FORORD. løpet av året som gikk. kommunens politikere vedrørende deres planleggingsarbeid i fiskeri- og havbruksnæringen.

Transkript

1 I

2 FORORD I føge ov om rettedningstjenesten i fiskerinæringen, og 10 i instruks for fiskerirettedere, ska fiskerirettederen utarbeide årsmeding med oversikt over fiskerikontorets aktivitet og gjøremå i øpet av året som gikk. Arsmedingen ska også vise den fiskeriaktivitet som har foregått på kommunepan. Samtidig er årsmedingen et viktig redskap for saksbehandingen ved kontoret og gir også en oversikt ti kommunens poitikere vedrørende deres paneggingsarbeid i fiskeri- og havbruksnæringen. Arsmedingens utforming er forsøkt tipasset Fiskeridirektoratets oppegg "standarisering av årsmedinger for fisk er i ret t edere". Kontordistriktet omfatter 3 kommuner. Derfor vi årsmedingens innhod være sammenfattet for ae 3 kommunene. 0,t:!~ fiskeriretteder

3 INNHOLD FORORD Side 1 RE TTL EDN I NGS TJEN I;:S TEN S V I R t< qqjjjj_~i_qj;l.e:!:::tji~jj.!i " ø Fiskeri kontoret. Personaet. Korrespondanse. Rettedning og informasjon. Møtevirksomhet/viktige prosjekter. Detagese i utvag, nemnder, råd og komiteer. Fiskerinemnda i Lyngen. Fiskerinemnda i Kåfjord. Fiskerinemnda i Storfjord. Møtevirksomhet i Lyngen fiskerinemnd. Møtevirksomhethet i Kåfjord fiskerinemnd. Møtevirksomhet i Storfjord fiskerinemnd :; SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntaet i Lyngen. Fiskarmanntaet i Kåfjord. Fiskarmanntaet i Storfjord Syssesettingen i oppdrettsnæringen. Syssesettingen i foredingseddet. Virksomhet avedet av fiskerinæringen FISKEFLATEN Merkeregistrerte fiskefartøyer i Lyngen fordet etter størrese. 18 \~...

4 ~!" r:'j -...:... ::::.. 5. :3. 6. Merkeregistrerte fiskefar tøyer i Lyngen fordet etter ader og størrese. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Lyngen fordet etter distrikt og størrese. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Kåfjord fordet etter størrese. Merkeregistre~te fiskefartøyer i Kåfjord fordet etter ader og størrese. Merkeregistrerte fiskefartøyer i fordet etter d1strikt og størrese. Kåfjord 3.7 Merkeregistrerte fiskefartøyer i Storfjord ::~: ø. fordet etter størrese. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Storfjord fordet etter ader og størrese. Konsesjonsbidet for kommune~e Kommunat næringsfond og garantier. (fiskefåten). 1 ti : '0. 6.Ø (). Fiskebedriftene. R~stoff, produksjon, kvantumsutviking i Lyngen. Iandført råstoff i Lyngen fordet etter fiskesag. Anvendese av r~stoffet i Lyngen. Råstoffet i Lyngen fordet på redskaper. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Kåfjord. Fiskeoppdrett/akvakutur. Lån og finansiering. Titak innen fåtesektoren. Sammendrag/oppsummering. Aktuee titc:-k : \.~... '

5 2 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUN==K=S~==J=O= ~N ===~====~~=~ 1.1 Fiskerikontoret. Fiskerikontoret igger i andre etasje i Giæverbygget og eies av firmaet Anton Giæver A/S. Kontoret innehoder 3 rom og er utstyrt med det a.er nødvendigste. 1.2 Personaet. Fiskerikontoret er enmannsbetjent med fiskeriretteder. Steinar Granås suttet i juni Pga. av sykdom var kontoret ubemannet i engre tidsperioder. Undertegnede be fast ansatt i begynnesen av jui og kom fra kontoret i Karsøy. Midertidig kontorassistent var i perioder tisatt og ønnet av arbeidsformidingen og Fiskeridirektoratet. Stiingen var trukket tibake og ny avtae be ikke inng~tt pga. bespareser og økonomiske grunner. 1.3 Korrespondanse. Iføge brevjournaen be det ekspedert iat 559 brev og mottatt 648. Forsendeser av ikke arkiveringsmessig betydning be ikke journaført Rettedning og informasjon. Ingen spesiee titak er gjort fra fiskerikontorets side for å spre informasjon ti fiskerne og andre, uten gjennom de tradisjonee informasjonskanaer. Det kommer dagig informasjon i form av j-medinger, \. "'\'

6 3 pressemedinger, rund~kriv, tidsskrift~r m.v~ fra uike hod. Distribusjon av viktige medinger direkte ti fiskerne kunne muigens vært aktue i visse sammenhenger. Av ressursmessige grunner er det ikeve ikke muig ~ f~ gjennomført dette i dag. 11 I mi d ert i d b Lt r de det vært satt o p p en spes i e f i s k er i ta v e 11 i de forskjeige fiske- og oppdrettsbedrifter. Disse tavene kunne vært brukt ti oppsag av diverse viktig informasjon som angår fiskerne/bedriftene. 1.5 Møtevirksomhet/viktige prosjekter. Detagese i fiskarags~rsmøte Detagese i møter med hovedutvag Bedriftsbesøk Befaring i fo~bindese med bygging av moo/sm~båthavn 1.6 Detagese i utvag, nemnder, råd og komiteer. Merkeovens tisynsmann: Ifg. instruks for fiskerirettedere 6, ska fiskerirettederen fungere som merkeovens tisynsm~nn i kontorkommunen. Arbeidet består i å hode merkeregisteret ajour? registrere fartøyer, sette fartøyer og foreta ae endringer som skjer i forbindese med merkeregisteret, samt ekspedere dette videre ti Fiskerisjefen. Næringsutvaget. Av samet bevigning på kr ,- i næringsfondet, be det gitt tisagn på totat kr ,- i Av dette fikk fiskerinæringen kr ,~ som utgjør 12,08%. \ ' ""'\ \

