Utskrift av møtebok Bad Kommune Styre. rad. utvag m. v. Motested Mote dato Loppa Fiskerinemda Øksfjord 13.7.86 Sak nr. 26/86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA 1985. VEDTAK: Arsmedingen tas ti etterretning. Enst. Rett utskrift Øksfjord den 14.7.86 ~~~~r... S1gn Utskrift sendt ti Nr. 2553 Forag: Sem & Stenersen A/S, Oso. 8-79
Utskrift av møtebok Bad Kommune Styre. rad. utvag m. v. Motested Mote dato Hasvik Sak nr. Fiskerinemda Teefonmøte 20.8.86 20.8.86 31/86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I HASVIK 1985. VEDTAK: Arsmedingen tas ti etterretning. Enst. Rett utskrift Breivikbotn 20.8.86 IJr,'vf~bJ&i Arne D saksen fiskerirretteder Utsknft sendt 111 Nr. 2553 Forag: Sem & Stenersen A/S, Oso. 8-79
-- F O R O R D Arsmedingen for 1985 er utformet etter standard som er satt fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON, Fiskeridirektoretet i BERGEN. Dette er 2. årsmeding fra undertegnede. Det har ikke vært noen tibakemeding på. meding. Denne er det prøvd med direktekontakt og en har nok brukt mye tid for å same data ti denne. Oppsummering av utvikingen i Loppa og Hasvik er agt under kap. 8. Eers burde en ha hatt ~rsmedingen bemanningsmanger er dette ikke gjort. tidigere ferdig, men av Håper denne årsmeding i hvertfa gir et bide av hovedtrekkene i fiskerinæringen i dette distriktet. ØKSFJORD DEN 1.6.86 -Rvw -1~ p, ~ Arne o: ~ksen a ~~ Ase Rydheim
-2- LOPPA KOMMUNE: I~nbyogerta: 1950 St~rste~stederr Fateinnhmd: 695,3 km 2 Hovednæring: Fiske i.bake gang fra -84: -'16 Øksfjord, NuvsvAg, Bergsfjord, Sør-Tverrfjord, Sandand. HASVIK KOMMUNE: Innbyggerta: 1538 Største steder: Hasvik, Breivikbotn, Sørvær. Fateinnhod: 553 km 2 Hovednæring: Fiske Tibakegang fra -84:-36
INNHOLDSFORTEGNELSE -3- Seksjon Side FORORD LOPPA OG HASVIK KOMMUNER STATISTISKE OPPLYSNINGER INNHOLDSFORTEGNELSE. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret 1.2 Personaet 1.3 Korrespondanse 1.4 Møtevirksomhet 1.5 Detagese i nemnder, råd og komiteer 1.6 Tjenestereiser utenom rettedersonen 1.7 Fiskerinemnda 1.8 Møtevirksomhet i nemndene 1.9 Viktige fiskerinemndsaker 1.10 Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA 9 2.1 Fiskarmanntaet, fiskerne fordet etter ader 9 2.1 Fiskarmanntaet, fiskerne fordet etter ader forts.o 2.4 Virksomhet avedet av fiskerinæringa 11 2.4 Virksomhet avedet av fiskerinæringa forts. 12 3. FISKEFLATEN 13 3.1 Merkeregisterdata 3.1 Merkeregisterdata forts. 3.3 Konsesjonsbidet for kommunene 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene 4.1 Fiskebedriftene forts. 4.2 Råstoff~ produksjon, kvantumsutviking 4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 4.2.2 Iandført kvantum peagisk fisk 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1 Oppdrettsdata 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 6.1 Statens Fiskarbank 6.1?tatens Fiskarbank forts. - t 7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER 7.1 Titakspaner/titaksideer 7.1 Titakspaner/titaksideer forts. 8. OPPSUMMERING Oppsummering 2 3 4 4 4 4 5 5 5 6 7 8 8 13 14 15 16 16 17 18 19 20 21 22 22 23 23 24 25 25 26 27 28 VEDLEGG:
-4.-. RETTLEDNINGST~ENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. Formået med rettedningstjenesten er å fremme fiskerinæringens intresser gjennom rettedning og offentiige titak, sik at næringen i størst muig grad kan gi trygge arbeidspasser og medvirke ti at kystbosettingen oppretthodes og styrkes. Rettedningstjenseten ska arbeide for å fremme de fiskeripoitiske må som stortinget fastsetter og ska samordne okae, regionae og nasjonae fiskerispørsmå. 1.1 KONTORET Kontoret be fyttet opp i 3. etasje Loppa kommune september 1985 i påvente av nye kontor i samme etasje. Kontoret i Hasvik er i Breivikbotn Hande. Nytt kontor i apri 1986. 1.2 PERSONALET Kontoret har vært bemannet med fiskeriretteder, og kontorassistent på statige syssesettingsmider. Føgende har vært i 1985. Fiskeriretteder Arne D. Isaksen fra 1.1.85 O. V. Kontorassistent Ann Tove Wihesen " 1.4.85 ti 30.6.85 " Miriann Karsen " 1.8.85 " 10.9.85 1.3. KORRESPODANSER. Det har vært ført fees brevjourna for Loppa og Hasvik i 1985. Det var tisammen 2 122 (+259) inn og utgående post.
