~"-=.. j~ dl dl~ Rigmor Iversen

Transkript

1 T FIS EN

2 - - Fiskeridirektoratet har-utarbeidet en ma for fiskerisjefens og fiskerirettederns årsmedinger. Dette innebærer at vi i år har en årsmeding for samtige tre kommuner og ikke en for hver som tidigere. Vi har i år hatt spesiet store probemer med å få de statistiske oppysninger som vi har behov for i medingen. Dette vi kart gå fram av b.a. statistikk for iandført kvantum og anvendese. Vi håper imidertid at dette ska rette på seg ti neste meding. Hammerfest, den ~"-=.. j~ dl d~ Rigmor Iversen Karsten Mikasen

3 - - Fiskerirettedersonen omfatter kommunene Hammerfest, Sørøysund og Kvasund. Totat.er sohen på ve 700 km, hvor Hammerfest kommune dekker -, SØrøysund 87- og Kvasund 1844 km. Befokning/bosetting utviking i foketaet for perioden : Kommune Endring Hammerfest SØrØysund Kvasund 7457 ' Totat: Ve 5% av bosetningen er i Hammerfest kommune. Pr bodde 14,7% av fykets befokning i disse kommuner. Næringsiv Fiskerinæringen er hovedgrunnaget for bosetningen i samtige kommuner. Syssesettingen i sonen fordet på næringsgrupper 1970: Hammerfest SØrØysund Kvasund Primærnæringen 7,5% 50,8%,9% Sekundærnæringen,% 0,9% 9,9% Tertiærnæringen 60,% 8,% 6,% Syssesettingen i primærnæ~ingen omfatter i hovedsak fiske, mens fiskeindustri-syssesettingen er tatt med under industri (sekundær). I tiegg ti 1 fiskeproduksjonsanegg er det registrert 451 fiskefartøy og 507 fiskere.

4 ~ \_ /'L r] V") Cv r- I ( (_ - ~ r \..._ \ (\ ) ) /' - ( c.., ~~~\\~\ ~B?B6 ~, ~. ~ B ft( "... (.....J D~ '- ~. \ // ~ \ ( ') / ~ \ ~.. L-.~, t~. ~-- '~c, ~.// ~ sør øya '! f) y) &; -. _": -"-.., ~-,- ""'- ~ \ " ~4 KVAES~N~..MUNE / A A B B B B 4 B 5 B 6 B 7 B 8 c c c c 4 Neste-Findus H-fest Kjøeanegg Hias Leirvika Fiskeind. A/S Fo~søbruket Johan Kvasvik Ringnes fiskesam. Oe K. Restad A/S Hjemen Fisk Arnuf Larsen Kvasun~ fiskeprod. avd. Kvenkubben Kvasund fiskeprod. avd. Kvasund E. Kristoffersen T. Hågensen /

5 - 4 - INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Befokning/bosetting og næringsiv Ove~siktskart med angivese av fiskeind.bedr. Innhodsfortegnese. RETTLEDN.TJ. VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret 1.. Personaet 1.. Aktivitet 1.4. MØtevirksomhet/viktige prosjekter. 5. De take se i utvag, nemnder., råd, komi t Tjenestereiser utenfor rett.sonen 1.7. Fiskerinemndas sammensetn. i medingsåret 1.8. MØtevirksomhet i fiskerinemnda 1.9. Fiskerinemndsaker side O. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN.1. Syssesetting i fangstedder (fiskermannt.) foredingseddet oppdrettsnæringen 1.4. Servicetibud i fangst- og prod.sektoren 1. FISKEFLÅTEN.1. Merkeregisterdata.. Distriktsvis fordeing av.fåten.. Konsesjonsbidet.4. Regueringer 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. Bedrifter- Anta og okaisering 4.. Råstoff, produksjon og kvantumsutvikii1g 5. OPPDRETTSNÆRINGEN 5.1. Omsetning på andsbasis i fyket 5.. Konsesjoner 5.4. MØnsteranegg 5.5. Smotproduksjon LÅN- OG FINANSIERINGSKILDER 6.1. Statens Fiskarbank 6.. Andre åne- og finansieringskider 7. OPPSU~~ERING / STATUS 7.1. Syssesettingen 7.. Fiskefåten 7.. Foredingseddet 7.4. Lån- og finansieringskider 8. TILTAKSPLANER/ TILTAKSINDEER 8.1. ritakspaner/titaksideer kommunevis " i rett. sonen Fiskerinemndenes vedtak Vedegg.

