Forord SIFO legger med dette fram en strategi for perioden 2007 2012, vedtatt i styremøte 24. mai 2007. Denne erstatter strategidokumentet SIFO mot 2010, som ble vedtatt i desember 2001. I arbeidet med ny strategi tas det utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk i det norske samfunnet som vil påvirke forbrukernes stilling og rolle. Strategiplanen er utviklet i lys av Norges Forskningsråd evaluering av instituttet som ble levert i mars 2006. Evalueringsutvalget slo fast at det er et stort behov for forskning om forbruk som samfunnsfenomen og anbefalte instituttet å holde fast ved forbrukerperspektivet. For å styrke sin stilling som et ledende fagmiljø blir SIFO anbefalt å: styrke den vitenskapelige publiseringen, utvikle det faglige nettverket og styrke kvalitetssikringen. Strategiplanen er utviklet som et svar på disse utfordringene. Instituttets ansatte har bidratt aktivt i strategiarbeidet. Diskusjoner har funnet sted i grupper, i styremøter og på seminarer. Arbeidet har munnet ut i tre hovedstrategier og strategiske mål. Disse vil gjøre det lettere å prioritere innsatsen og vurdere resultatoppnåelse i strategiperioden. Kari Gjesteby Eivind Stø Anne Moxnes Jervell Styreleder Forskningssjef Direktør
Visjon Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skal være et ledende fagmiljø med formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. Hovedstrategier: 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet 2 3
Forbrukerperspektivet som strategisk utgangspunkt Relevante økonomiske og politiske utviklingstrekk Med forbruk forstår vi individenes og husholdningenes anskaffelse, anvendelse og avhending av varer og tjenester ut fra det perspektivet at forbrukerne har flere roller enn å være kunder i et marked. Tema og problemstillinger i SIFOs forskning tar utgangspunkt i forbrukernes utfordringer i dagliglivet, mer enn myndighetenes styringsbehov eller næringslivets markedsaktiviteter. Dette markerer et hovedskille i tilnærmingsmåte til studier av sosiale, økonomiske og politiske forhold innen forbruksforskningen. Forbrukerperspektivet omfatter også de symbolske, kulturelle, etiske og politiske aspektene ved forbruksprosessen. Forbrukerperspektivet plasserer ikke nødvendigvis forbrukeren i en offerrolle, selv om påvirkningen fra markedssystemet ikke må undervurderes. Forbrukerne er like gjerne aktører med et aktivt forhold til produktene, og kan delta individuelt og kollektivt i forbrukerpolitiske beslutningsprosesser. Forbrukerperspektivet kan legges til grunn i studier av både forbrukerne, produktene, markedet og politikken. Forbrukernes ressurser, verdier, holdninger, preferanser og handlinger vil alltid være viktige tema i forbruksforskningen. Men i mange tilfeller kan det være vel så interessant å studere normer, forestillinger, handlinger og strategier hos de andre aktørene i markedet. Forbrukets betydning i samfunnsøkonomien og i ulike sosiale sammenhenger reiser også sentrale problemstillinger. Forbrukerperspektivet er et nødvendig supplement til de mer tilbudsorienterte eller styringsdominerte perspektiver. I mange sammenhenger vil det være fruktbart både for organisasjoner, næringsliv og myndigheter at det utvikles en dialog mellom de ulike perspektivene. SIFO ser det som en målsetning å delta aktivt i en slik faglig dialog. Hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet innebærer at viktige endringer i rammebetingelsene for forbrukernes hverdagsliv må ha en sentral plass når SIFOs forskningsstrategi for de neste 5 år skal utformes. Strategiplanen vil særlig understreke følgende utviklingstrekk: forbrukets miljøbelastninger, teknologiske innovasjoner, globalisering, økt kjøpekraft og kommersialisering. Den økte oppmerksomheten om de globale og lokale miljøkonsekvensene av menneskenes samfunnsmessige virksomhet