-5-1.4 MØTEVIRKSOMHET Fiskerirettederen har 50 reisedager i 1985. i Hasvik, og 26 er forskjeige møter/saminger. 24 er kontordager Fordet med: Oppdrettsmøter i Hammerfest/Tromsø DUF's besøk Loppa rundreise Rettedersaming Finnmark Rettedersa~ing nord Narvik Møte med S~F i sammen med ordfører i Loppa Besøk fiskerisjefskontoret i Vadsø Fiskeristyret ifb. årsmeding Møte kontroverket og fiskerne i Loppa og Hasvik 1.5 DELTAKELSE I NEMNDER: RAD OG KOMITEER Arne D. Isaksen Medem Loppa kommunestyre. Hovedutvage for Hese og Sosia Loppa Barnehagenemnd Overigningsnemnd Loppa fiskebåtrederi A/S 1.6 TJENESTREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN Fiskeriretteder var på rettedersaming i Narvik, Statens fiskarbank Tromsø, Fiskerisjefskontoret, Rettedersaming Finnmark. 1.7 FISKERINEMNDA Fiskerinemnda ska gi bistand ti kommunestyret i fiskerispørsmå. Nemnda ska også på eget initiativ ta opp saker som er av interesse for kommunen. Eers ska nemnda etter anmodning av fiskeristyret eer den sentrae fiskeriadministrasjonen gi uttaese og forsag i fiskerispørsmå som er av interesse for kommunen. Når en sak angår fere kommuner, ska den også foreegges fiskeristyret.
1.7.a LOPPA FISKERINEMND Loppa Fiskerinemnd består av føgende medemmer: Johan Hansen formann 9580 Bergsfjord Guttorm Trondsen nestformann 95.50 Øksfjord Johan Fossmo 9583 Langfjordhamn Arnt Frisk 9582 Nuvsvåg Af Gamst 9585 Sandand Varamedemmer er føgende: Georg Guttormsen 9580 Bergsfjord Arnt Sejevo 9550 Øksfjord Knut Osen 9582 Nuvsvåg Geir Skogheim 9585 Sandand Afred Pedersen 9545 Bognev.7.b HASVIK FISKERINEMND Hasvik Fiskerinemnd består av føgende medemmer: Hans Petter Rasmussen Afon Nisen Dagfinn Johansen Akse Johansen Reidar Nisen formann nestformann 9595 Sørvær 9593 Breivikbotn 9590 Hasvik 9593 Breivikbotn 9590 Hasvik Varamedemmer er føgende: Per Magne Jensen Tormod Nystad Øyvind Mauseth Ingrid Karsen Kåre Nisen 9595 Sørvær 9593 Breivikbotn 4 9590 Hasvik 9593 Breivikbotn 9593 Breivikbotn
-1-1.8 MØTEVIRKSOMHET I NEMDENE 1.8.a Loppa fiskerinemnd Fiskerinemnda i Loppa har i 1985 avhodt 9 møter, 3 teefonmøter og behandet 88 saker. (-84 avhodt 9 møter, behandet 78 saker.) Sakene fordeer seg sik: Lån i Statens Fiskerbank Lån Loppa Fiskerbåtrederi A/S DUF. ån/tiskudd Mijøtiskudd Kommuna garanti Overtak kommuna garanti Overtak av båt Overtak av ån i Statens Fiskerbank Utsettese på avdrag Kondemneringsøknad Kondemnering av fiskebruk Tråkonsesjon Sidnotkonsesjon Opptak i fiskermanntaet Overføring fiskermanntabad Kage fiskermanntaet Lagringspass av sei Etab. av mottaksanegg for fi~kere 32 4 3 4 6 8 O 1.8.b HASVIK FISKERINEMND Fiskerinemnda i Hasvik har i 1985 avhodt 7 møter, teefonmøte og behandet 49 saker. (-84 avhodt 5 møter, behandet 47 saker.) Sakene forder seg sik: Lån Statens Fiskerbank L-K ån Statens Fiskerbank Avdragsutsettese Opptak i fiskermanntaet Kage fiskermanntaet Minsteott Havnetiatese Kommuna garanti Møtedager i fi~~e~inemnda Kondemnering Søknad ang. skjeoppdrett Overtak av fiskersamvirkeag A/S 18 2 4 8 5 2
-{3-1.9.a VIKTIGE FISKERINEMNDSAKER I LOPPA De viktigste saker som har vært behandet i Loppa fiskerinemnd er: Lån i Statens Fiskerbank Mijøtiskudd Kommuna garanti Kondemneringsøknad Kondemnering av fiskebruk Opptak i Fiskarmanntaet Kage fiskarmanntaet Etab. av mottaksanegg for fiskere 1.9.b HASVIK De viktigste saker som har vært behandet i Hasvik fiskerinemnd er: Lån i Statens Fiskerbank Opptak i fiskermanntaet Kage fiskermanntaet Kondemnering Overtak av fiskersamvirkeag A/S 1.10 ADMINISTRATIVE ERFARINGER MED TJENESTEN I BERETNINGSARET. Bemanningssituasjonen er prekær. Dette fordi arbeidet i hht. ti instruks medfører etterarbeid i forbindese med skriving. Dette medfører at utadventedt arbeid bir begrenset. Tekstbehandingsutstyr ser ovende ut i 1986. Eers vi en påpeke at det kunne være en mere åpen diaog meom kommunene og rettedningstjenesten. Mange henvendeser som kunne vært avkart okat bir gjort direkte ti fiskerisjefenskontor som er meget beastet fra før. Mange skriv fra kommunene ti fiskerisjefskontoret går direkte uten at en får kopier etc. Eers synes tjenesten interessant og det er mye "nybrottsarbeid" som gjennstår før tjensten svarer ti forventningene.. Dette avhenger at bemanningen ved kontorene bir tifredstiende.
