Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring

Transkript

1 Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Videreutdanning på bachelornivå 15 studiepoeng/15 ECTS Deltid Studieprogramkode: DLT Emnekode: DLT6100 Godkjent av prodekan ved LUI Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger. Vurderingsuttrykk...6 Pensum...7 1

3 1. Innledning Studiet Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring tar utgangspunkt i at bruken av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del av læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Erfaring og forskning viser at elever med språk-, lese- og skrivevansker har spesielt god nytte av å bruke IKT (Informasjon og Kommunikasjons Teknologi) i læringsarbeidet. Suksesskriterier er knyttet til god pedagogisk bruk. Lærere i skolen og ansatte i PPT møter elever med utfordringer, og noen elever har behov for mer omfattende tilrettelegging enn andre. Med bruk av nettbrett eller PC og gode applikasjoner kan tilpassing av opplæringen i større grad gjøres i klassen uten tradisjonell spesialpedagogisk programvare. Kontaktlærere og faglærere vil i økende grad ha behov for kunnskaper om god pedagogisk bruk av IKT som favner de fleste elevene i klassen. Nettbrett og PC er verktøy med tilgang til gode applikasjoner som både kan støtte og effektivisere læringsarbeidet. Bruk av nettbrett og PC på områdene læring, lesing, skriving og formidling står sentralt i studiet. Studentene må ha bærbar PC og nettbrett med relevante applikasjoner. På samlingene blir det forelesninger, diskusjoner og øvingsbaserte oppgaver. Mellom samlingene skal studentene utvikle og prøve ut tiltak og undervisningsopplegg ved bruk av digitale lære- og hjelpemidler. 2. Målgruppe Studiet er et videreutdanningstilbud til de som underviser eller skal undervise barn (på mellomtrinnet), ungdom og voksne, spesielt de som har ansvaret for barn, ungdom og voksne med språk-, lese- og skrivevansker. Studiet er også aktuelt for de som veileder om god pedagogisk bruk av IKT, for eksempel ansatte i PPT og Statped. Det forutsettes at studentene har grunnleggende IKT-ferdigheter. 2

4 3. Opptakskrav Relevant utdanning på høgskolenivå, det vil si lærere, spesialpedagoger, samt rådgivere i PPT og Statped. Andre med undervisningspraksis eller annen veiledererfaring på feltet språk-, lese- og skrivevansker kan tas opp etter realkompetansevurdering. 4. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskaper om språk-, lese og skrivevansker og tiltak for å utvikle ferdighetene og kompensere for vanskene har kunnskaper om relevante digitale lære- og hjelpemidler, som utstyr, programvare for PC, apper til nettbrett og digitale læringsressurser har kunnskaper om hva som kjennetegner gode applikasjoner som kan gi økt læringsutbytte for alle har kunnskap om læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av nettbrett og PC kjenner til nasjonale IKT planer Ferdigheter Studenten kan anvende sentrale digitale lære- og hjelpemidler i læringsarbeidet, i begreps- og ordlæring, i lese- og skriveopplæringen og i formidling kan informere, veilede og gi opplæring om digitale lære- og hjelpemidler og relevante metoder og arbeidsmåter 3

5 Generell kompetanse Studenten har grunnleggende forståelse for at bruk av digitale lære- og hjelpemiddel må forankres i ledelse og skolen som organisasjon har grunnleggende forståelse for betydningen av å forankre bruk av digitale lære- og hjelpemidler i pedagogisk teori og empiri (forskning) kan evaluere og vurdere egen opplæring, herunder bruk av teknologi rettet mot den enkelte, mot klasser og i skolen som organisasjon 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er organisert som deltidsstudium med nettbasert samhandling, fellessamlinger på høgskolen og oppgaver mellom samlingene. Veiledning skjer via nett og/eller gjennom direkte kontakt mellom faglærer og student. Studiet omfatter følgende temaer: Gjeldene regler, lover og planer på området IKT i utdanning Digitale bøker og læringsressurser på nett Bruk av LMS (Fronter) og andre nettbaserte verktøy for å lage læringsressurser og undervisningsopplegg, f. eks. ItunesU, Google G+ eller Microsoft Education Bruk av video og videoredigering knyttet opp mot Flipped Learning (omvendt undervisningsmetodikk) Strategilæring og bruk av digitale lære- og hjelpemidler Pedagogisk bruk av IKT i læringsarbeidet knyttet til o lesing o skriving o oppklaring o organisering for muntlig fortelling, skriving og prosjektgjennomføring o formidling og presentasjon o utvikling av språk-, lese og skriveferdigheter gjennom øving med pedagogisk applikasjoner Kommunikasjon og bruk av sosiale medier Trender og utviklingstendenser knyttet til teknologiutvikling og bruk av digitale lære- og hjelpemidler 4

