klubb (SCK) er et cricketlag med 199 medlemmer per 2013, hvorav 119 stykker er under 20 år. Klubben er lokalisert i Drammen kommune. Strømsø Cricket Klubb ble etablert i 2006 av drammensere og har etterhvert utviklet seg til den største cricketklubben i Drammen. Strømsø Cricket Klubb representerer byen Drammen og spiller per dags dato i 1. divisjon. SCK er i sterk utvikling og jobber hardt med å nå visjonen som er å utvikle, unge lovende cricketspillere i Norge. SCK er medlem av Drammen Idrettsråd, Buskerud idrettskrets og derigjennom NIF og NCF. 2.6 Norges Cricketforbund (NCF) Norges Cricketforbund er den norske organisasjonen som organiserer de ca. 4000 medlemmer (pr. 2009) som spiller i de 54 organiserte cricketlagene i Norge. Lagene er fordelt på fire divisjoner. Norsk Cricketforbund ble 13.05.07 tatt opp i Norges idrettsforbund, samt Norges olympiske og paralympiske komité. 2.7 Hva er cricket? Cricket er en meget gammel sport, og kan ha sitt opphav så tidlig som 1200-tallet eller muligens enda tidligere. Det har sine historiske røtter i England og Storbritannia er regjerende olympiske mestere i cricket. Cricket er svært populært i Samvelde-nasjoner som bl.a. Pakistan, India, Bangladesh, Australia, England, Sri Lanka osv. Cricket er en lagsport for to lag, hvert med 11 spillere. Det spilles med en liten, hard lærball og et flatt balltre på en elliptisk gressbane. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag. Spillet utspilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltre. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midtstykket fra den ene kortsiden, dvs. direkte mot en av de scorende spillerne, og bowler ballen i et overarmskast med strak arm mot pinnene bak spilleren for motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.

3. VURDERINGSKRITERIENE Prosjektgruppa har valgt ut følgende sett med kriterier for å vurdere lokaliteter for cricketanlegg. 1. Størrelsen på det tilgjengelige området Det vurderes om det aktuelle området er stort nok for etablering av cricketanlegg. Arealbehov for lokalt anlegg: Bane med plass til treningspitcher ca. 13 daa (tilsvarende 2 fotballbaner), tribuneanlegg med plass til ca. 500 tilskuere ca. 0,5 daa, garderobeanlegg ca. 200 m2, klubbhus/forsamlingslokale med offentlige toaletter ca. 200 m2. Totalt anslått arealbehov, eks. parkering: ca. 14,0 daa. Arealbehov for nasjonalt anlegg: Bane med plass til treningspitcher ca. 13 daa (tilsvarende 2 fotballbaner), tribuneanlegg med plass til 2000-3000 tilskuere ca. 1,7 daa, garderobeanlegg ca. 400 m2, klubbhus/forsamlingslokale med offentlige toaletter ca. 400 m2. Totalt anslått arealbehov, eks. parkering: ca. 15,5 daa. Cricketbanen kan ha en oval form og kan dermed i større grad tilpasses eksisterende forhold på et område enn en sirkelformet bane. I tillegg er det behov for parkering til cricketanlegget. Det er rimelig å anta at parkeringsbehovet ved et nasjonalt anlegg er større enn ved et lokalt anlegg. Det er ikke gjort detaljerte vurderinger av parkeringsbehovet i sammenheng med denne lokaliseringsstudien, men i mulighetsanalysen for Berskaug (19.10.12, ) ble det grovt estimert et behov for 150-200 parkeringsplasser i tilknytning til friidrettsanlegget. 2. Sambruk med andre idretter Her vurderes fordeler og ulemper ved sambruk mellom cricket og idretter som bruker området i dag. Det omfatter både organisert og uorganisert idrett. Sambruk av areal og anlegg gir en bedre ressursutnytting. Sambruk vil være spesielt viktig i sentrale områder av byen der arealbruk er presset. Dessuten er sambruk mellom idretter vanligvis en forutsetning for finansiering og etablering av nye idrettsanlegg. Vurderinger om sambruk tar utgangspunkt i at cricket får prioritet på bruk av anlegget framfor andre idretter (jfr. avsnitt 2.2 Forutsetninger). Utredning av behov og muligheter for anlegg til andre idretter enn cricket inngår ikke i denne lokaliseringsstudien, da det er utenfor prosjektgruppens mandat. Muligheten for sambruk mellom cricket og spesifikke idretter som ikke allerede bruker de aktuelle områdene i dag er derfor ikke vurdert i denne studien. Fysisk utforming En cricketbane er flat og kan derfor kombineres med andre baneidretter som f.eks fotball. Derimot er det vanskelig å kombinere cricket med idretter som krever kupert terreng, som f.eks golf og ski. Cricket spilles ideelt på baner med kortere gress enn fotball. Gresshøyden vil være særlig viktig dersom det skal etableres et nasjonalt cricketanlegg, da krav til gresset blir strengere. Et nasjonalt anlegg vil også innebærer at slitasje på banen pga sambruk blir en større utfordring. Banekapasitet