-~- KAPITTEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA 2.1. Fiskerimanntaet. Fiskerne fordet etter adersgrupper og fiske som evevei, samt gjennomsnittsader 2..a Loppa ---- - - - --- -- --. ---- Fiskere fordet etter adersgrupper ~ r Inn- 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totat Gj.sn. deing over ader. 1. Bad A 3 4 6 12 17 13 ')') Ir::~ r;n 198(;/ Bad B 8 49 54 )) an 21 3 20A ca 35 Totat 8 52 58 39 52 38 16 263 ~a 45 ----- - ~ Kide: Fid1r ---- - -- ---------- -... --- -....._..... Fi~kere fordet etter adersgrupper Ar inn- - deing 15-19 120-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70og ~ot Gj.sn. \ over ader 1985 Bad A ' 2 O 4 14 21 14 66 62 \ Bad B 7 41 L~ 35 37 22 2 185 37 Totat 8 43 51 39 51 43 16 251 49 - - -- -- --- - -- ----... ------ Kommentar tabeer: Det er en de svingninger i manntaet og en ser at fra 84-85 er aderen øket. Dette tyder på at aktive fiskere bir edre, noe som tyder på stagnasjon/tibake gang i rekruterigen ti fiskefåten. Det er også bitt "ryddet" en de i manntaet så det viser reee bider av fiskere. Vedegg
~ 2.1. Fiskerimanntaet. Fiskerne fordet etter adersgrupper og fiske som evevei, samt gjennomsnittsader. 2..b HASVIK ~ r Fiskere fordet etter adersgrupper -.. -- - --- Inn- 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totat Gj. sn. deing over ader. Bad A 2 3 ~ 6 4 17 ca 65 198(/ Bad B 20 75.. sn 38 33 21 5 242 ca 25 Totat 20 77 51 39 36 27 9 259 ca 35 - K1de: F1d1r' - --.. -- '! Ar -=O- inndeing Fi~kere fordet etter adersgrupper ' 15-19 120-29 30-39 4G-49 50-59 60-69 70og J:ot Gj.sn. over ader 1985 Bad A 2 h 12 21 67 "R.::!f _B_ 6 27 31 34 24 12 2 136 27 Totat 6 27 31 35 26 18 14 157 37. ----- -- - - - -- - --. --'---- - _.,._... Kommentar tabeer: Det er en de svingninger i manntaet og en ser at fra 84-85 er aderen øket. Dette tyder på at aktive fiskere bir edre, noe som tyder på stagnasjon/tibake gang i rekruteringen ti fiskefåten. Det er også bitt "ryddet" en de i manntaet så det viser reee bider av fiskere. Nedgangen ~er er meget avorig. Sev om opprydding i manntaet her kan skydes, er det bekageig at dette er t~pdensen. Vedegg 2
2.4 VIRKSOMHET SOM ER AVLEDET AV FISKERINÆRINGEN. 11-2.4.a Loppa Når det gjeder næring som er et resutat av fiskerinæringen~ r verkstedindustrien i Loppa meget asidig og interessant. Det er på stedet Øksfjord 3-tre mekaniske verksteder som kan sies å drive med arbeid stort sett i fiskeindustrien, samt at stedet Bergsfjord har sippanegg for større fartøy. Vi ta hver enket verksted for seg sev. Øksfjord Diese & Mek. Driver med sippsett av fartøyer innti ca. 40 fot. Eers montering og sag av maskiner ti fiskefåten. Syssesetter ca.5-8 mann. Har tides høyt kvaifiserte sveisere og metaarbeidere. Br. Johansen Mek. verk. Driver med bygging av overbygg og service for fiskefåten. Har fra 1-3 ansatte. Har eers kvaifikasjoner for sveis innen ae typer arbeid. Arne Dah Biservice Driver med fiskeindustri på and, spesiet innen søyeteknikk. Har også engasjert seg sterkt innen oppdrett med nytenkning for meresystemer. Syssesetter ca.0-15 personer. Bergsfjord Sipp Eneste sipp i hee kommunen som tar fartøyer innti ca. 70 fot. Der drives også med bygg av nye overbygg o.. Eers vi en si at markedet for fiskefåten og industrien skue være tifredstit når det gjed~ Loppa kommune. Og bedriftene har god kapasitet når det gjeder arbeid.