har skap en ny politisk situasjon, hvor særlig forbrukets nivå og sammensetning har kommet i fokus. Individene og husholdningene kommer i sentrum fordi de kan gi nødvendig legitimitet til politiske beslutninger, eller være aktive aktører i en politisk beslutningsprosess ved for eksempel å gjøre markedet til en politisk arena. Forholdet mellom individuelle og kollektive valg blir i denne sammenheng en viktig diskusjon. Dette stiller nye krav til en kunnskapsbasert miljø- og forbrukerpolitikk. Vi er inne i en periode med store teknologiske innovasjoner som vil få konsekvenser for forbrukernes hverdagsliv. Digitaliseringen åpner mange muligheter for den enkelte, samtidig som den utfordrer forholdet mellom rollen som forbruker og rollen som samfunnsborger. En redefinering av tradisjonelle forbrukerrettigheter må derfor komme på den politiske dagsorden. Det samme gjelder utviklingen innen for eksempel nanoteknologien. Ny teknologi kan gi nye muligheter og billigere og mer miljøvennlige produkter, samtidig som etablerte forbruksmønstre utfordres, kompleksiteten øker, og eventuelle negative effekter er vanskelig å forutsi. En rask teknologisk utvikling kan føre til nye forskjeller mellom forbrukere, avhengig av deres evne til å nyttegjøre seg de mulighetene dette gir. Globaliseringen fører til økt varemangfold i Norge, større forbruk av varer og tjenester i utlandet, og endrede betingelser for nasjonal kontroll med markeder og produkter. Det globale varemarkedet reiser også problemstillinger knyttet til informasjon, og til etiske og politiske aspekter ved å kjøpe varer i et internasjonalt marked. Direktekjøp over landegrensene (for eksempel via internett), gir nye utfordringer når det gjelder forbrukerbeskyttelse. Globaliseringen og utviklingen mot et flerkulturelt samfunn vil på ulike felt stille forbrukerne overfor nye utfordringer. En fortsatt økning i befolkningens kjøpekraft øker forbrukets betydning i samfunnsutviklingen. Samtidig skapes nye forbruksområder med større vekt på symbolsk forbruk og et mer individualisert forbruk, og det utvikles nye tjenester og ny teknologi. Kjøpekraft er en forutsetning for deltakelse i mange 4 5
Valg av forskningsområder sosiale sammenhenger, og forbruk blir et spørsmål om sosial inkludering eller ekskludering. Forbrukets rolle som integreringsfaktor blir viktig for diskusjonen om sosial, kulturell og etnisk ulikhet. Vi kan også forvente større vekt på forbrukets negative effekter, blant annet på helse og miljø. Til sammen vil dette problematisere det kompliserte forholdet mellom forbruk og velferd. Et femte utviklingstrekk er økt kommersialisering. Det vil si at konkurransen om forbrukerne intensiveres, og at nye områder underlegges markedet som fordelingsarena, for eksempel helsetjenester, utdanning, pensjon og forsikring. Privatisering og kommersialisering av offentlige tjenester vil reise nye prinsipielle spørsmål om forholdet mellom forbrukerrollen og rollen som samfunnsborger. De samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker forbrukets utvikling og forbrukernes stilling på flere måter, og må reflekteres i valg av forskningsområder. SIFO må utnytte mulighetene instituttets flerfaglige forskningsprofil gir, til å bidra med relevant kunnskap om forbrukets samfunnsmessige betydning. Strategien må være å utnytte komparative fortrinn og områder der SIFO har stor kompetanse, samtidig som det gjøres noen strategiske valg når det gjelder å bygge opp kunnskap og kompetanse på nye forskningsområder med stor relevans for forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. For å styrke kunnskapsutviklingen, må SIFO, som et ledende fagmiljø, dessuten aktivt samarbeide med forskningsmiljø som kan bidra med utfyllende kompetanse, både faglig og tematisk. SIFO besitter betydelig kompetanse på flere tematiske