Slik lykkes du Nr

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Slik lykkes du Nr. 13-2013"

Rudolf Knutsen
8 år siden
Visninger:

1 Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene kan være kortsiktige eller langsiktige. I motsetning til i kolonihageområdene er det ikke tillatt å bygge hagehus eller boder på parsellene, oftest heller ikke gjerder. Revidert utgave av «Parsellhagen hvor kan den ligge?», De grønne blad 50, Mars 1977, Parsellhagen hva skal finnes der? De grønne blad 51, April 1977, Parsellhagen organisering og drift, De grønne blad 52, Juni 1977 Det er mulig å lage parsellhager de fleste steder. Det gjelder bare å komme fram til hvilke arealer en kan benytte. En del områdetyper kan være aktuelle til parseller: 1. Kortsiktig dyrking på eksproprierte brakkområder. 2. Kortsiktig dyrking på arealer i boligområder som foreløpig ikke er bebygd. 3. Ledige arealer på industritomter. 4. Deler av utomhusarealet i boligområder som legges ut til beboerhager. 5. Arealer i byer og tettsteder som kan reguleres til spesialformål for dyrking på lenger sikt. 6. Kortsiktig dyrking på private tomteselskapers arealer. 7. Leie av gårdbrukere. Reguleringsplan I byer og tettsteder må all grunn være regulert til ett eller annet formål. Det er dermed ikke sagt at arealet er tatt i bruk for formålet. Reguleringsplaner kan endres. Disse planene utarbeides ofte lang tid i forveien for planlagt utbygging, og forutsetningene for utbygging kan derfor endres. Areal kan på denne måten bli liggende ubenyttet lenger enn forutsatt. Parselldyrking båndlegger ikke arealene. De kan når som helst legges om til annet formål. Jordloven Jordloven pålegger at all dyrket mark skal holdes i hevd. Denne loven gjelder imidlertid ikke når arealet er regulert etter bygningsloven. Udyrket mark i byer og tettsteder er derfor ikke underlagt påbud om dyrking. Press fra parselldyrkere Mange kommuner er redde for aksjoner fra dyrkerne dersom et vellykket parsellområde tas fra dem. Kommunen må på forhånd gjøre det helt klart for dyrkerne at bruken av arealet bare er kortsiktig. Likeledes må det være klart at dyrkerne ikke kan garanteres nye arealer dersom området skal benyttes til annet 1

2 formål. Dette må settes opp i en skriftlig avtale med leierne, enten det er en parsellforening eller de enkelte parsell-leierne. Industriområder Mange bedrifter har liggende reserveareal med tanke på senere utvidelser. En bedrift i Skedsmo la for en del år siden ut 7,5 daa på bedriftenes tomt til parsellhager for sine ansatte. Del av boligområdets utomhusareal Ved bygging av nye boligområder kan en regulere inn beboerhager som en del av grøntanleggene i området. Det er viktig at hagene er med i planen allerede fra starten av. Dersom vi legger dem inn senere vil dette skje på bekostning av andre planlagte aktiviteter. Leie av større arealer Ofte finner vi større arealer nær tettstedene som kan dyrkes opp. Dette kan f. eks. være: nedlagte gårdsbruk bruk som ikke er egnet for maskinell drift eksproprierte områder i utkant av by som ikke er disponert Slike områder kan leies av parsellforeninger og organisasjoner. Her kan det legges ut langt større parseller for de som er interessert. Hvilke areal som er egnet er avhengig av om en skal satse på kortsiktige eller langsiktige avtaler. Dersom arealene skal være tilgjengelig bare over kort tid er det ikke aktuelt med noen opparbeiding eller tilrettelegging av arealene. Skal dyrkingen foregå over lengre tid kan det være aktuelt med skjermplantinger og oppsetting av gjerder. Det er enkelte krav en må stille til de utvalgte områdene dersom de skal brukes til parselldyrking: Jorda må være egnet for plantedyrking. Ekstreme jordarter (grov sand, stiv leire) unngås. Jorda må være skikkelig drenert (evt. sjøldrenert). Det må være gode solforhold. Det må være tilgang til vann. Parsellhagen - hva skal finnes der? En parsellhage som ligger nær boligen vil få en annen funksjon enn en som en må reise til. Ligger hagen nær boligen vil den få preg av kjøkkenhage. En kan med letthet stikke ned i ledige stunder, luke litt og hente grønnsaker til dagens middag. Skal hagen ha en slik funksjon må den ligge bare noen minutters gange fra boligen. Denne 2

