Høgskolekandidatstudiumtrafikklærer

Høgskolekandidatstudiumtrafikklærer Driving Instructor 120 studiepoeng Heltid Studieprogramkode: TLB Godkjent første gang av rektor for Høgskolen i Akershus Dato 10.09.2008 Gjeldende fra høstsemesteret 2012 Endringer godkjent av prodekan på LUI 29.10.2012 Endringer godkjent av LUIs studieutvalg 10.04.2014 Siste endringer godkjent av LUIs prodekan 17.11.2014 Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Programplanen gjelder for kull fra høst 2014

Innhold 1. Innledning... 2 2. Målgruppe... 2 3. Opptakskrav og godkjenning... 2 4. Læringsutbytte... 2 5. Studiets innhold og oppbygging... 3 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier... 5 7. Internasjonalisering... 6 8. Arbeidskrav... 6 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger... 7 10. Emneplaner... 7 Emneplan TLB 1000... 8 Emneplan TLB 1110... 12 Emneplan TLB 2000... 15 Emneplan TLB 2400... 19 1

1. Innledning Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte sjåførlærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket. Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for bilføreropplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ( Nullvisjonen ). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/vegdirektoratet (i fortsettelsen benevnt «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert. Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (øvingsskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til øvingsskoler, for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig. 2. Målgruppe Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter. Programplanen dekker trafikklærerutdanningen, men studiet kan tilpasses de ulike målgruppene med egne undervisningsplaner. 3. Opptakskrav og godkjenning Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse og førerkort klasse B. Søkeren må ha hatt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig). 4. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 2

Kunnskap Kandidaten har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver Ferdigheter Kandidaten kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning Generell kompetanse Kandidaten kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. e er tilknyttet utvalgte øvingsskoler gjennom hele studiet. e forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved øvingsskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen. 3

Sentrale temaer: 1) Trafikkfaglig kunnskap kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk jus teknologi, miljø og samfunn trafikkskolens drift og økonomi 2) Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter IKT i undervisningen trafikkpsykologi elever med spesielle behov 3) Personlig og sosial kompetanse selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre yrkesetisk kompetanse 4) Endrings- og utviklingskompetanse endringsbehov i egen og andres undervisning planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen Tabellen viser oversikt over emnene i studiet: Semester Emne Emne navn Studiepoeng 1 TLB1000 Introduksjon til trafikkpedagogikk 30 2 TLB1110 Trafikkpedagogikk og didaktikk i teori og praksis I 3 TLB2000 Trafikkpedagogikk og didaktikk i teori og praksis II 4 TLB2400 Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis 30 30 30 4

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold Praksis- og problemorientering Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. e skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe. Opplevelsesorientering e skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Erfaringslæring Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes. Studentmedvirkning Det benyttes variert studentaktivitet. e utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. e trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater. Organisering av aktiviteter veiledet lærerpraksis ved trafikkskole forberedelse til og etterarbeid av egen undervisning forelesninger, øvelser, gruppearbeid individuelt studiearbeid observasjonsstudier og ekskursjoner i trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer bruk av IKT Praksisstudier Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet. e får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent øvingslærer. Praksis er veiledet, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksis omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning og veiledning i bil og klasserom. 5

har observasjonsoppgaver 1. semester og får vurdering av egen undervisning og veiledning i 2. og 3. semester. Endelig vurdering av «praktisk lærerdyktighet» (godkjenning) gis i 4. semester. Helseattest og vandelsattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes. For nærmere beskrivelse av praksis, se hver emneplan. 7. Internasjonalisering Gjennom Minimum European Requirements for driving Instructor Training (MERIT) har EU utarbeidet grunnlaget for trafikklærerutdanning i Europa. I EU arbeides det med trafikkfaglige spørsmål og utredninger ved flere universiteter og fagmiljøer. Det kan tilrettelegges for studentutveksling ved trafikkfaglige institusjoner/studiemiljøer i utlandet som ledd i studiearbeidet i 4. semester. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten må utføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Hvert emne beskriver slike arbeidskrav. Studiet bygger på aktiv deltakelse, i undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter og i praksis på øvingsskolen. Teoriundervisningen er forberedelse til praksis, og praktisk øvelse er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid). I alle emner er det krav om tilstedeværelse 80% av undervisningstiden. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen, eller gis utsettelse. Se nærmere under det enkelte emne. 6