områder: marked og distribusjon, klesvaner, matvaner og ernæring, forbrukerøkonomi og velferd, gjeld og betalingsproblemer, hverdagslivets forbruk og organisering, forbrukets mening og symbolske uttrykk, barn og unges forbruk, tekstiler og vask, forbrukets miljøeffekter og etisk forbruk. Selv om bredden er stor, dekker SIFOs forskning et relativt lite utvalg av alle aktuelle forskningstema og teoretiske tilnærminger innen forbruksforskningen. Framover blir det viktig å bruke ressursene strategisk til å bygge opp en profil, der kombinasjonen av spisskompetanse på noen felt og breddekompetanse på andre gjør det mulig å samarbeide med andre miljøer om å oppfylle instituttets formål. På enkelte områder bør SIFO ha ambisjoner om å være i front, på andre områder gjelder det først og fremst å følge utviklingen nøye og bidra som samarbeidspartner. Internasjonalt er SIFO mest synlig på to områder: sosiologisk forskning på forbrukernes forhold til mat og på miljøeffekter av forbruk. På begge områder har SIFOs forskere deltatt aktivt i EU-finansierte prosjekter og i andre internasjonale nettverk. Det er viktig å sørge for at disse posisjonene utnyttes og videreutvikles. Mat, helse og miljø er viktige satsningsområder innenfor nasjonal og internasjonal forskning. SIFO kan bidra til at kunnskaps- og politikkutviklingen på disse områdene i større grad tar med seg forbrukerperspektivet. SIFO har hatt et aktivt forhold til nordisk samarbeid på forbrukerområdet. Dette har blant annet resultert i viktige bidrag til velferdsforskningen, og til økt kunnskap omkring barn og unges forbruk. På disse feltene grenser SIFOs arbeid nært opp til andre sterke miljøer med en mer internasjonal profil. SIFO bør ha en ambisjon om å øke forsknings- og publiseringssamarbeidet med disse miljøene, og om å bidra faglig med et forbrukerperspektiv i debatter på de aktuelle forskningsfeltene. Forbruker- 6 7
SIFOs finansiering og institusjonelle tilknytninger perspektivet bør også knyttes til nye europeiske satsninger innen områdene IKT-utvikling og gjelds- og betalingsproblemer. Nasjonalt og historisk har SIFO spisskompetanse på vedlikehold av klær og tekstiler, husarbeid og husholdningsapparater. Denne kompetansen er knyttet til laboratoriene og testvirksomheten, som også gir innsikt i arbeidet med kvalitet og standardisering av slike produkter. Drift og utvikling av SIFOs laboratorier stiller krav til oppdaterte metoder, utstyr og kompetanse. Dette er ressursmessig krevende. Det må være et mål å få gjennomslag for større forskningsrettede prosjekter, gjerne gjennom internasjonalt samarbeid, hvor forbrukerperspektivet utvikles videre, knyttet til sentrale spørsmål som f. eks. sikkerhet og miljø. Det må sikres at kunnskap ervervet gjennom den mer kommersielle testvirksomheten blir publisert i fagtidskrifter og/eller i andre medier, slik at den bidrar i utviklingen av fagområdet og kommer allmennheten til nytte. Det må også være et mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med norsk industri og med delfinansiering fra for eksempel Norges forskningsråd. På husarbeidsområdet må SIFO se på mulighetene for samarbeid med og avgrensning i forhold til miljøer innen kjønnsforskning og teknologihistorie. Ulike metoder for å studere forbrukeres hverdagspraksis og bruk av produkter bør videreutvikles, som et supplement eller alternativ til laboratorietesting. Det må videre utvikles samfunnsvitenskapelige prosjekter der produktkunnskap settes inn i en større politisk, økonomisk eller miljømessig ramme. Slike prosjekter kan gjerne ta utgangspunkt i produkter eller prosesser SIFO har tilegnet seg kunnskap om gjennom testvirksomheten. I løpet av perioden vil SIFOs styre ta initiativ til en nærmere evaluering av laboratorievirksomheten. En viktig strategi for å utnytte eksisterende fortrinn er å koble