8 (31) CRICKET Som hovedregel varer en cricketkamp 4-5 timer. Per dags dato er cricketbanen på Berskaug i bruk tirsdag og fredag til trening, samt lørdag og søndag til kamp. Det er en økende interesse for cricket i Drammen, og det kan derfor antas at etterspørsel etter trenings- og kamptider vil øke. Sambruk mellom cricket og andre tidkrevende sommeridretter som f.eks fotball kan være mulig, samtidig som det kan bli en utfordring med hensyn til banekapasitet. En kombinasjon av cricket og mindre tidkrevende særidretter som utøves om sommeren, som f.eks bueskyting, kan være aktuelt. Cricketsesongen er fra mai til september. Sambruk mellom cricket og vinteridretter kan derfor være hensiktsmessig. 3. Områdekvaliteter Her vurderes 4 ulike forhold: Områdets rolle: Det vurderes hvilken rolle det aktuelle området har i det nærmiljøet det befinner seg i. For de utvalgte områdene der det finnes etablert idrett i dag anses det som lite relevant å vurdere om områdets rolle i det aktuelle nærmiljøet styrkes eller svekkes av etablering av cricket. Det som imidlertid vurderes er om den idretten som finnes i området per i dag gir en identitet til stedet og som vil bli svekket eller styrket ved at man fjerner dagens bruk og etablerer cricketanlegg. Kvaliteter innad på området: Det vurderes hvilke etablerte kvaliteter ved området utover de rene idrettsmessige kvalitetene man eventuelt mister ved etablering av cricketanlegg og hvilke kvaliteter man eventuelt kan tilføre området ved en slik etablering. Eksempelvis vegetasjon, terrengformer, gang- sykkelveger o.l. Uorganiserte aktiviteter for barn og unge: Dersom man fjerner kvaliteter for barn og unge ved etableringen av cricketanlegg er det viktig å ta Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge i betraktning: «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.» Tilgjengelighet til området: Det gjøres en vurdering av hvor god tilgjengeligheten til området er. Det er viktig med gode kollektiv-, sykkel- og gangforbindelser for barn og unge som spiller cricket. I forhold til at cricketanlegget er et anlegg for hele byen (og også for regionen/ landet dersom nasjonalt anlegg) er det også behov for god biltilgjengelighet, også i form av parkering. Dette vil være viktig i forhold til kamper/ turneringer med mange tilreisende. 4. Gjennomføring Her vurderes aspekter som kan påvirke gjennomføring av et cricketanlegg i forhold til framdrift og kostnader. Dette gjelder blant annet eierforhold og planstatus for det aktuelle området. Framdrift og kostnader ved etablering av et cricketanlegg kan påvirkes dersom det medfører behov for riving, flytting og reetablering av eksisterende bygg og anlegg i området. Dessuten

kan Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge, jfr. kriterie nr. 3, medføre kostnader til lokalisering og opparbeiding av erstatningsareal for lek. Det aktuelle områdets terrengforhold vurderes da det kan være behov for større terrengjusteringer som vil medføre kostnader. For etablering av en cricketbane er det en fordel om området er tilnærmet flatt eller lett å planere/ bearbeide terrenget. Andre kjente grunnforhold vurderes dersom de er relevante for etablering av cricketanlegg. Det er ikke utført grunnundersøkelser i forbindelse med denne lokaliseringsstudien. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger i denne lokaliseringsstudien. Slike beregninger må gjøres senere i prosessen.

10 (31) CRICKET 4. ALTERNATIVE LOKALITETER 4.1 Oversikt over lokaliteter I det følgende vises en oversikt over lokaliteter som har vært oppe til vurdering for etablering av et cricketanlegg. Det nevnes om disse er vurdert videre i rapporten eller om de tidlig falt ut grunnet størrelse eller andre viktige forhold som ikke gjorde det aktuelt å vurdere de videre. Er området mindre enn det antatte arealbehovet for et lokalt cricketanlegg utgår det av studien og er ikke vurdert etter de påfølgende kriteriene Områdene som er aktuelle å vurdere er i hovedsak arealer eiet av Drammen kommune, men også noen privateide områder har i løpet av prosessen blitt tatt med på listen. Samarbeid over kommunegrenser vurderes også som en aktuell mulighet, dette omtales i kapittel 4.2. Figur 1: Vurderte alternativ i tidlig fase

Følgende 5 lokaliteter vurderes videre i kapittel 5 9: - Gulskogen (nr. 1 i figur 1) - Konnerud (nr. 2 i figur 1) - Åskollen (nr. 3 i figur 1) - Skoger (nr. 4 i figur 1) - Berskaug (nr. 5 i figur 1) Følgende 5 lokaliteter ble sett på i en tidlig fase, men ble vurdert som uaktuelle å utrede ytterligere: - Fjell (nr. 6 i figur 1) Størrelsen på det tilgjengelige arealet er for lite. Denne lokaliteten inngår derfor ikke i den videre vurdering. - Kobbervik (nr. 7 i figur 1) Området krever kompliserte grunnarbeider og de pågående prosessene i området knytte til avvikling av dagens funksjon, gjør det vanskelig med en gjennomføring før nærmere 2020. Denne lokaliteten inngår derfor ikke i den videre vurdering. - Muusøya (nr. 8 i figur 1) Størrelsen på det tilgjengelige arealet er for lite. Denne lokaliteten inngår derfor ikke i den videre vurdering. - Skoger v/ Jarlsbergveien/Naturbarnehage (nr. 9 i figur 1) Området er privat eiet. Størstedelen av området er skogs- og landbruksareal. I tillegg benyttes deler av området til naturbarnehagen i området. Denne lokaliteten inngår derfor ikke i den videre vurdering. - Skoger v/ golfbaner Det har blitt vurdert mulighet for sambruk mellom golfanlegg og cricket. Da golfbaner er kuperte, mens cricketbaner krever et helt flatt areal, vurderes sambruk mellom golfbane og cricketbane ikke som aktuelt. Disse lokalitetene inngår derfor ikke i den videre vurdering. 4.2 Interkommunalt samarbeid Det kan vurderes om cricketanlegg skal etableres som et interkommunalt samarbeid. Det vil pga. korte avstander og relativt god tilgjengelighet være aktuelt å vurdere et samarbeid med nabokommunene Lier, Sande og/eller Nedre Eiker. Det er en rekke fordeler ved etablering av interkommunale anlegg. Interkommunalt samarbeid om idrettsanlegg kan utløse opptil 30 % større beløp i spillemidler. Buskerud fylkeskommune og Buskerud Idrettskrets vil også tildele midler allerede første søknadsår til interkommunale anlegg forutsatt at kommunen prioriterer de høyt. Normalt er det 4 til 5 års ventetid på å få utbetalt spillemidler. Et interkommunalt cricketanlegg vil innebære sambruk av arealer mellom flere cricketmiljøer, og er derfor positivt i forhold til en effektiv utnytting av arealressurser. Denne lokaliseringsstudien for cricketanlegg er utarbeidet over en tre-måneders periode. Det har ikke vært mulig å konkludere angående mulighetene for et interkommunalt samarbeid innenfor denne tidsperioden. Dersom cricketanlegg skal etableres som et interkommunalt samarbeid vil valg av lokalisering skje i dialog med aktuelle kommuner og relevante idrettsorganisasjoner. Det kan i den sammenheng vurderes å se på lokaliteter også utenfor Drammen kommune.

