Sluttrapport. Skredfareprosjektet. til Hordaland fylkeskommune Strategi- og næringsavdelinga. Skredfareprosjektet. Partnarskap for kommuneplanlegging

Transkript

1 Sluttrapport til Hordaland fylkeskommune Strategi- og næringsavdelinga Kvam Ulvik Eidfjord Ullensvang Fusa Vaksdal Osterøy Granvin Jondal Partnarskap for kommuneplanlegging

2 Bilete på framsida: Foto av snøskred (Foto: NGU/NGI) Foto av kvikkleireskred frå Namsos i Foto: Leif Arne Holme (rapport NTNU) Foto av jordskred i Mundheim i Foto: Lauritz Eide (2007) Foto av steinsprang på Klyvevegen, Fykse i Foto: Tore Dolvik - 1 -

3 Prosjektnamn: Prosjektansvarleg: Bjørn Vik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektleiar: Tore Dolvik, -- --, Start: Slutt: Innhaldsliste 0 Innleiing Bakgrunn Mål for prosjektet Oppnådde resultat Vurdering mot oppsette mål Oppsummering av prosjektarbeidet Organisering Sterke/svake sider ved prosjektet Ikkje planlagde resultat Informasjon Sluttrekneskap Eventuell vidareføring av prosjektet Innleiing Hordaland fylkeskommune, avdeling for strategi og næringsavdeling, ga tilskot til (i Kvam og omegn) gjennom program for partnarskap for kommuneplanlegging. Dei hadde som vilkår at det vart laga ein sluttrapport og sluttrekneskap for prosjektet. Dette er sluttrapporten som vert levert til Hordaland fylkeskommune

4 1. Bakgrunn Partnarskap for kommuneplanlegging i Hordaland Nasjonale hendingar Naturskadar som følgje av skred er eit dagsaktuelt tema. Skredulykkene i Bergen og Ålesund fekk alvorlege konsekvensar. Etter skreda i Hatlestad og Hetlebakk starta Bergen kommunen, i samarbeid med NGU, umiddelbart opp med å kartlegge skredfaren i heile kommunen. Etter Ålesund, Oppdølstranda og no sist i Namsos har staten kome betre med i debatten om det offentlege sitt ansvar for skredfarekartlegging. Lokale hendingar Kvam har heldigvis sloppe unna dei store katastrofane, men i snitt skjer det minst fire skred i året, og i nokon tilfelle er det berre flaks at større skade ikkje har skjedd. Skredregistreringar frå statens vegvesen er ikkje tatt med i denne berekninga. Gartveit i Øystese Kvam herad har utifrå uromeldingar frå Gartveit i Øystese, innhenta nødvendige geotekniske rapportar for sikring av elleve bustadhus i område. Skredfrekvensen i område er 1/10 til 1/50 pr år, men NGI har prosjektert sikringstiltak som vil redusere skredfrekvensen til 1/333 år. NVE gir 70 % tilskot til sikringsarbeidet, Kvam herad ca 20 % og grunneigarane 10 %. Sikringsarbeidet vart satt i gang i september 2009, og skal etter planen vere ferdig i år. Aktsemdkart NGI har laga fleire skredfarekart (kalla for aktsemdkart av NGU og NVE), men desse karta dekker ikkje heile Noreg. Kvam herad har til dømes eit slikt kart, og har så smått begynt å få erfaring med å bruke kartet. I Kvam bruker ein desse karta slik at dersom ein mottar ein søknad om løyve til tiltak i eit aktsemdområde, krev ein som hovudregel ein geoteknisk rapport frå søkjar eller tiltakshavar. Denne praksisen skaper noko frustrasjon blant søkjarane fordi innhenting av slik rapport tar tid og kostar pengar. Ein haustar liten forståing for behovet for ein geoteknisk rapport i aktsemdområde når søkjaren berre skal bygge ein altan, terrasse eller garasje. Kommunen treng meir kunnskap om aktsemdkarta og korleis ein skal bruke dei i saksbehandling etter plan- og bygningslova. Forprosjekt - Geolog på jakt etter jobb Kvam herad engasjerte ein geolog busett i kommunen til å gjennomføre eit forprosjekt, m.a. for å etablere eit skredarkiv og utarbeide ein ROS rapport med fokus på skredfaren i Kvam. I tillegg deltok student frå Canada Karolina Krol i arbeidet med ROS rapport. Dette arbeidet la grunnlaget for skredfareprosjektet. Kvam herad har fokus på trygge lokalsamfunn, og fekk i 2005 ei utmerking av WHO som Eit trygt lokalsamfunn. Kommunen hadde eit ynskje om å kartlegge skredfaren ytterligare, starte eit systematisk arbeid for å registrere risiko og sårbarheit, og få meir kunnskap om tiltak som kan bidra til å redusere skadeomfanget som kan oppstå som følgje av skred. Den 16. desember 2008 vedtok heradstyre å starte eit skredfareprosjekt, som fekk som målsetting å kartlegge skredfaren i Kvam herad. Det vart og vedtatt at prosjektet skulle søke om støtte frå andre kommunar i nærheita og diverse tilskotsordningar

