Emneplan for trafikkopplæring i skolen

Transkript

1 Emneplan for trafikkopplæring i skolen Basic Driving Training in Public Schools Emnekode: TRAS/TRASO Videreutdanning, 10 studiepoeng/ects Deltid Godkjent av prodekan for studier 4. desember 2014 Gjeldende fra vårsemesteret 2015 Redaksjonelle endringer Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning

2 Innhold Innledning... 2 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold og oppbygging... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 5 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger... 6 Litteratur

3 Innledning Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget. Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikk. Skole og fritidsaktiviteter krever befordringer til stadig flere arenaer. I by og tettsteder er det en tendens til at flere går, sykler og benytter kollektiv transport, og ungdom venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy. Alle har behov for trafikal kompetanse. Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå «Nullvisjonen». Innen industrien og mange andre bedrifter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging. Valgfaget trafikk vil kunne bidra med faglig forståelse og kunnskap innen samhandling og relasjonskompetanse. Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur som vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar. Føringer for valgfaget trafikk Trafikalt grunnkurs I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har Høgskolen i Oslo og Akershus tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en del av valgfaget trafikk. Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av Forskriften gir gjennom 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet. 2

4 Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m. Målgruppe Målgruppen for studiet er primært pedagoger på ungdomstrinnet som underviser eller ønsker å undervise i valgfaget trafikk, og personer som til daglig jobber med trafikkopplæring. Det forutsettes at studentene kan gjennomføre arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass. Opptakskrav Personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk og førerrett i klasse B. Læringsutbytte Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Ungdommers vilje og evne til å følge trafikkregler vil også stå sentralt. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring. Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, Trafikalt grunnkurs og aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak 3

5 Ferdigheter Studenten kan lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen anvende arbeidsmåter i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler Tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak Generell kompetanse Studenten kan ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess Innhold og oppbygging Studiet er organisert som et samlingsbasert og nettbasert deltidsstudium over ett semester, med studieoppgaver mellom samlingene. Studiet er bygget opp rundt følgende kompetanseområder: 1) Personlig og sosial kompetanse Selvinnsikt og kommunikasjon Oppmerksomhet på seg selv og andre 2) Trafikkfaglig kompetanse Mennesket i trafikken Risiko og sikkerhet Vegtrafikkloven med skilt- og trafikkregler Trafikkpsykologi Førstehjelp og tiltak ved ulykke Kjøring i mørket med demonstrasjon av viktige faktorer Trafikant i mørket Øvelseskjøring og mengdetrening 3) Trafikkpedagogisk og didaktisk kompetanse Analyse av læreplanenes mål, innhold og arbeidsmåte 4

6 Begrunnelse, innhold og oppbygging av lokal læreplan for valgfaget trafikk Refleksjon rundt egne og andres arbeidsmåter Undervisningsplanlegging Arbeids- og undervisningsformer Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold: Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner. Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring. Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og RLE. Studiet er organisert ved: Fellessamlinger på høgskolen Øvelser og gruppebasert samarbeid Nettbasert samhandling Individuelt studiearbeid Observasjoner og refleksjoner i eget arbeid Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. 5

7 Arbeidskrav Arbeidskravene danner utgangspunkt for eksamen (se avsnittet «Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger»). Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Oppgave 1: Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg på egen eller annen egnet arbeidsplass. Dette dokumenteres skriftlig, sammen med en refleksjon over erfaringer. Individuell oppgave. Omfang: ord. - Oppgave 2: Undervisningsopplegget og erfaringene fra oppgave 1 presenteres muntlig for medstudenter og ev. innbudte gjester. Presentasjonen skal være individuell. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang, Faglig aktivitet med krav om deltakelse Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse på fellessamlinger. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Den formelle vurderingen i studiet framgår av tabellen. Denne danner grunnlag for karakterutskriften. 6

8 Sem. Emnekode og emnenavn Vurderings-/ eksamensform Studiepoeng Vurderingsuttrykk 1 TRAS6100/TRASO6100 Trafikkopplæring i skolen 10 Skriftlig prosjekteksamen, individuell Bestått/ikke bestått Skriftlig prosjekteksamen er et refleksjonsnotat med utgangspunkt i arbeidskravene. Notatet skal inneholde følgende: Vurdering av gjennomført undervisningsopplegg etter gitte kriterier Refleksjon over egen faglig utvikling og valgfagets plass i skolen Besvarelsen skal være knyttet opp mot læringsutbytte for studiet og relevant teori. Omfang: ord. Arbeidet med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av eksamensoppgaven er ved avslutning av emnet. Det benyttes intern sensur. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny/utsatt eksamen Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Litteratur Moe, D. (2009). Kjøreprosessen : en modell for analyse og forklaring av kjøreatferd basert på biologiske og psykologiske forutsetninger. Trondheim: D. Moe Nermark, J., Olsen, L. N. & Tollefsen, T. (2013). Veien til førerkortet: trafikalt grunnkurs : lærebok. Oslo: Autoriserte trafikkskolers landsforbund. Finnes også i elektronisk utgave. Antall sider

9 Rismark, M., Sølvberg, A.S. & Thønseth, C. (2013). Play mobil 2 : fra plan til praksis 72 på trafikalt grunnkurs. Trondheim: NTNU afikalt%20grunnkurs.pdf Strømme, K.E. & Johansen, B.M. (2002). Trafikk hele veien. NKS-forlag 109 Versland, L. (2010). Den profesjonelle trafikklærer: didaktikk i praksis. Kristiansand: 160 Høyskoleforlaget Håndbok V858. Ny føreropplæring Faglig grunnlag for forskrifts- og 45 læreplanrevisjon. Håndbok V851. Læreplan for førerkort klasse B, B kode 96 og BE 63 Lovdata. Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve. 23 Totalt 646 sider Endringer kan forekomme. Sentrale dokumenter som benyttes i undervisningen (FJERNES) Læreplan klasse B og BE Håndbok 252. Vegdirektoratet Vegtrafikkloven Trafikkreglene. Vegdirektoratet 8