12 (31) CRICKET 5. GULSKOGEN 5.1 Beskrivelse av området Figur 2: Ortofoto av aktuelt område på Gulskogen (foto fra Drammen kommune) Området ligger på Gulskogen, ca. 2,7 km i luftlinje fra Drammen sentrum (Bragernes torg) og er avgrenset av Øvre Eiker vei i nord, Martha Sundlands gate i vest, industri og jernbanelinjer i sør og Rødskoggata og Rødskog skole i øst. Området har god tilknytning med gangveier mot jernbanestasjonen på Gulskogen. Området er totalt ca. 60 daa (inkl. området i sørvest). Gnr/bnr er 10/136 (vest), 10/48 (nord) og 10/158 og 10/158/1 i øst. Området på Gulskogen består i dag av 3 fotballbaner, med henholdsvis naturgress- og kunstgressdekke (en med undervarme), i tillegg til en ballbinge. Banene blir benyttet som treningsanlegg for Strømsgodset (SIF), Skiold, Drammen ballklubb, Konnerud, Drafn og Drammen Fotballklubb. SIF har også et klubbhus beliggende i den nordvestre delen av området (med garderober). SIF eier klubbhuset, mens kommunen eier garderobene. SIF eier i tillegg den ene kunstgressbanen. Ved klubbhuset ligger det også parkering. I sørvest er det en gangvei som forbinder Martha Sundlands gate med Rødgata og leder mot siste del av området. Dette er en

kommunalt eid område på 8713 m2 på andre siden av Rødgata. Dette området er ubebygd i dag og driftes som nærmiljøanlegg. Området ligger ved siden av med Rødskog skole blant boligbebyggelse og er godt skjermet fra trafikken. Terrenget i området er tilnærmet flatt og ligger på kote 8 til 9 moh. En liten terrengvoll på ca. 1 meters høyde er bygget opp mellom Martha Sundlands gate og den gamle kunstgressbanen vest i området. Denne vollen er beplantet så det skaper en fin avgrensing mot den tilgrensende veien. Det er også en liten terrengforhøyning mellom de to kunstgressbanene i området. Landskapsmessig preges området av store gressbaner og trær/ trerekker mot Øvre Eikervei og Rødskoggata. For gående og syklende er det gjennomgående gang- og sykkelveiforbindelse i sør mot vest (retning Martha Sundlands gate) og mot øst (Rødskoggata og Gulskogen stasjon). Det er god standard på G/S-nettet og det ligger dels adskilt fra biltrafikken. I nord er adkomsten fra Øvre Eiker vei med fortau. Her kan man videre krysse Drammenselva over mot Landfalløya. Brua har fortau og sykkelfelt. Kollektivtilgjengeligheten er god regionalt med kort avstand til togstasjonen (rundt 250 meter langs gangvei). Bussen (linje 52 Mjøndalen-Drammen) stopper på holdeplassen Rødskoggata i Øvre Eiker vei, rett utenfor anlegget. Den har 1-2 avganger i timen på ettermiddags- og kveldstid. Adkomsten til området for bil skjer hovedsakelig langs Øvre Eiker vei (ÅDT ca. 4500) og inn Martha Sundlands gate (ÅDT 200). Det er også en rundkjøring med Kiss and Ride i Rødskoggata (ÅDT 200) mellom skolen og idrettsanlegget. Parkeringen inn fra Martha Sundlands gate har kapasitet til ca. 75 biler. I tillegg er det noe gateparkering og omtrent 15 plasser ved Rødskog skole. Andre parkeringsanlegg i nærheten som muligens kan benyttes er parkeringsplassen ved Landfalløybrua/ Gulskogen gård, men dette er ikke avklart med grunneier. 5.2 Vurdert etter kriteriene 1. Størrelsen Området er totalt ca. 60 daa (inkl. området i sørvest). Dette betyr at området totalt sett er stor nok for etablering av både lokalt og nasjonalt cricketanlegg. En oval cricketbane lar seg lettere innpasse på dette området. Konklusjon: Mulig. 2. Sambruk med andre idretter Området er i hovedsak preget av fotball da det i dag finnes tre fotballbaner her, hvorav to er kunstgressbaner og en av disse er nyetablert med undervarme. Det finnes i tillegg en ballbinge. Ved etablering av cricketbane på Gulskogen vil, avhengig av løsning, den ene eller begge av kunstgressbanene forsvinne. Det finnes kun to fotballbaner med undervarme i Drammen, og det anses som uhensiktsmessig å fjerne den ene av disse for å etablere et cricketanlegg. Området er i svært aktiv bruk av barn og unge i dag. Det vurderes derfor som uheldig å fjerne eksisterende funksjon eller redusere dagens funksjon som fotballanlegg. Sambruk mellom cricket og fotballen, er som tidligere nevnt, utfordrende. Konklusjon: Vanskelig å kombinere cricket med fotballen som holder til her per i dag.

