Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid Websak 10/16
Skredfarekartlegging Skredkartlegging 3 nivå 1. Aktsomhetskart - teoretisk skredfare (kommuneplan) Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare. Indikerer områder som må kartlegges i mer detalj ved eventuell utbygging. 2. Faresonekart - "reell skredfare" (reguleringsplan) Detaljerte kart, viser skredfarlige områder med sannsynlighet (1/1000 år, 1/333 år, 1/100 år) (høy, middels, lav). Kartene kan brukes direkte for å avgjøre byggesaker. 3. Risikokart konsekvens x sannsyn (skredsikring) Viser risiko i skredfarlige områder. Risikoen er estimert ut fra sannsynlighet (skredfare) og konsekvenser. Brukes for prioritering av sikringstiltak.
Aktsomhet, Fare og Risiko Aktsomhet = = Fare + - Dominerende lokal vind Risiko - + Kopiert frå NGU
Aktsemdkart Aktsemdkart for snøskred (24. juni 2010) Landsdekkande, datamodellar (GIS) Ligg ute på skrednett.no (http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=snøskred - aktsomhetskart) WMS-adresse: http://geo.ngu.no/mapserver/skredsnoaktwms Aktsemdkart for steinsprang (2009) Landsdekkande, datamodellar (GIS) Ligg ute på skrednett.no (http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=steinsprang - aktsomhetskart) WMS-adresse: http://geo.ngu.no/mapserver/skredsteinaktwms Aktsemdkart for snø- og steinskred (NGI) Ikkje landsdekkande. Datamodellar, erfaring og synfaring Er erstatta av aktsemdkarta nemnd over Er tatt vekk frå skrednett.no (er moglegvis på veg inn att) NVE er på glid når det gjeld bruk av dette aktsemdkartet. I diskusjonar der dei nye aktsemdkarta strekker seg lenger enn NGI sitt kart kan ein argumentere med at det gamle aktsemdkartet kan brukast som omsynsområde og ikkje det nye, men det er ikkje automatikk at ein alltid får det godkjent.
Aktsemdkart for skred Kart som viser område kor det teoretisk kan vere skredfarleg Aktsemdkart for snø&stein (2006) Berre deler av landet (NGI) Aktsemdkart for steinsprang (2009) Landsdekkande (NGU) Aktsemdkart for snøskred (2010) Landsdekkande (NGU)
Aktsemdkart På skrednett kan ein få innsyn i ulike typar nasjonale skreddata. To ulike aktsemdkart, for steinsprang og for snøskred. Det er viktig å vere klar over kva desse kan brukast til og kva dei ikkje kan brukast til, og feilkjelder. Aktsemdkarta seie noko om kva areal som kan vere utsett for snøskred eller steinsprang/steinskred. Seier ikkje noko om andre typar skred Dei seier ikkje noko om sannsynet for at det går skred Grunnlag for vurdering av naturfare i kommunane si arealplanlegging på kommuneplannivå. Kommuneplan: Aktsemdområde bør vere identifisert, skildra og vurdert
Aktsemdkart Reguleringsplan/byggesak: dersom planlagt bebyggelse ligger innenfor aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser for å finne grensen for skred med de ulike skredsannsynligheter som er gitt i 7-3 annen ledd. (TEK 10 rettleiar) Det er nytta 20 m kotar i analysane for å lage aktsemdkart, noko som fører til at kjeldeområde lågare enn 20 m ikkje vert fanga opp, faktisk kan i nokre tilfelle skråningar mellom 20 og 50 m falle utanfor. En detaljert utredning av skredfare i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak må derfor også omfatte en vurdering av mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområde. (TEK 10 rettleiar) At det ikkje er registrert hending i eit område betyr ikkje at det ikkje kan gå skred. Kommunen bør og nytte lokal kunnskap når ein skal vurdere om område kan vere skredutsett. Kanskje finnast det lokale rapportar for område i kommunen. Topografiske kart kan nyttast til å finne bekkefar der det kan gå sørpe og flaumskred, sjå etter lobar eller ryggar langs løpet, vifter ved utflating etc.
Analyse: Bygg i aktsemdkart Analyse i WinMap Nedlasta data frå Norge Digitalt 32_1233Bygning.sosi (FKB-data_Geovekst) Aktsemdkart tinga frå NGU SnøAkt_Hordaland_32.sosi (Aktsemdkart for snøskred) SteinAkt_Hordaland_32.sosi (Aktsemdkart for steinsprang) SnoSteinAkt_Hordaland_32.sosi (Skredkart for snøog steinskred)
Analyse: Byggtype i aktsemdkart
Skredfareprosjektet Temarettleiar HO-1/2008 Utbygging i fareområde Statens bygningstekniske etat (BE) Kvam herad: NPB-019/09 Vedtak: Aktsemdområde geoteknisk rapport Unntak: Mindre tiltak, t.d. altan, terrasse, mindre garasjebygg, tilbygg og anna som går inn under reglane for "Melding om tiltak» kan tillatast om det ikkje kjem ytterlegare i strid med Plan og bygningslova 68. BE: ytterlegare i strid er tatt ut av ny lov (pbl.85. 88), men er tatt vidare i pbl.10 31-2, men noe avgrensa (stikkord: forsvarleg) Prosjektet kjem til å ha kontakt med BE for å få ein snarleg avklaring på dette.
Plan- og byggingslova 31-2. Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Er det vedtatt å ekspropriere byggverket, kan kommunen unnlate å gi tillatelse til tiltaket. Det samme gjelder hvis eieren er gitt forhåndsvarsel etter oreigningslova om ekspropriasjon. For øvrig gjelder oreigningslova 28. Er ekspropriasjonen ikke avgjort, må avgjørelsen foreligge senest 12 uker etter at søknaden om tillatelse er mottatt. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. I kraft 1 juli 2010, se 34-3. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27.