ÅRSPLAN MARI ANDELSBARNEHAGE 2012

ÅRSPLAN MARI ANDELSBARNEHAGE 2012

Innhold 1 Målet med årsplanen 2 Barnehageloven 3 Presentasjon av vår barnehage 4 Visjon 5 Barnehagens hovedsatsningsområder 6 Månedsplantabellen 8 Årets rytme /dagsrytme 9 Barnehagen som læringsarena 10 Barnas rett til medvirkning 12 Dokumentasjon og vurdering 13 Personalsamarbeid 14 Samarbeid med foreldre/ foresatte 15 Overgang barnehage skole 16 Barnehagens samarbeidspartnere 17 1

Målet med årsplan Barnehagelovens & 2 pålegger barnehagene å utarbeide årsplan. Årsplanen er et dokument som skal presentere og begrunne virksomheten i barnehagen i henhold til rammeplanen. Den skal formidle det daglige pedagogiske opplegget og konkretisere den enkelte barnehages arbeid. En god barnehage oppfyller de forventninger som er formulert i rammeplanen og barnehageloven. Årsplanen inneholder gjeldende års satsningsområder, samt mål og metoder for å oppnå disse. Planen for barnehagen skal være et resultat av samarbeid mellom personalgruppen, barn og foreldrene/foresatte. Et samarbeidsutvalg, bestående av representanter fra foreldre- og personalgruppa vil fastsette årsplanen Rammeplanen Rammeplanen legger klare føringer for hvordan innholdet i barnehagen skal være. Den presenterer blant annet syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Alle barna skal hvert år møte innhold fra de syv områdene. - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Med de fagområdene som utgangspunkt, får vi arbeidet med flere ulike temaer. Barnehagens månedsplan vil synliggjøre hvordan disse områdene involveres i det daglige livet i barnehagen, og hvordan det legges til rette for lek, læring, sosialt samspill, hverdagsaktiviteter, opplevelser, kreativitet, glede og humor. I månedsplanen vil det stå hvilke temaer vi arbeider med til forskjellige tider, og hvordan vi knytter tema opp mot aktiviteter. 2

Nytt formål for barnehagen trådte i kraft i august 2010 og det nye formålet (lov om barnehager & 1) sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn og som er foranket i menneskerettighetene. & 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og barnehagens innhold skal være allsidig og variert. Innholdet skal støtte språklig og sosial kompetanse. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær (Barnehagens innhold, Rammeplanen). Sju fagområder skal utformes på denne måten at alle barna får opplevelse og erfaringer som støtte for deres utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barn språk og kultur (Barnehageloven & 2). Barnehagen skal gi barn utfordring med utgangspunkt i barnas interesser, skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosial og kulturelt felleskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsetter en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3

Velkommen til Mari Andelsbarnehage Mari Andelsbarnehage er en privat foreldredrevet andelsbarnehage i Ytre Enebakk som startet sin virksomhet 01. 08.2003 Barnehagen leier lokaler via Mari menighet, og holder til i underetasjen på Mari menighetssenter. Barnehagen har unike uteområder med nær tilknytning til skogen. Barnehagen er en heldagsbarnehage med åpningstid fra 07.00 17.00 mandag fredag. Det er 18 plasser, for barn i alderen 1 6 år. Det er mulig å søke om deltidsplass. Barnehagen er stengt i romjulen og i skolens påskeferie, samt uke 29 og 30. Personalet har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barnehagens hovedsatsningsområder er: - Natur og fysisk aktivitet - Etikk, religion og filosofi Vi vektlegger et pedagogisk opplegg og innhold der barna får et mangfold av oppleverser i naturen. En viktig målsetning for oss er å la barna få oppleve nærhet, glede og undring i et inkluderende fellesskap i barnehagen. Barnehagens unike utemiljø brukes aktivt i arbeidet med våre hovedsatsningsområder. Barnehagen har følgende personalsammensetning: - Styrer - Pedagogiske ledere - 3 assistenter - Renholder 4