7 4 1.7 Fiskerinemnda i Lyngen kommune. Fisker~nemnda er en kommunat vagt nemnd, og er vagt i medhod av av av 11 j Ltn i Den sittende fiskerinemnd er vagt for perioden , og består av føgende medemmer og varamedemmer: Leder: Rof Pedersen 9068 \ord enange:.~n Nesteder: ia f v. Gemert 9Ø60 LyngseJ.det Medem: Sigrun Fyge 9Ø64 Svensby Medem: Lindberg Hom 906Ø Lyngseidet 1'1ed em: Af F'edersen 9068 Nordenangen Varamedemmer: Abrigt Abrigtsen 9Ø68 Nordenangen Harad Vangen 9(>68 Nordenangen Agat Ludvigsen 9Ø6E Nordenangen Emi Hansen 9060 Lyngseidet Hege Osen 9064 Bvensby Varamedemmene er personige. Fikerinemndas virksomhet er bestemt i ov <:Jm rettedningstjenesten som tr~dte i kraft den 11. juni Fiskerinemnda i Kåfjord kommune. Leder: Einar Storsett Nesteder: Harad Lieberg Medem: ~<åre Osen Medem: 1'1andus Sivertsen '1ed em: Per Steinar ~:::ar sen 9Ø70 Oderdaen 9Ø72 Bi rtavar' e 9(:::>74 Sa.mue sbe1,..g 9Ø70 OJ. der da1 en 9Ø74 Samuesberg Varamedemmer: Jostein Pedersen Dagfinn Grønnvo 9<::)'70 01 derda en 9C::>72 Bi ' tavarre \. "'\

8 5 Håkon Osen Steinar Gamst Einar Nisen Varamedemmene er personig vagt Birtavarre 9074 Samuesberg 1.9 Fiskerinemnda i Storfjord kommune. Leder: Svein A. Johansen {Ø46 Oteren Nesteder: t:::nlt Gr ape 9Ø48 Skibotn Medem: Sigmund Fi genscholt 9Ø46 Oteren 1'1ed em: Per A. Gr ape 9Ø48 Skibotn Medem: Tore Isaksen 9(:)46 Oteren Varamedemmer: 1'1agda 'Løk ås 9Ø46 OteJ... en Øystein Steinund 9046 Oteren Nis Ryeng 9Ø46 Oteren Arne 1"1a in 9Ø48 Skibotn John E. Ottesen 9Ø4U Skibotn Varamedemmene er personig vagt Møtevirksomhet i Lyngen fiskerinemnd= Tabe ti ti og med 1988: Saker behandet i fiskerinemnda fra og med SFB nybygg SFB brukt fartøy SFB ombygging SFB utstyr SFB fiskeredskaper -:r - 1 o 1 ø 1 ø ø 1 2 o 1 ø 1 ø \. ' "~ ' "'\ \

9 6 SFB motor SFB overdragese ån SFB tiskudd SFB avdragsutsettese Tisammen o o ø ( o 1 1 o 1_ ~ Ht- :~ 3 1_. Fiskarmanntassaker Garantikassesaker Oppdrettssaker Eiendomsrett Trå konsesjoner Næringsfondet Fiskebedrifter Fiskemottak Havnesaker Kammunegarantier Diverse Tisammen 8 r:::.::j ::- - o ø 1 1 c;) ø 4 1 (:::) (> o ø 2 c:.> ø ø ø 1 o 1 ø {:J 9: :.~ 19 Lj.Ø g Under "andre saker" finner en ref.saker og uttaeser i fiskerispørsmå. Saksmengden ti Statens Fiskarbank de siste tre år var svært varierende med få saker i Stopp i ikviditetsån, arbeidsmijøtiskudd. og tiskuddsordninger var en medvirkende årsak ti saksmengden. Låneaktiviteten totat ti Statens Fiskarbank var iten, spesiet nyinvesteringer ti fiskefartøy og andre titak Møtevirksomhet i Kåfjord fiskerinemnd. Tabe ti Saker behandet i fiskerinemnda fra og med 1986 ti og med 1988: \. '~... ' ~ o "'\ \

10 7 19B SFB nybygg SFB bruke fartøy SFB ombygging SFB LLtstyr SFB fiskeredskaper SFB motor SFB overdragese ån SFB tiskudd SFB avdragsutsettese Tisammen o o 1 ø ø ø ø o o ø o o o ø ø ø o o o 1 o o ø o ~;.~h, " j Q ~;:~... h...;;... ~ , Fiskarmanntassaker Garantikassesaker Oppdrettssaker Eiendomsrett Trå konsesjoner Næringsfondet Samisk Utvikingsfond Kystsonepan m.v. Fiskebedrifter Fiskemottak Havnesaker Kommunegarantier Diverse Tisammen... ~ ø ø 2 o ø ø o o 2 ø o ø -.::. ø o 3 1 ø 1 o 1 ø 1 ø ø o ø ø o o o ø ø -:r Z Under "andre saker" finner en ref.saker og uttaeser i diverse fiskerispørsmå. Ut fra tabeen ser en at saksmengden ti Statens Fiskarbank var ikt i 1986 og 1988,.mens 1987 kom ut med havparten av saksmengden. Dette kan forkares med at de spesiee \... "~ -'\'

11 8 åneordninger og tiskudd ikke var tidet i En tota aktivitetsvurdering innenfor Fiskarbankens områder m~ sies å ha vært aber. Spesiet investeringer ti fiskefartøyer og andanegg. I 1988 be imidertid en ny 90 fots autoineb~t prosjektert og kontrahert Møtevirksomhet i Storfjord fiskerinemnd. Tabe ti ti og med 1988: Saker behandet i fiskerinemnda fra og med SFB nybygg SFB brukt fartøy SFB ombygging SFB utstyr SFB fiskeredskaper SFB motor SFB overdragese ån SFB tiskudd SFB avdragsutsettese Tisammen o ø 1 ø ø o ø o o ø 1 o o o ø ø ø o ø o ø ø o ø ~L ~ ~... >..:.. -:,,...,,,;_..::. Fiskarmanntassaker Garantikassesaker Oppdrett ssa~~ er Eiendomsrett Trå konsesjoner Næringsfondet Samisk Utvikingsfond 2 :3; 2 ø o ø ø ø ø ø o ø o ø o o o ø o ø (> \ ' '~... \ "'\ \