6 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene på samlingene i studiet veksler mellom teoretiske innføringer, praktisk opplæring, diskusjoner og refleksjoner over læreprosesser og læringsutbytte. Studiet er prosessorientert og har stor grad av studentmedvirkning. Det praktisk arbeidet mellom samlingene vil være knyttet opp til bruk av PC og/eller nettbrett som verktøy. Det forutsettes at studentene aktivt bruker egen arbeidssituasjon eller oppsøker relevant praksis som grunnlag for utprøving, refleksjon og læring. Studentenes egen aktivitet og egne refleksjoner vil være sentrale. Arbeidsformene skal utvikle ferdigheter og bidra til å knytte det faglige innholdet til studentenes egne erfaringer. Det forventes at studentene prøver ut programvare og arbeidsmåter på egen arbeidsplass eller annet arbeidssted, individuelt, eller i gruppe. 7. Arbeidskrav Arbeidskravene skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen og bidra til refleksjon og læring. Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Gjennomføre og få godkjent to oppgaver relatert til studentens egen arbeidssituasjon, eventuelt annet praksissted, med anvendelse av digitale lære- og hjelpemidler. Studentene står fritt til å velge blant 5-10 oppgaver, gitt av faglærer. Oppgavene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Oppgavene skal bestå av en multimodal presentasjon (sammensatt tekst) som beskriver planlegging og utprøving av et tiltak eller et undervisningsopplegg. Tiltaket eller undervisningsopplegget skal være teoretisk forankret. Omfang pr oppgave: ord + illustrasjoner. Et arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides en gang. Faglig aktivitet med krav om deltakelse I tråd med studiets arbeids- og undervisningsformer er det obligatorisk deltakelse på samlinger. Fravær ut over 20% må kompenseres etter avtale med faglærer. 5

7 8. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell prosjekteksamen, utarbeidet som en multimodal presentasjon (sammensatt tekst) og et skriftlig refleksjonsnotat. Den multimodale presentasjonen skal dokumentere et gjennomført tiltak eller undervisningsopplegg. Det skriftlige refleksjonsnotatet skal drøfte utfordringer og suksessfaktorer ved gjennomføringen av tiltaket eller undervisningsopplegget. Drøftingen skal være knyttet opp mot relevant teori og empiri, og relateres til studiets læringsutbytte. Notatet skal også peke på muligheter for videreføring av tiltaket eller opplæringen. Omfang: ord + illustrasjoner. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. En intern sensor. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet. Ny og utsatt eksamen Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Ved ny og utsatt skriftlig prosjekteksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av prosjektoppgaven. 6

8 Pensum Antall sider Bråten, I. (2007). Leseforståelse: om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Viden om læsning (2), Erstad, O. & Hauge, T. E., red. (2011) Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring, Oslo: Gyldendal. Kap 3, 4,7 og 12. Godøy, O. R., Monsrud, M.-B., & Berrum, K. (2011). Spesialpedagogisk leseopplæring: en veileder (2 ed.). Oslo: Bredtvet kompetansesenter. Harboe, l. (2012) Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere. Oslo: Universitetsforlaget Høigaard, B., Svestad, P. J., & Landmark, E. (2010). Læring med IKT + god pedagogikk = sant : har skolen nødvendig kompetanse for å utnytte de mulighetene IKT representerer? Skolepsykologi, 45 (4), Høigaard, B., & Utgård, T. (2009). Digitale lære- og hjelpemidler for barn og unge med språk-, lese- og skrivevansker. I J. Frost, G. Fredheim & K. E. Ellefsen (Eds.), Språk- og leseveiledning: i teori og praksis (pp ). Oslo: Cappelen Akademisk forl. Læse- og skriveteknologi, Nr. 11 Viden om Læsning. Videncenter for Læsning København Manger, T. (2012). Motivasjon og mestring, Oslo: Gyldendal. Nordens Välfärdscenter (2012). Fokus på lese- og skrivevansker, Temahefte Nordens Välfärdscenter (2012). Fokus på välfärdsteknologi och ADHD, Temahefte Qvortrup, L. (2012). Skoleledelse. Oslo: Gyldendal. Perez, L. (2013) Mobile Learning for ALL : supporting Accessibility With the ipad, USA, Corwin 9 s 77 s 76 s 186 s 6 s 21 s 75 s 41 s 78 s 66 s 65 s 200 s 7

9 Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Oslo: Cappelen akademisk forl. Sunnevåg, A-K. & Andersen, P.G. (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser. Oslo: Gyldendal. Utgård, T., & Kausrud, T. (2011). IKT i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring: en veileder om metodisk bruk. Oslo: Bredtvet kompetansesenter. 176 s 44 s 78 s Totalt 1198 sider Endringer kan forekomme. 8