Visjon for Mari Andelsbarnehage Porten til det gode liv. Vi ønsker å være med på å gi barna en god start i livet. Vi arbeider for å gi barna en hverdag fylt av omsorg, lek og læring Personalet setter hvert enkelt barn i fokus, og vil jobbe for at det enkeltes barns behov for omsorg, utvikling og stimulering blir best mulig Vi vil jobbe for at alle barna i barnehagen skal oppleve å lykkes i samspillet med andre. Vi tror at barn som lykkes i samspill har de beste muligheter for læring og utvikling Vi tror også at barn som lykkes i samspill med andre, utvikler et godt selvbilde. 5

Barnehagen har valgt to hovedsatsningsområder 1. Natur, miljø og teknikk. Barnehagen vår har unike uteområder med nær tilknytning til skogen. Det gir utfordringer til kropp og sjel, og det gir opplevelser og samhørighet. Barn får kjennskap til naturens mange muligheter. Her får de morsomme og spennende opplevelser. De lærer gode finmotoriske og grovmotoriske evner. Opplæringen bidrar både til å; - Utvikle en sterk kropp som mestrer fysiske utfordringer. Barna blir mer mottaglige for å lære gjennom fysisk lek. - Bli kjent og trygg på utemiljøet (uteplass, nærmiljø, skogen) - Lære seg å være ute i all slags vær - Gode sanseopplevelser - Like å ta vare på naturen Opplevelser i naturen: Vi har en fast turdag i uka. Vi har tre ulike områder vi gjerne besøker; - Lavvo n i skogen - 100meterskogen (på golfbanen) - Tangen elva (nytt sted dette året) Vi går tur i all slags vær. Er det for vått eller kaldt, tar vi kortere turer. Da spiser vi matpakken i barnehagen. Vi har faste steder langs veien hvor alle må vente på hverandre, de store barna passer på de små. Vi tenner bål når det er mulig, minst en gang i måneden (sist onsdag i måneden). Vi griller pølser og når det er kaldt ute, tar vi med oss noe varmt å drikke. Guttene har sitt eget hyttested og jentene fant sitt område som de kalte for jente-klubben. Barna passer på områdene sine og inviterer hverandre på besøk. De er utrolig kreative, og bruker fantasien! Det er moro å se hvordan de utfolder seg med det de finner i naturen. Ingen ser ut til å savne noen av lekene som ligger igjen i barnehagen. Vi har også små egne temaer knyttet til disse turene. Her snakker vi gjerne om dyr, planter, miljø, årstider o.l. 6

Arbeidsmetoder: - lese om dyr - bearbeide turer med samtale og forming - ta barnas initiativ til å oppdage naturen sammen 2. Etikk, religion og filosofi Filosofi I rammeplanen leges det vekt på at barns tanker og undring skal møtes på en utfordrende og utforskende måte. Barna skal delta i filosofiske samtaler. Målet med filosofiske samtaler er at barna skal utvikle kritiske evner og holdninger. De skal erfare hva som er bra og hva som er dårlig, hva er sant, hva er vakkert, hva er rett og galt. Barna blir flinkere til å uttrykke seg og reflektere. De skal lære å lytte og respektere at alles meninger er verdifulle. Vi kommer til å jobbe med filosofiske aktiviteter gjennom alle sju fagområder: - Hesten, katten og spørsmålene (Kommunikasjon, språk og tekst) - Slipp følersene løs! (Kropp, bevegelse og helse) - Aha! (Kunst, kultur og kreativitet) - Hold fast på den røde tråden!(natur, miljø og teknikk) - De gode problemene (Etikk, religion og filosofi) - Kan et hus dø?(nærmiljø og samfunn) - Jeg teller, derfor er jeg til (Antall, rom og form) Litteraturliste: Filosofere i barnehagen, B.Børresen og B. Malmhester Filosofiske samtaler i barnehagen,ø.olsholt,m.lahaise, A.Schjelderup Religion er et tema vi gjerne er innom under religiøse høytider og tradisjoner. 7