14 (31) CRICKET 3. Områdekvaliteter Områdets rolle: Idrettsområdet på Gulskogen er et av de få større aktivitetsarealene bydelen har for barn og unge. Området er aktivt i bruk både på dagen av skolen og barnehagen, og på ettermiddag og kveld til organisert og uorganisert aktivitet. Etablering av cricket i området vil medføre stor endring av aktivitetsarenaen for barn og unge. Området er viktig for fotballen i Drammen bl.a på grunn av kunstgressbanen med undervarme. Denne banen ble etablert av Drammensfotballen As som besto av mange av byens fotballklubber. Banen er den ene av kun to fotballbaner med undevarme i byen. Kvaliteter innad på området: Området er åpent og oversiktlig med fine parkmessige kvaliteter med gressbakker/sletter, trær og trerekker. Disse er hovedsakelig i randsonene av området i form av vegetasjon og terrengvoller. Dersom fotballen blir erstattet med cricket innad på området vil man kunne opprettholde disse randsonene. Uorganiserte aktiviteter for barn og unge: Etablering av cricketanlegg vil medføre endringer av barn og unges bruk av området til uorganiserte aktiviteter, jfr avsnitt om Områdets rolle. Behov for erstatningsareal i henhold til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge vil derfor måtte vurderes. Tilgjengelighet: Området ligger nært togstasjonen på Gulskogen og tilgjengeligheten med tog er god. Dette er viktig med tanke på et eventuelt nasjonalt cricketanlegg. Busstilgjengeligheten til området er imidlertid ganske dårlig med kun en til to avganger i timen på kveldstid. Gående og syklende har god tilgjengelighet fra boligområder i bydelen og anlegget ligger vegg i vegg med Rødskog skole. Bilveiene i området er svært belastet i dagens situasjon. Parkeringsmulighetene er gode i forhold til dagens bruk, men det kan være behov for opparbeidelse av flere plasser dersom man skal anlegge et nasjonalt anlegg. Konklusjon: Området er i aktiv bruk til fotball og av barn og unge i nærmiljøet både på dag- og kveldstid og i helger. Kunstgressbanen med undervarme er viktig for fotballen i Drammen. Ved etablering av cricketanlegg vil dette gå på bekostning av aktivitet og bruk av området slik det fungerer i dag. Parkmessige innslag i randsonene av området lar seg ikke påvirke av hvilken type idrett som bedrives. Tilgjengeligheten er med offentlig kommunikasjon er middels god, bilveiene i området er belastet i dagens situasjon. 4. Gjennomføring Området er kommunalt eiet. Strømsgodset (SIF) eier klubbhuset og kunstgressbanen uten undervarme. Innpassing av cricketanlegg vil gå på bekostning av SIFs kunstgressbane og muligens også på beskostning av kunstgressbanen med undervarme. Området er planert og brukt til idrett i dag. Terrengforholdene ligger derfor til rette for å anlegge en cricketbane. Konklusjon: Ved etablering av cricketanlegg på Gulskogen vil en eller to kunstgressbaner måtte reetableres.

5.3 Skisse Figur 3: Skissen er laget for å vise ca. arealbehov for de ulike funksjonene. Plassering innad på området er derfor ikke endelig, dette må vurderes i videre arbeide. Arealbehovet som er vist er for et nasjonalt anlegg. Cricketbanen kan også ha en oval fasong. 5.4 Konsekvenser Etablering av cricketanlegg på området vil medføre: At dagens aktive bruk av området mer eller mindre frafaller og erstattes av cricketaktivitet At behov for erstatningsareal i henhold til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge må vurderes Behov for etablering av erstatningsanlegg (1-2 kunstgressbaner) for fotball At belastning på et allerede presset veisystem økes

16 (31) CRICKET 6. KONNERUD 6.1 Beskrivelse av området Figur 4: Ortofoto av aktuelt område på Konnerud (foto fra Drammen kommune) Området er avgrenset av Torsbergveien og Konnerudhallen i vest, Jarlsbergveien og Nordlitråkket i sør, et grøntområde og veien Pettersvollen i øst og av Svensedammen skole og barnehage i nord. Det aktuelle området er totalt på ca. 50 daa. Det flate sletteområdet i sør er på ca. 18 daa. Gnr/bnr er 80/645. Området ligger i kommuneplanens arealdel som idrettsanlegg. Området på Konnerud har i dag opparbeidede langrenns- og rulleskiløyper. CA tre kilometer av traseen er asfaltert. Området brukes dermed aktivt til ulike former for ski i vinterhalvåret så vel som om sommeren. Terrenget i området er skrånende oppover fra sør mot nord, ca. fra kote 194 i sør til 204 i nord. Området omkranses av vegetasjon som skaper fine naturlige avgrensninger, ellers er det tilnærmet ingen vegetasjon inne på området.