6 L... Kapi tte. L. RETT.LEDNINGSTJENESTENS.VIRKSOMHET OG FUNKSJON.. Kontoret Fiskerirettederen for. kommunene Hammerfest, SØrØysund og Kvasund har kontorsted i Hammerfest, sjøgt Personaet Kontoret har i 198 hatt føgende bemanning: John Johnsen fiskeriretteder Rigmor Iversen kontorfumektig Rof K. Pedersen f.sekretær/saksbehander, suttet Karsten Mikasen " " ansatt Aktivitet Kontoret har i medingsåret vært uten.sekretær i 6 måneder, og dette har skapt redusert arbeidskapasitet og ekstra arbeidspress. Foruten den vanige saksbehanding for fiskerinemnda har kontoret arbeidet med: - Årsmeding for Hammerfest, Kvasund og Sørøysund kommuner for Samet data for Budsjettnemnda vedr. detakese og drift for båter fra 5-40 fot i Hammerfest, SØrØysund og Kvasund. - FØring av merkeregister for Hammerfest, SØrØysund og Kvasund. - LØpende føring av fiskermannta for Hammerfest, SØrØsyund og Kvasund. Kontoret driver Øpende veiedning- og informasjonsvirksomhet. Spesiet har føgende saker dominert sterkt: - Informasjon vedr. kostnadsreguerende titak for F.G. U. - Ferieordning for fiskere. - SpØrsmå og henvendese vedr. minsteott og.a-trygd for fiske~e. - Reguering i fiske, fiskestopper, fredningsbestemmeser, avstenging av områder m.v. Kontore~brevjourna for 198 viser totat ca 000 inn- og utgående skriv, -rundskriv o.. er ikke medtatt.

7 MØtevirksomhet/viktige prosjekt Kontoret har detatt aktivt i pan- og titaksarbeid i den utstrekning det har vært kapasitet ti dette. En stor de av titaksarbeidet har i 198 vært rettet mot oppdrettsnæringen_ Det overordnede pan- og titaksarbeid innen akvakutur går i regi av "Prosjektstyret for aksefisk i Finnmark". Fiskerirettederen har detatt i prosjektstyrets arbeid, og har utført en de registrerings- og utredningsvirksomhet. I regi av "Prosjektstyret" har en drevet undersøkese med henbikk på etabering av smotproduksjon i Repparfj~rd. Panagt mønsternaegg i Kvafjord (KvaØy) ventes å komme i drift fra våren Seskapet Finnmark Akvakutursenter A/S FAKS er stiftet, og det er ansatt dagig eder. I regi av "Prosjektstyret" arbeides det med utnyttese av fiskeso og rekeska ti fiskef6r b.a. - Kontoret har utarbeidet driftspaner og konsesjonssøknader for nye oppdrettere i distriktet. - Forøvrig har kontoret stått sentrat med informasjon og rettedning for oppdrettsnæringen i fyket. Utenom titak innen akvakutur har kontoret detatt i føgende prosjektarbeid: - Sentrafryseager i Leirvik/Rypefjord. Saken er foreøpig stit i bero innti fiskeriananysen for kommunen er ferdig. - Egnesentra og fiskemottak i Rypefjord i regi av A/S Lineservice. A/S Lineservice er nå besuttet oppøst og panarbeidet opphørt. - Industriuteiebygg i Rypefjord hvor Hammerfest Industri A/S og Båt og Motorsenter har vist interesse som eietakere. Prosjektet er under panegging. - Anayse av fiskerinæringens titakspan i SØrØysund kommune. Titakspanen ventes ferdig våren/sommeren S. petakese i utv~g, nemnder, råd o~ komit er Fiskerirettederen har i medingsåret detatt i arbeidet i føgende utvag: - Styret for Finnmark Akvaku tursente r A/S. - Prosjektstyret for oppdrett i Finnmark. - Utvag for sentrafryseager i Leirvik/Rypefjord. - Utvag for Smotanegg i Repp~rtjord. - Styret for A/S Lineservice. Vedtatt oppøst høsten Styringsgruppe for titakspan for fiskerinæringen i SØrØysund og Kvasund.

8 Tjenestereiser utenfor rettedersonen Fiskerirettederen har hatt 7 reisedager med overnatting og uten overnatting. Reisevirksomheten i tjenestedristriktet knytter seg ti innsaming av data, informas~on, rettedning og møtevirksomhet. Utenom tjenestedistriktet er det foretatt f~gende forbindese med: reiser i -MØter i "Prosjektstyret for oppdrett i Finnmark". - Kurs og møter innen rettedertjenesten. - Oppdrettsmessen i Trondheim MØter/befaring i forbindese med settefiskanegg i Repparfjord og Sør-Tverrfjord. - Finnmark Sidfiskarags årsmøte. - MØter/befaring vedr. Finnmark Akvakutursenter (FAKS). MØter i forbindese med utvaq.sarbeid innen Fiskeridirektoratet Fiskerinemnda's sammensetting i medingsåret A (Hammerfest) Medemmer: Form. Nestf: Medem " 11 Jan Johansen -Tor Nisen 01a Larsen Jan Evensen Thomas. s måvik Varamedemmer: Oai Guttormsen Magnar Brun Svein Ø~ Hansen Road Brun Arne Lunga B (SØ~Øysund) Form. Nestf. Medem " " Sigfred Rosvod K~sper Brun Oddvar Svendsen Af Larsen Bjarne Arnesen Margot Abrigtsen Edvin Dagsvod Afon Rosvod ]_rnu.f Larssen Roy Lyder C (Kvasund) Form. Nestf. Medem " 11 Kar Henriksen Semer Samuesen Asmund Amundsen Otto Andersen Vademar Asaksen Egi Johnsen Lorentz Larsen Johan Eiassen Harensius Arid Oaf Kvivesen