9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Tabellen viser oversikt over vurderings- og eksamensformer. Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ Eksamensform 1 TLB 1000 30 Del 1 Introduksjon til trafikkpedagogikk Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn Vurderingsuttrykk A-F Passeringstest 2 TLB 1110 Trafikkpedagogikk og didaktikk i teori og praksis I 3 TLB 2000 Trafikkpedagogikk og didaktikk i teori og praksis II 4 TLB2400 Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis Del 2 Individuell, praktisk kjøretest Del 3 Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn- Trafikkteori 30 Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn 30 Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe 30 Prosjekteksamen oppgave i gruppe Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått A-F A-F A-F - Vurdering praktisk lærerdyktighet - Vurdering praktisk lærerdyktighet Bestått/ikke bestått Passeringstest er praktisk kjøretest for å sikre at studenten holder tilstrekkelig nivå. Teoriprøve skal sikre at studenten kjenner bestemmelser i Vegtrafikklov, forskrifter, trafikkregler/skiltregler. Praktisk lærerdyktighet vurderes av øvingslærer og faglærer i henhold til høgskolens retningslinjer. 10. Emneplaner Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. 7

Emneplan TLB 1000 Emnekode og emnenavn TLB1000 Introduksjon til trafikkpedagogikk Engelsk emnenavn Introduction to didactics for driving instructor Studieprogrammet emnet inngår i Høgskolekandidatstudium -trafikklærer Studiepoeng 30 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir innføring i grunnleggende trafikkfaglige og trafikkpedagogiske/-didaktiske emner. Forkunnskapskrav Generelle opptakskrav til trafikklærerstudiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap kan gjøre rede for trafikkopplæringens betydning i myndighetenes arbeid for null drepte og hardt skadde i trafikken (null-visjonen) samt struktur og innhold i Læreplan føreropplæring klasse B (heretter: «læreplanen») kan gjengi sentrale deler av lover og forskrifter som gjelder for trafikkopplæringen og forklare trafikkreglene, skiltforskrift og kjøretøyforskrift kjenner til relevante sider ved bilens teknologi og miljøriktig kjøring kan gjøre rede for hovedtrekk i konfluent pedagogikk og instruksjonsmetodikk Ferdigheter kan analysere kjøretekniske ferdigheter i trinn og nøkkelpunkter etter trinn 2 i læreplanen som grunnlag for instruksjon i kjøreteknikk har gode kjøretekniske ferdigheter kan foreta observasjon av undervisning Generell kompetanse kan reflektere rundt bruken av IKT-verktøy i studiearbeidet kan redegjøre for trafikkskolens drift, trafikklærerens oppgaver og etiske ansvar 8

Innhold Emnet inneholder følgende temaer: trafikkpedagogikk og -didaktikk teknologi og samfunn jus presis kjøreteknikk trafikkteori Arbeids- og undervisningsformer Det gjennomføres kjøreteknisk prøve med tilbakemelding ved starten av semesteret, selvstendig kjøretrening på landeveg og bane gjennom semesteret og avsluttende kjøretest ved slutten av semesteret. e arbeider individuelt og i grupper med lover og forskrifter og med teknologi. Det gjennomføres i stor utstrekning praktiske øvelser i bil og klasserom, både knyttet til trafikkpedagogikk og -didaktikk og kjøreteknikk. Praksis Praksis omfatter om lag 20 dager gjennom hele semesteret ved øvingsskole med observasjon av øvingslærers undervisning etter læreplanens trinn 1 Grunnkurs og trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse. Se praksisguide for organisering av praksis. Arbeidskrav legger fram oversikt signert av øvingslærer og loggbok fra alle observasjoner av øvingslærers undervisning på trinn 1 og 2, og et refleksjonsnotat på 700 ord. Gjennomføre fire sekvenser kommenterende egenkjøring med private biler, i trafikalt miljø som oppgis av faglærer. Sekvensene gjennomføres sammen med minst en medstudent. Dokumenteres skriftlig med 1400 ord og/eller med video: Gjennomføring og refleksjon over øvelsene. Ved sykdom kan det lages en avtale med faglærer om gjennomføring av arbeidskravet. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må i henhold til eksamensreglementet være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering én gang innen ordinær eksamen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Del 1 Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. 9