fortsettese Tabeen nedenfor viser hvike funksjoner de forskjeige verksteder i kommunen utfører. ~ (/) U) U)... 3: :c ~ o ØNSKER FRA FISKERINÆRINGEN: Eektroservice for fiskefåten. Skikkeig redskapsutsag for tauverk og bruk mv. o 3: ::J < (1) A ::J o '< ~ 3... '< I rr (1) t-1... ::J rr a.. (1) (j I A )( I... (T "O t-1 o t; ::J '< (/)... (/)... (/) (1) t-1 I rr u:: (/)... ". CD... (1) < rr o.... c c ~ ~ ::J... t-1... eg ::J (1) t; ::J ~... I (1) (/) 3... < (1) ::J ~ "O ::J (1) 3 ::J t; u:: -o (/) t-1 (1) u:: I rr t-1 (/) c rr (1) 3 (1) rr I " (T (1) t; (/) -o () ::J < rr Q) ::J ~ '< en o o t-1 '...... (1) (1) (T (1) rr "".. - - ---- -- ------------r--+---1--+--+-+---t--+---f--t--;--+----if.--j Bergsfjord Sipp, Bergsfjord 2 ~ X X X X X X X X 65 Brdr. Johansen Mek.verksted, Øksfjord X X X X ~ X X Øksfjord Diese & Mek.verksted, Øksfjor9. 2.4.b HASVIK Når det gjeder verkstedindustri i Hasvik kommune er det ingen som driver dette på grunnag av fiskeindustri og fiskefåten. Fees for begge kommunene er at fiskerinæringen er barometeret for ae, og det virker inn på butikk og annen virksomhet når det er dårige tider. Det finnes ikke skikkeig redskapsutsag i Hasvik' eer Loppa etter det en kjenner ti. Dette er ønsket for mange båteiere og fiskere. ~arnskytemaskin savnes også.
KAPITTEL 3 FISKEFLATEN. 3..a MERKEREGISTERDATA 1984 OG 1985 FOR LOPPA 1984 - -.. - STR 1-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 ~-~-~84 --Uk i ' Tat. V 0,0-4,9 O 16 34 4 4 69 ~ 5,0-9,9 3 11 33 67 46 29 5 1"94 10.0-19.9 2 8 7 4 6 8 3 38 20,0-29,9 2 3 30,0-39,9 u o 12 12 9 tt.'~ Totat 2 11 19 48 92 89 36 9 306 Sett tet 3 5 5 6?n Reqistr. s s R q +4.. - 1985... - - - --- - - Str... 49 e.:edre 0-59 60-69 70-79 80-84 85-90 Ukj. i Tot. o.o-4.9 O 14 30 5 3!5.0-9.9 8 34 64 40 40 8 4... 1 o _t 0-1 4 9 7 R q? ~ i : 15 t 0-19.9 ~ 1? 2 20,0-24.9 2 25,0-29,9 64 198?9 q 4! 30,0- Uo_p_pgitt 1 Totat 19 47 89 A3 49 12 7 Settet 3 5 5 6 32 Registr. - 5 -- 5 8 20 Som en ser på statistikken er det mange og småe enheter. I 1985 be de feste største fartøyer kondemnert. Disse var også av en edre dato. 306 52 39 Utvikingen i fåtestrukturen er mindre fartøyer. Mesteparten er sjarker. Dette må en prøve å unngå. Ensidig fåtestruktur vi ramme fiskerinæringen i kyst kommunene.
3..b MERKEREGISTERDATA 1985 FOR HASVIK -- Str. ~49 e.:edre '0-59 60-69 70-79 80-84 85-90 Ukj. 0.. 0-4.9 7 2 5.0-9.9 5 O 35 14 2.. 10,0-14,9 3 2 3 7 3. 15.0-19.9 2 6 3 2 Tot. 9 66 18 14 20,0-24.9 25,0-29,9 30,0-2 Uoppgitt 3 Totat 4 11 19 53 21 2 110 Isettet {Registr. 2 ---.- --. - - -- - --- 4 Her har vi ikke noe sammeignings grunnag, fordi i 1984 var det ikke ført noen statistikk for Hasvik. I Hasvik kommune er det samme forhod som i Loppa med edre fartøyer. Her må det også i fremtiden satses på en mere variert fåtestruktur. Eers er forhodet det samme som i Loppa.
