Vurdering modul 1 og 2 Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen
Vurdering - dokumentasjon Deltakeren skal kunne få vurdering og dokumentasjon etter hver fullførte modul. Meld.St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse 2
Sentrale utfordringer i vurderingsarbeid Hva er kompetanse? Hvordan bygges den opp? Hvilke områder inngår i kompetanse? Hvilket språknivå ligger kompetansemålene på? Hvordan måles kompetanse på slutten av modul 1 og 2? 3
Vurderingssystem Vurderinguttrykk Tallkarakterer 1-6, standpunktkarakter Norsk for språklige minoriteter Matematikk Naturfag Samfunnsfag Engelsk Norsk Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 Tallkarakterer 1-6 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Deltatt Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Grunnmodul 4
På hvilket nivå ligger godkjent? Hvordan beskrive laveste mestringsnivå på en positiv måte? 5
Læreplanene - struktur 1. Formål med faget 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Hovedområder 4. Læringsutbyttebeskrivelser og kompetansemål for hver modul 5. Vurdering https://www.kompetansenorge.no/kompetanseloftet/ 6
Om forsøkslæreplanene De inneholder forpliktende kompetansemål De beskriver nasjonale forventninger (i forsøket) til hva deltakeren skal mestre i fagene etter endt opplæring i den enkelte modul Målformuleringene i læreplanen skal danne grunnlag for dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen 7
Sentrale begreper i forsøkslæreplanene Kompetanse: Kompetanse forstås som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Deltakerne viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Kompetansemål: Kompetansemålene beskriver hva deltakeren skal mestre etter endt opplæring i den enkelte modul. De samlede kompetansemålene er grunnlaget for vurdering av deltakerens kompetanse i faget. Deltakere vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene. 8
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Å kunne lese, -å kunne regne å kunne skrive muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er en del av kompetansen i faget. Samtidig er slike ferdigheter avgjørende redskaper for læring og utvikling. Utviklingen av grunnleggende ferdigheter er også en forutsetning for at deltakerne skal kunne vise sin kompetanse i faget i skole, arbeidsliv og samfunnet. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i læreplanene for fag. De kommer til uttrykk på ulike måter og i varierende grad ut fra fagenes egenart og formål. 9
Bestemmelser om vurdering av oppnådd kompetanse i modul 1 og 2 Formålet med vurdering av oppnådd kompetanse i en modul er at den skal gi informasjon om kompetansen til deltakeren ved avslutningen av opplæringen i modulen. Vurdering av oppnådd kompetanse i modul 1 og 2 skal være basert på de samlede kompetansemålene i modulen. Vurderingen skal uttrykke om nivået for godkjent i modulen er nådd. 10
Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det deltakeren mestrer i forhold til de samlede kompetansemålene. I denne sammenheng bør kvaliteten på laveste nivå for godkjent beskrives. Det er dermed en positiv beskrivelse av laveste mestringsnivå som skal utformes, ikke en negativ beskrivelse av fravær av mestring. 11
Forsøkslæreplanene målstyrt opplæring Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan kommer vi dit?
Vurdering og læring se artikkel av Olga Dysthe Det lange tidsspennet en termin, et år => å følge utviklingen, ta grep dersom utviklingen ikke er tilfredsstillende Det mellomlange tidsspennet en undervisningsbolk, en temaperiode => å justere nivå og opplegg underveis og å få elevene selv involvert i vurderingen Det korte tidsspennet dag for dag, time for time => konkrete læringsoppgaver
Hovedområder og kompetansemål Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Eks engelsk FVO Språklæring Kunnskap om språket og innsikt i egen språklæring, velge læringsstrategier Muntlig kommunikasjon Forstå og bruke det engelske språket muntlig Skriftlig kommunikasjon Forstå og bruke det engelske språket skriftlig Kultur og samfunn Kulturforståelse i vid forstand
Åpne og lukkede mål Lukkede mål beskriver noe absolutt alle kan det samme beskriver noe eleven enten har lært seg, eller ikke har lært seg når eleven har nådd målet, kan kompetansen ikke forbedres F.eks.: Jeg kan 7-gangen Jeg kan gi eksempler på noen av menneskerettighetene Jeg kan sette navn på landene i Norden på et kart Åpne mål er ikke absolutte, det vil alltid være rom for forbedringer er gjerne komplekse, knyttet til autentiske situasjoner, arbeides med over tid og tydeliggjøres med kvalitative kriterier vurderingen beskriver hvordan elevens måloppnåelse er, ikke om eleven har nådd målet F.eks.: Jeg kan presentere ferieplanene til familien ved å anvende riktig matematisk verktøy, også digitale Jeg kan gi en enkel sammenlikning av årstider og vær i Norge og hjemlandet mitt
Åpne og lukkede mål spiller sammen Åpne mål beskriver komplekse utfordringer, der deltakerne må hente frem og kombinere ulike deler av sine kunnskaper og ferdigheter, på vei mot et målområde. Lukkede mål angir ofte nødvendig grunnkunnskap som kommer til nytte i mer komplekse sammenhenger. Et åpent mål for undervisningsperioden kan gi en logisk ramme for å arbeide med spesifikke, lukkede mål i øktene.