Hjelpemidler til eksamen Læreplan føreropplæring klasse B. Vegtrafikklovgivningen (Cappelen Damm 2014). Alle tre deler må bestås og karakteren på del 1er den som blir tellende som samlet karakter og som synliggjøres på vitnemålet. Del 2 Individuell, praktisk kjøretest, 45 minutter. Testen gjennomføres ved å kjøre en definert testrute med sensor. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes en intern eller en ekstern sensor. Alle tre deler må bestås og karakteren på del 1 er den som blir tellende som samlet karakter og som synliggjøres på vitnemålet. Del 3 Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 2 timer-trafikkteori Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Det benyttes en intern eller en ekstern sensor. I alle tre eksamensdeler vurderer tilsynssensor eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillatt. Alle tre deler må bestås og karakteren på del 1 er den som blir tellende som samlet karakter og som synliggjøres på vitnemålet. Det er ingen progresjonskrav mellom de tre delene, de kan tas uavhengig av hverandre. Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ved ikke bestått på en av eksamensdelene, er det kun den ikke beståtte delen som må tas om igjen. Pensum Bohner, M. (2005). Bilmekanikeren. Oslo: Yrkeslitteratur. 332 sider. Faglærer kan velge hvilke deler som leses. Grendstad, N. M. & Sandven, G. J. (2007). Å lære er å oppdage: prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta. 251 sider. 10

Glein, J.O., Lødemel, S. (2007): Trafikkdidaktikk, Bekkestua, NKI. 208 sider. Haugaløkken, O. K. (1992). Trafikkoppdragelse: kompetanseutvikling i samspill. Dragvoll: SESAM. 161 sider. Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 214 sider Johnsen,B. (1999): Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser? Høgskolen i Akershus: Læremidler for profesjonsutdanning 1/1999 Kversøy, Kjartan (2013): Etikk - en praktisk vinkling: en verktøykasse med ni perspektiver, Bergen: Fagbokforlaget. 153 sider. Versland, L. (2010). Den profesjonelle trafikklærer. Didaktikk i praksis. Kristiansand. Høgskoleforlaget. 160 sider. Samferdselsdepartementet: Vegtrafikklovgivningen 2014, Cappelen Damm Akademiske forlag (2014). 150 sider. Faglærer kan velge hvilke deler som leses. Vegdirektoratet (2014) Læreplan klasse B, B kode 96 og BE. Vegvesenets håndbok 252. Oslo: Statens vegvesen. 50 sider Electude; http://www.electude.com/en/ (tilleggsressurs, bestilles ved on-line tilgang). Trafikkteori gjennom e-læringssystem (valg av system vurderes etter studiestart) Totalt 1679 sider. 11

Emneplan TLB 1110 Emnekode og emnenavn TLB 1110 Trafikkpedagogikk- og didaktikk i teori og praksis I Engelsk emnenavn Pedagogy and didactics in theory and driving instruction practice I Studieprogrammet emnet inngår i Høgskolekandidatstudium -trafikklærer Studiepoeng 30 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal dyktiggjøre studenten i undervisning på trinn 1 Grunnkurs og trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse i Læreplan føreropplæring klasse B (heretter: «trinn 1 og 2 i læreplanen»). Forkunnskapskrav Bestått TLB1000 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har inngående kjennskap til trinn 1 og 2 i læreplanen kan reflektere over ulike pedagogiske tilnærminger og metoder i undervisning på trinn 1 og 2 i læreplanen kan reflektere over bruk av ulike IKT-midler i undervisningen kan gjøre rede for sentrale utfordringer i føreropplæringen med utgangpunkt i trafikkfaglige og trafikkpedagogiske/-psykologiske emner, herunder kjøreprosessen og risikobegrepet Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning i klasse/gruppe på trinn 1 i læreplanen kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning på trinn 2 i læreplanen. kan bruke relevant IKT i undervisningen Generell kompetanse kan delta i samarbeid og diskusjon med andre studenter kan kommunisere konstruktivt med elever og medlærere/medstudenter kan gi og ta imot tilbakemeldinger på undervisningsøvelser 12

