Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009



Like dokumenter
Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Forventninger og utfordringer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU

Herrem, Arnhild. Vedlagt følger høringsinnspill. Med vennlig hilsen Gro Hatlen. Gro Hatlen Sendt: 30. april :26 Til:

Forventninger og utfordringer

Kvalitet i bygde omgivelser

Trefelling på kommunale arealer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

Urbant friluftsliv i Oslo

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

Drammen Park videre utvikling.

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

En bedre start på et godt liv

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Det vises til nabovarsel av sendt Marienlyst Park Boligsameie fra Oker Arkitektur AS.

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Identitetsplattform for Hamarregionen

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Hvor tett vil vi bo?

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

nærmiljøet - to sider av samme sak

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Erfaringer fra Brøset

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Urban dyrking. Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Riksantikvarens bystrategi

Frokostseminar i CIENS, onsdag 14. juni, kl Tema: Natur- og kulturmiljøer som gode for bybefolkningen

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

Slik lykkes du Nr

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Riksantikvar Nils Marstein. Hvorfor er kulturminner viktige?

Overordnede føringer for byomforming

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hva er grønn overflatefaktor?

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Notat Innspill i medvirkningsseminar no april 2018

Hus D. 24. april

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Grønn overflatefaktor

Underernæring og sykdom hos eldre

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Liveable Cities Levende Oslo

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr Redegjørelse for lekearealer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Presentasjon av områdetyper

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

PARKMØTE HØSTEN 2015 OSLO

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forurensning av luften

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

VIRKSOMHETSPLAN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Nytorget, en kulturell møteplass!

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid

Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte september 2006 Dato

UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Årsplan Gimsøy barnehage

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Lura bydelsutvalg sak 10/09

BEDRE BYER. - en innbyggerundersøkelse om hva som gjør en by attraktiv å bo og leve i

Grønne planer nasjonale føringer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Planlegging for helse, trivsel og trygghet. Magne Nylenna

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

HALVÅRSPLAN for Ruseløkka AKS Vår 2018 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Transkript:

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet Det norske ordet park, går på samme måte som det engelske, tyske og franske tilbake til middelalderen Park betydde egentlig: innhegnet areal til gressing

Herregårdenes idealer I praksis ble disse idealene mange steder videreført av by - og kommunegartnerne De historiske hager vi har her i landet inngår i stor grad i dag som en del av byes parker der det er naturlig eks. Frognerparken, Slottsparken Idealene har vært skiftende, og ble etter 2.verdenskrig tilført nye funksjoner i takt med tidens krav om helse og rekreasjon

Historiske anlegg

Linnés Trädgård i Uppsala Orangeriet

Dagens parker dekker mange behov men gleden over vakre blomster og store trær er iboende hos oss mennesker uavhengig av tid og sted!

Grønne områder motvirker stress Bylivet er stressende Forskningen viser at de fleste av oss føler trygghet og tilhørighet når vi oppholder oss i naturomgivelser Byens grønne områder har såledels en positiv innvirkning på folks sunnhet og helse

Den amerikanske forskeren Roger Ulrich hvis forskning bygger på fysiologiske og psykologiske undersøkelser, har vist at stressete personer påvirkes i positiv retning ved naturkontakt. Kilde: Ulrich, R.S 1991 Stress recovery during exposure to natural and urban environments

Dagen situasjon: Ca. 80% av Norges befolkning bor i byer og tettbygde områder Stadig flere av grønne arealer bygges ned og erstattes med bebyggelse

Grønne områder gir bedre helse Grønne områder inspirerer til aktivitet Fysisk aktivitet reduserer faren for bla. hjerte og karsykdommer og diabetes Moderne forskning viser at 30 min fysisk aktivitet hver dag gir resultater Barns fantasi, motorikk og fysikk stimuleres gjennom lek i naturlige omgivelser

Grøntområder skal gi rom for barns frie lek

Nærområder skal gi rom for aktivitet og utfoldelse

Forskning viser at: Av pasienter som hadde gjennomgått like operasjoner var det de som hadde utsikt ut mot et parkområde som kom seg raskest kilde: Ulrich R.S 1984 View throu a window Beboere og pasienter som gjennom en periode førte dagbøker over sine utendørsopphold ble gladere, sov bedre, hadde mindre behov for medisin, var mindre urolige og langt mer snakksalige kilde: Grahn, P.1989 Att uppleva parken

Grønne områder gir bedre klima lokalt Det grønne filtrer luften for helseskadelige svevestøv og gasser og absorberer forurensning i jord og vann eks.vis kan et enkelt tre samle 20 kg støv i året I New York har beregnet at bytrærne hvert år fjerner 15 tonn Co² og 84 tonn So2 Vegetasjon motvirker altså ugunstige forhold forbundet med tett bebyggelse

Central Park

Grønne områder fremmer dyreog planteliv Et rikt dyre- og planteliv er like viktig i bebygde områder som i naturen for øvrig Bevisst utforming og skjøtsel kan gi artsrikdom i tettbebyggelse Mer mangfold gir økt opplevelsesverdi for brukere av de grønne områdene

Pinnsvin på Tinkern

Ekorn i Frognerparken

Familien rev

Grønne områder er viktige møteplasser Ny bruk gjenspeiler nye livsstils trender ): pc i parken, grilling, skating, rulleskøyter, utstillinger, lyssetting av vegetasjon og elementer Nye aktiviteter og nye brukere - mennesker med fremmedkulturell bakgrunn bruker parkene på en annen måte. Ex. piknik med 50 personer, ballspill som cricket, rugby

Central Park

Med rulleskøyter på Promenade des Anglais i Nice

By light i Malmø oktober 2009

Nye aktiviteter krever nye måter Skateanlegg å utvikle parker på i Malmø ligger skateanlegget på et av byens beste areal Badeplasser - Islandsbrygge i København - Havsbadet i Malmø Geoparken i Stavanger - fikk byens flotteste tomt

Stabelbädsparken i Malmø

Islandsbrygge i København

Havsbadet i Malmø

Geoparken i Stavanger

Hva blir våre viktigste oppgaver fremover? Vi må formidle kunnskapen om verdien av parker og grøntanlegg Vi må jobbe for å være premissleverandører overfor politikere og planleggere, slik at de grønne arealene ikke blir lette bytter for pengesterke utbygger og ivrige politikere Vi må sørge for at det reguleres inn arealer til park, lek og friluft når nye boligområder planlegges Vi må gi parker og grøntarealer innehold og tilrettelegge for ulik bruk slik at de blir attraktive for alle dem som bor i byer og tettsteder Vi må verne om parkene og grøntarealer i våre byer og tettsteder. De er og blir svært viktige for både helse og trivsel

Det må være plass til oss alle i parken!