Gang- sykkelveinettet er meget bra på Konnerud så det er god tilgang til området for gående og syklende. Bussen (linje 22 Drammen-Konnerud-Svingen-Andorsrud) stopper på holdeplassen Djupdalsveien og går med hyppig frekvens (hvert 10. minutt i ukedagene, 2 ganger i timen på lørdager og 1 gang i timen på søndager) fra sentrum av Drammen. Adkomsten med bil til området er fra Drammen sentrum via Konnerudgata med ÅDT på 10 000 15 000, eller fra Vestfoldbyene på E18 og om Jarlsbergveien med en ÅDT på 1500-3000. Parkeringsplassen til området ligger nord for Konnerudhallen. Det er også noe parkering på Svensedammen skole. 6.2 Vurdert etter kriteriene 1. Størrelsen Området er totalt ca. 50 daa. Dette betyr at området totalt sett er stor nok for etablering av både lokalt og nasjonalt cricketanlegg. En oval cricketbane lar seg lettere innpasse på dette området. For et nasjonalt anlegg for cricket vil parkeringsbehovet høyst sannsynlig måtte dekkes utenfor det vurderte området. Konklusjon: Mulig. 2. Sambruk med andre idretter Grunnet de opparbeidede, asfalterte rulleskiløypene i området, som brukes i sommerhalvåret, er sambruk vanskelig. For bruk til rulleski er terrengforskjellene ønsket, dvs. utflatning av terrenget er ikke ønskelig. En omlegging av etablerte rulleskiløyper vil være nødvendig dersom man skal innpasse cricketanlegg på området, jfr. skissen på neste side. Konklusjon: Ved etablering av cricketanlegg må eksisterende rulleskiløyper legges om. 3. Områdekvaliteter Områdets rolle: Idrettsområdet ved Svensedammen er av stor lokal betydning for bydelens idretts- og aktivitetstilbud. Det har over tid utviklet seg til et større sammensatt idrettsområde som favner både ski, håndball, fotball og bueskyting. Kvaliteter innad på området: Området er utviklet som et helhetlig idrettsanlegg med gode universelt utformede løyper (asfaltbelagte) sommerstid og godt tilrettelagte skiløyper vinterstid. Området grenser inn mot marka, noe som gir god tilgjengelighet og utvider områdets bruksmuligheter både sommer og vinter. Tilgjengelighet: Tilgjengeligheten med buss til/ fra Drammen er god med avganger hvert 10. minutt. Det er god lokal tilgjengelighet for gående og syklende da gang- sykkelveinettet generelt er godt på Konnerud. Hovedtilfartsåren til området er via Konnerudgata som per d.d. har høy trafikkbelastning. Konklusjon: Området har et godt etablert idrettsmiljø og er i aktiv bruk året rundt. Det har god tilgjengelighet til marka og området, slik det er utformet i dag, bidrar som et bindeledd mellom bebyggelsen/ bydelen og marka. Flere av aktivitetene som bedrives her i dag er knyttet opp mot marka og friluftslivet. Det anses ikke som formålstjenelig å endre på dagens funksjon og aktivitet. 4. Gjennomføring Området er kommunalt eiet og er i kommuneplanen avsatt til idrettsanlegg. Området er skrånende og en del planering/ fylling vil være nødvendig for å etablere en cricketbane. Behov for terrengendring og omlegging av eksisterende rulleskiløype vil medføre ekstra kostnader ved etablering av cricketanlegg på Konnerud. Konklusjon: Etablering av cricketanlegg vil medføre kostnader til terrengendring og omlegging av eksisterende rulleskiløype.

18 (31) CRICKET 6.3 Skisse Figur 5: Skissen er laget for å vise arealbehov for de ulike funksjonene. Plassering innad på området er derfor ikke endelig, dette må vurderes i videre arbeider. Arealbehovet som er vist er for et nasjonalt anlegg. Cricketbanen kan også ha en oval fasong. 6.4 Konsekvenser Etablering av cricketanlegg på området vil medføre: En eventuell økt belastning på et allerede presset veisystem Behov for terrengbearbeiding At erstatningsanlegg for rulleski må etableres At dagens allsidige idretts- og aktivitetstilbud endres

7. ÅSKOLLEN 7.1 Beskrivelse av området Figur 6: Ortofoto av aktuelt område på Åskollen (foto fra Drammen kommune) Området ligger ca. 5 km i luftlinje fra Drammen sentrum (Bragernes torg) og er avgrenset av en skråning ned mot boligfelt i øst, Nordbyveien i vest og av Tverrliggeren i sør. Området er ca. 48 daa. Gnr/bnr er 26/234. Området på Åskollen består i dag av to fotballbaner med naturgressdekke, samt en fotballbane med kunstgressdekke. Banene blir benyttet av lokalidretten ved Glassverket, i tillegg til Drammen Fotballklubb. Garderobene i Glassverkhallen benyttes. Det foregår både organisert og uorganisert idrett i deler av området. I sør ligger en parkeringsplass. Området ligger mellom Åskollen skole, Nordbylunden og Nordby gård, barnehage og Glassverkhallen. Som beskrevet over, består det vurderte området av Åskollen idrettspark og er

20 (31) CRICKET Åskollens næridrettsanlegg. Det ligger sentralt plassert ved hovedveien gjennom Åskollen (Nordbyveien). Terrenget i området er relativt flatt, med en svak helning mot øst. Det varierer fra kote 52 i øst til kote 57 i vest. De store åpne gresskledde områdene preger arealet, sammen med trerekka langs Nordbyveien og de seks store gamle trærne som deler det største gressarealet i to. I øst avgrenses området fint med tett vegetasjon mot tilgrensende boligområde. I Artsdatabanken er det registrert observasjon av hønsehauk, en nær truet art, tett ved området. For gående og syklende er det en gjennomgående gang- og sykkelforbindelse gjennom området. Tilgjengeligheten for gående er ellers via fortau på motsatt side av Nordbyveien med fotgjengeroverganger ved Tverrliggeren i sør og ved Hyttemesterveien. For syklende er det fortau eller i Nordbyveien som gir adkomst. Stier forbinder området med boligfeltene i nord. Bussen (linje 04 Vinnes-Kniveåsen) stopper på holdeplassene Hyttemesterveien og Åskollen i Nordbyveien, i nærheten av anlegget. Den har 2-3 avganger i timen på ettermiddags- og kveldstid. Hovedadkomst til området er via Nordbyveien (ÅDT ca. 3000) og inn Tverrliggeren til parkeringsplassen (ÅDT 500). Parkeringen ved Tverrliggeren har kapasitet til ca. 50 biler. Denne brukes også av besøkende/ansatte fra Åskollen skole og til Glassverkhallen. Andre muligheter for parkering (ved stevner og lignende) er ved Glassverkhallen og nærliggende barnehager (til sammen rundt 45-50 plasser). 7.2 Vurdert etter kriteriene 1. Størrelsen Området er totalt ca. 48 daa. Dette betyr at området totalt sett er stor nok for etablering av både lokalt og nasjonalt cricketanlegg. En oval cricketbane lar seg lettere innpasse på dette området. Konklusjon: Mulig. 2. Sambruk med andre idretter Anlegget på Åskollen er lokalidrettsanlegget i området og det er aktivt brukt til både organisert og uorganisert idrett, hovedsakelig fotball. Etablering av cricketanlegg vil gå på bekostning av disse idrettsaktivitetene. Konklusjon: Det er en utfordring å kombinere cricket med tidkrevende sommeridretter og uorganisert aktivitet som finnes per i dag. 3. Områdekvaliteter Områdets rolle: Området preges i stor grad av lokalidrett, fotball og uorganisert aktivitet. Det er et viktig samlingsområde på Åskollen og det er aktivt i bruk. Kvaliteter innad på området: Området er åpent med parkmessig preg på den vestre delen av området. Her finnes en del eldre trær i klynger med trerekke langs Nordbyveien og for øvrig vegetasjon i randsonene. Etableringen av cricketbane vil kunne gå på bekostning av disse parkmessige kvalitetene, spesielt gjelder dette klynger av trær inne på området Erstatningsarealer for barn og unge: Anlegget på Åskollen er viktig for organisert og uorganisert idrett for barn og unge. Et cricketanlegg på området vil medføre behov for etablering av erstatningsareal i henhold til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge.

