UiJJ<Xt ~h, f11'lli. Utskrift av møtebok LOPPA FISKERINEMD

Transkript

1

2

3 Utskrift av møtebok fur LOPPA FISKERINEMD i møte den Av 5 medemmer var 4 tistede (medregnet møtende varamedemmer). Sak 16/87 Vedtak: ARSMELDINGEN 1986 FRA FISKERIRETTLEDEREN Arsmedingen godkjennes og tas ti etterretning. Enstemmig. Rett utskrift Øksfjord UiJJ<Xt ~h, f11'i Marit Stormo Ef. Nr 2572 Forag: Sem & Stenersen A/S, Oso

4 Utskrift av møtebok for HASVIK FISKERINEMD i møte den Av 5 medemmer var 4 tistede (medregnet møtende varamedemmer). Sak 15/87 ARSMELDING 1986 Vedtak: Rett utskrift Øksfjord J4a!ut Q>hrrrnr Marit Stormo ef. Arsmedingen tas ti etterretning og godkjennes. Enstemmig. Nr 2572 Forag: Sem & Stenersen A/S, Oso

5 -- F O R O R. D. Arsmedingen for 1986 er utformet etter standard som er satt fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON, Fis~(eridirektoratet i Bergen. Dette er 3. årsmeding fra undertegnde. Det har vært tidkrevende å få.inn oppysninger ti statistikker,o... Men takket være hjep fra andre institusjoner har en kart å få oversikt, sik at hovedtrekkene i næringen er komme~.f~~~ F~afyttingen i distriktet er stor, i Loppa er det en nedgang på 91 personer fra 85. I Hasvik er nedgangen på 80 personer fra 85. Og dette er meget avorig'for disse kommunene som har et avt foketa fra før. Eers finnes det en kort oppsummering i kap Fremtiden i dette distriktet. vi by på store utfordringer når det gjeder videreutviking av fiskerinæringen og oppdrettsnæringen. Ønsker gjerne som før forsag ti forbedringer av årsmedingen og forsag ti ting som bør være med. Øksfjord den ifnffo~ Fiskeri retteder Marit.Stormo Kontor ass~.

6 -2- LOPPA KOMMUNE Innbyggerta: = 1859 Største steder: Øksfjord, Nuvsvåg, Bergsfjord, Sør-Tverrfjord, Sandand. Fateinnhod: km 2 Hovednæring: Fiske Tibakegang fra 1985: 91 HASVIK KOMMUNE: Innbyggerta: = 1458 Største steder: Hasvik, Breivikbotn, Sørværo Fateinnhod: 553 km 2 Hovednæring: Fiske Tibakegang fra 1985: 80

7 INNHOLDSFORTEGNELSE -3- Seksjon Side FORORD LOPPA OG HASVIK KOMMUNER STATISTISKE OPPLYSNINGER..... INNHOLDSFORTEGNELSE. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJO~ Kontoret 1.2 Personaet 1.3 Korrespondanse 1.4 Møtevirksomhet 1.5 Detagese.~.nemnder~ råd og komiteer 1.6 Tjenestereiser utenom rettedersonen 1.7 Fiskerinemnda 1.8 Møtevirksomhet i nemndene 1.9 Viktige fiskerinemndsaker 1.10 Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret 7 2. SYSSEL SETT ING. I FISKERINÆRINGA Fiskarmanntaet, fiskerne fordet etter ader fiskarmanntaet, fiskerne fordet etter ader forts.~~ 2.4 Virksomhet avedet a~ fiskerinæring~ 1 O 2.4 Virksomhet ~vedet av fiskerinæringa forts FISKEFLATEN Merkeregisterdata 3.1 Merkeregisterdata forts. 3.3~Konsesjonsbidet for kommunene 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1 fiskebedriftene 4.1 Fiskebedriftene forts. 4.2 Råstoff~ produksjon, kvantumsutviking 4.2 Råstoff, pro~uksjon,.kvantumsutviking 4~2 Råstoff,. p~oduksjon., kv~ntumsutvik1ing 4. 2 ~ 2 I and f~rt.kvantum peagisk fisk 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1 Oppdrettsdata 5.2 Oppdrettsdata fortsetter 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 6.1 Statens fiskarbank 6.1 Kommentarer ti kapitte 6 7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER 7.1 Titakspaner/titaksideer s OPPSUMMERING Oppsummering Oppsummering fortsetter VEDLEGG:

8 -4-1~RETTLEDNIN6STJENESTENS VIRKSOMHET 06 FUNKSJON. Formået med rettedningstjenesten er å f""~inme fiskerinæringens...,. interesser gjennom rettedning og offentige titak, sik:at;' :- næringen i størst muig grad' kan gi _..:trygge~rarbeidspasser!/og?~- ~ _,._ medvirke ti at kystbosettingen oppretthodes og styrke~. Rettedningstjenesten ska arbeide ~or A ~remme de fiskeri-~ poitiske måsom Stortinget fastsetter og skå samordne.okae, regicna e og nasjona_e f~~erispørsmå. -- ;~.-, KONTORET. Kontoret i Øksfjord er nå passert i ordneqe-~former. Standarden er meget god, det er yse og triveige ckaer. Utstyrsme ssig. er kontoret meget godt. I Breivikbotn er det også nytt kontor som':har god standard.: Det eneste som kan påpekes er at det er: m~get ytt (on~orene imeom. Fees er at kontorene tifredstier absoutt 'de gjøremå an har i arb ei det. 1.2 PERSONALET. Fiskeriretteder: Arne D Isaksen Kontora~sistent: Vigdis Knutsen ;:s~-2.1' ;86 Vikar.-. : ri~.. Ase Rydheim Syssesettings:-.-:- > ~-. _ mider. " Marit Storme ~86~ kortid~~-- engasjement.., --:' - ' -. ' ~ : : ~~., '"'.. ". 1.3 KORRESPODANSER. Det har vært.ført fees brev journa for Hasvik dg' Loppa kommuner i berretningsåret. Tisammen var det ut"og inngående skr-iv. (2,_ B5.) 1.4 MØTEVIRKSOMHET. Fiskerirettederen har hatt totat ca 56.:rei.sdØgn~: 'og :har deta~t i føgende møter/saminger: ~EDB-kurs i Bergen -Fiskerimessa i Trondheim -Arsmøte Finnmark Fiskarag. -Fiskeristyret i Finnmark i~b.arsmedngen Rettedersaming i Geiranger -Oppdrettskonferanse i Tromsø arrangert av:kontroverket. : 6" ' -~) ' ' {, - ' Reisedøgn innbefatter kontordager i Hasvik kommune.