Innhold Emnet inneholder følgende temaer planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisning og veiledning/coaching analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter IKT i undervisningen trafikkpsykologi elever med spesielle behov selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre yrkesetisk kompetanse Arbeids- og undervisningsformer Undervisning gjennomføres både som øvelser på høgskolen sammen med andre studenter og i skolebil/klasserom med veiledning fra øvingslærer. Litteratur leses opp mot de problemstillingene det til enhver tid arbeides med. Praksis Praksis omfatter om lag 40 dager gjennom hele semesteret. Innholdet i praksis er observasjon av øvingslærer, forberedelse til egen undervisning, gjennomføring av undervisningen og veiledning/etterarbeid. Observasjon av medstudenters undervisning er viktig del av øvingsundervisningen. Deler av undervisningen kan være på kveldstid/mørketid. Se praksisguide for organisering av praksis. Arbeidskrav Planlegge, gjennomføre og vurdere en tre timers undervisingssekvens innen trafikalt grunnkurs sammen med en eller flere medstudenter. Dokumentasjonen kan være skriftlig og/eller tilsvarende med andre media som video, foto, lydopptak og skal omfatte studentens refleksjon over tilbakemeldinger fra øvingslærer og medstudenter. Det totale omfanget av dokumentasjonen avtales med faglærer. Planlegge, gjennomføre og vurdere en veiledningstime, læreplanen trinn 2.9. Dokumenteres med bruk av video eller ved lydopptak. Timeoversikt over ca. 40 timer egen undervisning og i tillegg observasjoner av øvingslærer og av medstudenter føres og dokumenters sammen med et refleksjonsnotat på minst 700 ord som beskriver egen læring. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må i henhold til eksamensreglementet være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering ytterligere én gang innen ordinær eksamen. Ved sykdom kan det lages en avtale med faglærer om gjennomføring av arbeidskravet. 13

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 5 timer. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år Ny og utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Læreplan føreropplæring klasse B, B kode 96 og BE. Pensum IKT: nettressurser, oppdateres årlig. Johnsen, B. (1998). Instruksjon og veiledning ved læring av praktiske oppgaver på arbeidsplassen. Bekkestua : Høgskolen i Akershus. 57 sider. Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 172 sider. Moe, D. (2008). Kjøreprosessen: en modell for analyse og forklaring av kjøreatferd basert på biologiske og psykologiske forutsetninger. Trondheim: [D. Moe]. 89 sider. Moe, D., Nermark, J. & Torsmyr, K. (2011). Veien til førerkortet. [Oslo]: Autoriserte trafikkskolers landsforbund. 300 sider. Nilsen, S.E. og Grete H. Sund (2008). Læring gjennom praksis. Oslo. PedLex. 144 sider. Peräaho, M. (2004). Førerkompetanse i et hierarkisk perspektiv: konsekvenser for føreropplæringen. 55 sider. Hentet fra http://www.vegvesen.no/attachment/73112/binary/41867 * Rismark, M. (2004). Play mobil: fag, læring og undervisning på Trafikalt grunnkurs. Trondheim: Vox. 72 sider. Tveiten, S. (2013). Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget (2.utg.) 295 sider Totalt 1184 sider. 14