3 nærheten gir også mulighet for daglig tilsyn og glede. Beboerhager i nye boligfelt kan ofte gis en slik plassering. Hvor lang gangavstand en kan beregne til hagene er noe uvisst. I en kommune mente parsell-leierne at en kilometer var maksimum, dersom det var meningen folk skulle gå dit. Er avstanden lenger vil folk lett kjøre bil. Hagen som ligger lenger bort fra boligen mister preget av kjøkkenhage. Det produksjonsmessige trer mer i forgrunnen. Stellet kan lett bli preget av arbeid framfor lyst. I slike områder er det derfor viktig å legge forholdene til rette slik at brukerne kan ta en kaffepause, unger kan leke osv. Figur 1. Forenkla funksjonsdiagram. De enkelte aktiviteter krever spesielle anlegg eller areal. Hva skal parsellområdet inneholde? Dette vil variere med hvor vidt området er lagt ut for kortsiktig eller langsiktig dyrking. Forenklet kan ønskene for et «langsiktig område» settes opp i et funksjonsdiagram (figur 1 og tabell 1). Tabell 1. Funksjoner på parsellområdet. For kortsiktig dyrking kan det utparselleres uten særlige forberedelser. Det må sørges for vanningsutstyr og avfallsplass. Hvor store bør parsellområdene være? Det finnes ingen oppskrift for hvor store områder som bør legges ut. Erfaringer tilsier imidlertid at større felt bør deles opp i mindre enheter. 2-2,5 daa er oversiktlig areal. Blir enhetene for store er det vanskeligere å identifisere seg med feltet og føle samhørighet. Størrelsen på den enkelte parsell varierer i områdene i dag. Noen mener 50 m 2 er ideelt, andre 100 m 2. Ønskene om variert 3

4 parsellstørrelse kan etterkommes ved å gi leierne mulighet for å leie mer enn en parsell. Organisering og drift Alle har ikke grønne fingre. I hvert fall er de ikke medfødt. Mange av de som får parseller har aldri sådd et frø eller tynnet en gulrotseng. Den første sesongen kan by på mange nye utfordringer for den som er uerfaren. Det er derfor viktig at dyrkerne får informasjon og hjelp. Folk som har erfaring fra parsellområder understreker betydningen av et generelt grunnkurs for de nye parselldyrkerne. Dette kurset holdes før hagesesongen starter, og gir grunnleggende opplysninger om jord og gjødsel, plantenes krav til voksestedet, vanning, sådybder og tider samt planteavstander. Kurset kan arrangeres av hagelag eller parsellforening, gjerne som studiering. Også i vekstsesongen kan det være behov for faglig hjelp. I en kommune ble dette ordnet ved at kommunegartneren kom til parsellområdene på fastsatte dager og ga råd og veiledning. Etter som tiden går vil parselldyrkerne bli bedre kjent og lære av de som kan mer og har erfaring. Organisering av områdene Hvert enkelt parsellområde bør danne en parsellforening der hver enkelt parselleier er medlem. Utleieren kan fremme krav om slik organisering i leieavtalen. Hagelagene har mange fordeler som også kan komme parselldyrkerne til gode. Det kan derfor være en fordel for parselldyrkerne å være med i hagelaget på stedet. Dersom mange har spesielle interesser innen parsellhagedyrking kan de danne egne grupper, studieringer e.l. Styret i parsellforeningen kan være kontaktledd mellom kommunen (evt. annen utleier) og parselldyrkerne. For at det ikke skal oppstå for mange problemer «under marsjen» bør parsellforeningen utarbeide egne retningslinjer for områdene. Det er lettere å ta problemene på forhånd. Det kan lett oppstå krangel hvis noen planter svære, flerårige planter, sprøyter i utide o.i. Der en har felles lagring av redskap og gjødsel vil det også være nødvendig med klare retningslinjer. Parsellforeningen vil lette arbeidet med felles innkjøp av plantemateriale og gjødsel, maskinleie osv. Her kan det være mange penger å spare. I enkelte boligområder er parsell eller beboerhagene en del av de felles utomhusarealene. Her bør de som ikke har parsell ha en representant i styret i foreningen. Det er viktig at også de 4

5 andre som bor i området får si sin mening i aktuelle saker. Årlig vedlikehold Vannavgift og renholdsavgift må inngå i leien for parsellene. Søppeltømming foretas dermed av kommunens folk. For mer permanente parsellområder vil det være nødvendig med årlig vedlikehold av gjerder, ganger o. I. Slikt arbeid bør utføres av parsellforeningen i form av dugnad. For spesielle parsellområder beregnet på gamle eller funksjonsehemmede vil det være naturlig at ettersyn og tungt arbeid utføres av folk fra kommunen. 5

Like dokumenter

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Keyserløkka Øst Borettslag avholdes torsdag 20. februar 2014 kl. 18.30 i Hasle Kirke. TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Konstituering