UKE AKTIVITETSPLAN FOR (aktuell måned) 2012 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fagområde; Antall, rom og form Grupper Barna blir delt i aldersgruppe, og får bestemte oppgaver tilpasset sin alder. Det blir et særskilt opplegg for førskolebarna Fagområde; Kunst, Kultur og kreativitet Forming Her utfolder vi oss med diverse Materiell, som for eksempel papp,tre, maling Farger Stoff,gips Trolldeig Og mye mer.ting fra naturen blir også brukt. Fagområde; Natur, miljø, teknikk Skogtur Vi har tre områder vi besøker; 100meterskogen (på golfbanen) Og lavvo n litt lenger inn i skogen, samt Tangenelva. Fagområde; Kropp, bevegelse og helse Fysisk aktiviet I salen eller ute Fagområde; Antall, rom og form Mat Vi lager mat, litt søtt og mye sunt. Noe enkelt, og noe som krever litt mer. Hver dag har vi en liten samlingsstund hvor vi jobber ekstra med kommunikasjon (barna deltar i samtaler), språk (vi synger, leser rim og regler) og tekst (vi leser gjerne historier/fortellinger) 8

Årets rytme Noen aktiviteter gjentas hvert år og blir da barnehagens egen tradisjon. januar februar Mars eller april april mai juni juli august september oktober november desember Karneval påskefrokost fotografering Eget opplegg for førskolebarna, sommeravslutning Oppstart med nye barn høstfest Luciafest, nissefest, juleavslutning Dagsrytmen Dagsrytmen er med og gir barna begreper om tid og regelmessighet ved at ting gjentar seg fra dag til dag. Regelmessighet gir trygghet. Barnas medvirkning teller her, og vi er derfor fleksible i forhold til denne dagsrytmen 07.00 Barnehagen åpner Frem ti kl 09.00 Frokost 08.30 09.30 Fri lek 09.45 Aktiviteter/samlingsstund 11.00 Lunsj 11.30 14.30 Utelek 14.30 Ettermiddagsmat 15.00 17 00 Frilek ute eller inne 17.00 Barnehagen stenger 9

Barnehagen som læringsarena Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt læringsmiljø i barnehagen. Barn lærer gjennom alt det de opplever og erfarer på alle områder. Barns egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen, sammen med vektleggelse på rammeplanen. Personalet i barnehagen skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Vi skal gi støtte og utfordring gjennom varierte opplevelse, kunnskaper og materialer som fremmer læring. Personalets handling og holdninger i møte med barns læringserfaringer er avgjørende i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø i barnehagen. Omsorg, lek og læring Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har yrkesetiske forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike i situasjonen og i gruppen. En omsorgsfull reaksjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til utrykk når barn leker og lærer, under stell, i måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. 10

Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosiale kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttryksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I lekefelleskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen i samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. God opplevelse, erfaringer og læring innenfor disse områdene vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. (utdrag fra rammeplan). 11

Barnas rett til medvirkning ( 3) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas rett til medvirkning handler ikke om å få alt de peker på, men de har rett til opplevelsen av å bli tatt alvorlig selv om de bare er barn. Tanken om barns rett til medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Medvirkning handler om å bli spurt og lyttet til. Det handler om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Voksne har det ansvaret, men vi ønsker at barna skal lære seg å ta ansvar i medgang og motgang. Medbestemmelsesrett gir barna en ekstra selvtillit! Samspillet mellom barn og voksne må bygges på likeverd og gjensidighet. Voksne må se og forstå barnas handlinger som både meningsfulle og uttrykksfulle. På den måten bygges barns selvbilde, identitet, trygghet og mestring. Vi vil derfor fortsette å planlegge slik at det er rom for barnas innspill. Vi vil arbeide mye ved å ha en lyttende holdning overfor barn. Observasjon og samtaler vil gi oss informasjon om hva de syns er interessant, morsomt og spennende. Personalet skal diskutere observasjonene og finne måter å videreutvikle arbeid og væremåte for å gi barna reel medvirkning. 12