Tilgjengelighet: Hovedtilfartsvei til området fra Drammen går via Nordbyveien. Denne er smal og har begrenset kapasitet. Fra sør / Sande og Svelvik er tilgjengeligheten via Nordbyveien noe bedre med relativt kort vei fra E18 og inn til Åskollen idrettspark. Bussdekningen i området er god på dagtid, men noe dårligere på kveldstid. Nærmiljøet har godt tilgjengelighet til området via gange og sykkel. Konklusjon: Området har et godt etablert idrettsmiljø og er i aktiv bruk til organisert og uorganisert aktivitet, med stor betydning for lokalmiljøet. Det anses ikke som formålstjenelig å endre på dagens funksjon og aktivitet. 4. Gjennomføring Området er kommunalt eid og avsatt til idrett i kommuneplanen. Det vil være kostnader i forbindelse med etablering av erstatningsareal for barn og unge. Etablering av cricketanlegg vil medføre behov for relativt små terrengjusteringer. Konklusjon: Det vil være kostnader i forbindelse med etablering av erstatningsareal for barn og unge. 7.3 Skisse Figur 7: Skissen er laget for å vise arealbehov for de ulike funksjonene. Plassering innad på området er derfor ikke endelig, dette må vurderes i videre arbeider. Arealbehovet som er vist er for et nasjonalt anlegg. Cricketbanen kan også ha en oval fasong. 7.4 Konsekvenser Etablering av cricketanlegg på området vil medføre: At parkmessige kvaliteter kan bli berørt At belastning på allerede belastet veisystem kan økes Behov for erstatning av fotballbaner Behov for erstatningsareal for barn og unge At dagens idretts- og aktivitetstilbud endres

22 (31) CRICKET 8. SKOGER 8.1 Beskrivelse av området Figur 8: Ortofoto av aktuelt område på Skoger (foto fra Drammen kommune) Området ligger ca. 8 km i luftlinje fra Drammen sentrum (Bragernes torg) og er avgrenset av en oppadgående skråning i øst og nord, Gamle Sørlandske i vest, Fagerheimssletta og jordbrukslandskap i sør. Skoger skole og noe boligbebyggelse ligger i vest og nordvest, mens Lindum Gjenvinningsstasjon ligger på toppen av platået i nord. Området er ca. 68 daa. Gnr/bnr er 38/42. Kommunen eier også en liten ubebygd område rett ved (i nordvest), den har gnr/bnr 38/36. Området består i dag av dyrket mark. Jorda eies av kommunen, og er forpaktet bort. Området er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Terrenget i området er skrånende fra sør ned mot en dalbunn før det skrår bratt opp igjen i nord. I sør ligger terrenget rundt kote 75, i dalbunnen ligger det på rundt kote 65, det er altså 10 meter høydeforskjell. Fra dalbunnen og opp mot bebyggelsen i Lindumveien er det ca. 20 meter høydeforskjell. Det er den dyrkede marken som preger området og dermed er det lite vegetasjon og ingen tydelige avgrensinger av området. For gående og syklende ligger adkomsten langs gang- og sykkelvei og dels fortau langs Gamle Sørlandske.