9 MØtevirksomhe-t i fiskerinemnda 1.8. A (Hammerfest) Hammerfest fiskerinemnda har i 198 hatt 6 møter og behandet 7 saker. I 198 be det ti sammenigning avhodt 5 møter og behandet 1 saker B (SØrØysund) SØrØysund fiskerinemnd har i 198 hatt 8 møter og behandet 67 saker. I 198 be det ti sammenigning avhodt 8 møter og behandet 60 saker C (Kvasund) Kvasund fiskerinemnd har i 198 hatt 6 møter og behandet 4 saker. I 198 be det ti sammenigning avhodt 4 møter og behandet saker Fiskerinemndsaker 1.9. A (Hammerfest) Saksmengden fordeer seg sik: - - fiskermanntaet for behanding av ånesøknader ti kjøp fartøy/utstyr i S.F. ( 4) kr. ' O, -. - ånesøknader ti ombygging av fartøy S.F. () kr ,- - budsjettforsag søknad om reketråkonsesjon () " S.F. utsettese med bet. av ån () - høringsnotat fiskeoppdrett - årsmeding fra fiskerirettederen bygging av opphainggsipp - skade på fiskeredskap - havnepan for Hammerfest havnedistrikt - vag av fiskeristyre og -nemnder - fiskermanntaet - budsjettnemnda, Ønnsomhetsun~ersøkese referatsaker I tiegg har en behandet saker av administrativ art.

10 - 9 - B (Sørøysund) Saksmengden fordeer seg sik: - s. minsteott GFF (1 saker) - søknader om forskyvninger med betaing av ån i S.F. (7-saker). - behanding av ånesøknader ti: kjø~ av fiskefartøy/ombygging/ utstyr (7 saker ,-) - søknader om innføring i merkereg.. av nybygg 89' tieggsån i SFB () kr ,-. - budsjettforsag for fiskerirettederen (1984). - årsmedingen fra fiskeri:tettederen for søknad om invest.tiskott og ån (55.000,-) 11 " frysekonsesjon - vag av fiskeristyre og fiskerinemnd for havnepan for Hammerfest havnedistrikt utkast ti vedtekter for Sørøys~nd fiskerifond - regueringspan for Sandbukta-området, Forsø. - søknad om utsippstiatese for kommunat avøpsvann ti sjøen via sarnmutskier i Akkarfjord, KvaØy~ - søknad ti Fiskeridirektøren-om ervervstiatese av fiskefartøy - konsesjonssøknad fiskeoppdrettsanegg () - forsag ti regueringspan for indre Rypefjord med baseområdet. - Budsjettnemnda. LØnnsomhetsundersøkese Fiskermanntaet - Referatsaker I tiegg har en behandet saker av adrnitistrativ art.

11 C (Kvasund) Saksmengden fordeer seg sik: ~ behanding av ånesøknader ti S.F. ti kjøp av fartøy/ motorskifte/ombygging () kr ,-. - behanding av ånesøknader ti Samefondet ti kjøp av fartøy ( saker) - behanding av ånesøknader/tiskudd ti Næringsfondet (4 saker) - søknader om minsteott fra. GFF 5 saker budsjettf.orsag for fiskerirettederen konsesjonssøknad for fiskeoppdrettsanegg (~ saker) - søknad om forskyvning med betaing av ån i S.F. sak -søknad om kommunegaranti ( saker) vag av fiskeristyre og fiskerinemnd i gjennomgåese av merkeregistret - søknad om ån i S.F. ti opprusting/utbyggin9 av fiskebruk - fiskermanntaet budsjettnemnda, ØnnsomhetsundersØkese referatsaker I tiegg har en behandet saker av administrativ art.

12 Kapitte. Syssesettingen i fiskerinæringen.1. Fiskermanntaet. Anta og adersmessig utviking for fiskere i kommunene i I?erioden 197'6-19 Tabe.1. A (Hammerfest) LISTE A LISTE B Ar Anta Gj.sn.ader Anta Cj. sn.,ader , , , 18 4, , , , , s7,oo 197 8, ,9 14 9, , , Totat : Det har ikke skjedd vesentige endringer i 198. Tabe.1. B (Sørøysund)_ Liste A Liste B Ar Anta Gj.sn.ader Anta Gj.sn.ader ,7 1 47, , , , 188 4, , , , 1 41, , , Anta totat f'6 5 6 Fiskere fordet på de enkete sted pr. 1,1,8. Se vedegg.