12 9 Kystsonepan m.v. Fiskebedrifter Fiskemottak Havnesaker Kcmmunagarantier Diverse Tisammen ø 1 1 ø o o o..:.. -= 1 o o 1 o o o ~L---" - -9 _", J:...:. Under andre saker finner en ref.saker og uttaeser i diverse fiskerispørsmå. Ut fra tabeen ser en at saksmengden ti Statens Fiskarbank var særdees iten i 1986, men er heer ikke stor de påføgende år. Fiskerinæringen og fiskeriaktiviteten er gått sterkt tibake sammenignet med tidigere. Saksmengden totat er derfor iten. 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntaet i Lyngen. Tabe ti 2.1: Tota anta manntasførte fiskere Bad B Bad A L_ 44 "' 39 Totat ~ : Tabe 2.. 2: Fiskere i Lyngen fordet etter adersgrupper og gjennomsnittsader i '. \~... '. '~ '. '"\ \

13 O Ader Bad B o :8~5 B 1 a c1 A---=~---] :.\ o... 8._..!J.._._,, JJ~ J ~-<t..._t... o...;.;;t;.,;;:a.;..;;;;...;t;;: ~:;:= 2"'-_ ;;;1. _.;;;;;;;5..;;;~!;...'--~ =-6 ~29 _,.;;:::"'-. ' 4.;..,;;;...1 Q_, j. 2;? 4 Gjennomsnittsader for fiskere p~ Gjennomsnittsader for fiskere p~ bad B er 38,31 ~r. bad A er 63,54 ~r. Tabe Manntasførte fiskere i Lyngen kommune pr Stedsfordeing og gj.snittsader. BLAD B BLAD A Lyngseidet Nordenangen Lenangsøyra Svensby <j osen Jægervatnet Kar nes ~(oppangen ~:::va vik Rottenvik Ant. Gj.?n.ader Ant. Gj. sn. ad~r ~r 1Ø 63.5Ø år år ØØ ~r 2Ø ~r ~r ~r Ø år ~r -:r Ø år 3 34.ØØ år 3 56.ØØ ~r Ø ~r 1 43.ØØ år øø år ØO år ~r :~:: " ;i 4 Ac Kommentarer: Tota anta fiskere sammenignet med 1987 er g~tt tibake med 11 personer, fordet ikt meom bad A og B. De feste fiskere p~ bad B er meom 30 og 40 ~r, p~ bad A meom 70 og 80 ~r. Ser en p~ stedsfordeingen bant fiskere, hersker det ingen tvi \. ' -~ ' "'\ \

14 11 hvor tyngdepunktet av anta manntasførte på bad B kommer fra, nemig Nordenangen området. L;ngseidet kommer ut som nummer to. Ti det m~ bemerkes at Lyngseidet inbefatter også de nærmeste kretser Fiskarmanntaet i Kåfjord. Tabe ti 2.2. Tota anta manntasførte fiskere ' Bad B Bad A Totat '7'7 9:.~ ~-~~ _ ~J..;~;~ J.. ~;.~~ LL..,,_,_..._...?..;L~ Tabe Fiskere i Kåfjord fordet etter adersgrupper og gjennomsnittsader i Ader Bad B Bad A Totat J5-2Ø 2Ø-3Ø 3Ø-4Ø Ø-6Ø BØ Ov. fbc::!. Tota 't;_ ~-4-..._1_~~ ~ i ~!_ ?_' J2._..,_,_t~! ;; 9 ~ Gjennomsnittsader for fiskere på bad Ber år. Gjennomsnittsader for fiskere på bad A er år. Tabe Manntasførte fiskere i Kåfjord kommune pr Stedsfordeing og gj.snittsader. \. ',, ""\'

15 12 BLADB BLAD A?::...:t:...::e::..::d::;....A..;..;..n.._t. G j sn_!!..aj ei er. ~i:i!t.._. _j_'!...s f"j_! a Q. :.r._ DjLtpvik Normannvik Oderdaen Bjerki/Brattand/ LangnesbLtkt Tro vik Birtavarre 1 1 Skardaen SamLte sber:,=g _@_r Tot a..:...:t: =-=' år Kommentarer:,.,..: ~5. 00 å,. 41.øø år år år 39. o ø år 44. ø ø år år..:r,.., o..::.. 00 år - 1 '":'..: ~~ - - år Ø år år år 2 6::::;. oø år ~6 :::;;2. '?_4 år 54 5 L 5Ø år Tota anta fiskere sammenignet med 1987 er gått tibake med 26 personer. Tibake'gangen skjedde vesentig på bad B etter natltrig avgang eer nedtrapping av yrket. Ut fra tabeen ser en at anta fiskere på bad A er størst. Dette viser hvor skjev syssesettingsmønsteret bant fiskerne er i kommltnen. Gjennomsnittsaderen bant fiskerne viser også en forhodsvis Ltng ader på bad A. Dette viser at mange Ltnge personer har fiske som biyrke Fiskarmanntaet i Storfjord. Tabe ti 2.3. Tota anta manntasf0rte fiskere., ' ~. "\ \

16 E3 Bad B Bad A Totat ]"~ 1 Q_,, 9. ~ Tabe Fiskere i Storfjord fordet etter adersgrupper og gjennomsnittsader i Ader 15-2Ø 2Ø-3Ø :::::ø-4ø 4Ø Ø-70 7Ø-Bq_ Ov.(_8<~_> _Tota_'\;_ Bad B o 1. a= ;;,:s o ø 16 Bad A ø ø <::~?. :3:_._ 2 ø 9 Jotat ø 1 8 :r.":" ~ -----~.L----~~ Gjennomsnittsader for fiskere på bad B er år. Gjennomsnittsader for fiskere på bad A er år. Tabe Manntasførte fiskere i Storfjord kommune pr Stedsfordeing og gj.snittsader. Sted Oteren Skibotn Rasteby Hatteng StLtbbeng Stor eng BLAD B BLAD A Ant.. Gj.. sn.. ader Ant. Gj. sn. ager år -r.:; år år 1 66.ØØ år Ø år år år år.l år 1 :34. oø år. :36.00 år :i.qr... JJ_e ~ :.~ ~9..!!. (:: ~~~--år_ Totat ' ~. "\ \