9 DELTAKELSER I NEMDER OG RAD. Fiskeriretteder detar i føgende: -Medem av ~oppa kommunestyre -Hovedutvaget for Hese og sosia -Loppa barnehagenemd -Overigningsnemda -Loppa fiskebåtr.~deri A/S 1.6 REISER UTENFOR RETTLEDERDISTRIKTET. Undertegnede har vært på føgende 'r:eiser: Bergen i Februar ifb. Pc-kurs Finnmark Fi?~ar.a_gs år.smøte i H-våg juni. Fiskeristyret i Kautokeino i september. Fiskerimessa i Tronheim i august. Rettedersaming i Geiranger i November. Tromsø møte om sykdom i oppdrettsanegg i desember.. ~ 1.7 FISKERINEMDA. Fiskerinemda ska gi bistand ti kommunestyret i fiskerispørsmå. Nemda ska også på eget intiativ ta opp saker som er av interesse for kommunen. Eers ska nemda etter anmodning av fiskeristyret eer den sentrae fiskeriadministrasjonen gi uttaeser og forsag i fiskerispørsmå som er av interesse for kommunen. Når en sak angår fere kommuner, ska den foreegges fiskeristyret. 1.7 A. LOPPA FISKERINEMD. Johan Hansen Formann. Guttorm Trondsen N.farm. Johan Fossma Medem Arnt Frisk Af Gamst "., 9580 BERGSFJORD 9550 ØKSfJORD 9583 LANGFJORDHAMN 9582 NUVSVAG 9585 SANDLAND. '. Georg Guttormsen Arnt Se jevo Knut OSien Geir Skogheim Afred Pedersen Øksfjardb BERGSFJORD 9550 ØKSFJORD.9582 NUVSVA6 F y.t.~et ti H-FEST BOGNELV 1.7.B.HASVIK FISKERINEMD. Hans Petter Rasmussen formann 9595 SØRVÆR Afon Nisen N.form BREIVIKBOTN Dagfinn Johansen Medem 9590 HASVIK Akse Johansen fyttet Ata des. 86. Reidar Nisen Nedemm 9590 HASVIK Varamedemmer Per Magne Jensen Tormod Nystad Øivind Mauseth Ingrid Karsen Kåre Nisen 9595 SØRVÆR 9593 BREIVIKBOTN 9590 HASV I < 9593.BREtVIKBOTN 9593 BREIVIKBOTN

10 B.a MØTEVIRKSOMHET I NEMDENE LOPPA FISK~RINEMD.fiskerinemda i Loppa har.i 1986 avhod~... og behandet 72 saker.: ( -85 avhodt 9 møter, J teefonmøter,- behandet 88 saker.). 6.møter,.S,teef~nmøt~r,.. og Sakene fordeer seg sik: Lån i Statens Fiskarbank LK-ån Statens Fiska~bank. Utsettese på avdrag. Overtak av ån Statens fiskarbank Energiøkonomiseringstiskudd Sanering av gjed Støtte ti strukturtitak Garanti ott Opptak.fiskermanntaet Ruering mannta Mannta kager/endringer Småtråkonsesjon Kondemnering Generapan Loppa kommune Lokae regueringer i Finnmark Arsmeding. Bemanningssituasjonen ved rettederkontoret ' O ; ~..._ 1.8.b HASVIK FISKERINEMD- Fiskerinemda i Hasvik.har i 986\avhodt8 mø~er, J teefonmøt~r, og b~handet 63 saker~ ( -85 avhodt 7 møt~~' teefonm~te,~g behand.et 49 saker.).. Sakene fordeer seg sik: LAn i Statens fiskarbank LK-ån Statens Fiskarbank Overføring årstatens Fiskarbank Overtak av ån Statens Fiskarbank Utsettese på avdrag Rentestøtte. Opptak fiskermanntaet Ruering mannta1 Mannta kager/endringer~~ Garantiott Mijø tiskudd Småtråkonsesjon Oppdrettspan Hasvik kommune Kondemnering Kommuna ga;-anti Arsm~ding O 5. : :.. 6,). 7 9 : 5 6

11 A.VIKTIGE FISKERINEMDSAKER I LOPPA. De vik~igste saker som har vært behandet i 1986i -Lån Statens fiskarbank -Avdragsutsettese ån STF -Forespørse Garantiott -Opptak manntaet -Ruering manntaet -Småtråkonsesjoner -støtte ti strukturtitak -Arsmeding 1.9.B HASVIK FISKERINEMD Lån Statens fiskarb~nk -Avdragsutsettese.. -Oppt~k manntaet -Ruering manntaet -Forespørse Garantiott -SmåtråkonsesJon -Oppdrettspan Ha~vik kommune -Kondemnering 1.10 ADMINISTRATIVE ERFARINGER MED TJENESTE I BERETNINGSARET. Bemanningen ved ko1:1toret har i 1986 vært_øst med syssesettingsmider og engasjement. Dette er.ikke tifredstiende for en kontinuerig tjeneste. Og her bør kontoret bi styrketmed en kontorassistent/sekretær. Eers har året vært preget av vanig arbeid med rettedning og informasjon om forskjeige ordninger innen fiskerinæringen. Fikk pt-~a~kin p~ kontor~t i apri 86 og dette be en k1ærkommen forbedring i arbeidet med ~aksfremegg og brevskrivning= Det eneste som kan være et minus var at programvaren går på engeskspråk og standard. Men det vikt.igste er at maskinen fungerer tifredstiende ti vårt bruk. sama~beidet med kommunene fungerer b~a, sev_om.det sikkert kan bi enda bedre. Inntrykket ~r at tjenesten preges av den virksomhet som ti enhver-tid er i-fiskerinæringen kan ikke sies å være det store året i s4qan måte. Interessen for større fartøyer kan ikke sies stor, titross for den nye finansieringsordninga~ som be innført... Det spesiet gedeige i 1986 var at et samarbeidsseskap for fiskej::e be etapeer'\: i Hasvik_ kom.mune og h~~ vi jeg spesiet trekke frem arbeidet fra Hasvik.Utyikingsseskap A/S. Og et sikt verktøy i kommunene er etter mitt skjønn meget viktig. Kortere saksbehandingstid og en mer sevstendig stiing i forskjeige prosjekter.. Eers vi en påpeke at det er.iten kontakt med oppdrettsnæringen i distriktet,og den.er kun ~poradisk. Her kunne det.ha vært en bedre diaog. Inntrykket er at finansieringsinstitusjonene nå begynner å være mer tibakehodeh med ån ti oppdrettsnæringen. Dette vi spesiet ramme de områder som idag har behov for en vidre utbygging innen denhe nær~ngen. Fcirøv~ig vises ti kommen~arene ti tabeene og kapite 8.