3.3 KONSESJONSBILDET FOR KOMMUNENE. -15-3.3.a LOPPA -3 reketråkonsesjoner (2 reketråkonsesjon -84) -4 oddetråkonsesjoner (3 oddetråkonsesjon -84) -5 konsesjoner for snurpenot 4 snurpenotkonsesjon -84) -3 konsesjoner for andnot 2 andnotkonsesjoner -84) - konsesjon for småtrå 3.3.b HASVIK -3 reketråkonsesjoner (2 reketråkonsesjon -84) -3 oddetråkonsesjoner ( 2 oddetråkonsesjoner -84) -2 torsketråkonsesjoner ( torsketråkonsesjon - 84) For begge kommunene er det øket med konsesjon pr. enhet, og det er forhodsvis få konsesjonsbeangte fiskefartøy. Noe vi ser av konssesjonsbide for de to kommunene, som gjenspeier fåtesammensettinga, som for det meste består av mindre ikke konsesjonsbeagte fartøy. Vi ser at Loppa har 8 sidnotkonsesjoner mens Hasvik ikke har noen. Hasvik derimot har torskekonsesjon mens Loppa ikke har noen.
' KAPITTEL 4 FOREDLINGSLEDDET 4..a LOPPA, FISKEBEDRIFTENE: 3:.., :::": Cf) :::o ):> a... a O) CD :: ""... O) ("i" CD --t) --t) ("i"... ::... ("i" CD < ("i" CD CD "" ~ --t) ::... O) CD O) en en O"' t-:1 O"' c... t-:1 --t) en t-:1 a ""... a ("i"... :: t-:1 O) CD en "" A... -i "" 3 c... i... IS!... CD a CD t-:1... :: t-:1 0.. O) --t) t-:1 --t) ::...... a a... en --t) ~ t-:1 CD ("i".o "" a --t).o...... 1'--o en 3 CD A... ~ --t) t-:1 t-:1 a '< 0.. en CD c "" 3 en c ~... a... ::.O ::r CD ("i" CD t-:1 > : - ----- - - ---- Sjø fisk A/S t Øks f.i or.d X Øksfjord Fiskeindustri A/S, Øksfjord Br. johnsen-avestad A/S, Nuvsvåq c. Buck A/S, Bergsfjord X James Andersen, Sør-Tverrfjord X X! 1 Sandand Fiskekjøp A/S, Sandand X Skavnakk Langfjordhamn KILDE: Egen X X X X ". ' ~ ' ~ i ~- :., Mottaksmuighetene i Loppa må sies å være gode, med muighet for evering, i stort sett hee kommunen. Den eneste passen det kan være behov for everingsmuighet er Øksfgo~dbotn. Fiskerne der må nå gå ti Øksfjord for å evere. Hvis de kunne evert i Øk?fjordbotn vie de spart store ekstrautgifter ved føring av fa~t ti Øksfjord, samtidig som de hadde vært spart for mye ekstra arb id og tid. -> "~f,... ':-_"'_; '
-17-, 4..b HASVIK, FISKEBEDRIFTER: 1-rj ~ (/) ~ ~ o PJ ro ~ :: ~ A ro <: rt ro rt ro H H I-t ::s ~ PJ OJ U U O' O'..J. A t-t t-t o ~ ~ :: A A ro A?;"" ~ t-3 ~ 'S ~ ro t-t t-t 0., PJ H t-t :: ~ ~ ~ U H ro?;"" rt..q Q 3... H t-t < U ro 3 c ~ ~.Q ::r ro ro - rt.. -. ---.. _.._- ~- -- Br. Johnsen Avestad, SØrvær X X Rof Hansen, Breivik sørøv Produkter, X X Breivikbotn Hande Siv. H. Hustad, Hasvik Per Pedersen, Hasvik/Hasvåg KILDE: Egne x t-t X X X <: ~ 0., ro t-t ro H o t-t ro 0., ~ ~ :: -O X X J Også i Hasvik m~ en s.i at mottaksmuighetene er gode med muighet for evering i stort sett hee kommunen.
-18-4.2 RASTOFF,PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING. 4.2.A LOPPA. Kvantumet i Loppa kommune Økte betrakteig fra 1984 ti 1985. Økningen skydes at fiskebedriften i Øksfjord fikk drift hee året og råstofftigangen var god, dette fordi fisket i Øksfjord området var meget godt. Tota ~vantumet be sik i 1984 og 1985: AR KVANTUM VERDI ØKNING/NEDG::. \ ( 1984 1985 3 468 390_kg 4 384 161 kg 16 013 641.- 24 179 179.-+51 % (verdi) +26.4 (kvant) Eers vi en si at 1985 var et bra år, men også her er det muigheter for Økning i råstofftigangen. Dette forutsetter større fartøyer. 4.2.B. HASVIK. Kvantumet i Hasvik hadde en iten nedgang fra året 1984 ti 1985. Verdien Økte i Hasvik kommune sev om kvantumet gikk ned. Totakvantumet i 1984 og 1985 be sik: AR KVANTUM VERDI ØKNING/NEDGANG. 1984 10 515 381 kg 48 002 478.- 1985 10 342 036 Kg 57 152 065.- +19.06 % (verdi) - 0.18 % (kvantum) Det har vært en iten nedgang i kvantumet i Hasvik kommune, mens verdien har Økt. Dette kommer av prisoppgangen i 1985 på fiskeprisene m.v. Eers er det torsk og sei som er det viktigste fiskesaget i kommunen. GENERELT FOR BEGGE KOMMUNENE. Fåtestrukturen bør bi styrket med tanke på stabi råstoff tigang. I Hasvik er det ca. 40 % fremmbåt som sørger for råstoffet ti bedriftene. Sik at behovet for større havgående fartøyer må sies å være tistede. Eers vi en vise ti tabeene på side 19 og 20 hvor anvendesen kommer frem. Eers vi en påpeke at det er rom for større råstofftigang i begge kommunene. Fremtiden innen denne type industri byr på store utfordringer innen ny teknoogi som vi medføre behov for kompetansehevning innen ae edd i fiskeindustrien. ~er vi også kommunene måtte regne med å bruke ressurser på tiretteegging av utvikingen innen fiskeindustrien i fremtiden. Eers er det beskjeden mengde produksjon og verdi av dyrefor.