17 14 Kommentarer: Tota anta fiskere sammenignet med 1987 er g~tt tibake med 11 per~oner. Tibakegangen skjedde hovedsakeig på bad B. De feste fiskere er i adersgruppen meom år. Tabeen viser at bare 1 fisker er under 30 år. Det sier mye om rekrutteringen ti fiskeryrket i kommunen og hvordan fiskerimønsteret er i forhod ti tidigere Syssesettingen i oppdrettsnæringen. Tabe 2.4. Syssesatte i oppdrettnæringen. Matfiskanegg i Lyngen og Kåfjord. Hetidsansatte Detidsansatte Kommentarer: I tiegg benyttet aneggene ekstra arbeidskraft i sakteperiodene. Antaet p~ disse antas ~ variere meom 10 og 16 personer i hvert enket anegg. Oppvekstvikårene for aksen var gjennomgående god, ut fra de naturgitte forhod som hersker i nord. Imidertid var det snev av sykdomstifeer bant aksen, men ikke i den grad at det forekom større dødeighet i aneggene. Aneggene var også forsk~net skader for~rsaket for ageangrep av typen som oppstå på sørandet, samt av uvær. "\'

18 15 Oversikt vedr. aneggenes økonomi og produksjonsta er ikke innhentet, og er tides vanskeig ~ f~. Imidertid vi en ti neste ~rsmeding prøve ~ f~ med produksjonsta og syssesetting. Lyngen har ett matfiskanegg, K~fjord 2 og Storfjord ingen. Settefiskanegg i Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Hetidsansatte Detidsansatte Kommentarer: Aneggene hadda gjennomg~ende gode vekstforhod for smot og iten dødeign.?t, b.a. etter gode vaksineringsresutater mot hitrasyke.under 1% dødeighet forekom i ett av aneggene etter vaksinering. U:en vaksinering var dødeigheten minst 30%. Dette m~ sies ~ være et godt resutat for settefisknæringen, b~de for ~ret som gikk og for fremtiden. Aneggene set imidertid p~ sagssiden. Det var overproduksjon p~ smot hee andet sett under ett. Av den grunn gikk smotprisene ned og skapte et visst press prismessig. Konkurransen be derfor stor for ~ f~ avsetning for smoten. Ett av. titakene er satsing p~ bedre kvaitet p~ smoten for ~ bi bedre konkurransemessig. Lyngen har 2 settefiskanegg, K~fjord og Storfjord 1 hver Syssesettingen i foredingseddet. \ ~... ",,. '.

19 16 Tabe Syssesatte i fiskeindustrien i 1988: Hetidsansatte Detidsansatt~? Lyngen Kåfjord Storfjord Kommentarer ti Lyngen: Det er svært vanskeig å få et nøyaktig bide over detidsansatte. De oppgitte ta er ansagsvis. Taene over detidsansatte va,,.. i er er at etter hvordan produksjonen er gjennom året. Det sam,me gje der også an sat te i i neegni ng. Arbeidskrafttigangen hos ae bedrifter var tifredsstiende eer god. Storparten av arbeidskraften er rekruttert fra okamijøet. Arbeidssituasjonen for de ansatte var i perioder vanskeig og usikker, devis som føge av ujevn råstofftigang. Kommentarer ti Kåfjord: Storparten av syssesatte er rekruttert fra okamijøet. Bant disse er det mange kvinneige arbeidspasser. Bedriften hadde ingen vanskeigheter med å få tak i arbeidskraft. Kommunen har som kjent stor arbeidsedighet gjennom året. Enhver edig arbeidspass i okamijøet er derfor ikke vanskeig å fyie opp Virksomhet avedet av fiskerinæringen. 2~6.1. Mekanisk service i Lyngen.,, "\ \

20 17 Lyngen Mek. Verksted på Lyngseidet har 2 sipp. Den største kan ta opp fartøy innti ca 60 fot, og den minste innti 35 fot. Verkstedet utfører maskinarbeid, aiminiumssveising, vanig sveising, dreiing, tankrengjøring, tre/tømmerarbeid, rustfjerning og maing. Verkstedet be igangsatt for ang tid tibake, og har utviket seg gradvis. Verkstedet syssesetter 5-7 personer på hetid. BT Teknikk Mek. Verksted v/bergund og Tøefsen, Lyngseidet produserer to typer ~pne auminiumsfartøy. Det største er Fjordfangst 570 på 5,79 m. Denne kan forenges ti 6,15 metter behov. I tiegg produserer verkstedet BT-joa på 8-9 fot. Verkstedet kom i drift i og syssesetter i dag 4 p~ hetid. Verkstedet hoder ti ved Sohav utenfor Lyngseidet sentrum Redskapsservice i Lyngen. Lenangen Trå og Redskapsservice i Nordenangen seger ae typer fiskeredskap hvor reketrå er hovedproduktet. Firmaet har 5 bøteri i Vadsø og sagskontor på Finnsnes. Jens Borch i Kvavik driver med garnskyting, samt sag av garn og tauverk Mekanisk service i Kåfjord. Brødrene Myrund Båtbyggeri i OLderdaen driver et mindre b~tbyggeri. Bedriften foretar nybygging innti 27 fot, fortrinnsvis tre-kinket og auminium. Dessuten foretar bedriften mindre ombygginger og maskinarbeid ti sjarkf~ten. \. '~ '.

21 18 Tabe 3.1. Tota anta fiskefartøyer i Lyngen pr. 3 -nenne deen kan også skje i samarbeid med Brødrene Abrigtsens Biverksted i Oderdaen. Bedriften syssesetter 2 på hetid. 3. FISKEFLATEN. Tabe 3.1. Tota anta fiskefartøyer i Lyngen pr fordet etter fartøystørrese. Under 4.99 meter ~~;4 fc.-\rtøy 11 i 5.ØØ Ø.. ØØ ØØ Ø.ØØ oø Totat fartøy Tabe 3.2. Fiskefartøyer i Lyngen pr fordet etter ader og størrese. ~yggeår Lengste engde i meter" 2Ø.ØO ø.oø- 5.ØO Tot Før 191Ø <) 1 o ø o o 1 191Ø-192Ø o ø ø-19:3o ø o 1 o 193Ø-1940 ø '? J::."...:.. w 194Ø-195Ø o 4 ::::: 195Ø ,..:.:. () o o o ø ø ø ø ø , '.