5 2. Mål for prosjektet Overordna mål er eit tryggare lokalsamfunn. Underordna mål er å hindre at det vert bygd i skredfarlege område og å redusere risikoen for skred mot eksisterande bygg. Målet for prosjektet er å jobbe for ein standard metode/skjema, som kan brukast i kartlegging av skredfaren i små og mellomstore kommunar. Lovverket seier at kommunen skal hindre at det vert bygd i skredfarleg område og andre fareområde. Eit standardiserte skjema vil forenkle arbeidet med å kvalitetssikring og etterprøve skredfarevurderingane som er gjort i kvart tilfelle. Eit standardisert skjemaet vil styrkje arbeidet fylket og kommunane gjer for å redusere risikoen i aktsemdområde, og tryggje bumiljøet for alle som bur i eller i nærleiken av eit aktsemdområde. Dette metodearbeidet vil bidra til eit tryggare lokalsamfunn. NVE har i sin kommentar til prosjektet sagt at skredfareprosjektet helst ikkje bør utvikle ein metode for små og mellomstore kommunar, men vere eksempel på kommuners tilnærming for registrering, innhenting og oversikt over skredutsatte områder med risikobasert tilnærming. har tatt denne kommentaren til vitande. Hausten 2009 starta NVE opp eit arbeid med å lage nasjonale retningslinjer for utgreiing av fareområde (prosedyrar og metodar). Strategi For å nå måla har prosjektet som strategi som nemnd under: Interkommunalt samarbeid Tileigne seg kunnskap om skredfare til bruk i den kommunale kvardagen Distribuerer kunnskap om skredfare til kommunane ved å arrangere skredseminar, informere på e-post og heimeside og besøke samarbeidande kommunar og halde føredrag (skreddag). God kontakt med NVE, NGU, Bergen kommune og andre med skredkompetanse. 3. Oppnådde resultat Interkommunalt samarbeid 8 kommunar rundt Kvam deltar i skredfareprosjektet, og desse er; Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Jondal, Fusa, Vaksdal og Osterøy. Kartlegging av skredfareproblematikken i kommunane er ein viktig del av kommunesamarbeidet. Kommunane har forskjellig erfaringar knytt til skredfare. Ved å samarbeide får prosjektet tilgang til meir erfaring over korleis kommunar har handtert skredfare, og kommunane kan stå meir samla i handsaming av skredfare i framtida