13 c.r:fat>e.1. C (Kvasund) Liste A Liste B },r Anta Gj.sn.ader Anta Gj. s n. ader JC) , ,6 (' , , , 9 44,8 q , ,0 f8() 7 6, ,1 1L8 74 6, ,7 J Cj ,n 65.7 ~ 79 4, fin ta totat Det har vært en markert oppgang på ist A og tisvarende nedgang på iste B. Fiskere fordet på de enkete sted pr Se vedegg. Tabe.. Syssesettingen i fo~edin~seddet Hetidsansatte Sesongansatte Ant. årsverk K M T K M T K!'--1 T.. A (Hammerfest) : B (SØrØysund) c (Kvasund) o O 15 Tigjengeige data over anta årsverk manger. ' Syssesettingen ved T. Hågensen, Revsneshamn er ikke tatt med i oversikten da syssesettingsdata ikke foreigger. Tabe.. Syssesettingen i oppdrettsnæringen Hetidsansatte Sesong ansatte Aqt. årsverk K. M T K M T K M T.. P.~ (Hammerfest) :.. B(SØrØysund) ~ C(Kva~sund) Tigjengeige data over anta årsverk manger.

14 Servicetibud i fangst- og produksjonssektoren (anta bedrifter) Hammerfest Rypefjord Forsø Akkarfjord Skarvfjorharnn. Kårhamn HØnseby Kvasund Kvenkubben Fægfjord Kokev

15 Ant. fartø)er Le n g de i m t r ~ tat us Avg a n~ Ti g IS tat us Før 190 pr. pr." O.D Byggeår Etter ~ ~ ~ ~ ::z:::, :c O) CD t-; -1;) CD w e-t- A O)... e-t' co t-'. 'vj '-T 1---C U) A f"'1..." r )::>o -i f"'1 z 1--' ~ over 0. O ( Totat.:

16 Ant.. fartøyer Lengde i mtr t tatus j Avgan Tig.'s t~;~s Før r _ 199 o.a Byggeår ( /Etter , i ! f v. 1;-. CD " f--j U i over 0.. O i '! ; - ' i To tat: ' 1 1~- 5_ L.. 9 _ ~~J

17 Lengde i t Ant. fartøyer mtr.ftatus Avga ne_; Tig.Status Før 190 pr. pr Bygge~r o 197.: Etter 1980 o.a i ~ over Totat: ~46 L i 1 1-' 0'1

18 fordeing av fiskef~ten pr~ I/I I98...B (SØrØysund) 9610 RYPEFJORD: Lgd.m/byggeår:F/ /9 1940/ / / / /79 E/ , 9 5-9, , ,9 0-9,9 0/ FORSØL: 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/0 ~~- 964 EIDVÅGEIDET: ' 9 O -14, ,9 0-9,9 0/ AKKARFJORD: 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/ HELLEFJORD/ (9651 Langstrand): 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/0 () ( 4)

19 HØNSEBY: Lgd.rn/byggeår: F/ /9 1940/ / / / /79 E/ ,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/ KÅRHAMN: 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/ SKARFJORDHAMN/ (9664 SandØybotn): 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/0 () ( } (i) ( ) () ()

20 c (Kvasunc) <) 7 5 \ OK F:LV /REVSNES: Lgd.rn/byggeår: F/ /9 1940/ / / / /79 E/ ' 9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/ KLUBBEN/ERDAL: 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/0 8 O 960 INDRE REPPARFJORD/ FÆGFJORD: 00-4,9 5-9,9 O -14, ,9 0-9,9 0/ KVALSUND/STALLOGARGO: 00-4' '9 O -14, ,9 0-9,9 0/ N:EVERFJ./SARABY: 00-4' 9 5-9' 9 O -14, ,9 0-9,9 0/0 7 5

21 Konsesjonsbidet for kommunene med detakese og drift..1. Konsesjoner 'Tabe..1. ~A(Hammerfest) Reketrå Ferskfisktrå Trå odde og poartorsk Ringnot odde Sidekons. not 11 garn Seinot o/90 fot Drivgarn aks o 9. Tabe..1. B (SØrØysund) Reketrå Trå odde, poartorsk Sidekons.. not 11 garn " andnot Seinot o/90 fot Drivgarn aks Ringnot odde 4 6 o 6 Endringene skydes at konsesjoner ti M/S "Torjo" er inndratt, da båten er kondemnert. Nr det gjeder garnfiske etter sid er dette fiske nå konsesjonsfritt. Tabe..1. C (Kvasund) Trå odde, poartorsk Sidekons. not 11 qarn Drivgarn aks o Kide: Fiskerisjefen i Finnmark.

22 Regueringer Torskefiskeriene I 198 var det innført føgende regueringer av torskefisket med konvensjonee redskaper: Fiskestopp fra 5.. ti 10.4., fra 1.7. ti 1.7. og fra ti For snurrevadfiske var forbudet forenget med ett døgn i de to første periodene. Forbudet i jui berørte ikke fiske med juksa og ikeså ikke aust for Sværhot. Videre var det innført hegedagsfredning i tida fra fredag k ti søndag k For fiske med snurrevad i samme periode var hegedagsfredninga forenget med ett døgn ti mandag k Tråfiske var reguert med fartøykvote. For 198 hadde ferskfisktråerne over 50 brt. og 115 fot 676 tonn fersk (rund vekt) mot 61 tonn i 198. Sidefiskeriene I 198 be det i at gitt 65 tiateser ti notfiske etter sid, på en kvote på h. Hvert fartøy be tidet kvote etter fartøyets engde, ikke etter ant~. mann ombord som tidigere år. På grunn av avsetningsvansker be det stopp i fisket en uke fra 8. ti 14. november. Tisammen be.det fisket ca h med not, mot ca h i 198. Etter år med individuee garnkvoter gikk en i 198 tibake ti såkat fritt fiske med garn.. Det be ikke fastsatt totakvote, men fisker og fartøy måtte tifredsstie visse krav for å kunne deta, og hvert enket fartøy var underagt maksimakvote avhengig av fartøyets størrese. Garnfisket be ~pnet 17. okt., og ved årets sutt var kvantumet kommet opp i h, mot h i 198. Vinteroddekvoten var h mot h i 198. Oppfisket kvantum be h. Kvoten var fordet med h på snurperne og h på tråerne. Konsumandeen fra vinteroddefisket Økte ti totat h. Sommeroddekvoten var i h fordet med fartøykvote.