Emneplan TLB 2000 Emnekode og emnenavn TLB2000 Trafikkpedagogikk og didaktikk i teori og praksis II Engelsk emnenavn Pedagogy and didactics in driving instruction practice II Studieprogrammet emnet inngår i Høgskolekandidatstudium -trafikklærer Studiepoeng 30 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Semesteret skal dyktiggjøre studenten i undervisning på trinn 3 Trafikal del og trinn 4 Avsluttende opplæring i Læreplan føreropplæring klasse B (heretter: «trinn 3 og 4 i læreplanen»). Forkunnskapskrav Bestått TLB1000 og TLB 1110 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap har inngående kjennskap til trinn 3 og 4 i læreplanen kan reflektere over ulike pedagogiske tilnærminger og relevante metoder ved undervisning på trinn 3 og 4 i læreplanen kan gjøre rede for sentrale utfordringer i føreropplæringen med utgangpunkt i trafikkpedagogiske og trafikkfaglige emner, herunder miljø og samfunn, risiko og forebygging av ulykker har godkjenning som godkjent førstehjelpsinstruktør ved trafikkskole kjenner til trafikkskolens drift og elevansvar samt tilsyn og gjennomføring av førerprøve. Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning på trinn 3 og 4 i læreplanen kan analysere risiko har tilstrekkelig ferdigheter i ECO-driving kan organisere og tilpasse pedagogiske metoder ved Sikkerhetskurs på bane, Sikkerhetskurs på veg og førstehjelpsundervisning. 15

Generell kompetanse kan reflektere over egen praksis, yrkesetikk og behandling av elev kan kommunisere tydelig og lytter oppmerksomt kan endre praksis på grunnlag av tilbakemeldinger og veiledning fra medstudenter og øvingslærer. Innhold Emnet inneholder følgende temaer planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisning og veiledning/coaching analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter IKT i undervisningen trafikkpsykologi elever med spesielle behov selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre trafikkskolens drift og yrkesetikk Arbeids- og undervisningsformer skal gjøre erfaringer med egen undervisning og vurdere erfaringene i forhold til egen opplevelse og i teoretisk perspektiv. Undervisningsoppgaver gjennomføres både som øvelser på høgskolen sammen med andre studenter og ved utprøving i bil/klasserom med veiledning fra øvingslærer. Litteratur leses opp mot de problemstillingene det til enhver tid arbeides med. Praksis Praksis omfatter om lag 30 dager gjennom hele semesteret. Innholdet i praksis er observasjon av øvingslærer, forberedelse til egen undervisning, gjennomføring av undervisningen og etterarbeid. Observasjon av medstudenters undervisning er sentral del av erfaringslæringen. Deler av undervisningen kan være på kveldstid/mørketid. Se praksisguide for organisering av praksis. Arbeidskrav Gruppearbeid Planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg for «sikkerhetskurs på bane» (læreplanens trinn 3.8). Skriftlig dokumentasjon: Plan med begrunnelse, og vurdering av gjennomføringen, til sammen 1400 ord. Gjennomføringen dokumenteres ved bruk av videoopptak. Gruppearbeid Hver gruppedeltaker planlegger, gjennomfører og vurderer en veiledningstime med elev (Læreplanens trinn 3.9, Obligatorisk veiledningstime) som dokumenteres med videoopptak eller lydopptak. Det utarbeides et refleksjonsnotat med omfang etter avtale med faglærer. Gruppearbeid Planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg etter læreplanens trinn 4.1«sikkerhetskurs på veg». Gjennomføringen dokumenteres med videoopptak. 16