6 Skredfareseminar 26. februar arrangerte Kvam herad eit seminar i skredfarekartlegging med NVE, NGU og Bergen kommune som føredragshaldarar. 14 kommunar rundt Kvam vart invitert, medan ni kommunar deltok på seminaret. Prosjektet har fått mange godord for initiativet og gjennomføringa av seminaret. På seminaret informerte Kvam herad om skredfareprosjektet og inviterte kommunar til å ta del i Kvam herad sitt skredfareprosjekt. Orientering på e-post Det er sendt ut fleire e-postar med informasjon, til dømes: Aktsemdkart for steinsprang (NGU) Rettingslinjer frå Bergen kommune (oppmerksomhetskriterier) Høyring på 1. utkast av rapport og avkryssingsskjema Uttalebrev til ny teknisk forskrift (TEK) 7-32 (sekundæreffektar og skredfare) Heimeside Det er laga ei heimeside for skredfareprosjektet på Kvam herad sine plan- og byggsaksavdeling sine heimesider. Metodearbeid har utarbeidd ein metode for kartlegging av skredfaren i kommunen. Målet er eit standardskjema, som kommunane kan bruke for å kartlegge skredfaren (ROSanalyse og faresonekart). Skjemaet/metoden skal vere kontrollerbart slik at andre lettare kan etterprøve og sjekke ut vurderingane som er tatt. Noko av kartlegginga kan kommunane gjere sjølv, men noko må nok føretak med geologisk/-teknisk kompetanse utføre. Då kan kommunen pålegge at standardskjemaet vert fylt ut. NVE har starta arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer for utgreiing av fareområde (prosedyrar og metodar). Styringsgruppa for skredfareprosjektet er fornøygd med at det arbeidet prosjektet starta opp vert videreført av NVE. Derfor har prosjektgruppa endra fokus til å klarlegge kva kommunane sjølv kan gjera, og utarbeide eit avkryssingsskjema til bruk i handsaming av plan- og byggesakar. Skjemaet skal kunne nyttast i førehandskonferanse eller leggast ut på heimesida slik at søkar/tiltakshavar kan sjekke risikoen for skredfare før byggesøknaden vert sendt til kommunen. Testområde har testa metoden i fleire område (Ulvik, Granvin, Kvam, Jondal og Osterøy). Det er laga rapport frå to område, og det er gitt munnleg tilbakemelding for tre område. Skreddag Det var sett av ein dag i kvar samarbeidande kommune kor prosjektleiar var tilgjengeleg for å snakke om skred. Dei fleste nøgde seg med eit føredrag om skredfare, men i nokre kommunar hadde me møte neste heile dagen. Føredraget var om skred generelt, om lovverk, ansvar, bygg i aktsemdkarta, rutinar i Bergen kommune med meir. Vaksdal (21/8), Ulvik (31/8), Ullensvang (1/9), Osterøy (4/9), Granvin (7/9), Fusa (16/9), Jondal (6/10), Eidfjord (10/11)

7 Fellesmøte Den 30. november hadde skredfareprosjektet eit fellesmøte i Kvam rådhus. Fem av ni kommunar møtte opp, to avlyste på grunn av sjukdom. På møte vart forslag til sluttrapport og bruk av avkryssingsskjema presentert. Dette vart så evaluert og ein tok opp spørsmål om skredfare og prøvde å finne svar på desse. Konferansar, seminar og foredrag Kursdagane i Trondheim 6-7. jan. (deltakar) Skredfareseminar, Kvam 26. feb. (arrangør) Nasjonalt skredseminar, Førde 11. mai (deltakar) Foredrag FDV, Kvam (fellesmøte teknisk) 12. jun. (foredrag) Skreddag, samarbeidande kommunar aug-nov (foredrag) Risiko, sårbarhet og klimautfordringer - konferanse i Bergen 23. okt. (foredrag) Norsk kommunalteknisk forening, Hordaland fylkesavdeling - fagseminar Ny plan- og byggingslov. 9. des. (foredrag) 4. Vurdering mot oppsette mål Tryggare lokalsamfunn Det er vanskeleg å vite om prosjektet allereie har redusert skredfaren i samarbeidande kommunar, men prosjektet har satt skredfare på dagsorden og brakt meir kunnskap om skredfare til kommunane. På sikt vil det moglegvis forhindra at det vert planlagt og bygd i skredfarlege område. Interkommunalt samarbeid Det tok sin tid å starta opp samarbeidet. Dei siste kom med i løpet av sumaren. Til slutt var det med ni kommunar i samarbeidet, noko som er ein meir enn budsjettert. Det er me nøgd med. Metode Det er laga eit førsteutkast, som var for omfattande og for dårleg skilje mellom kva kommunane kan gjera og kva kommunen bør la ekspertar gjera. NVE har òg kome med ein kommentar om at dei har starta opp arbeid med å lage metodar og prosedyrar. NVE tilrår at skredfareprosjektet lagar eksemplar på korleis kommunar kan tilnærma seg problematikken rundt skredfare, og toner ned arbeidet med ein eigen metode for små og mellomstore kommunar. Prosjektet har jobba meir med kva kommunen kan gjera sjølv, og har laga eit forslag til avkryssingskjema/sjekkliste, som kan brukast i sakshandsaming. Dette er i samsvar med ynskje frå kommunane, og er i tråd med målsettinga. Økonomi Prosjektfinansieringa kom neste i mål, men ein lukkast ikkje med å fullfinansiere prosjektet med tilskot frå forskingsfond etc. Prosjektet fekk ein deltakarkommune meir enn budsjettert slik at det totalt sett mangla berre kr for fullfinansiering. Prosjektutgiftene vart høgare enn budsjettert i hovudsak pga for låg berekning av lønnsutgiftene (sjå sluttrekneskap for meir informasjon)