- 19-42 A LOPPA KOMMUNE ILANDBRINGT KVANTUM 1985 Kvantum Verdi Fersk Frys Sat Heng Torsk 2 537 335 15 016 179 22 256 1 506 459 1 002 036 6 584 Hyse 56 707 347 110 2 459 50 176 3 930 142 Sei 215 523 598 662 85 93 501 121 937 Kv. Lange 9 39 9 Brosme 39 531 167 458 557 12 082 26 367 525 Kveite 2 886 70 718 2 227 659 Rognkjeks Rødspette 9 873 46 141 594 9 279 Steinbit 10 824 37 836 2 409 8 415 Breifabb 180 2 318 139 41 Uer 182 113 483 308 17 965 164 131 5 Akkar 403 698 2 532 504 24 043 379 655 Reker 540 472 4 288 712 Diverse 144 319 60 576 Båkveite Totat rå fisk 3 502 040 19 340 723 72 734 2 224 398 1 154 284 7 251 Andre 882 121 4 838 456 Rå fisk dyrefor 38 160 32 982 Kide: Norges Råfiskag
- 20-42 B HASVIK KOMMUNE ILANDBRINGT KVANTUM 1985 Kvantum Verdi Fersk Frys Sat Heng Torsk 4 058 637 25 325 934 52 551 3 120 208 882 727 3 151 Hyse 367 684 2 361 643 3 855 362 610 908 311 Sei 1 613 405 3 775 283 1 201 1 602 359 9 030 815 Kv. Lange 1 134 6 649 1 076 58 Brosme 34 793 136 954 915 3 985 18 286 11 607 Kveite 2 300 62 603 245 1 055 Rognkjeks Rødspette 66 954 317 726 1 495 65 459 Steinbit 20 658 82 137 2 033 18 625 Breifabb 128 512 31 97 Uer 82 189 238 888 45 178 37 011 Akkar 195 219 313 351 195 219 Reker 2 732 511 21 995 234 Diverse 914 212 228 558 Båkveite 1 857 8 451 82 775 Totat rå fisk 6 527 177 33 691 391 108 586 5 408 403 912 027 15 942 Andre 4 007 059 23 460 674 Rå fisk ti dyrefor 82 201 61 771 Kide: Norges Råfiskag
-21-4.2.2 ILANDFØRT PELAGISK FISK I LOPPA KOMMUNE. Loppa kommune har en sidojefabrikk som er okaisert ti Øksfjord. I 1985 be det kjøpt 160 555 h. odde. Verdien av kvantumet i 1985 var kr. 15 000 000,-. (i 1984 264 388 h.) Bedriften var i ordinær drift i ca. 2.5 måneder. 25 personer fordet med 24 menn og kvinne. Og syssesatte Eers var det ansatt 5 på heårsbasis med 4 menn og kvinne. Kvantumet på fabrikken var det aveste siden 1964. Arsaken er ressurssvikten i oddebestanden i Barentshavet. Fremtiden for fabrikken i Øksfjord er på bakgrunn av ressursene meget usikker. Det arbeides med paner for aternativer for drift ved fabrikken i Øksfjord. Fabrikken har som den første i sitt sag i Finnmark aget et industrimijø på stedet Øksfjord. Eers vi en anta at fremtiden for stedets fabrikk bir avkart i øpet av 1986/87. Loppa kommune som fiskerikommune er totat avhengig av å kunne få utvike sin fiskerinæring innen ae edd.