Det utarbeides et refleksjonsnotat med omfang etter avtale med faglærer. Timeoversikt over ca. 40 timer egen undervisning og i tillegg observasjoner av øvingslærer og observasjon av medstudenter føres og dokumenters sammen med et refleksjonsnotat på minst 700 ord som beskriver egen læring og etisk praksis. Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må i henhold til eksamensreglementet være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering ytterligere én gang innen ordinær eksamen. Ved sykdom kan det lages en avtale med faglærer om gjennomføring av arbeidskravet. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 2-4 studenter, over to uker, ca. 15 sider. Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet og skriver tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert 3. år Ny og utsatt eksamen Ved sykdom i gruppa kan det lages en avtale med faglærer om gjennomføring av eksamen, i annen gruppe eller individuelt. s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt Pensum De Vibe, M. F., Karem, R., Due, N., Mjaugedal, G. & Walthinsen, J. (2007). Nå: tilstedeværelse i hverdagen. [Høvik]: de Vibe & Karem. 80 sider. Elvik, R., Mysen, A. B., Vaa, T., Pedersen, T. O. & Køltzow, K. (1997). Trafikksikkerhetshåndbok: oversikt over virkninger, kostnader og offentlige ansvarsforhold for 124 trafikksikkerhetstiltak. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Utvalgte avsnitt: 50 sider. Foros, P. B (1989): Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Universitetsforlaget. 145 sider. Grendstad, N. M. (1990). Hva styrer min adferd: litt hverdagspsykologi. Oslo: Didakta. 92 sider. Grendstad, N. M. (2010). Fantasi og følelser: praktisk mentalhygiene i hverdagen. * Kristiansand: I kommisjon hos Didakta. 109 sider Inglar, T. (1997): Lærer og veileder. Universitetsforlaget. 219 sider 17

Kokkersvold, E. & Mjelve, H. (2003). Mellom oss: trening i kommunikasjon i gestaltperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. 151 sider. Kolbjørnsen, E. (2001): Tilpasset og differensiert opplæring i videregående skole. Pedlex. 75 sider. Linderholm, I. (2003). Individanpassad förarutbildning : utbildningsförsök i STR Halland. Hentet fra http://www.vegvesen.no/_attachment/61138/binary/13759. 92 sider. Nilsonne, Å. (2010). Mindfulness: treningsredskap for hjernen. Oslo: Gyldendal akademisk. 124 sider. Røise, P. (2009): Færre gode råd, flere gode spørsmål. Sylling: Choice & Change. 50 sider. Røise, P.(2013): Profesjonell kompetanse i ungdomscoaching Høgskolen i Oslo og Akershus. 140 sider. Sølvberg, A.M og Marit Rismark (2005). Kommunikasjon på flerfeltsveg: innvandreres møte med norsk trafikkultur NTNU Voksne i læring. http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.vegvesen.no/epublisher/document.asp?fu nc=show&id=1047&type=0&service=0. 107 sider. Tønseth, C., m.fl. (2006) Personlighetsbasert føreropplæring. NTNU, Trondheim http://www.vegvesen.no/_attachment/61137/binary/13758. 94 sider Statens vegvesen (2007): Risikovurderinger i vegtrafikken, Statens vegvesen: Håndbok 271. 54 sider. Totalt 1582 sider. 18

Emneplan TLB 2400 Emnekode og emnenavn TLB 2400 Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis Engelsk emnenavn Development project in driving instruction. Studieprogrammet emnet inngår i Høgskolekandidatstudium -trafikklærer Studiepoeng 30 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette semesteret gjennomfører studentene en kandidatoppgave parallelt med fullføring av øvingsundervisningene, med en fordeling på om lag 50% av studietiden på hver. Kandidatoppgaven skal ha utgangspunkt i utfordringen studenten erfarer i egne undervisning eller i praksisfeltet forøvrig. Forkunnskapskrav og opptakskrav. Bestått TLB1000, TLB1110 og TLB2000. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap kjenner til aktuelle trafikkpedagogiske og trafikkfaglige utviklingsoppgaver har kunnskap om utviklingsmetodikk og hvordan denne kan brukes på ulike områder innen det trafikkpedagogiske og trafikkfaglige feltet Ferdigheter kan planlegge og gjennomføre et utviklingsprosjekt i egen praksis kan anvende IKT-verktøy i gjennomføring og/eller formidling kan samarbeide i en prosjektgruppe og reflektere over arbeidet i gruppa og resultatet av arbeidet Generell kompetanse kan gjennomføre en presentasjon av prosjektet for andre trafikklærere og fagfolk og utveksle synspunkter på prosjektet Innhold Emnet inneholder følgende temaer endringsbehov i egen og andres undervisning planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen 19