22 19 196Ø-197Ø 197Ø-198Ø Totat o : o o :39 11 :3: ~r ~----- o o,_... -~ 4! :3; :37 Tabe 3.3. Fiskefartøyer i distrikt og størrese. Lyngen pr fordet etter Lyngseidet Nardenangen Svensby Lenangsøyra Jægervatnet <vavik Koppang en t(j osen Kar nes (:) () ø o ø o 1 ø ø 2 ø o ø ø ø o 1 1 ø o o o o 8 ø ø o 1 (> 1 ~otten v ij.:~---"---~" ~;~ '~!...".. o 4. Totat ~ Kommentarer: Ca. 73. av tota anta ( 137 fisk ef art øyer) er Lmder 1 Ø meter engste engde. Fartøy meom 10 og 20 meter utgjør ca 26 %. Ett fartøy er over 25 meter. Adersmessig er storparten av fartøykategorien under 10 meter engste engde bygd i tidsrommet meom 1950 og Mange fartøy meom 10 og 15 meter er bygd i tidsrommet Fartøy over 15 ~eter har en jevn aderfordeing, og de. ~., \

23 20 f~esfe ~artøy e~ bygd etter Nordenangen området har ca 42 % av totaantaet. Lyngseidet omrdet som nummer to, og resten spredt rundt i kommunen med overvekt i Lenangsøyra/Svensby omr~det. Tabe 3.4. Tota anta fiskefartøyer i Kåfjord pr fordet etter fartøystørrese. Under 4.99 meter 23 fartøy i ø 11 i ø Ø.Ø Totat 83 fart ø::{ Tabe 3.5. Fiskefartøyer i Kåfjord pr fordet etter ader og størrese. Byggeår Lengste engde i meter ØØ- Ø.ØØ- 15.ØØ- 20.0Ø 3Ø.ØO- Tat Ø.Ø0 Før 191Ø ø ø ø ø o o o ø ø 0 ø 0 o o 192Ø-193Ø ø 1 ø o o ø "-194Ø 0 2 (::) o o o 2

24 21 194Ø-195Ø 1 2 (:) ø o o -:r - 195Ø-196Ø 2 9 ø o o o Ø-197Ø -:r ø o o (?.>-198Ø ø o o 1 : Ø-1.:!..~-~ ~_, g J., Q ~~ Q- 18 Totat O...::.0:..- t ---~ Tabe 3.6. Fiskefartøyer i Kåfjord pr fordet etter distrikt og størrese. Ov/2<~ Dj Ltpvi k Normann vi~:: Oderdaen Langnesbukt Birtavarre Skardaen Samuesberg }otat 3 10 o o 1. 3 ø ø c::..j 14 o ø o ø ø 1 2 o ø o - () 2:3; 57.6_ (:.) ~- Kommentarer: BØ av totat 83 fartøy er under 10 meter engste engde. Av de tre øvrige, er to fartøy meom 10 og 15 meter og ett fartøy over 3Ø meter. Størst ande av fartøyene under 10 meter er bygd etter Det ene av fartøyene i meomstørresen er nytt og det andre er fra Ø. Fartøyet over 30 meter er fra \.

25 22 Tabe 3.7. Fiskefartøyer i Storfjord kommune pr Fordet etter fartøystørrese. Under ØØ Ø<) Ø.ØØ Totat meter 1 fart øy I "":!" - i o I 11 o 11 i ø 11 I ø 11 i 15 far~ Tabe 3.8. Fiskefartøyer i Storfjord pr fordet etter. ader og størrese. Byggeår Lengste engde i meter -r (") ") ø. Ø()- 5.0Ø- 1Ø.OO ::.(:).. : (:- Tat ,.9...::...:9;._;9: ::; :..'.::......:_ ~ 99,_ 2.: <::>0 Før Ø-194Ø Ø-1988 Totat ø ø ø o o ø o o ø o o o ø ø ø 1 1 o o o 2 ø ø () ø ø o ø ø ø ø o o ø o 1 o (> ø ø o 1 o "":!" - 1 o ø o 4 ø 6 1 (:) o ø 7 o 1 o 52. Q ct.1_ , Q c;:~ ~--15 \. \}" '. '~ '.., '

26 23 Kommentarer: Av 15 fartøy totat, er 12 fartøy under 10 meter engste engde. De øvrige tre er meom 10 og 15 meter. Samtige fartøy utenom 3 er bygd etter De feste fartøy er okaisert ti Skibotn- og Oteren området Konsesjonsbidet for kommunene. M/S "Po ar Viking"~ fra r<åf jord har rekekonsesj on og vanig torsketråtiatese. M/8 "Radin fra Nordenangen har reketråkonsesjon og oddetråtiatese. M/8 "Mefjordbuen" fra Lenangsøyra har reketråkonsesjon. Fartøyet er kjøpt fra'karsøy kommune i år. F'r foreå ingen søknader om nye konsesjoner i fisket. En vi ikeve nevne at det foreå 6 søknader om torsketråkonsesjon i Ingen av disse fikk innviget konsesjon for torsketrå (småtrå). Det nye autoinefartøyet i Kåfjord på 90 fot som er under bygging, har ingen konsesjoner Kommunat næringsfond og garantier. Lyngen: Nærings- og titaksnemnda tidete i at 21 tisagn om ån i næringsfondet, tisammen kr ,-. Av dette fikk fiskerinæringen tisagn på 3 ån, tisammen kr ,-. Dette utgjør ca 12% av totaen, ~om må sies å være en iten andeø \ ~ ~. '

27 24 Kåfjord: Ut fra ~udsjettet for 1989 framkommer at siste års regnskap for utån fra næringsfondet var kr ,-. Fiskerinæringen fikk i 1988 tidet fra næringsfondet; kr ,- i tiskudd, kr ,- i ån, kr ,- i aksjekjøp og kr ~- ti innfriese av garantiansvar. Dette utgjør ca 24% av totaen. Storfjord: Det foreigger ikke oversikt fra Storfjord kommune over ån/tiskudd fra næringsfondet ti fiskeriformå. Det vi ikeve være forhodsvis beskjedne ta som er innviget ti fiskerinæringen sammenignet med andre næringer. 4. FOREDLINGSLEDDET Fiskebedriftene. Lyngen kommune har i at 3 fiskeforedingsanegg og 1 rekefabrikk, som er okaisert sik; Nordenangen: Eivind Lund A/S (rekefabrikk) Livius Simonsen (konvensjone) Lenangsøyra: Bendix Osen Eftf. (konvensjone, rekeprod.) Kjosen: Lyngen Fisk A/S (konvensjone) 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Lyngen. \}... '.._

