Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6
Sandnes kommune v/ miljøvernleder Hans Ivar Sømme Postboks 583 4305 Sandnes Kjosavik 5.11.2010 Melding angående Sandnes vindkraftverk og Vardafjellet vindpark Innspill fra beboere og grunneiere på Kjosavik Bakgrunn for vårt engasjement Undertegnede er grunneiere og beboere på Kjosavik i Sandnes kommune. Noen av oss er også grunneier av areal på Ravnafjellet som er et areal som omfattes av Fylkedelplan for vindkraft i Rogaland. Vi har vært kontaktet av selskapene Norsk vindenergi og HybridTech, og vi har blitt forelagt forslag til avtaler. Vi er skeptiske til det tiltaket som ønskes etablert, og vi har derfor valgt ikke å signere avtale med de nevnte utbyggingsselskapene. Kommunal planbehandling Informasjonen i forkant av møtet i regi av NVE var kritikkverdig. Bydelutvalget ble ikke invitert til møtet. Innkallingen kom også kort tid før møtet, slik vi fikk begrenset mulighet til foreberedelse og drøfting. Møtet var også lagt til et uheldig tidsrom (kl 18.00), og flere berørte parter/ grunneiere med husdyrproduksjon hadde ikke anledning til å delta. Vi mener at dette tiltaket vil være av svært stor betydning for kommunen. Dette er et inngrep som vil berøre et areal på inntil 12 km 2. Tiltaket vil berøre lokalbefolkningen, og det ligger tett opp til bykjernen og et stort fremtidig utbyggingsområde. Kommunen kjenner best interessene og de lokale hensynene og det er vesenlig at de legges opp til en planprosess som sikrer lokal medvirkning.
Vi mener at de lokale hensynene, detaljering av et eventuelt tiltak og medvirkning fra lokalmiljøet vil ivaretas best dersom kommunen involveres i planene. Vi ber derfor kommunen om å utarbeide detaljreguleringsplan for dette tiltaket. Vi oppfordrer med dette kommunen til å til å gå i dialog med utbyggerne vedrørende dekking av kostnader og bistand med et slikt planarbeid. Oppfordring til å gi innspill vedrørende aktuelle utredningstema Kommunens innspill til planprogram og høringen vil være tungtveiende. Vi ber derfor om at kommunen prioriterer denne saken. Vi har sendt inn merknad til NVE der vi ber om at en rekke utredninger og problemstiller blir belyst i det videre planarbeidet. Vi sender med dette også disse innspillene til kommunen og ber om at dere også vurderer de temaene vi her skisserer. 1.Helhetlig vurdering av verdier og konflikter I beskrivelsene av prosjektene er tiltakene ensidig belyst som et miljøtiltak og andre brukerinteresser og verdier er enten utelatt i prosjektbeskrivelsen eller bagatellisert. I kommuneplankartet er deler av planområdet vist som område der naturvernhensyn er dominerende interesse. Det er også vist en rekke andre verdier i kartvedlegg til kommunens miljøplan (eksisterende turområde, lokalitet for rødlistearter, biologisk mangfold/ naturtyper og viltområder). I tillegg er det etablert merket turløpe gjennom området. Området er også vist som et regionalt viktig turområde i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett naturvern og kulturvern. Dette er ikke nevnt i planbeskrivelsen, til tross for at dette er offentlige opplysninger som søker burde vært kjent med. Når dette ikke er nevnt i prosjektbeskrivelsen, kan en få inntrykk av at søker bevisst forsøker å holde tilbake relevant informasjon som har betydning for tiltakets konfliktnivå. Det er vesentlig at det i den videre planprosessen sikres en reell og objektiv vurdering av verdiene av utbyggingen, satt opp mot de negative konsekvensene tiltaket vil medføre. Vi mener derfor at dette må sikres i det planprogrammet som skal danne grunnlag for det videre planarbeidet. 2. Vurdering av tiltaket opp mot fremtidig arealbruk i bydelen Sandnes øst er pekt ut som er fremtidig utbyggingsområde i regionen (jf Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren). I løpet av de neste tiårene vil dermed folketallet øke vesentlig. I henhold til de foreløpige utbyggingsplanene for Sviland (Masterplan for Sandnes øst) vil deler av området få krav om en boligtetthet på 6 boliger pr dekar. Langt flere mennesker enn de som bor i bydelen i dag, vil dermed berøres av tiltaket. Stort folketall og tette boligområder vil medføre økt press på og behov for nye rekreasjonsområder. Ut fra dette må en i konsekvensutredningen vurdere arealbruken av tiltaket opp mot de planene som foreligger for bydelen. Spesielt må tiltaket vurderes opp mot områdets verdi