12 Inndeing : T.ota t -8- KAPITTEL 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA 2.1 fiskerimanntaet.fiskerne fordet etber adersgrupper og fiske som evevei, samt gjennomsnittsader. 2..a LOPPA A R 985 fiskere fordelt ETTE-R ALDERSGRUPPER Inn=-- deing ~ Totat bad A 2 O Bad Gj.sn. ader 62 år 37 år Totat år A R.. fiskere fo-rdelt ETTER ALDERSGRUPPER Gj.sn. ader Bad A i år 98'6 Bad B O Totat ~ Kider: Egne 40.7 år 44.9 år Kommentar ti tabeer: Anta f1skere hoder.seg stabit~ en iten økning fra -85. Dårige sesonger innen fiskeriene har innvi~ket rekruteripg enn ventet. ti en mindre Eers vi en se at gjennomsnittsaderen på fiskerne er gått noe ned fra 1985 ti 1986.

13 2.1 Fiskerimanntaet. Fiskere fordet etter adersgrupper og fiske som evevei,samt. gjennomsnittsader b HASVIK -9- AR FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER -deing Totat Bad A Gj.sn. ader 67 år 1985 Bad '136 Totat år 37 år AR Inn- FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER Innde"ing To tat 3ad A Gj.sn.. ader 65.6 år 1986 ~ad Jo tat Kider: Egne 39.3 år 43.2 år Kommentar ti tabeer: En har nå fått stabiisert anta fiskere i Hasvik.Antaet har økt noe fra Gjennom~nit~saderen er no~ høy, og dette skydes at det er en stor gjennomtrekk av fiskere 1 den yngre årskasse. Rekruteringen kan ikke sies stor ~v yngre fiskere.arsaken er dårige sesonger innen næringen. Eers vi en si at manntaet'nå vi~er et kompett bide av anta fiskere, samt ader. Vis.er forøvrig eers ti iustrert tabe bak i årsmedingen.

14 2.4 VIRKSOMHETER AVLEDET AV FISKERIN~RINGEN. 2.4 A LOPPA. -O- Verkstedindustrien i Loppa er meget avhengig av fiskerinæringen i denne.kommune. Ba~e på stedet Øksfjord er det tre mekaniske.verksteder som stort sett er reatert mot fiskerinæringen. Og disse har høyt kvaifiserte arbeidere innen ae typer arbeid. Øksfjord Diese & Mek. Driver sippsett av fartøyer innti 40 fot. Montering og sag av maskiner og utstyr. Syssesetter 5-8 personer. Har kvaifiserte sveisere q~. ~rbeider=e. Max sipp kapasitet i sippha: åpen o..::t' Dykking Kassing Ombygging Agenturer utstyr H~drauikkservice Motorev.service Inhredn..ing. Skips tømmermenn Sertifiserte sveisere Ant-ai ansatte stå a X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X >$ X X ~ X c.j ~ CJ 11\ It\. o..-. "C '-4..., o "- 0) ~ ~ "C CS O) '-4 o... "C -~ k..., C) ~ c.-.u > en en t:n.y. t4 '-4.C G a > o..y. o. G ert ~..-. co en c "C CD k en :a c..., ((J c.-.j:! en o ~,..., ~ '-4 co a Kide: Egen

15 .:..11- fortsettese Br.Johansen mek.verk. Arne Dah Biservice - Bergsfjord Sipp Driver det samme som Øksfjord Dies.e t-.c mek, unntatt sippsett. Har spesiaisert seg på produksjon- av søyesystemer for fiskeindustrien. Og eers innen oppdrett-hår firmaet arbeid omkring mærer etc. Syssesetter. 15 personer. Firmaet etabeerte også en fiia i Burfjord i Kvenangen kommune. Har også k~aifi~erte sveisere og metaarbeidere'innen ae typer _a~beid~r. Driver med sippsett av fartøyer innti 70 fot. Driver også sag og service av maskiner og utstyr ti fiskefåten. Kvaifiserte sveisere innen ae typer arbeider. Generet kan en si at fiskefaten og industrien-er godt.dekket med verksteder i kommunen. -Og det er også en de oppdrag fra fartøyeiere fra andre kommuner. Fees TOr verkstedindustrien er-at kondemneringen av sidojefabrikke~ merkes på oppdragssiden. Eers er kapasiteten innen denne industri meget stor. ~.,. '....,. ",.,..,,,. -~....:...~ ~..,.~,_... ~ B. HASVIK. Det er ingeri i Hasvi~ kommune som driver direkte service ti fiskefåten,og her er det et behov for den eksisterende-fåte. Fåten i Hasvik bruker verksteder i Loppa og Hammerfest området når det er arbeid som ska gjøres. G~neret for begge kommunene er savnet ;av redskapsutsag~ Også eektraservice.for fiskefåt~n er ~nsket.av næringen.