23 - 4. Kapitte 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedriftene A Neste-Findus, H-fest A H-fest Kjøean. " ) B Hias' Rypefjord B Leirvika Fiskeind. ) B A/S Forsøbruket B 4 J. Kvasvik, Akkarf. B 5 Ringnes Fiskars. " B 6 O.K.Rostad, Skarvfj. B 7 A/S Hjemen Fisk, Kårhamn B 8 Arnuf Larsen, Hønseby C Kvasund Fiskeprod. avd. Kvenkubben C Kvasund Fiskeprod. avd. Kvasund C Egi Kristoffersen, Kokev C 4 T. Hågensen, Revsnesh, ) x. ) Mottaket/prod. opphørte fra sommeren 198. Den enkete bedrifts okaisering er vist på side.

24 Råstoff, produksjon, ~vantumsutviking Tabe Iandført kvantum bunnfisk og skadyr i kommunen (tonn søyd vekt) Totat for sonen F i s k e s a g A n V e n d e s e Kveite Torsk Sei Hyse brosme.annet Tot. Fersk Frys Sat Heng For anvendese manger en data for A (Hammerfest) : F i s k e s a g A n V e n d e s e Kveite Torsk Sei Hyse brosme Annet Tot. Fersk Frys Sat Heng For anvendese manger en data for 198. Statistikken for 198 er hentet fra Norges Råfiskag, og data for 198 er hentet fra bedriftenes egne innkjøpsjourna1er. Iandført kvantum for 198 er Økt noe fra B (SØrØysund) : F i s k e s a 9: A n v e n d e. s e Kveite Torsk Sei Hyse brosme Annet Tot. Fersk Frys Sat Hen ' For anvendese manger en data for 198. Det har vært en nedgang i kvantumet på, % i forhod ti 198. Seikvantumet v.iser en nedgang på,4 % fra i 198, og hysekvantumet viser en svak stigning på 7,9 %. Nedgangen for rubr. "annet" på 54,6 % skydes for det meste akkaroppkjøpet som i 198 sviktet pga sviktende omsetting.

25 c (Kvasund) : F i s k e s a g A n v e n d e s e Kveite Torsk Sei Hyse brosme Annet 'I'ot. Fersk Frys Sat Heng () Det har vært en nedgang i kvantumet p~ ca 64,5 % i forhod ti 198. Seikvantumet viser en nedgang på 94,8 ~ fra i 198. Dette skydes stansen i produksjon av ryggbeinsei i. '198. Torsk- og hysekvantumet viser nedgang på hhv 9,% og 90,1% fra i 198. Kvantumet for T. Hågensen, Revsneshamn er ikke tatt med da en manger statistikk for dette. Oppgaver over kvantum fordet på de forskjeige fiskeredskaper har en ikke statistikk over. 4.,. Iandført kvantum peagisk fisk i koinmunen og verdien av dette Det er ikke iandført noe kvantum av de peagiske fiskesag i kommunene. Vintersid og konsumodde er det iandført et mindre kvantum av, men statistikk over dette manger F_Cingstev~ringer u tenfor fx,_ke-t:- Tigjengeige data over fangsteveringer utenfor fyket manger.

26 - 5-5~~Kapitte 5. FISKE6PPb~ET~/AKVAKULTUR.5.,_1~ Omsetning på andsbasis Norsk fiskeoppdrett er i ferd med å bi en betydeig næring i distrikts-norge både i anta arbeidspasser og verdiskapning. Lever~nser av aks og ørret i Norge gjennom.fiskeoppdretternes Sagsag A/L: Ar Laks tonn Ørret tonn Verdi (1000 kr) f. 7.0f. 4.f = f..500 For 1984 ventes omsetningen å passere miiard kroner. Se vedegg Omsetning i.finnmark Leveranser av aks og ørret i Finnmark gjennom sagsaget: Ar Laks (kg) Ørret (k5j) 6.70 Verdi (kr) Foruten everanser fra Simo Havaks, som er under avviking, har også oppdrettsanegget i SØr-Tverrfjord saktet.aks i 198. Se vedegg Konsesjoner Finnmark har i dag O konsesjoner for matfiskoppdrett, hvorav 7 er kommet i drift. I tiegg fikk fyket 0 nye konsesjoner som fiskeristyret har fordet. Dersom konsesjonstideingen bir i samsvar med innstiingen, vi dette rettederdistrikt få 8 matfisk konsesjoner med sik fordeing: Komm./sted konsesj. konsesj. konsesj. i drift ikke i drift innstit SØrØys/Akkarfj. 11 /Forsø 11 /Kvafj. Kvas/Kubbukt 11 /Fægfjord 11 /Set-tev I at 7 5