8 5. Oppsummering av prosjektarbeidet 5.1 Organisering Styringsgruppe Bjørn Vik (plansjef) Oddmund Soldal (Cowi) Harald Kjosås (politikar i Kvam) Prosjektansvarlege Bjørn Vik (plansjef) Per Øyvind Tveiten (teknisk sjef) Prosjektleiar Tore Dolvik (geolog) Referansegruppe NGU (Kari Sletten) NVE (Eli K. Øydvin) Helge Henriksen (Høgskulen i Sogn og Fjordane) Brukargruppe/nettverk Plansjef/teknisk sjef i samarbeidande kommunar Hordaland Fylkeskommune med fleire *Håpet var å få ein representant frå samarbeidande kommunar i styringsgruppa, men det var ingen som meldte si interesse, så styringsgruppa i prosjektet har vore dei tre nemnd over. 5.2 Sterke/svake sider ved prosjektet Sterke sider Svake sider +Tidleg ute pilot prosjekt +Mange kommunar deltar +Interkommunalt samarbeid gir tyngde +Meir observant på skredfare i kommunane +Meir kunnskap om skred i kommunane +Tek skredfare på alvor +Ansvarsforholda meir tydeleg +Aktsemdkart tatt i bruk i saksbehandling etter pblova +Meir kunnskap om løysingar, som sikrar mot skred, reduserer skredfaren +Kostnadssparande (førebygging) +Prosjektet har tatt opp og funne svar på nokre spørsmål +Lokal forankring av skredførebyggjande arbeid +Standardisert sjekkliste - god start +God kontakt med NVE og NGU, som er positive at kommunane set søkelys på skredfare +NVE har kome på banen +God kontakt med Hordaland fylkeskommunen og Bergen kommune Ikkje fullfinansiert prosjekt (tilskot) -Liten tid til å gjennomføre prosjektet, metodearbeidet arbeidskrevjande -Liten erfaring frå før. -Har ikkje fått svar på alle spørsmåla -Utydeleg regelverk, uklare tilbakemeldingar frå overordna styresmaktet og ulike praksis skaper litt usikkerheit -Kunnskap om skredfaren kombinert med føre-var - prinsippet i kommunal forvalting kan forsterke byggjeforbudet som oppstår som følgje av aktemskartet. -Det er fokus på fare, og i for liten grad på praktiske løysingar som kan bidra til å reduserer risikonivået, og enklare saksbehandling etter pb-lova. -Fleire utgifter (finn skredfarlege område)