problemstillinger fra flere tematiske områder i nye prosjekter. Ett relevant eksempel er å studere varemerking som virkemiddel både i miljø- og folkehelsepolitikken. Et annet er å studere barn og unge som matforbrukere eller som brukere av digitale medier. Et tredje kan være å se på klesforbruk og -vask i et miljøperspektiv, eller i relasjon til opplevelse av kropp og identitet. En forutsetning for SIFO som et spesialisert, nasjonalt forbruksforskningsinstitutt er å ha sterke og gode relasjoner til et eierdepartement, andre brukere i offentlig sektor og til forbrukerorganisasjonene. Fordi fagmiljøet er relativt lite, er det også avgjørende for SIFO å ha god kontakt med internasjonale institusjoner og organisasjoner innen forbruksforskningsfeltet. SIFO må forholde seg aktivt til Forskningsrådet, til andre offentlige brukere og til andre norske forskningsmiljøer i institutt- og UoH-sektoren. Et faglig sterkt og synlig SIFO kan bidra til at forbrukerperspektivet ivaretas i forskningsprogrammer og i kunnskapsoppbygging og politikkutforming, både på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Ivaretakelse av forbrukerperspektivet i forskningen forutsetter en fortsatt høy andel offentlig finansiering. Den offentlige finansieringen av SIFO kan være en kombinasjon av grunnbevilgning, strategiske kompetansemidler, forvaltningsrelatert finansiering, forskningsmidler og offentlige oppdrag. SIFO må uavhengig av institusjonell tilknytning øke sin evne til å konkurrere om forskningsmidler gjennom økt vitenskapelig kvalitet og kompetanse, relevans og effektiv prosjekthåndtering. For å få formidlet forbrukerperspektivet til alle markedsaktører, og for å opprettholde kunnskap om produkter, bransjer og markedsorganisering, bør SIFO innhente flere relevante oppdrag fra næringslivet. Slike oppdrag bidrar dessuten til en bredere finansieringsbasis. 8 9
Nettverk, samarbeid og alliansebygging SIFOs informasjons- og formidlingsstrategi Som et relativt lite forskningsinstitutt med stor faglig bredde, er det viktig for SIFO å samarbeide med andre miljøer for å komplettere og styrke egen kompetanse. SIFOs må ha som mål å være en attraktiv, kompetent og foretrukket samarbeidspartner i forskningsprosjekter innen instituttets fagområder, både innenlands og internasjonalt. SIFOs forskere må forholde seg til og delta i nasjonal og internasjonal akademisk debatt, for derved å videreutvikle den faglige kvaliteten og relevansen vurdert ut fra internasjonale standarder. For nettverksbygging nasjonalt bør SIFO etablere samarbeidsrelasjoner og strategiske allianser med norske universiteter og høyskoler når det gjelder veiledning, doktorgradsutdanning og forskning på utvalgte deler av SIFOs satsningsområder. Instituttet kan styrke sin posisjon og synlighet i den akademiske debatten gjennom å ta initiativ til faglige seminarer, publisering, prosjekter og forskningsprogrammer i samarbeid med andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler. For å forsterke nettverksbygging internasjonalt, vil SIFO støtte og stimulere forskere og andre til å delta på relevante konferanser, og utvikle kontakten med utenlandske forskningsmiljøer. Samarbeidet med de nordiske forbruksforskningsmiljøene skal videreutvikles og styrkes, også på institusjonelt nivå. Samarbeid i EU-prosjekter må utnyttes til felles publisering. SIFO vil prioritere støtte til opphold for SIFOs forskere og fagmedarbeidere ved utenlandske forsknings- og faginstitusjoner, og tilby gjesteforskere fra norske og utenlandske forskningsmiljøer arbeidsplass ved SIFO i kortere eller lengre perioder. Det internasjonale nettverket for forbrukerorganisasjoner er også en interessant arena for SIFOs faglige virksomhet. SIFO må kombinere den sterke stillingen instituttet har som forskningsformilder til allmennheten, med økt vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfelle-vurdering. Utviklingen de siste årene har vist at en slik kombinasjon er fullt ut mulig, men det er viktig at presset fortsatt holdes oppe langs begge dimensjonene. SIFOs formålsparagraf tilsier at instituttet skal drive en offensiv resultatformidling som synliggjør instituttets virksomhet og instituttets kompetanse for potensielle brukere og for allmennheten. Formidling er dessuten et nøkkelverktøy i arbeidet med å skape strategiske allianser. Formidling skal ha en sentral plass, og formidlingsaktiviteter skal legges inn i alle prosjektplaner. Forskningsresultatene som presenteres skal være kvalitetssikret internt, eller eksternt gjennom publisering. Formidling av forskning og kunnskap skjer også gjennom seminarer, undervisning, forskningssamarbeid og foredragvirksomhet. Mediene er den viktigste kanalen for formidling av test- og forskningsresultater til allmennheten. Instituttet prioriterer derfor en offensiv medieinnsats. SIFOs nettsider, med tilgang til databaser over publikasjoner og prosjekter og med informasjon om seminarer etc., skal videreutvikles og brukes aktivt i formidling av forbruksforskning til brukere, kontakter og presse. 10 11
Ledelse og organisering Kvalitetssikring og kompetanseutvikling Instituttet skal være en attraktiv arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for alle medarbeidere. For å opprettholde et godt arbeidsmiljø med motiverte medarbeidere og høy kompetanse, trenger vi bl.a.: En felles visjon og klare mål Aktiviteter på tvers av avdelinger og grupper, både velferdstiltak og faglige aktiviteter Åpenhet og god informasjonsflyt som gir trygghet og tillit Gode systemer for kompetanseutvikling og jevnlige medarbeidersamtaler Ledelse av SIFO må baseres på samarbeid, åpenhet og tydelighet. I et forskningsinstitutt er det både nødvendig og ønskelig med stor grad av deltakelse i beslutninger og selvstendighet i arbeidssituasjonen. For å oppnå en effektiv ressursbruk, må forskningsgrupper og administrasjon spille på samme lag, være ett team. Det må foretas en grenseoppgang mellom fagmedarbeidernes og administrasjonens oppgaver, slik at ressursene utnyttes best mulig. En slik grenseoppgang må bygge på gjensidig respekt og på kompetanseoppbygging i alle ledd i organisasjonen. Innenfor en slik ramme er fleksibilitet og serviceinnstilling viktige stikkord. Da kan også nye støttesystemer bidra til bedre styring og oversikt, og styrke effektiviteten i organisasjonens ulike ledd. SIFO anser økt artikkelpublisering som et av de viktigste tiltakene for økt forskningskvalitet og for kommunikasjon og samarbeid med andre forskere innen forbruksforskningsfeltet. Høy vitenskapelig kompetanse og kvalitet er viktig for å kunne konkurrere om forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt. Vitenskapelig publisering i gode og relevante tidsskrifter øker også betydningen og synligheten av SIFOs forsk-ning internasjonalt, og gjør SIFO til en aktuell og attraktiv samarbeidspartner. Publiseringen de siste årene viser en positiv tendens, men det er fortsatt en prioritert oppgave å endre publiseringskulturen og -praksisen. Blant annet kan sampublisering med eksterne miljøer utnyttes bedre som en metode for erfaringsoverføring og kvalitetssikring. Akkreditering av testmetoder og -utstyr gjennom Norsk Akkreditering er en viktig del av kvalitetssikringen ved laboratoriene. Dette bør opprettholdes, og det må vurderes om flere metoder skal søkes akkreditert. Det skal i løpet av perioden dessuten utvikles, dokumenteres og innarbeides rutiner for kvalitetssikring i alle faser av forsknings- og prosjektarbeidet. SIFO må, som et flerfaglig anvendt forskningsinstitutt, videreutvikle bredden i teoretiske og metodiske tilnærminger. Ved rekruttering må det legges vekt på vitenskapelig kompetanse og produksjon, og SIFOs behov for relevant fagkompetanse. Seniorforskere må oppmuntres til videre kvalifisering til forsker I-nivå. Det må arbeides planmessig med kompetanseutvikling og økning av andelen forskere med doktorgrad. Dette vil styrke SIFOs forhold til doktorgradstildelende institusjoner. Internasjonal forskerutveksling og forsker/professor II-stillinger kan styrke samarbeidet med andre relevante, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 12 13