27 - 6 - Videre er det søkt om settefiskkonsesjon ti Repparfjord på soo.nno stk smot. søknaden er ennå ikke ferdig behandet. Det er videre tidet kjøpetiateser for oppdrettsaks ti Ferskfisk A/S, Hammerfest, og ti A/S Forsøbruket. ~ _:_j~, f1øns teranegget Finnmark fyke og Ef Aquitaine Norge A/S har dannet eier- og driftsseskapet Finnmark Akvakutursenter A/S (FAKS). Seskapet har ti formå å bygge og drive mønsteranegget i Kvafjord. Det er ansatt dagig eder og røkter. Etter panen ska det settes ut fisk våren/sommeren 1984 i Kvafjord. Foruten oppdrett av aks ska det fra våren 1984 drives forsøk med oppdrett av torsk og sjørøye. ForsØkene ska gjøres i samarbeid med Havforskningsinstituttet og TromsØ Universitet. ~,.:u~. Smo tproduks j on Prosjektstyret for oppdrett har gått inn for etabering av smotanegg i Repparfjord, og har me~ bak~runn i dette satt ned et' utvag ti å forestå den videre paneggingen. Utvaget har fått utarbeidet forprosjekt med kostnadsoversag. Det er søkt om konsesjon for smot, men anegget ska i første omgang bi bygget for stk. Når organisering av seskapet og finansieringsoppegg er kart, v~ en søke å få prosjektet finansiert. Det arbeides videre med paner om et settefiskanegg i SØr-Tverrfjord som fiskeoppdretter Arvid Mathiassen står bak. Også for dette anegg ska utvaget være behjepeig med tisvarende forprosjekt.

28 Statens Fiskarbank. OmsØkte og innvige~e ån i 198. Tabe 6.1. A (Hammerfest) \nt.rosjekt Om søkt \nbefat Innvig:. Ikke innv. Ikke behand nybygg o brukt ombjutstyr s0. oo o ikv. L~n o ".000 Totat 8, I forhod ti 198 var det en 0kning i omsøkt ån på kr ,... Tabe 6.. B (SØrØysund) 1~8 \nt. prosjekt Omsøkt Anbefat.. InnviS: Ikke innv. Ikke be hand 4 nybygg t:no.ooo () bruktb. 7n.ooo ornb/utstyr/ motor tieggs.&n \ ikv.ån 'Totat o o o o o o ~ ' I forhod ti 198 var det en Økning i omsøkt ån pa kr. F.4.000, Det har vært stort behov for ikviditetsån i 198. Av ikke behandede søknader for 198 er innv~get FOO.OOO kr. Tabe 6 o. c (Kvasund) 7\n t._prosjekt Om søkt Anbefat Innvi9:. Ikke innv. Ikke behan nybygg oppr.ciskem LFO.OOO omb/motor ikv..j.n Totat t:;.000 F I forhod ti 198 var det en Økning i om søkt ån på kr ,-

29 - '8-6.. Andre åne- og finansieringskider Tabe OrnsØkte ån, tiskudd og garanti ti fiskefåten: Kommunegaranti Kommunat nærings- og fiskerifond Samisk Utv.fond Totat A H-fest B sørøys c Kvasund Tabe Tisagn om ån og tiskudd ti fiskeindustrien/ tivirkningsanegg: St.Fb. DU-ån DU-tisk. aje/fiskf. Totat 6... AH-fest B SØrØys C Kvasund

30 - 9 - OPPSUMMERING j STATUS.7.1. Syssesetting På grunn av mange på sikre gata er det vanskeig å gi det eksakte bide av syssesettingen i næringen. Med bakgrunn i fiskermanntaet og de oppysninger som er innhentet fra fiskeindustrien, er det reativt små endringer fra 198. Når det gjeder virksomheter som er avedet av fiskerinæringer har en ikke data for syssesettingen. 7.. Fiskefåten Det er i dag 500 fi~kefartøy i sonen mot 51 året før, en nedgang på 1. Konsesjonsbide er noe forverrret ved at større fartøy er gått ut av sonen p.g.a. av sag og kondemnering. 7.. Foredinqseddet I medingsåret har mottaksanegg innstit sin virksomhet, d~n ene også med konsumpakking av fisk. Videre har kippfiskproduksjonsbedriften stanset mottak av råstbff, foreøpig innti videre. Av totat 14 fiskeindustribedrifter i sonen er kun 11 igjen i drift. Råstoffkvantumet er for sonen gått ned med,65 mi kg eer ca 11% i forhod ti 198. For den enkete kommune er nedgangen størst for Kvasund med 1.08 m! k~ eer 64,5% i forhod ti året før. SØrØysund har en nedgang på 1,7 mi kg (,%). Hammerfest har imidertid hatt en mindre Økning. Årsaken ti den betydeige nedgang skydes i hovedsak avere seikvantum som igjen er forårsaket av markedssituasjonen for seiråstoff ti andre anvendeser enn fiete Nedgang i torskekvantum kan tiskrives regueringer og fisketigjengeighet Lån- 09 finansieringskid~ Finansieringsbehovet ti fiskefåten har Øket betrakteig den senere tid. I medingsåret er det søkt om 10,8 mi mere enn året før. Økningen er forhodsme.ssig ik for de enke te kommuner. Det er spesiet vist en Økende interesse for ån ti båter i fots kassen.