16 KAPITTEL 3 FISKEFLATEN 3.1.a MERKEREGISTERDATA 1~85 OG 1986 FOR LOPPA ~~~_.izk ~, Str. -49 og edre o.o-4.9..o s s.o ) $.o-i9.9 '. 2 2 zå.o " S-i90 Ukj. ' 6 4 ' Tat :so.o----- Uoppgitt: Totat a:s. 49 Sett~t,. s 'S 6 R~gistra- i s s :S Str. -49 og edre S O 14 :so s s.o :> ' z 15.0-i9.9 2 : "zo.o :so.o----- Uoppgitt Tot"st " Ukj Tot. b a 2 :S~1 Sett"åt 4 7 R.;gistrJ Kide:Egne s ' :S 18 I ~986 be det kondemnert en de fartøy av edre dato, og en be sogt ut av kommunen som fritidsbåt. Som en ser a~ statistikken er det skjedd en økning. ~nnenfor de mindre enheier.- fartøy under O m~ Dermed viser fåtestrukturen et meget ensidi~ bide.dette forårsaker probemer med å få råstoff i and, når. dette. ikke befinner seg i fjordene.

17 3.1.b MERKEREGISTERDATA FOR HASVIK Str. -49 qg edre Ukj. Tat. 0~ : 9 5~0-9.9 : O.O-i o-i å.o :sa ~ o----- Uoppgitt Totat " " Sett-et Reg.istr Str og edre 50-' Ukj. Tat S.0-:9.9 ' ; 14: i ' ' s. o-29. 9! F :SO. d-.---.; 3 1 '. Uo.ppgi t"t.. -, 4. Totat ' s:ett'et ' Regstr.. 1' 3 5 Kide; Egne I 1986 be det settet/sogt en de fartøy, de feste av ny dato. Det skjedde også e~ rundt 10 m~ de nyregistreringer, de f~este av b~t~r S. Ør:;;tedeen av: fåten består av båter under 10.nt~Dermed viser fåtestrukturen: i Hasvik, i ikhet med Loppa, et meget ensidig bide. 6 15

18 ~ ~ KONSESJONSBILDET FOR KOMMUN(NE._..._ A. LOPF'f.~.. -3.reketråkonsesjoner (3 i 85) -4 Loddetråkonsesjoner (4 i 85) -5 konsesjoner.. snt..tr"penot. (5 i 85) -3 konsesjoner andnot (3 i 85) -1 konsesjon småt.rå. ( 1 i 85} HASVIK. -3 reketråkonsesjoner (3 i 85) -3 Lo~detråkansesjoner <3 i 85) -1 torsketråkonsesjone (1 i 85) -1 småtråkonsesjon < 1 i 85) Generet for begg~ k6mmunene er at konsesjonibide er uforandret i Enke1te av konsesjonene er f.t verdiøse, b.a Loddetråkonsesjon. Dette gjør driftsgrunnaget for fåten meget begrenset. Når det gjeder rekefisket er det ve et.tidspørsmå når det foran~es isforsterkning, og da vi rekefåten i dette distriktet få avorige probemer. Økningen i torskebestanden i Barentshavet har skapt behov for torsketråtiates'er, og her var det utyst i 86 8 konsesjoner. Her fikk dette distriktet 1 konsesjon som be tideim/s Hasvikværingen. <tidet i 87>.. Mået på sikt må derfor bi at en for en fornyese av fåten, og at denne bir sik at industrien på and får styrket råstofftigangen. Sik en ser dette i dag har dette området i ikhet-med andre en bosetting som er totat avhengig av at råstoffet bir iandført ti bedriftene. Sik jeg ser det ~r ikke produksjon ombord i fartøyene en øsning som kystområdene er tjent med. Og kystfiskefåten må hee tiden.~ornyes, da behbvet for_denne,type f~rtøyer er ~eget stor. I fremtiden bør det gis~anedninq ti at f i skek j øper :ru:, i sama&"':bei d med f i s~~erne og komrr unene 1 kan~ vær=e eiere av fartøyene.og denne modeene vi jeg tro bir mer og. mer aktue, ettersom utvikingen i fiskeriene fortsetter.

19 -15-. KAPITTEL 4 4..a LOPPA FOREDLINGSLEDDET FISKEBEDRIFTENE: Mottaks forhodene for fisk i Loppa.k.ommune er meget bra. Probemet er imidertid den svake fåtestrukturen,som gjør det vanskeig å skaffe nok råstoff ti bedriftene. Bedriftene er avhengig av at fisket i de næ~e områder bir godt. Det er et udekket råstoffbehov på ca.3.2 mi kg. Dette skaper usikker syssesetting,som igjen gjør det vanskeig å hode på arbeid~~ak~ie m.v. Øksfjordbotn har behov for en mottakstasjon for den mindre fåten som fisker i dette området. I Langfjordhamn arbeides det med a få ti :;:..." ~ en. ::0 t mottaksanegg,samt foreding av. o t-4 e noe ra- o... r z > r ft.:. ~ s toffet.... 1"1 <... ft1 ):»... ft1..."..." "'..." z t-4 )>.. H er bør det kunne skapes en 3-4 arbeids- 1"1 )> en en OJ ::0 OJ t.j p!asser. en "' ::0 ::0 o H... H z... - tx:» en. "' ft1 ::0 CS. c... r "' ::0 H CJ ft1...". z t-4 c )> en ::0..." z o r- "'...". H. ::0 ft , C') t-4 en 3::.. -<. en ft1 3:: c r H C) :I: 1"1 -c 1"1 ::0 "' C').. '.." ::0.. ~S:iJØF ISK A/S,-ØKSF30RD.. X ØKSF~.FI~KEINriUSTRi Å/S~ØKSFJORD KONDEM~-86 BR. JOHNSE-N-AI::..V E S1 A9 ~ A/S, NUV SVAG C.BUCK:A/~~BERGSFJQ~b.. X X ~AME S ~NDE-R SEN-,-SøR.:.: T.VERRF JORD x. X SANDLÅND F'ISKEKJØP A(S, SANDLAND _ C; BUCK~~ A/S.. SKA V.NAK~ X..... JAMES ANDER. SEN,.LANGFJORDHAMN X Kide: E gen X