28 25 Tabe 4.3. Iandført kvantum råstoff, samt anvendese i Taene oppgitt i tonn med bedriftene som kide. Jors~_=: Sei Ø5 23 4'7 Tabe 4.4. Anvendese av råstoffet. Fersk Frysing Sa! t_i.._ng Hen9J..no Bnnet Torsk Sei Hyse Uer Reker Annet ::' 1'"\ ø :~...::. 2'7. 1 ø. 1 1Ø5.0 () Ø9.Ø 3824.Ø Tabe 4.5. Råstoffet fordet på redskaper. I.9!.:. _k se _!,_.._1-J.y s fl.,_"_:lf:.:zj."", 8OJ~t. Garn Line JLksa Trå Føringsfisk ',..,.~.L Ø 54. Ø ø 214.Ø Ø 17. () 20.0 BØ. Ø \~...,, '\ \

29 Råstoff, produksjon., kvantumsutviking i Kåfjord. Tabe Iandført kvantum råstoff, samt anvendese i Taene oppgitt i tonn med bedriften som kide. I or s ~"'--:: Sei Hy s_e U e r: R...::;..!.", fi!j ne t. 266,7 4'7,7 48,2 40,2 167,2 Tabe Anvendese av råstoffet. Fersk Fasing Satinq Herrg_i nq Annet Torsk 142, ei 123.,2 (' 6 Sei :~:8 ~ø 9,7 Hyse 48,2 Uer 40,2 Annet 99,7 67,6 TAbe Råstoffet fordet på redskaper. Garn Line Juksa 142.,9 48.,2 40,2 30,0 (.79' 7 Trå Føringsfisk 9,7 '~ '.

30 Merknader: 27 Bedriften i 1 c:~ndf ø,.. te o~... I?COcJLS<:?I'"'te tot c::d t 5/'0 t or' i Kvantumet er ite sammenignet med tidigere ~r hvor produksjonen var adskiig høyere. Svikt i torskefisket, og spesiet ite tigang på fisk fra kyst- og fjordf~ten bidro sterkt ti det ave kvantumet. Garn- og inefåten tiførte det meste av r~stoffet, hvor storparten gikk ti fersk anvendese.

31 Kommentarer: Bedriften Bendix Osen i Lenangsøyra er ikke med i oversikten pga. mangende råstoffta. Dermed viser oversikten et noe skjevt bide over totautvikingen i kvantumet i For å ha et sammenigningsgrunnag, oppgis nedenfor totakvantumet unntatt reker fra 1984 ti og med tonn, tonn, tonn, tonn Torskekvantum iandført i 1988 utgjør 71% av det totae kvantum. 66% av totakvantumet be anvendt ti frysing og 20% ti sating. De resterende 14% er fordet på ferskanvendese og henging. Av totakvantumet er 349 tonn fisket med ine (46%), 310 tonn med trå <41%), 107 tonn føringsfisk <14%) og 57 tonn med garn (7%). En ubetydeig de er fisket med juksa. 5. Fiskeoppdrett/akvakutur 5.1. Oppdrettsdata i Lyngen. Ar Anta akse/ Voum konsesjoner m3 Anta settefiskkon. Voum stk Oppdrettsdata i Kåfjord. Ar Anta akse/ Voum konsesjoner m3 Anta settefiskkon. Voum stk. ' ~ '., '

32 Oppdrettsdata i Storfjord. Ar Anta akse Voum konsesjoner m3 Anta settefiskkon. Voum stk Konsesjonene er okaisert sik: Laks. 1. Djupvik Fiskeoppdrett AS, Djupvik i Kåfjord 2. Per Steinar Karsen, Løkvo i Kåfjord 3. Fageraks AS, Lyngseidet i Lyngen Settefisk. 1. Gundersen Smot AS, Skardaen i Kåfjord 2. Lyngen Smot AS, Tyttebærvika i Lyngen 3. Evevo Settefisk AS, Evevo i Storfjord Kommentarer. Oppdrettsnæringen, hverken på sjø- eer andsiden er særig godt utbygd i regionen hitti. Ved førstegangstideing av matfiskkonsesjoner, fikk Lyngen ingen. Dette skjedde aerede i begynnesen av 80 åra. I den sammenheng må egges ti at betydeige områder i regionen er uegnet for oppdrett. Ved utgangen av dette år, er det ikke foretatt større kartegginger \~ " '.

33 over egnede oppdrettsokaiteter i regionen. Man forutsetter at kartegginger bir foretatt i forbindese med panegging n~r dette bir igangsatt. Oppdrett av torsk og andre fiskesag, er ogs~ av betydeig interesse. Innti utgangen av ~ret var ingen anegg kommet igang, men det er søkt konsesjoner. Lyngen Smot i Tyttebærvika gikk konkurs og nytt seskap be stiftet i juni 1988 under navnet Lyngen Settefisk. 6. Lån og finansiering. Statens Fiskarbank. Tabe 6.1. Omsøkt og innviget ån/tiskott i Lyngen. (kr 1 000, - > Ant. Søknads type Søkt Innv. c\0. Innv. tisk. ø Nybygg ø ø o 3 BrLtkt fartøy <overf. ~n 3242) 1 Ombygging 1857 o o 1 Fiskeind ØO (overf. av ån) 1 Settefisk 2ØØØ 2000 <overf. av ån) 1 Fiskeredsk. 294 ø ø Motor ø ø ø I nstrltmenter ø o 6 Likviditetsån Ø 5 ~:::ond emner ing Arbeidsmijø ~ _Q ~ _; :f_ \~... 41