31 TILTAKSPLANER / TILTAKSID~ER 8.1. Titakspaner/titaksideer i kommunene 8.1. A Hammerfest På grunn av mangende servicetibud kan ikke kystfiskefåten drive rasjone drift fra hjemstedet. Titak: Serviceanegg med kai bygges i fiskerihavna B SØrØysund Situasjon: På grunn av at markeder for tørrfisk og satfisk har sviktet, er produksjonen, og dermed syssesettingen, ytterigere gått ned ved aneggene. Spesiet sår nedgang i ryggseiproduksjonen kraftig ut både kvantums- og syssesettingsmessig. Fiskefåten som tihører Rypefjord-områd~t og som utgjør ca 0% av komn1unens totae fiskefåte, har ikke mottak av fisk på hjemstedet. Titak: - Det må i større grad egges om ti produksjon av konsumpakkede fiskeprodukter ved aneggene. -Aneggene bør gå sammen om markedsføring.og sag av produktene. - Det må komme igang fiskemottak i Rypefjord/Leirvik. - Panagte havneutbygging i Rypefjord må gjennomføres. Det må arbeides for å få igang sidemottak og produksjon i Rypefjord/Leirvik i forbindese med fiskemottaket. 8~1. C Kvasund Situasjon: Siden 1981 er av i at 6 konvensjonee fiskebruk agt ned. Situasjonen i sat- og tørrfiskmarkedet har medført åt fiskebrukene ennå mer enn før er gått over ti å bi pakkestasjoner. Dette igjen har medført redusert: syssesetting. Stopp i ryggseiproduksjon har medført en kv~ntumssvikt på ca 1, mi kg eer 64%. Fiskeriene i kommunen drives i stor grad i kombinasjon med andre næringer. Hovedprobemene for utøverne av næringen er at de faer utenom de åneordninger som administreres av statsbankene. Likeså er ikke regementet for de sosiae ordninger som i dag finnes innenfor fiskerinæringen tipasset utøverne av kombinasjonsnæringen.

32 - 1 - Titak: ;; ;;_;;c;;_- ; ; - Kvenkubbenanegget rustes opp. - Nytt produksjonsanegg føres opp på Leirstrand. - Kokevanegget rustes opp eer at det bygges nytt anegg i fiskerihavna. - Det må skaffes servicetibud ti fiskerne på stedet. - Settefiskanegget irepparfjord bygges. - Russenesbruket benyttes som serviceanegg for fiskere og oppdrettere. - Kriterier for stønadsån må tipasses fartøystørrese for fjordfiskere. - Samisk Utvikingsfond må få tiført tistrekkeige mider for å støtte opp om kombinasjonsnæringer~ Titakspaner/tita~sideer i rettedersonen - Det m~ både fra fisker og produsent egges opp ti at større de av seikvantum kan gå ti fietproduksjon. Arbeidet med å markedsføre sei og seiprodukter må.intensiveres. Ved eventuet sag av sei ti kjøperfartøy mc' dette foregå fra fiskemottaksanegg for derved å bevare syssesettingen. - Det er i dag stor mange på mottak av'sid i.finnmark, noe som i første rekke går utover fykets egne sidefiskere. Det må settes igang arbeid med å finne markeder for sid og sideprodukter sik at denne ressurs kan utnyttes. - For å oppretthode syssesetting i'distriktet er det behov for å egge om produksjonen ti noe konsumpakking av fiskeproduktene. Bedriftene bør gå sammen om sag og markedsføring og eventuet samarbeid om råstoff. - Det er Økende behov for utskifting og modernisering av fiskefåten. Statens Fiskarbank må tiføres mere mider både ti ordinære ån og stønadsån. - Av 8 konsesjonsinnehavere for oppdrett er kun kømmet i drift. To forhod vanskeiggjør oppstarting av fiskeoppdrett, nemiq manqe på smot og vansker med kapita ti investeringene. Det må arbeides aktivt med å få bygget opp smotproduksjonen i sonen. Det må bi bedre tigang på ån/tiskott og garantier fra D.U. for å få den Ønskede effekt av oppdrettsnæringen.