Bussen (linje 16 Mehlen (Skoger) Underlia (kun dagtid) og linje 96 Drammen-Sande) stopper på holdeplassen Fagerheim på Gamle Sørlandske. Linje 96 har en avgang i timen på ettermiddags- og kveldstid (informasjon hentet fra Ruter og Brakar). Adkomsten til området for bil er Gamle Sørlandske med ÅDT på ca. 2200. Området ligger tett opptil E18. 8.2 Vurdert etter kriteriene 1. Størrelsen Området er totalt ca. 58 daa. Dette betyr at området totalt sett er stor nok for etablering av både lokalt og nasjonalt cricketanlegg. Konklusjon: Mulig. 2. Sambruk med andre idretter Ingen konflikter med andre idretter da området ikke brukes til idrett i dag. Ved etablering av cricketanlegg i området bør man se på muligheter for sambruk med andre idretter. Konklusjon: Ingen konflikter med sambruk med andre idretter. Eventuelt muligheter for etablering av sambruk. 3. Områdekvaliteter Områdets rolle: Området ligger nær Skoger skole, og fremstår i dag som et relativt kupert jordbrukslandskap. Området ligger skjermet til og er ikke en del av det åpne, synlige kulturlandskapet i Skoger. En etablering av idrettsanlegg på området vil kunne styrke lokalmiljøet og skolens nærmiljøfunksjon på Skoger. Området vil da kunne bli et samlingsområde for cricket og eventuell annen idrett i sambruk med cricketbanen. Områdets nærhet til skolen er viktig i dette perspektivet. Kvaliteter innad på området: Området er kupert og driftet som dyrket mark, med visuelle kulturlandskapskvaliteter når man kommer inn Fagerheimsletta og får innsyn til området. For øvrig er området avskjermet og ligger i en forsenkning i landskapet mellom omkringliggende veier og Lindum avfallsanlegg. Tilgjengelighet: Området ligger rett ved Gamle Sørlandske med kort vei til avkjøring for E18. Biltilgjengeligheten fra Drammen (og Oslo) er god. Parkeringsplasser må opparbeides samtidig med cricketanlegget. Busstilgjengeligheten er relativt dårlig med en avgang i timen til området fra både Drammen og Sande. Tilgjengeligheten med gange og sykkel fra nærområdet er god via gang- og sykkelvei langs Gamle Sørlandske. Området ligger rett over veien for Skoger skole. Konklusjon: Området, som i dag er avsatt til landbruk, har et potensial som styrkning av lokalmiljøet ved Skoger skole og en utvidelse av de idrettsfunksjoner som ligger her i dag. Etablering av cricketanlegg vil endre områdets karakter og rolle fra landbruk til et potensielt viktig samlingsområde i nærmiljøet. 4. Gjennomføring Området er kommunalt eiet og forpaktet bort til en lokal bonde. Avtalen kan sies opp med tre måneders varsel. Drammen kommune er vare på å bruke området til noe annet enn jordbruk, da området ligger i kjerneområdet for matproduksjon i Drammen. I tillegg er det sterke regionale og nasjonale føringer for jordvern. Området er angitt som LNF i kommuneplanens arealdel. Endret bruk vil derfor tilsi en omregulering av arealformål. Etter Jordlova er det bestemmelser om forbud mot omdisponering av LNF-områder. Et slikt tiltak vil dermed kreve tillatelse fra kommunen. En omregulering kan være tidskrevende. Området har store høydevariasjoner som vil medføre behov for store terrengjusteringer. Det må gjennomføres undersøkelser av både geologiske forhold og av kulturminner i grunnen dersom cricketanlegg skal etableres. Konklusjon: Etablering av cricketanlegg på området vil normalt kreve omregulering fra LNF, noe som kan påvirke framdriften. Behov for terrengjusteringer vil medføre kostnader.

24 (31) CRICKET 8.3 Skisse Figur 9: Skissen er laget for å vise arealbehov for de ulike funksjonene. Plassering innad på området er derfor ikke endelig, dette må vurderes i videre arbeider. Arealbehovet som er vist er for et nasjonalt anlegg. Cricketbanen kan også ha en oval fasong. 8.4 Konsekvenser Etablering av cricketanlegg på området vil medføre: Behov for store terrengjusteringer At det kreves omregulering fra LNF

9. BERSKAUG 9.1 Beskrivelse av området Figur 10: Ortofoto av aktuelt område på Berskaug (foto fra Drammen kommune) Området ligger på Åssiden ca. 5 km fra Drammen sentrum (Bragernes torg) og er avgrenset av Rosenkrantzgata i nord, Travbanen i vest, boliger i sør og Ingeniør Rybergs gate/ Berskaughallen i øst. Området er ca. 72.000m2. Gnr/bnr er 117/538 (vest) og 117/306 (øst). Innenfor området er det i dag tre fotballbaner med naturgress. I tillegg er det en fotballbane med grusdekke som ikke har vært i bruk på flere år. De to gressbanene i sørøst er plassert inntil hverandre og benyttes til cricket og fotball i kombinasjon. Midt i området ligger det et garderobebygg. Vest for garderobebygget ligger det et nærmiljøanlegg/ en møteplass (2011) samt en BMX- bane som er fullført i 2012. I nordøst er det avsatt areal til parkering. Området domineres av de store, flate banene med mindre skråninger mellom og i ytterkant. Terrenghøydene innenfor området ligger mellom kote 6-10 moh. Rundt parkeringsplassen er det bygd opp terrengvoller på 2-3 meters høyde. Med unntak av grusbanen og parkeringsplassen har

26 (31) CRICKET området i stor grad et gressdekke og fremstår som grønt. Det er en del trevegetasjon i randsonen i vest og nord i tillegg til noen trær rundt parkeringsplassen. Området er åpent og fremstår som noe ubeskyttet, det kan derfor oppfattes som et lite attraktivt oppholdsområde. På dagtid disponerer Åssiden videregående skole anlegget, mens det på kvelden hovedsakelig er DBK, samt noen små klubber, som bruker banene på Berskaug. Det er stor etterspørsel etter fotballbaner i området og totalt er det 52 lag som ønsker spilletid på Berskaug. Det er to cricketlag som benytter anlegget her. Disse lagene har spilletid to kvelder i uken, utover dette benytter fotballen banene. Det er et ønske om å tilby crickettrening for barn og unge også, men dette har ikke vært mulig få til da banene i så stor grad benyttes til fotball. Cricket er imidlertid største helgebruker av banene på Berskaug. Området benyttes også til en del uorganisert aktivitet. Nærmiljøanlegget og BMX- anlegget retter seg både mot barn og unge og er et viktig tilskudd i så måte. Anlegget er nylig ferdigstilt og det er derfor vanskelig å anslå i bruksfrekvens. Berskaugområdet benyttes også til ulike andre formål for eksempel sirkus og hundeutstillinger på grusbanen 1-2 ganger per år. Det er opparbeidet gang- og sykkelvei langs sørsiden av Rosenkrantzgata med forbindelse med bro mot nord. Her er det også adkomst til området. Denne forbindelsen er spesielt viktig for elever fra Åssiden vgs. Gang- og sykkelveien svinger så mot sørøst langs Ingeniør Rybergs gate langs området. Her er det dårlig standard. Det er også adkomst til området fra Ingvald Ludvigsen gate og en dårlig dimensjonert gangkulvert fra Buskerudveien under treningsløypen for travhester. Området har god busstilgjengelighet med holdeplasser i Rosenkrantzgata v/åssiden videregående skole (rute 51), Ingeniør Rybergs gate (rute 05) og Betzy Kjelsbergs vei v/ Liejordet (rute 06). Avhengig av rute er det ca. 15 minutter med buss fra Bragernes torg. Biladkomst til området er fra Rosenkrantzgata (ÅDT ca. 30.000) og inn Ingeniør Rybergs gate (ÅDT ca. 5.000). Parkering til Berskaugområdet er i dag ved innfarten fra Ingeniør Rybergs gate. Her er det plass til ca. 150 biler. Ved større arrangementer brukes også parkeringsplassene til næringsbebyggelsen i nærheten og Ligosenteret på nordsiden av Rosenkrantzgata, uten at dette er organisert og uten avtale med disse grunneierne. Tennishallen og Flerbrukshallen, som ligger i umiddelbar kontakt med Berskaugområdet, benytter også denne parkeringsplassen. Det er kjent at vestre del av området (grusbanen) ligger på en gammel fylling. 9.2 Vurdert etter kriteriene Det er en forutsetning for denne lokaliseringsstudien at friidrettsanlegg etableres på Berskaug, jfr. 2.2 Forutsetninger. Det er ikke avklart hvor på området friidrettsanlegget eventuelt skal plasseres. Dersom friidrettsanlegg og/eller cricketanlegg besluttes plassert på Berskaug, bør endelig plassering og utforming av anleggene og utforming av hele Berskaugområdet utredes nærmere for finne den mest hensiktsmessige, helhetlige løsningen. Plassering av friidrettsanlegget i nord mot Rosenkranzgata tas som utgangspunkt for følgende vurderinger, jfr figur 12. 1. Størrelsen Området er totalt ca. 73 daa. Dette betyr at området totalt sett er stor nok for etablering av både lokalt og nasjonalt cricketanlegg. En oval cricketbane lar seg lettere innpasse på dette området. Eksisterende garderobebygg må sannsynligvis rives og reetableres for å skaffe nok sammenhengende areal til henholdsvis cricketbane og friidrettsbane. Dessuten kreves det sannsynligvis at parkeringsarealene må omstruktureres slik at disse utnyttes mer effektivt. Dersom det etableres et nasjonalt cricketanlegg kreves det muligens ekstra parkeringsareal utenfor det aktuelle området.