-22- KAPITTEL 5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. 5.1 DP~DRETTSDATA (TONN RUND VEKT1 1.000 kr.) 5..a LOPPA 1984 r--.- ---- Koo..e jon ta Jr Ant. aatfisk.an. Kon esjonsvoum Ant. settefiskan. for settefisk Ant. skjean 191W 5 23.000 200.000 - P R O O U K S J O N V E R O I. Matfi k Settefisk Matfisk Settefisk ~ ~ks Ørret La u Ørret Annet*) Skje Laks J Ørret Laks Ørret Annet Skje 48,7 tonn ;.. 2. 3mip_ - ---- --. Taene overfor er for 1984. Det har vært vanskeig å sa~e data ti oppdrettenes viksomhet. Det som er gjort er at en har kontaktet Fiskeoppdrettenes sagsag og fått taene for 1985. Det var prøvd med dirrekte kontakt, men når en ikke får inn fra ae som driver i denne bransjen er det nytteøs. Taene vi da ikke vise et hehets bide. 5..b HASVII< 1984 Koa..~ jonata Xr Ant. satfiskan. Konaes'onsvoum Ant. s~ttefiskan. for settefisk Ant. sk'e: 19Bt/ 3 16 000 V " G o PR o -ou K s J O N V E R D I HJtfisk Settefisk Matfisk Settefisk f,.aks J'rret Laks Ørret Annet*) Skje Laks Ørret Laks Ørret Annet s o o o o o o o o o o o ------- - -- -- Taene her er også for 1984. når det gjeder vanskeighet med å få inn data. Det samme gjeder Hasvik som Loppa, 5..a og b LOPPA OG HASVIK Taene her er for 1985 disse ta var innhentet fra Fiskeoppdrettenes sagsag. I 1985 var det produsert 135.4 tonn aks og 13.8 tonn ørret. Det utgjorde ca. 6.6 mi. kroner. I boppa og Hasvik kommune er det ti sammens to settefisk konsesjoner hver på 500 000 smot. Ingen av aneggene er i drift.
-23- KAPITTEL 6 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER. Under dette kapitte vi en bare ta med Statens Fiskarbank da det er vanskeig og innhente oppysninger om andre finansieringskider. Her vi en bruke taene fra 1984 og 1985. 6.1 STATENS FISKARBANK 6..a LOPPA 1984 Ant Søknadstype Oms økt Innviget 2 Nybygg 3.009.500,- 2.000.000,- 2 Brukt fartøy 344.100,- 859.000,- 4 Omb./mod. 1.909.790,- 1.270.000,- 2 Tivirkn.anegg 860.000,- Fiskeoppdrett 230.000,- Redskaper 100.000,- Taene fra 1985 er det omsøkte beøp, ikke innviget fordi det er vanskeig å få taene korrekt. (fordi det igger søknader inne ti behandig over årskifte). 1985 Ant Søknadstype Oms økt 11 Nybygg 5.843.800,- 6 Brukt fartøy 1.333.934,- 9 Omb./mod. 4.300.000,- 26 Fartøy 11.477.734,- 2 Fiskeoppdrett 945.000,- 2 Redskaper 175.000,- tivirkn.anegg 185.000,- LK. ån 22 Fartøy 4.826.629,- Som en ser av taene er det stor økning av anta søknader av fart ø y. Dette fordi "sjark moten'' s o ti i dette distrikt.
-24-6..b HASVIK 1984 Ant. Søknadstype Oms økt Innviget 3 Brukt fartøy 359.521,- 2 Omb./mod. 170.000,- 2 Tivirkn.anegg 1.508.000,- 2.200.000,- Fiskeoppdrett 300.000,- 250.000,- Redskaper 225.000,- 100,000,- Serviceanegg 3.600.000,- 1.000.000,- 1985 Ant Søknads type Oms økt 5 Nybygg 8.890.737,- 4 Brukt fartøy 4.906.905,- 8 Omb./mod. 1.188.000,- 17 Fartøy 14.985.642,- 2 Tivirkn.anegg 5.630.000,- Serv.ftk 1.000.000,- 2 Redskapsån 2.524,890,- LK. ån O Fartøy 957.277,- For Hasvik er det samme økning som for Loppa kommune. (Det er_ stor interesse for sjark).
-25-7.0 TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER. 7.1 a Loppa Her har en brukt generapanen ti Loppa kommune for 1984, Den samme var brukt ved.meding 1984. Det har ikke vært nuen endringer. Dette er det som virker mest iøynefaende: Sikring av atabie arbeidspasser ved sidojefabrikken i Øksfjord. Eektroservice for fiskefåten. Mottaksstasjon for fiskerne i Øksfjordbotn Bedriftshesetjensete for fiskerne. Skikkeig havn for fiskerne i Øksfjordområdet. Serviceanegg for fiskerne i Øksfjord. Opprustning av kai for reskapsbuene i Bergsfjord. Mudring av området rundt sippen i Bergsfjord. Havn i Frakkfjord. Kai Andsnes. Lokaisering avfftemtidige oppdrettsområder i Loppa. Dette er noen av ideene som synes iøynefaende. Dette virker også viktig for fiskerne at dette bir gjort. Eers må en prøve å få en noe bedre samordning av oppdretts~æringen i kommunen. Rekruteringen ti næringen må sikres og dette gjøres i hjemmene og i skoeverket. Det bør også arbeides for å få oppdrettskonsuent ti kommunen. 7..b HASVIK Her er det også brukt det samme som var i årsmedingen for 1984, (generapanen for Hasvik kommune). Der har det heer ikke vært noen endringer. Titak som en fant var: forts.