20 ....,.,.... ':'.... ~... ' b HASVIK FISKEBEDRIFTER: Hasvik har en meget.. godt utviket fiskeindustri. Også her er det behov for råstofføkning for ~~driftene. En ska være oppmerksom på at rås~offtgangen ca 50 % fremmedfåte. kommer fra Også i Hasvik er det behov for fere fårtøyer som kan evere ~åstoff ti bedrif~ene.." " U.:O ~....o )::».(T t-4,- z,- f'1 < -f f'1 f'1,..., " o -t~."." ::0 )::» en U co...,." - z t-4 )::»,...,. o; c... " :o o :o o t-4 :o... z -f ",...,,..., CSJ " o ~ r. :o r-,- :o t-4 t-4,."." z t-4 o C) )::».en :o z "......,-." 3: '." :o -< en,.". 3: ~ c.., C).. :c,." -f C) C),..., -i,..., :o BR.JOHNSEN-ALVESTÅ~~SØRVÆR X X X ROLF HANSEN,BREIVIK -5ØRØ Y PRODUK TER-, HA5 V K X X 1 B;RE;IVIKBOTN HANDEL, BR.EIVII(Bo rn HU.S:T AD - A L. VESA o. Å,I.S; hasv.ik X X X X Kide: ;gen \

21 ~RASTOFF,PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING 4.2 a. LOPPA Oppiysninger om kvantum ti dette kapitet har en fått fra Norges Råf~skag Tromsø, dette har en gjort i de senere år fordi det har vært vanskeig å få dette innfra enkete fiskekjøpere. TOTALKVANTUM. AR KVANTUM VERDI AVVIK I % nedgang 34.05/28.5 Som en ser av overn~v~t~ OP.psett har det vært en katastrofa nedgang i råstofftiførseen i Oppsettet gjenspeier effektivitet~n~ av den f~åtetypen en har med mindre fartøyer, som er omtat i kap.3. Fiskeindustrien i denne kommune har stort behov for tiførse av råstoff og her må en få tisuttet seg fartøyer av større enheter. Eers vi en påpeke at en fikk en utviking med overpri~ på råstoffet som be iandbringt. 4.2 b: HASVIK Oppysningene her er også innhentet fra Norges Råfiskag Tromsø. Dette har vært ti stor hjep i årsmedingsarbeidet. TOTALT KVANTUM. AR KVANTUM VERDI AVVIK I /+2,77 Her kan en se at utvikingen har vært negativ på råstoffkvantum, men positiv på verdi. De~te skydes. konkuransen.m~d andre om råstoffet. Som før er det ca. 40 X av fremmedæåte som tifører råstof~ i Hasvik kommune. GENERELT FOR HASVIK OG LOPPA. Begge kommunene har behov for større tigang på råstoff og her bør det urbeides med at en større de av råstoffet som bi fanget utenfor Finnmarkskysten bi iandført her. SeV: om. får tiført fere konsesjoner for trå, vi dette med den priskonkuransen som har vært neppe være garanti for mere råstoff ti bedriftene. Anvendesen har også endret karakter, større mengde går ti sating og henging. I Loppa kommune er det i 1986 ansatt ca 70 personer avhengig av sesongene. I Hasvik er det ansatt ca 226 også he~ det samme som Loppa. Oppysningene er innhentet ~ Fremtiden i dette distriktet vi kreve en aktiv innsats på råstofftigang ag ny teknoogi. Og en må regne med at fiskeihdu~trien vi komme ti å spie en mer sentra roe når det gjeder anskaffeser og fornyese av:fiskefåten i de~te distriktet.

22 A LOPPA KOMMUNE ILANDBRAKT KVANTUM 1986 Kvantum verdi fersk frys. Sat.. Hengt Torsk 649 ~ Hyse ) Sei Långe Brosme ) Kveite Rødspette )98 Steinbit Breifabb Uer i Akkar Reker Div Båkveite Totat.. Rå fisk 2 ~ Andre SST 325-8~5 51) Kide: Norges. Råfiskag Ti tabeene vi vi bemerke at fisk ti anvendese rundfrysing (gjeder spesiet uer og kveite) er tatt med under fersk anvendese. Under rubrikken " di vers e " inngår fisk, her u.n der rogn k j eks, ti o p p- maing.. Biprodukter og rognkjeksrogn kommer inn under "andre"...

23 Andre Kvantum Torsk Hyse 840 9t;t o Sei Långe 282 Brosme Kveite Rødspette Steinbit Breifabb Uer Akkar Reker Div Båkveite Totat Rå fisk 7 ~234 41~ 42 8 HASVIK KOMMUNE ILANDBRAKT KVANYUM 1986 ve~di fersk frys ?3 8 as o s 6S ) )) s S S S ' S S ; ~8 2S S78 81S Sat. Hengt.... ' 299 SO )) - ) i Kide: Norges Råfiskag Ti'! tabeene vi vi bemerke at) fisk -ti anvendese rundfrysing {gje~er spesiet uer og kveite er tatt med under fersk anvenaese, Under rubrikken "diverse" inngår fisk,herunder rognkjeks,ti oppmaing. Biprodukter og rognkjeksrogn kommer inn under "andre".