Konklusjon: Mulig. 2. Sambruk med andre idretter Området brukes hovedsakelig til fotball og cricket i dag. Fotball og cricket deler bruken av to baner. Etablering av et cricketanlegg på området vil gå på bekostning av fotballens bruk av disse to banene. Det vil fremdeles være en bane i friidrettsanlegget til bruk for fotball. Krav til gresshøyder o.l. er strengere for et nasjonalt cricketanlegg enn for et lokalt anlegg. Disse kravene er ikke i samsvar med normal gresshøyde o.l. for fotballbaner. Området brukes noe til uorganisert aktivitet, hovedsaklig i tilknytning til nærmiljøanlegget. Kombinasjonen av etablering av cricketanlegg og friidrettsanlegg resulterer i at nærmiljøanlegget sannsynligvis må reetableres (muligens utenfor det aktuelle området). Cricketbane og friidrettsbane vil plasseres på hver sin del av området. Cricket vil derfor ikke gå på bekostning av friidrettens bruk av området. Eksisterende garderobebygg må sannsynligvis rives for å få plass til cricketanlegg. Erstatning for garderobebygget, samt garderober og klubbhus til cricket og en eventuell friidrettshall bør integreres i ett bygg for å utnytte mulighetene for sambruk og for å utnytte arealene effektivt. Konklusjon: Etablering av cricketanlegg vil gå på bekostning av fotballens bruk av to baner. Samtidig vil det gi muligheter for sambruk mellom cricket, friidrett og til en viss grad fotball. Det er muligheter for sambruk ved etablering av nytt bygg med garderober, klubbhus og eventuell friidrettshall. 3. Områdekvaliteter Områdets rolle: Området er bydelens (og et av byens) eneste store sammenhengende grøntareal. Det er i bruk til idrett og delvis til uorganisert aktivitet, med stort potensial for videre utvikling til lek, idrett og opphold. Det kan komme til å bli et viktig nærmiljø-, bydels- og byanlegg (anlegg for hele byen). Åssiden er en bydel i vekst med kommende potensielt store transformasjons- og boligprosjekter i årene som kommer. Området har nærhet til skoler,barnehager og idrettsanlegg. Det har dårlig tilknytning til boligområdene nord for Rosenkrantzgata, og det er behov for bedre tilgjengelighet, økt tilrettelegging og bearbeiding av området for å oppnå ønsket bruk og verdi av området. Cricket bruker området i dag og etablering av cricketanlegg her vil gi kontinuitet til denne idretten. Det har lenge vært ønsket å se på muligheter for gjenåpning/ reetablering av Kjøsterudbekken i området for å styrke områdets blågrønne kvaliteter og for etablering av flomvei fra Kjøsterud/Åssiden ut mot Drammenselva. Dette bør vurderes videre i utviklingen av området. Kvaliteter innad på området: Området er et stort åpent grøntområde med noen voller og terrengvariasjoner, en del trevegetasjon i randsonen i vest og nord i tillegg til noen trær ellers på området. Området ligger noe ubeskyttet til, og det bør arbeides med å øke kvaliteten i den landskapelige tilpassningen av området for å bedre på dette. Det er i utgangspunktet et stort forbedringspotensial hva angår parkmessige kvaliteter på området. Erstatningsarealer for barn og unge: Nærmiljøanlegget brukes i dag av barn og unge. Dersom det etableres et nytt cricketanlegg i kombinasjon med et nytt friidrettsanlegg, vil dette gå på bekostning av barn og unges bruksområde, og man må se på erstatningsareal i henhold til Riskpolitiske retningslinjer. Tilgjengelighet: Busstilgjengeligheten til området er god, både innen kommunen og regionalt.området er tilgjengelig for fotgjengere og syklister via gangbro i nordøst og vestover langs Rosenkrantzgata mot undergang til Kjøsterudbekken. Sørover er det gang- og sykkeltilgjengelighet via undergang mot Åssiden elvepark. Tilgjengeligheten til området for