-26- forts. Styrking av fåtestrukturen i Hasvik. Havna i Hasvik trenger opprustning. Havna i Breivikbotn utbedring/utbygging. Havna i Breivik må utbedres. Mudring av havna i Sørvær. Lokaisering av fremtidige oppdrettsområder i Hasvik kommune. Bedrifthesetjeneste for fiskerne i Hasvik kommune. Skikkeig veferdsstasjoner for tireisende fiskere i Sørvær, Breivikbotn og Hasvik. Også i Hasvik kommune er det styrking av fåtestrukturen, og eers rekrutering ti fiskerinæringen. Oppdrett er også i fu utviking i kommunen. Det er eers mye tireisende fiskere ti Hasvik kommune, og her synes behovet for veferdsstasjon for fiskere tistede. Eers vi en si at det er behov for en oppdrettskonsuent for Hasvik og Loppa kommune. Gjerne en fees. Det er også et ønske fra fiskerihod i Hasvik at det bir en egen fiskeriretteder for Hasvik kommune.
-27-8.0 OPPSUMMERING Arsmedingen i 1985 har det vært en de vanskeigheter med å få innsamet oppysinger ti forskjeige statistikker. Men tror at hovedtrekkene i næringen er kommet frem. Dessverre er det tibakegang i befokningen i begge kommunene. Tibakegangen de siste 10 år er i Loppa og Hasvik meget avorig. /-76:var det i Loppa 2 203 personer, atså en tibakegang på 253 personer (11,5%). I Hasvik 1/1-76 bodde det 711 personer en tibakegang på 173 personer (10,1%). Fees for begge kommunene er at disse har fiske som næringsgrunnag. Spørsmået en bør stie seg er: Hvem ska drive fiskerinæringen i disse kommunene om 10-15 år? Finansieringen av kystfiskefåten må bi sik at fiskere med dårig egenkapita får reaisert sine prosjekter. Op~rustning _. av kystfiskefåten er nødvendig. Oppdrettsnæringen i distriktet er meget ekspansivt, og behovet for denne næring er veiedning, vetrinærtjeneste,m.v Det er også en de smotanegg som vi være i drift innen kort tid, dersom finansiering bir gitt. Eers har en føesen av at oppdrettene kunne ha samarbeidet bedre om øsninger av fees prosjekter. Har ikke tro på at oppdrett vi bi så stor at dette går på bekostning av andre primærnæringer i distriktet. Men det som må gjøres er å satse på en asidig kystfiskefåte som kan gi bedriftene på and sikker råstofftigang. Rekruteringer ti fiskerinæringen er avhengig av at fartøyene og arbeidspassene mijømessig svarer ti dagens krav. Spesiet er det for dette området med fees probem med tibakegang i foketaet. Dette gjør panarbeid vanskeig for kommunene, da forutsettningene endres meget raskt. Det vi kreve stor innsats innen titaksarbeidet i fremtiden for disse kommunene. Og har stor tro på at dette k~n ykkes gjennom samarbeid kommunene i meom. Oppdrettsnæringen vi spie en stor roe inæringsbidet i kommunene, og vi kreve kapasitet innen rådgivning som tidigere nenvt.
-28- ' fortsettese DersQm bemanningen på enmannsbetjente kontor hadde vært bedre vie en ha hatt muigheter ti mere utadvendt virksomhet. Vi ikke unnate å påpeke at okae fiskarag nok kunne vært mere orientert mot rettedningstjenesten som tisendese av vedta~ som bir fattet i møter e.. Har stor tro på at sik informasjon vi hjepe rettederene i sitt arbeid. Eers har en prøvd å sende ut skriv ti fiskaragene som kan være av interesse. Sendte høsten -85 brev ti samtige oppdrettere om oppdr~ ttsnæringen i fremtiden, om muighet for fees innkjøp, vetej[ærtjenesten m.v. Har pr. dags dato ikke fått svar på dette. Jeg oppfatter det sik at oppdrettene øser sine probemer sev. Enkete oppdretter "kjører" i mange tifeer sitt eget øp i forskjeige prosjekter. Har heer i k k k e s a n s f o r a t a 11 e " &k a " h a s i t t e g e t f o r o p p e g g, k a i a n e g g, m.v. Derfor bør det sentrat egges vekt på fees øsninger når oppdrettere fra samme sted ska foreta investeringer. Konkusjonen på denne årsmedingen er at fremtiden idette distriktet vi komme ti å by på store utfordringer. Dette fordi den uttate resuresoppgangen vi måtte få konsekvenser for fiskerinæringen på and og sjø. Skoering innen fiskerinæringen må intensiveres sik at en får en n i v å h e v n i n g s o m k an -~-;n2 te ut f o r d r i n g er i n ne n t e k no og i m. v. ØKSFJORD DEN5.6.86 Fiskeriretteder
VEDLEGG Det skraverte LOPPA fet er 1984!)D_ to_ &o- ~a -,.J...J-30 Ar..
HASVIK 4 VEDLEGG 2 rte flt er 198 Det s krave ---------------------~...-