34 31 Kommentarer: Låneaktiviteten ti Statens Fiskarbank var særdees iten over hee året. Ingen søknader ti kjøp av nye fartøyer. Det meste av ånene ti brukte fartøy omfattet overdragese av game ~n. Av totat omsøkte ån, utgjorde overdragese av ån 62 %. En går ut fra at dårig fiske og dårig ikviditet nos fartøyeierne hemmet investeringsysten. Søknader om ikviditetsån iustrerer situasjonen meget godt. In~vigesesgraden p~ ikviditetsån utgjorde bare 30,4 % av omsøkt ånemasse. De som søkte kondemneringstiskott p~ edre fartøy fikk i stor grad innviget sine søknadsr. Søknader på arbeidsmijøtiskott ti utbedring av mannskapsbekvemmeighetene fikk dårig utteing. En av grunnene kan være at storparten av søknadene kom ti behanding mot sutten av året. t 1ider (kr.5 mi.) på andsbasis var brukt opp. Tabe 6.2. Omsøkt og innviget ån/tiskott i Kåfjord. <kr 1 000, - > f)n t;_....ø ~;; []_S.d s_np e Søkt Innv. 1 å r ~o_n v,.!,ti. ~.L.!- 1 Nybygg 172Ø<:::> 11 Ø(>Ø :3500 o Brukt fartøy 0 ø o 0 Ombygging ø o o o Fiskeind. ø o ø o Settefiskan. 0 o o o Fiskeredsk. ø o '~ '.

35 32 C) 1"1ot or o o ø Instrumenter o () 1 Likviditetsån 6Ø ø o Kondemnering o ø...;.,.;..;_;;;:...;;;...;;:;-=.=;..;;;...;;'-"'-""----..;._ " Arbeidsmijø o ø ;2 --" " t?_?_90 J 1 øo...::.o Kommentarer: Utenom det ene nybyggingsprosjekt som ti gjengjed er stort,var åneaktiviteten eers praktisk tat nu. Arsaken er i stor grad det samme som nevnt om Lyngen. Men det må egges ti at fiskerimijøet totat i kommunen består i hovedsak av fiskere som har yrket som binæring. Investeringene bir derfor skjedne og i mindre omfang Innviget og omsøkt ån/tiskott i Storfjord i If g. møteprotoko fra fiskerinemnda., var det ingen ånesøknader ti fartøyfinansiering ti Statens Fiskarbank eer annen åneinstans. En søknad på ikviditetsån fikk avsag i Fiskarbanken Andre åne- og finansieringsinstitusjoner. Det foreå ingen ånesøknader ti DUF eer andre ti investeringer i industriprosjekt fra noen av kommunene. 7. Titak innen fåtesektoren. \.

36 Avmserordning for fiskere. Lyngen fiskerinemnd tok opp saken på møtet den 2. desember Saken be tatt opp ut fra tidigere vedtak av Nordenangen Fiskarag, som ønsket opprettese av avøserordning for fiskere. Forsag ti stiings- og arbeidsinstruks for avøyserordningen be gjennomgått og godkjent et ter "< ar :søy mode en". Saken og kravet om opprettese av kommunae avøyserordningen be deretter oversendt kommunen ti videre behanding Opprettese av et rederiseskap. Lyngen fiskerinemnd tok opp saken p~ møtet den 1. juni Formannen i fiskerinemnda og næringskonsuenten orienterte om saken. Nemndsvedtaket be dette; 11 Nemnda tar saken ti orientering og imøteser en positiv Lt tv i k i n g av pr os j ek tet 11 Det be vagt et utvag på 5 medemmer som har ti oppgave å forberede seskapsdannesen. Utvaget hadde et konstituerende møte den 26. september, der forsag ti vedtekter be tatt opp og behandet. Seskapets hovedformå er å eie og drive fiskefartøyer, samt at seskapet også kan deta som eier i annen næringsvirksomhet. Kommunens fiskefartøyer i en bestemt størrese fikk tisendt brev om aksjetegning i seskapet. Det viste seg å være iten int~resse for påtegning.

37 ... ' 8.0. S~mmendrag/oppsummering Syssesetting/fiskere i Lyngen. Netto rekruttering ti fiskeryrket er gått tibake i 1988 sammenignet med tidigere ~r. Det kan være fere ~rsak t1 dette. Fiskerinæringen generet har stridd med uike probem. P~ fangstsiden omfattende regueringer 1 fisket, og på fartøysiden d~rig ikviditet for manges vedkommede. Disse probem sammenagt, bidrar ve neppe ti at ungdommen i atfor stor grad satser p~ fiskeryrket som evevei aene. Man finner sevsagt unntak, men disse var s~pass f~ at det ikeve ikke bidro ti nettotivekst i manntasstatistikken Syssesetting/fiskere i Kåfjord. Netto rekruttering ti fiskeryrket er g~tt vesentig tibake i 1988 sammenignet med tidigere ~r. Sammensetningen i fiskeryrket totat i kommunen er noe forskjeig feks. sammenignet med Lyngen. Fertaet av fiskere i kommunen er s~kate A fiskere. Mange av disse er pensjonister eer har fiske som binæring. Ut fra dette må en anta at tibakegangen skydes i overveiende grad naturig avgang og pending meom fiske og andre næringer. Eers skydes tibakegangen de samme probem som nevnt fra Lyngen Syssesetting/fiskere i Storfjord. Netto rekruttering ti fiskeryrket er gått tibake i 1988 sammenignet med tidige ~r. Arsaken kan i stor grad sammenignes med K~fjord, men ogs~ ut fra de generee probem i fiskeriene. \ ~... " ',,