Hovedstrategier og mål for strategiperioden I SIFOs forrige strategiplan, Mot 2010 Strategidokument, var utviklingen av forskningens kvalitet fastsatt som instituttets hovedutfordring. Norges forskningsråds evaluering av SIFO i 2006 viste at dette fortsatt er en utfordring. Uavhengig av fremtidig tilknytnings- og finansieringsform, må instituttet forberede seg på en sterkere konkurranse om forskningsmidlene. Det betyr at de valgene SIFO foretar også må ha til hensikt å styrke instituttets konkurranseevne på utvalgte områder. Hovedstrategiene for de neste fem årene kan på denne bakgrunnen formuleres slik: 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten Øke omfanget av publisering i tidsskrifter med fagfellevurdering. SIFO skal etablere seg på et nivå som ligger minst på høyde med institutter det er naturlig å sammenlikne seg med Øke faglig og allmenn publisering med utgangspunkt i resultatene fra laboratorievirksomheten Øke kontakten med andre forskningsmiljøer gjennom forskerutveksling for stipendiater og forskere og gjennom forsker/professor II-stillinger Øke andelen forskere med doktorgrad, og oppnå forsker I-kompetanse innen flere disipliner og fagfelt Rekruttere forskere med høy kompetanse som kan styrke forskningen teoretisk og metodisk Bruke deler av basisbevilgningen bevisst til grunnleggende og strategisk kompetanseutvikling 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler Øke den eksterne finansieringen av instituttets faglige virksomhet. Økningen bør komme gjennom en balansert utvikling, hvor Forskningsrådet, EU, offentlige myndigheter og næringslivet utgjør de viktigste finansieringskildene Videreutvikle de interne prosjektstyrings- og kvalitetssikringssystemene slik at kvaliteten styrkes i alle faser av prosjektgjennomføringen og i alle ledd i organisasjonen Styrke det nasjonale, faglige nettverket gjennom fellesprosjekter og -aktiviteter med forbrukerorganisasjonene, universitetene, høgskolene og instituttsektoren Utvikle flere prosjekter med finansiering både fra Forskningsrådet/EU og næringslivet på området forbruk og miljø, hvor også kompetansen knyttet til laboratoriene trekkes inn Videreføre instituttets posisjon som faglig ledende innen europeisk forskning når det gjelder forbrukernes matvaner, mat- og ernæringspolitikk og forholdet mellom forbruk og miljø Etablere instituttet som en interessant nasjonal og europeisk samarbeidspartner innenfor forbrukerøkonomi og digitale medier i et forbruksperspektiv gjennom strategisk kompetanseutvikling. 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet Opprettholde SIFO som en aktiv medspiller i den forbrukerpolitiske debatten på tvers av sektorer, og styrke kommunikasjonen med Barneog likestillingsdepartementet (BLD), Forbrukerrådet og Forbrukerombudet Videreutvikle forvaltningsrelaterte oppgaver i dialog med BLD Opprettholde og videreutvikle SIFOs sterke posisjon innen formidling av forskning Bidra til å videreføre det nordiske samarbeidet innen forbruksforskning Gjennomføre en evaluering av laboratorievirksomheten, og avklare forholdet til resten av forbrukerapparatet når det gjelder standardiseringsarbeid Øke deltakelsen i organisasjoner og nettverk for forbruksforskere og i andre konsumentorganisasjoner internasjonalt Øke publiseringsomfanget i relevante tidsskrifter for forbruks- og forbrukerforskning 14 15
16