24 Det be ikke iandført noe kvantum av peagisk fisk i Sidojefabrikken be irinviget KD-tiskudd fra Fiskeridepa~tementet ILANDFØRT PELAGISK FISK. Situasjonen ved fabri J~ken er nå sik at.. demontering vi- f i nn:e sted. Det har vært.prøvd å fa ti annen dri/t ved anegget b.a oppdrett, forproduksjon o.. Det er pr.idag uvist hva det bir av dette. Ende.utredninger er gjort i denne"forbindese, men har ikke resutert i noe konkr~t ti ~å. Stedet Øksfjord merker godt at fabrikken nå er agt øde.6g de som tidigere har hatt sitt arbeid der har gåi;,~ over ti annen vir~somhet, eer går arb~idsfedig Loddebestanden som fabrikken var avhengig av vi ta år før den er oppbygd på ny. Sidestammen er heer ikke bitt s~ stor at den kunne skape grunnag for drift ve~ fabrikken. ' En kan derfor konstatere at en epoj~e nå agt øde.. sidindustri i Øksfjord er Lodde i Barentshavet ~----- I Tabe er vist fisket siden 1977 fordet på and. Tabe Årig fangst av odde fra Barentshavet i årene (tusen tonn). Land Norge vinter sss J6S sonuner o totat " USSR ' Andre Sum Kide: fisken og Havet

25 KAPITEL 5 FISKEOPPDRETT/AQUAKULTUR. 5.1.A.LOPPA ~(vamtumet i produsert aks har økt kraftig fra 1985,men ve,rdien har ikke økt tisvarende. Her har det vært en prisnedgang i oppdrettsaks med 30 /... t Ant. Konse-sJ.ons Ant. J<onscsj ons ta 11 Ant. AR Hatfiskan. Voum Sette fiskan ~ for sette fisk Sk.fean. 198S 5 23: PRODUKSJOt VERDI.. Matfisk. Sette fisk Matfisk Settefisk Laks Ørret Laks Annet Skje aks ~rret Laks Ørret Annet 5.t<je 48.7 t ,3 mj Ant. Konse:Sjons Ant. Konsesjons ta Ant. AR Hat fisk.an. Voum Sette fiskan. for sette fi.sk.sk.fean. i : PRODUKSJON: VERDI Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk Laks. - Ørret Laks Annet Skje Laks 0rret Laks Ørret Annet Skje 89 tonn ,1 m: Kide : Egne 5.1.B. HASVIK. Det be i 1986 sakte~ 40 tonn aks og.16 tonn ørret i Også her har oppdretterne merket prisnedgangen som har vært i Ant. Konse:sjons Ant. Konsesjons ta Ant. AR Hatfiskan., Voum Sette fiskan. for settefisk Sk.fean r: - - PRODUKSJON VERDI i! Matfisk Sette fisk Matfisk Settefisk Laks Ørret Laks Annet Skje Laks!ørret Laks Ørret Annet Skje Ant. Konse-sjons Ant. Konsesjons ta Ant. AR Hatfiskan. Voum Settefiskan. for settefisk Skjean , PRODUKSJON VERDI Matfisk Settefisk Hat fisk Settefisk Laks Ørret Laks Annet Skje Laks!Ørret Laks Ørret Annet Skje 40 t " 16 t ,5 m Kide: Egne

26 5.2. GENERELT LOPPA OG HASVIK Som nevnt tidigere har prisreduksjonen v~rt merkbar i dette området når det gjeder prisene på spesiet aks. Enkete anegg har hatt sykdqm og eers vært paget med ~uge i. aneggene. Det er sti t store forventninger ti vaksinen.m ot Hi trasyken, som er den sykdommen som har vært i dette områd~t. Settefiskkonsesjoner er det også i området, men ingen er kommet i dri~t. Arsaken ti dette er vanskeig finansieringsmuigheter. Assuranser på oppdrettsanegg har.vist seg å bi dyrere, og enkete seskaper tar ~orbehod mot b.a Hitra~yken. Samarbeidet innen oppdrettsnæringe~ kunne vært bedre, og.spesiet med tanke på fees vetrinærtjeneste, innkjøp, panegging osv. Behovet for egen oppdrettskonsuent er absoutt tistede, og her vi samarbeid over kommunegrensene absoutt kunne anbefaes. Finansieringsseskapene ser ikke ut enger å ha den investringsysten som tidigere i oppdrettsnæringene net er store bitt større krav ti~ ko~petanse ~er de som ska starte opp. Fremtiden far oppdrettsnæring.en vi åvhenge hva den eni~ete op.pdretter er interessert i å få ut av denne, og her da med tanke på panegging utviking etc. Med den raske veksten i oppdrettsnæringa har vært inne i, er det nat~rig at enkete områder vi igge etter i utvikingen~ Næringen har oppevd store tibakesag først og ~remst pga. sykdomsepedemier. Dette hadde kanskje kunne vært noe unngått med en roigere utviking innen oppdrettsnæringen. Forspi vi også bi en mijøfaktor som det må tas hensyn ti. Her kan titak for å unngå.dette være: -Bedre forkonsitens -Bedre foringsrutiner -Bedre forutviking gjennom genetisk. forbedring av fisken. Titak far begrensingen av effektene av ~orspi og ekstrement. -Lokaisering av anegg ti områder med god vannutskifting. -Utviking av rensean~~dg~ -Fere typer oppdrettsarter. Andre arter for oppdrett er :Torsk,kveite,steinbit m.v. OVERSIKT OVER ERSTATNINGER-SOM ER UTBETALT VED TAP AV OPPDRETTSFISK. SKADEARSAK AR Sykdom " Havari Hu i not Andre årsaker Kide:Uni forsikring. Beøpene er i mi.kr. Unis utbetainger på andsba~is. Tabeen er tatt med fo~ å vise hvike store verdier innen oppdrett det er snakk når skade oppstår.