9 5.3 Ikkje planlagde resultat NVE har starta opp arbeidet med nasjonale metodar og rettingslinjer for vurdering av skredfare. NVE anbefaler rapporten til skredfareprosjektet til å vere eit Eksempel på kommuners tilnærming for registrering, innhenting og oversikt over skredutsatte områder med risikobasert tilnærming Det var eit håp at NVE tok opp tråden i skredfareprosjektet og fortsette jobben med å lage gode metodar for små og mellomstore kommunar, men at dei allereie no er kome i gang og vil overta metodearbeidet er positivt. Det vert spennande å følgje med å sjå kva dei får til. 5.4 Informasjon har vore på fleire seminar og konferansar, både som deltakar, arrangør og invitert foredragshaldar. Prosjektet har hatt god kontakt med NGU, NVE o g Bergen kommune. Internt har det vore informert om skredfareprosjektet og om skredfare på e-postar, på heimesida, skreddag og fellesmøte. Det er sendt spørsmål til NVE, NGU og BE om enkelte spørsmål, og det er sendt uttale på høring av ny teknisk forskrift kor prosjektet har lagt fram problem som prosjektet meiner bør ses nærmare på og tydeleggjørast (til dømes tiltak på eksisterande bygg i mogleg skredfarleg område)

10 5.5 Sluttrekneskap Budsjett (1000 kr) Finansieringsplan (1000 kr) Budsjettpost Rekneskap* Budsjett Kjelde Sluttfinansiering Budsjett Lønn Samarbeidskommunar Reise 6 30 HFK, Kurs/seminar Andre tilskotordningar Rapport 7 10 Kvam herad Feltarbeid/ utstyr Konsulentar div. IT (utstyr og program) SUM SUM *Små forandringar i sluttrekneskapet kan førekome, då alle utgiftar og rekningar ikkje har kome inn enno (estimerte utgiftar er tatt med). Moms på utgiftar er tatt med i rekneskapet. Lønn Brutto lønn, feriepengar, arbeidsgivaravgift, pensjonstrekk, forsikring med meir Reise Internt i Kvam (uromeldingar, skredvurdering, skredsikring, møter) Skreddag Testområde Kurs/seminar Kursdagane i Trondheim 6-7. jan. (deltakar) Møte med NVE, Oslo feb., apr. (møte) Skredfareseminar, Kvam 26. feb. (arrangør) Kurs i ny planlov, Bergen fylkeskommune mars, apr., mai (deltakar) Nasjonalt skredseminar, Førde 11. mai (deltakar) Risiko, sårbarhet og klimautfordringer - konferanse i Bergen 23. okt. (foredrag) Fellesmøte, Kvam 30. nov. (arrangør) Norsk kommunalteknisk foreining, Hordaland fylkesavdeling - fagseminar Ny plan- og byggingslov. 9. des. (foredrag) Rapport Trykking av rapport/sluttrapport Feltarbeid/utstyr Arbeidskle Konsulentar/div Cowi (interne og eksterne møtar (NVE), gjennomlesing av metode) IT-utstyr/program GIS-program (analyse - Geomedia Grid), PC-skjerm - 9 -

11 6. Eventuell vidareføring av prosjektet Det vert arbeidd med å starte opp eit nytt interkommunalt, 2 årig skredfareprosjekt. Prosjektet vil bygge på resultata skredfareprosjektet har kome fram til. Målsettinga vil m.a. vere å gode rutinar for handtering av skredfareproblematikken i plan og byggesaker, for å unngår bygging i skredfarlege område. På fellesmøte var fire av fem møtande kommunar veldig positive til eit slikt prosjekt. Nokre fagområde som vart ønska i eit slikt prosjekt er: Samordna rutinar for sakhandsaming i moglege skredområde Samordning av rutinar for tinging av skredrapportar Einsarta system for registrering av skredhendingar i kommunane, helst i samarbeid med NGU slik at dei vert distribuert direkte til skrednett. Einsarta system for registrering av uromeldingar, som kommunane mottar og kan relaterast til skredfare Fleire fellesmøte Arrangere seminar og invitere eksterne aktørar (opplæring) Påverka sentrale styresmakter i arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer Samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Gjennom prosjektet få tilgang til geologfagleg kompetanse enten i kraft av å vere prosjektdeltakar eller gjennom kjøp av tenester