38 Fiskefåten i Lyngen. ite tiqjeqeiq materiae ~ sammen1ons z: -I. d e w- c- -- ~.:-n' tn e- n < - e- ~._ n ~ n., r.~ ,-:-, - :; n F...c. ~... F ~ : t]. d 1 i tj(:::!t'"e år J. korr.mune n. n i!!!.vn 1: q en 'v'i neope anta at det meomstore- og store ti 1 fartøystørresene. Over 90% av fartøyene meom 13 og 20 meter engste engde tihører rekef~ten. Med anare ord er de~ fa fartøy av den meomstore og store fartøygruppen som diver kvstnq havfj=~p med ~onvpn~jnnp]~ rpd~~~~ r....; e - r" ""' 1.;;);~)<::>.1.;;) \. J. 1.:-:J ~::>. - <-.1 -"' y '= \ at'" i. er er, ikt.:?ve må. ne\/nes.:;\t ;) '" u. p p en med 1 om ~7.i--20 roet e:-:r bf. :~:.tå.r ~::\ 'v' man..;:te E~ drf~ f at... t ø'y'er (byggf~-:-3r 19;:7j0-60). I denn(.;: ~Jr up pen er f 1 et -t<';;.1 J. E=t Det fore~ mange søknader p~ kondemneringstiskudd innen denne gruppen Fiskefåten i Kåfjord. Di!.~ n m e 1 oms t. o J'- f2 f i ~:::. k E7 + 1 <J: ( t (7:! n i k om m u. n ( ::: n '...',,. n ær.. m E.~ :::;. t. t - i::.. d (:'2 r t. b o,.- t. =..r..~.rnrnfan i qnei: med tidigere ar. F~tbn best~r for det meste av åpne båter og sjark. Det f1nns kun to større fartøy, nem1g et nybyc:~q 'jsti.ii5::.i, s<jm dt i'v'e?r med i~:;.i:jrytinq oq +i:.~:.ke. Dei::. a.ndt'~e et havoående reketr~fartøy over 30 meter. P~ kort sikt må en anta fiskefåten vi bi sik. Likeve er det noe p~ gang i oq med at et nybygg p~ ca 25 meter er under kontrahering Fiskefåten i Storfjord. f'r1ed kjennskap t tidigere ~r, har kommunen mistet ae sine større fiskefartøy. F c:~.ten i dag best~r av kun ~pne b~ter oq ':Sj 21'"k. 1 'Eini::tr He J. ii:'.nd 11? en oka stothet 1 meomstørresen, be kondemnert om høsten som det eneste større fartøy. Det er \/i~.nsk f~ i q å ha noen formening om framt1d1g utvik1ng. Dersom -Fiskeriene f~r or.jo~::.vi nq o ~ f i. ~sk er in æ1"" in() (~f, må man gå ut fra at kommu~en f~r ti~ørt nye

39 36 fartøy Foredingseddet/råstoff <samtige kommuner>. Nedgangen i andet fangst har vært betydeig om ikke dramatisk i 1988 og de siste år. Råstofftigangen fra fjordområdene sviktet spesiet. Fiskebedriftene var derfor avhengig av råstofftiførse fra den havgående fiskefåte eer føringsfisk. Konkurransen om råstoffet var stor, sik at enkete bedrifter i perioder var uten råstoff og måtte g~ ti permitteringer og innskrenkinger av produksjonen. Ar-saksforhodene kunne være mange, f.eks. svikt i ressursene ved kysten og fjordområdene pga. seinvasjon. De konvensjonee bedrifter som karte seg best mht. r~stofftigangen, var disse som hadde fast tiknyttede everanser. Det kunne være i~efartøy fra den okae fåte eer fremmedfartøy som hadde inngått avtae om ineegning med bedriften. Råstofftigangen var dermed bedre sikret med hyppigere everanser. Tiførse av råstoff fra ferskfisktråere kunne ogs~ avhjepe råstoffsituasjonen. Rek ei ndltstri en i Lyngen siter ogs~ med sine probemer. Likeve har bedriften hodt hjuene i gang med en forhodsvis stabi. syssesetting. Hvis en tidsrommet , var sammenigner råstoffkvantumet i r~stoffkvantumet adskiig avere i ~~onkurransen om rekeråstoffet er også hard. I den sammenheng neynes tigang på sjøkokte reker fra fjordreketråerne. Den okae rekefåte everer ikke bare ti hjemmebedriften, men også utenom at etter hvor fisket foregår. For å kunne hode en stabi syssesetting, har det ogs~ vært nødvendig å importere reker (russereker) Aktuee titak i Lyngen. \~... '..

40 Utbyggingsoppgaver. Styrking av andbaserte titak i som går ut på føgende;- forbindese med inefisket Bygging av ineegnesentra som kan, enten være en sevstendig enhet, i tiknytning ti eksisterende uteiebygg, eer innenfor en fiskebedrift. Redskapsager ti fartøyeierne. Utbedre havneforhodene i kommunen. Ferdiggjøring av havna i Nordenangen og spesiet behov for bygging av moo med avskjerming mot sør. Produksjon av konsumreker og koteettfisk Fiskefåten. Oppretthodese (fornying) av fiskefåten ved sag, konkurser og kondemnering. Igangsettese av etabert havfiskeseskap. Bedre ikviditeten for fiskefartøyene. Igangsettese av avøserordning for fiskere. 9.3 Fiskebedrifter/Oppdrett. Samarbeid meom fiskebedrift og oppdrettsnæringen ved konsesjonstideing og videre drift Generet.

41 Oppstart med kystsonepanegging. Stimuerende titak -i forbindese med utdanning innen fiskerinæringen både på sjø- og andsiden. 1. Stipendordninger (kommunat). 2. Gunstige åneordninger Aktuee titak i Kåfjord. Styrking/oppretthodese av kommunens eneste og viktig fiskebedrift. Bedre ineegnemijøet. Utbedring av fiskemottaket i kommunen (sateittmottak). Oppstart med kystsonepanegging. Stimuerende titak i forbindese med utdanning innen fiskerinæringen både på sjø- og andsiden. 1. Stipendordninger <kommunat). 2. Gunstige åneordninger Aktuee titak i Storfjord. Utbygging av fiskemottak i kommunen. Forbedre havneforhodene for fiskefåtenø Oppstart med kystsonepanegging <evnt. depan). Stimuerende titak i forbindese med utdanning innen \~... '

42 39 fiskerinæringen både på sjø- og andsiden. 1. Stipendordninger (kommunat). 2. Gunstige åneordninger. SLUTTORD. En håper med dette at årsmedingen for 1988, tross av den kommer ut sent, gir et brukbart situasjonsbide av fiskerinæringen i disse tre kommuner. På pan- og titakssiden kunne muigens fere detajer vært tatt med. Men en ønsker ikke å oppstykke ønskene i ae muige smådetaj. Viktige oppgaver bør og må prioriteres først. Av særdees viktighet, er å oppretthode syssesettingen innfor eksisterende fiskeriaktiviteter i kommunene. Lyngseidet, 14.juni 1989 fiskeri retteder.,,