33 Utskrift av møteb(>k for Hammerfest fiskerinemnd, rnørt> den medemmer var tistede (medregnet møtende varamenn). SAK 6/84 ÅRSMELDINGEN FOR 198 FRA FISKERIRETTLEDEREN VEDTAK:. Årsmedingen godkjennes enstenunig. Fiskerinemnda bekager at Hammerfest kommune ikke har satt i verk titak for.å eige forhodene ti rette for kystfiskefåten i Hå.minerfe.st. Nemnda ser med uro på avgangen av kystfiskefartøy som har vært i 198. De mangende servicet.ibud som kystfiskefåten -ider:: under må snarest bedres sik at den negative utvikingen endres. Som et suppement ti fiskefåtens finansieringsbehov må det snarest opprettes kommunat fiskerifond. Leirvikaanegget må erverves ti fiskeriformå b.a. fiskemottak, sideprod. m.m. Videre må det satses sterkere på utnyttese av utradisjonee fiskearter (akkar, vassid og sjøkreps). Hammerfest, Rett utskrift bevitnes: Nr. 561 St m Sttnttbf Osh 6 '.>

34 fr' SØrøysund fiskerinemnd Av 5 medemmer vjr 4 tistede (medregnet møtende varamenn).,--~~-~~----~~- 1 SAK 9/84 ÅRSMELDINGEN FOR 198 FRA FISKERIRETTLEDEREN VEDTAK: SØrØysund fiskerinemnd har behandet fiskerirettederens årsmeding for 198. som vedtas enstemmig med føgende tiegg. Nemnda ser med stor uro på den negative utviking som har vært i 198 på fartøy-.og, mottakssiden, og viser i den forbindese ti det udekkede kapitabehovet fra statsbankene. Fiskerinemnda viogså sterkt understreke behovet for å få igang sidemottak og produksjon. Leirvika fiskeindustrianegg kan være aktue for formået og andre fiskeriaktiviteter. Hammerfest, Rett utskrift bevitnes: \ Rigmor Iversen

35 Utskrift av møtebok for Kvasund fiskerinemnd 1 møte den A.v 5 medemmer var 5 tis.tede (medregnet møtende varamenn). SAK 15/84 ÅRSMELDINGEN FOR 198. FRA FISKERIRETTLEDEREN' VEDTAK: Fiskerinemnda har behandet fiskerirettederens årsmeding for 198 som vedtas enstemmig med føgende P+esiseringer. Fiskerinemnda understreker det som er sagt i medingen om kombinasjonsnæringen og vi sterkt fremheve nødvendigheten av å få bedret de finansiee.og sosiae forhod for utøve~ne. Dersom ikke sik.kombinasjonsdrift gis.økonomiske betingeser er grunnaget for sysseset~ingen og bosettingen i fare. Hammerfest, Rett utskrift bevitnes: Rigmor Iversen t~ r 5 t, t 1 " fi,"', S,eneroon i Oso 6-6

36 '!i 1 :. \ Vedegg 1. Sørøysund Fiskere fordet etter bosteø.1984: Teested Sted Anta A % Anta 8 % 1 Forsø Rypefjord Akkarfjord Saragammen Eidvågeidet Survik o Kårhamn Hønseby 5 Akkarfjord 6 Skarvfjordhamn Sandøybotn n a:; r--. 1 A 1n tj. 4 A o Langstrand 7 Heefjord Totat iste A og 8 Kide: Fiskerimanntaet 1/

37 Vedegg. Kvasund Fiskere fordet etter bosted 1984: Teested Sted Anat A % Anta 8 % 1 Kokev Revsneshamn o Kubben Erda Indre Repparfjord Fægfjorct 4 Neverfjord Kvenkubben Saraby B _ t:.. ~ Kvasund Staogargo Totat iste A. og Kide: riskarmanntaet. 1/1 84. Km/ri

38 Vedegg,,.-. c..., o c () () :J..., ' 'tooo-...) 000- o z < t (J) w m o I Fig. 1 Norsk-arktisk torsk. Utvikingen av totabestanden ( år og edre) fra 1946 ti begynn~sen av Prognosen for 1985 forutsetter at totakvoten for 1984 ikke bir overfisket.! HOO ~ ~ ). ~ 600-.& H) -.oo- ~ o tsso t i u Fig.. Norsk-arktisk hyse. Utvikingen i totabestanden ( år og edre) fra 1950 ti begynnesen av Prognosen for 1985 foru'tsetter at fangstkvantumet i 1984 bir tonn. Kide: Fisken og havet.

39 Vedegg 4..,,, 1.,. - r- n - "'".,.. "'" "" - "",.. j' o 'i ' ' ts'ts "'",.., tsoo Fig. o Sei nord for 6 N. Bestand, gytebestand (svertet) ~ 6 o t " Fig. Utvikingen i gytebestanden av norsk vårgytende sid i perioden Kide: Fisken og havet~,,

40 Vedegg 5 Tonn FYLKESVIS PRODUKSJON AV LAKS ( ) ',, o Rogaand Hordaand Sogn og Fjordane Møre og Romsda Sør- Nord Nordand Trøndeag Trøndeag Troms/. Finnmark Tonn FYLKESVIS PRODUKSJON AV ØRRET ( ) O Vest Agder og østover Rogaand Hordaan-d Sogn og Fjordane Møre og Romsda Sør- Trøndeag Nord- Trøndeag Troms/ Finnmark Nor~k h~kcoppdre nr I-K4 5

41