Dokumentasjon og vurderinger Vi har årsplan og aktivitetsplan (månedsplan) som metoder i arbeidet med dokumentasjon. Men vi har også andre former for dokumentasjon. Vi tar mange bilder innenfor de ulike aktivitetene vi har. Til sommeravslutningen lager vi en egen CD av årets bilder. Vi benytter oss også av TRAS et skjema som kartlegger barnas utvikling i forhold til sin alder. To ganger i året har vi foreldresamtaler, som dokumenteres. 13

Personalsamarbeid Mål Hver enkelt ansatt tar personlig ansvar og er løsningsorientert Hver enkelt ansatt tar initiativ til faglig og personlig utvikling De ansattes holdninger gjenspeiler barnehagens holdninger og prinsipper Kriterier for måloppnåelse Ansatte som har kjennskap til barnehagens pedagogiske planer og prinsipper, og utøver refleksjoner og lojalitet i forhold til det Ansatte tar initiativ til handling når uforutsette episoder oppstår Ansatte som påtar seg arbeidsoppgaver, tar ansvar og nye utfordringer Ansatte som benytter seg av veiledning Organisering i hverdagen Mål Hver enkelt ansatt tar ansvar for å organisere hverdagen til beste for barn og personalet De ansatte ser forutsetninger og organiserer ut fra dem Hver enkelt ansatt bidrar til at organiseringen lykkes Kriterier for måloppnåelse Ansatte organiserer dagen Ansatte benytter god kommunikasjon Ansatte som hjelper hverandre er fleksible, tar beslutninger og finner gode løsninger Ansatte som vurderer og endrer rutiner når disse ikke fungerer tilfredstillende Ansatte som har respekt for tidsfrister, avtaler og andres tid Ansatte som har fokus på prioriterte oppgaver 14

Samarbeid med foreldre/foresatte Utdrag fra barnehageloven 4 om foreldreråd og samarbeidsutvalg; For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av representanter fra foreldre/foresatte i barnehagen. Det er vanlig å velge to foreldrerepresentanter med hver sin vara. Disse representantene er også medlemmer i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrerådet skal være forumet der alle foreldre/foresatte kan møtes og utveksle tanker om barnehagen og diskutere med hverandre. Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom foreldre/foresatte og barnehagen. Utvalget består av foreldre/foresatte, eiere og de ansatte. Kommunen kan forbeholde seg retten til å sitte i samarbeidsutvalget i en privat, fylkeskommunal eller statlig barnehage, dersom kommunen gir økonomisk støtte i barnehagen. Foreldre/foresatte har rett til: å påvirke innhold og arbeidsform å få vite hva som skjer i forhold til eget barn å uttale seg i saker som har betydning for deres forhold til barnehagen å ha representanter i barnehagens samarbeidsutvalg Foreldre /foresatte har ansvar for: å holde seg orientert om planer, brev og oppslag å møte på foreldermøter, etc. å holde avtaler som er inngått med barnehagen/personalet å melde fra dersom barnet ikke kommer i barnehagen, og vise nødvendig aktsomhet ved sykdom og smittefare å respektere barnehagens åpningstider/personalets arbeidstider. 15

Overgang barnehage skole I forbindelse med overgang barnehage - skole har vi følgende rutiner; Observasjoner av barnet ved bruk at TRAS-skjema Tilrettelegging og oppfølging av sosial kompetanse hos det enkelte barn Samtaler med foreldre/foresatte med utgangspunkt i kartlegginger i TRASskjemaet og øvrige observasjoner, spesielt i forhold til barnets sosiale og språklige fungering/utvikling Samtaler med rektor/lærer før sommeren 16

Barnehagens samarbeidspartnere Vi samarbeider ved behov med: Barnehagekonsulenten Grunnskolen Barneverntjenesten Helsestasjonen Pedagogisk-psykologisk tjeneste Ellers samarbeider vi med lokalsamfunnet for øvrig, som frivillige organisasjoner, kulturlivet og institusjoner. Vi vektlegger et godt samarbeid mellom våre samarbeidspartnere til det beste for barns utvikling, erfaringer og opplevelser med ulike aktører i samfunnet 17