27 KAPITTEL 6 6..a LOPPA LANE- OG FINANSIERINGSKILDER Søknads type Ant..Omsøkt Ant. Innv~get Nybygg.Omb./mod. Brukt fartøy Fiskeoppdrett.Tivi~kn. an~~gg LK-ån 1985 Ant Søknads type ~oo.ooø.- ~.' ;- Omsøkt 500.ooo. _: 6 : ~L.S Nybygg Brukt fartøy.jj Omb./mod Fartø-y ~- 2 fiskeoppdrett Redskaper Tivirkn.anegg LK-ån fartøy b HASVIK 1986 Søknads type Ant. Oms økt Ant. Innviget Nybygg Br ukt fartøy Omb/m c;jd. Fiskeoppdrett Redskapsån Regnskaps~tr. Egnebuer LK-ån ?.1;J6.00Q :soo.ooo ::s.8j soo.ooo Ant Søknadstype Oms økt Kide: Egne 5 Nybygg 4 Brukt fartøy 8 Omb./mod. 17 Fartøy 2 Tiv~rkn.anegg Serv.ftk 2 Red~kapsån O LK-ån fartøy. og Statens Fiskarbank 5.6) " ~.642.-

28 KOMMENTARER TIL KAPITTEL 6 LANE- OG FINANSIERINGSKI~DER Desverre. er det kun Statens fiskarbank som er tatt med i oversikten. Som en ser av taene er-det gidning meom årene,søknader som er fremmet på sutten av forrige år, vi ikke komme med før året etter. Det er ønskeig at en hadde overs~kt over Dufs utån og tiskudd. Dette vie gi et bredere bide av den totae investeringen innen fiskeindustrien. Eers var det stor interresse for LK-ån innen fiskefåten...,. /. : ;~# Nå~ det-gjeder nyby~g Nar det søknader på tartøyer under 13 ~. Det er vanskeig 'å få innviget sike søknader, men behovet for også si~e fartøyer er_tistede. D~t er aminne~ig -uyst for større fartøy grunnet probemer i fiske~inærin~en,og konsesjonsordningen innenfor denne. LOPPA fikk i 1986 innviget kr i LK-ån, som det var søkt om i 2 runde 1985~ HASVIK fikk innviget kr.~60~000.- i 2 runde i 1986 som det var søkt om ~ <( _._,,. _~. ' ~ :.~ -~.. ~ ~......

29 7.0 TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER A LOPPA Det har ikke i berretningsåret vært noen konkrete titakspaner i Loppa kommune. Arsaken er at nærings~vdeingen er under oppbyggning, og regner med at på sikt vi dette bi en fast kot ~... me. Men vi ikeve utifra erfaringene i ansees som me ;Jet viktig. året sette opp føgende som -Eektroservice for fiskefåten -Mottaksanegg for fiskefåten i Øksfjordbatn -Mottak av fisk i Langfjorhamn -Havneutbygging i- Øksfjord -Havneutbygging i Nuvsvåg -Opprustning av kaianegget redskapsbuene i Bergsfjord. ~større havgåend~ fartøy/er. -Lokais~ring av fremtidige oppdrettsområder i Loppa kommune. -mudring rundt sippen i Bergsfjord -serviceanegg for fiskerne i Øksfjord -En bedre samordning av oppdrettsnæringen i kommunen.. Med tanke på bedre samarbeid i oppdrettsnæringen. Som en ser er det enkete saker som kunne vært interessant a videre føre. Men dett~ beting~r at brukerne sev viser interesse. Samarbeid med skoeverket i kommunen bør kunne bi.bedre, da med informasjon om utdanning innen fiskerinæringen. Det viste seg ved besøk fra Honningsvåg fiskerfag~koe i sept 86 at behovet for. informasjon om utdanning innen dette området var savnet HASVIK -Styrking av fåtestrukturen i Hasvik -Utbygging av havna i Hasvik -Utbedring av havna p~ Sørvær -Mooen i Breivik rna repareres/bygges opp. -Bedriftshesetjeneste for fiskerne --It;~angsett~n9 av u.-t::.by.q~jin';i av Bt-f.-?i.vi kbotn havn.. -Mudring h~vna i Hasv~g Dette er noen pu~kter som har vært nevnt i tidigere år~medinger sa~ er meget vik~ig... Utvikingen innen fiskerinæringen har ikke vært star. Det har ikke vært ett å få finansiert større nybygg 1 ti tross for de~ nye finansieringsordningen som tr~dte ikraft i Dette vi enanta vi bedre seg ettersom fiskebestanden i Barentshave~ Det har fra fiskerihod vært ønske am egen retteder i kommune. Hasvik

30 8.0. OPPSUMMERING Arsmedingen for 1986 innhoder hovedtrekkene i næringen i distriktet. Fisket i 1986 har ikke vært av de store og dette merkes godt på investreringssiden. Fiskeindustrien har drevet som tidigere år. Det som er meget avorig er den stor~ ~tfyttin~en som skjer i _ disse to kommunene, og som svekke~'kammunene både. på and og sjø.~ Hvike virkemi~er sbm ska ti f~r ~ snu denne trenden ~r jeg -meget usikker på. Her tror jeg at hodningene ~nnen skoeverket har mye å si. Den negative omtaen fiskerfnæringen i de senere år har hatt, har_ nok også fått yngre.personer ti å :ter utdanning innen andre yrker. - Sam tidigere n~vnt~-~e d~t innført ny f~nansierin~sor~ning for anskaffese av fiskefartøyer i 1986, men dessverre er rammene for Statens fiskarb~nk begrenset. Oppdrettsnæringen i distriktet arbeider som før og etter det en har sett har prisene på ~isken gått ned. Og smatmange har også vært merkbar her. Behov for fees vetrinærtjeneste er tistede. Og_ mer samarbeid innen utbygging o. kunne værtønsket. ' - Eers må d~t satses mege~ p~-fornying av ~iskefåten i distriktet. Og her vi det nødvendigvis måtte skje forhodvis snart, fåten er nå av edre dato og iite effe~tiv utifra det driftsgrunna~et som er~ Samarbeid kommunehe imeom på fiskerisektoren kunne nok vært bedre. Fiskekjøperne i Hasvik kommune viste meget stor interesse for anskaffese av større fartøyer i kommunen. Og re?uterte i et notat fra Bedriftskompetanse i Hammerfest. Det be også søkt am småtråkonsesjon for nybygg via Hasvik utvikingse s~ap A/S. Usikkerheten bant enkete gjør at frafyttingen har økt i de senere år, men. hva de_n enke te f ytt er. :ti.. er i d~e godt å si. Her kan en.ve si at ordtaket _am at "gresset atid er grønnere på den and~e side~ av gjerd~t~ har sin gydighe~:qgså idag. Titaksarbeidet innen kommunene.fungerer bra og her vi en absoutt nevnte Hasvik Utvikingsse~~kap som er meget positiv samarbeidspartner i hverdagen. Det virker som dette kan være måten å få igang prosjekter ettere, grunnet den ~evstendige stiing et sikt seskap har. Eers vi en si at det er meget stor bygging i Hasvik kommune og det egges ti rette for tireisende fiskere og fiskearbeidere~