som et fremtidig rekreasjonsområde for en stor fremtidig bydel. Det må også legges til grunn at anlegget vil være synlig for en betydelig befolkningsmasse. 3.Visuelle konsekvenser De visuelle konsekvensene må belyses slik at virkningen fra turområder og fra eksisterende og framtidige boliger blir vist. Inngrep som veianlegg, kraftlinjer og andre bygg/inngrep bør også visualiseres. Det må utarbeides (3D modeller) visualiseringer/fotomontasjer som viser de visuelle virkningene av turbiner i drift. Modellene må ta utgangspunkt i synsinntrykket sett fra bakkeplan. Det er spesielt viktig å få belyst den visuelle virkningen fra følgende områder: Ims Lutsivassdraget, Veraland og Seldalsheia (området ved sti til Bynuten) som er mye brukt friluftsområde. Fra byggefeltet på Sviland fordi dette området vil bli et nytt bydelssenter med stor befolkningskonsentrasjon. Krogedal, Åreskjold, Skruss Eikeland, Kjosavik og de øverste gårdene på Seldal som trolig vil få størst visuell forstyrrelse. 4. Biologisk mangfold Deler av området er i kommuneplanen vist som område der naturvernhensyn er dominerende interesse. Det er også registrert rovfugl i området. Det vil ikke være tilstrekkelig å bygge videre planer på eksisterende artsregistreringer fra området. Planprogrammet må fastsette krav om nye feltregistreringer. Disse bør gjennomføres over et helt år for å fange opp sesongvariasjoner. Vi er kjent med at det i forbindelse med vindmølleanlegg i andre europeiske land pålegges undersøkelser med et helt annet omfang enn det vi ser i tilsvarende saker i Norge. Vi ber om at planprogrammet fastsetter krav om at registreringsarbeidet bringes opp på internasjonalt nivå. Som eksempel vises til de retningslinjer som er utarbeidet for planlegging av vindkraftverk i Storbritannia. Retningslinene finnes på følgende hjemmesider: http://naturalengland.etraderstores.com/naturalenglandshop/tin069 og http://www.cefas.co.uk/publications/files/windfarm guidance.pdf). 5. Vurdering av lavfrekvent støy Her vil turbinene plasseres på høydedrag og i kupert terreng. Dette vil kunne gi et vanskelig støybilde. I henhold til nye forskningsresultat fra Danmark anbefales lavere grenseverdier for støy og større avstander mellom vindturbinder og bolig. Ny forskning viser også at problemet
og rekkevidden av lavfrekventstøy er undervurdert. Vi viser i denne forbindelse til forskningsresultat utarbeidet av bl.a Henrik Møller ved Aalborg universitet i Danmark. Ut fra dette ber om at følgende forhold avklares i konsekvensutredningen: andel lavfrekvent støy og rekkevidden av denne beregning av støyrefleksjon og støylommer (innarbeides i støykartene) dagens støygrenser/ avstandskrav må vurderes opp mot de anbefalingene som fremkommer i ny forskning (Henrik Møller, Aalborg universitet). 6.Avklaring av behov og linjevalg for ny kraftoverføringslinje fra Lysebotn Det er fremsatt behov for ny kraftoverføringslinje fra Lysebotn til Nordjæren. Vi er redde for at et vindkraftanlegg her vil aktualisere dette området som en framtidig trasé for denne linjen. Før saken behandles bør derfor trasé for ny høyspentlinje fra Lysebotn til Nordjæren avklares. 7.Terrenginngrep Eksakt plassering, vegbredde og stigning på interne veger må avklares. Det må også avklares hvilke terrenginngrep som vil være nødvendige for å føre fram vegene i området. Områder der det vil være nødvendig med skjæringer og fyllinger må kartfestes og høyder på skjæringer og hellingsvinkel på eventuelle fyllinger må avklares. Det må utarbeides landskapsmodeller som visualiserer virkningene av disse inngrepene. 8.Utbyggingsalternativ I henhold til forskrift om konsekvensutredning skal ulike utbyggingsalternativ utredes. Det må utredes et nullalternativ, dvs alternativet av ikke å bygge ut området. Dersom det etableres en ny overføringslinje fra Lysebotn til Nordjæren, bør mulighetene for å ta ned den eksisterende kraftlinjen som går gjennom området vurderes. Dersom denne kan fjernes, vil en kunne få et tilnærmet inngrepsfritt naturområde tett innpå et voksende byområde. Mulighetene for dette bør tas med i vurderingen ev nullalternativet. Planprogrammet bør innholde krav til utredning av et mindre omfattende utbyggingsalternativ der avstand til eksisterende bebyggelse, visuelle konsekvenser og friluftshensyn blir spesielt vektlagt. I henhold til ny forskning og anbefalinger vedrørende lavfrekvent støy, anbefales en avstand fra bebyggelse på 1,5 3 km. Med disse avstandskravene blir det aktuelle utbyggingsområdet på Vardafjell marginalt. Området ved Vardafjell ligger i tillegg bare 2.5 km i luftlinje fra boligområde på Sviland. Dette området vil i fremtiden blir et viktig og nært rekreasjonsområde for eksisterende og nye boligområder på Sviland. Dette området er samtidig langt
mindre enn planområdet på Ravnafjell. Ut fra dette foreslår vi at det utredes et alternativ med en utbygging bare i Ravnafjellsområdet. I dette alternativet bør det stilles krav om at det ikke plasseres turbiner på kantene av høydedraget,og at det avsettes en sone /trasé for turløype der terrenginngrepene skal være minimale og der det ikke skal etableres vindturbiner. Med hilsen Ingvild Kjosavik Kjosavikveien 66, 4308 Sandnes Merknaden er skrevet på vegne av Leidulv Harboe, Steinar Kjosavik, Inger Frid Kjosavik, Silje Kjosavikog Kjetil Kjosavik også er grunneiere eller beboere på Kjosavik.