31 -27- fortsettes Bemanningen på ~ontoret er meget vi ~tig dersom en ska kunne engasjere seg innen titaksarbeid. Det nytte~ ite såenge bemanningen bir øst med t~rtsiktige :vir~emider-. BruJ~erne av kontoret synes at servicen bir dår}.ig, og dette er meget "forståeig. Når retteder er bortreist er det ingen som betjener teefoner etc. Eers har en agt ved en de vedegg bak i.årsmedingen fra badet Fisken og Havet som var meget interessant. Diss~ viser utvikingen innen d~ viktigste fiskesagene i de siste 10 årene. Håper derfor at.denne årsmeding kan tifredstie eserenes interesse og håper på tibakemeding på denne.

32 Vedegg -28-0versikt over det totåe anta fisker i adersgrupper ,LOPPA kommune. de forskjeige Sa~ en ser av oversikten har anta fiskere økt i ae adersgrupper bortsett fra gruppen år. Der har det vært en t~bakcgang på 7 fra 1985 ti A N T A 1986 ~= L L D== O ALDER Kide: Egen

33 : Oversikt over det totae anta fi~kere i de forskjeige -29- adersgrupper ,HASVIK kommune. Som en vi se. av oversikten har det V ært økning i ae aders : grupper: fra 1985 ti Størst økning :har det vært i adersgruppen to - 29 år. Vedegg 2 ~ =1986 D= ALDER Kide: Egen

34 Vedegg Reker i'abe Norske fangster av reker (1 1000'tonn) 1 Det nordøstige.atan~erhav p områder. fordet Fordet 21 feter Ar Møre og Xrøndeag 1,2 0,9! 0,9 0,6 o,8 0,1 + 0,1 0,3 Nordand, Troms og Vest-Finnmark 0,8 0,9 0,9 6,9 4,4 4,4 6,8. 10,7,9 7, Øst-Finnmark ti. o i'iddy sør for 72 N 8,5 10,4 6,6 11,6 1;1,1 14,1 27,2 30,9 24,2 8,8 Thor Iversen og 'iddy nord for 72 N 4,4 6,7 5,7 6,5 13,5 13,5 9,0 6,3 1,5. USSR-sone., O 2,0 1.,4 '?,5 0,1 O,. o,o o,. 0, ~ Hopenfetet 3,0 0,1 0,2 0,7 0,1 O,. 1,8 2,7 1.0,6 1.0,4 Bjørnøya-Vestspitsbergen 0,2 + 2,5 4,5 4,3 1.o,o 15,1 21,8 26,9 19, ~~~-~~~ ~ Ikke fordet pa feter 2,9 2,3 5,6 2,7 4,7 totat 16,6 20,3 24,5 34,7 32,7 43,7 65,0 75,1 80,.. 48,0. Jan Mayen 0,4 0,9 0,6 0,5 0,1 0,3 1,6 2,1. 1., ~ ~ ) Foreøpige Kide: Fiskeristatistikk (Norges offisiee statistikk). Fiskeridirektøren For å hindre neddreping av torsk- og hyseynge, be stor~ områder syd for Thor Iversenbanken stengt for norske. fiskere fra senhøsten 1985 og utover i 1986 som i 1984 og Gradvise etteser be foretatt utover våren.

35 Vedegg Sei no.rd for 62 N HOO t200 A ~ tooo o, ~ t- en ~Jf 600 ioo 200 o GS 1o,~ ab as IJt B.a: ~ > ~ ~ ~ <:) _, I: ioo..;. roa 200 to O - - i -'. i o P. GO 10 1S 90 ÅRSKLASSE Fig Sei nord for 62 N. A) Bestan~ (2+) og gytebestand' (skravert). B:) Rekruttering. Kide: fisken og Havet

36 ~ ~ ~ ~ '.Vedegg 5 iooo- -_,32- Norsk-arktisk torsk : ~ o - b O o "1000-.å ~... f- (/) UJ CD... o... i950 t 9SO i90 t980 ÅR '. 1 '. Fig Norsk-arktisk torsk. Utvikingen av totabestanden {3 Ar og edre) fra 1946 ti begynnesen av Prognosen for 1988 forutsetter at fangstkvantumet for 1987 bir 560 OOO~tonn ~'.,.:.., f z o - _J _J - X: _,.J. -< ~ < 500 o {950 i9go i i h. TT 1: 4970 ÅRSKLASSE hu {980 i ; Fig Norsk-arktisk torsk. Arskacsenes styrke på 3-Arsstadiet. Styrken pa årskassene 1984, 1985 og 1986 er beregnet på grunnag av reative må for Arskassenes styrke ved en ader av 6 måneder. Kide: Fisk~n og Havet

37 -33- VEDLEGG 6 STATUS NORSK FISKEOPPDRETr ' 442.-:_ ~ex:tne~ker direkte syssesatt i Havbruk menn~~~er indirekte syssesatt i Havbruk SET'f.~F.~ONSESJONER.. N!Ki]sisKKoNsEsJoNER. :s:kålldyiu<:onsejoner ~..... _:}: TEORETISK PRODUKSJONSVOLUM 1988: ~t~rin _,...,,-~~h ~~: :... :.-;):: =.t~ ~' '. :.. -~ i:. -~;,~-r-~:~.,;.;: : f. ~ PRODUKSJON PROGNOSER LEVERANSER ~R. MND ES. STØRSTE EKSPORTMARKEDER 1986-ØKNING... \,1'., ~:-b'::::... ~,.,... ','. \ ',..., \ '~...,' \, ' \, ' NORSK LAKS MOT NYE HØYDER KILDE: HAVBRUK

38