BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid
HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang av 100 barnevernjournaler Aldersgruppen 7-12 år Fokusintervju av barnevernarbeidere i samme kommune Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende? Barn omtales mer i 2009 enn i 2000 Mindre spor etter barnas stemme
BARNS MEDVIRKNING UT FRA JURIDISKE OG FAGLIGE FORVENTINGER I følge barnekonvensjonen skal barn høres i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, og her nevnes barnevernet eksplisitt. Artikkel 3 om barnets beste og Artikkel 12 barnets rett til fritt å si sin mening - Motsetninger eller et kreativt og produktivt spenningsforhold? Barnekonvensjonen forplikter det enkelte lands myndigheter til å treffe egnede tiltak for å gjennomføre denne retten fullt ut for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt. Utgangspunktet skal være at barnet har evne til å danne seg egne synspunkt, og de har rett til å gi uttrykk for disse. Ikke opp til barnet å bevise at det har denne evnen. Det er de voksnes kompetanse det stilles krav til (CRC/C/GC/12:2009). Presset på barneverntjenesten til å snakke med flere barn, vil øke, og stiller krav til organisasjonen og de rammer barnevernarbeideren har til å utføre også dette arbeidet systematisk og fokusert (Backe-Hansen, 2004).
I HVILKEN GRAD SYNES BARN Å BLI INFORMERT Å være informert innebærer at: - det gjøres forberedelser for å ivareta barnet. - det blir sørget for at barnet er informert om sin rett til å utrykke sin mening - barnet blir orientert om hvilken betydning det vil ha for utfallet av saken at barnet legger fram sine synspunkt. 2009: 60.4 % hvor det ikke var spor av at de var informert 2000: 53.2 %. Kun for 20.9 % av barna var det dokumentert at de var informert om innholdet i sin kontakt med barnevernet i 2009.
I HVILKEN GRAD BLIR BARNA HØRT OG FÅR SAGT SIN MENING Ikke bare skal barna bli informert og lyttet til, de skal høres. Spor etter at barnas mening var ført i logg: 39.6 % i 2009. 60.4 % av barna hadde ingen spor i sin logg Barnevernet som får ansvaret for å utvikle gode fremgangsmåter for å vurdere barns kapasitet. Å ta barn på alvor innebærer at det barna formidler tas med inn i drøftingene og de diskusjoner barnevernarbeideren har med seg selv og andre (Tiller 1991, her i Strandbu, 2007, Strandbu, 2007, Skjervheim,1996). Det tar tid å la barna utrykke seg, og krever kompetanse for å forstå barnas språk. I mange tilfeller vil ikke medvirkning være reell før den skjer over tid (Oppedal, 2007). Å høre på barn krever barnevernets oppmerksomhet.
BARNETS MENING TILLEGGES BEHØRIG VEKT? Det barnet selv formidler skal vurderes på lik linje med alle andre innspill i saken. Innebærer at: barnets deltakelse tilrettelegges slik at barnet har en reell mulighet til å si mening, barnevernet gir informasjon om hvilken vekt man har tillagt barnets synspunkter, om utfallet av prosessen, og forklarer hvordan hans /hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til om hvordan deres utsagn er blitt tolket og brukt (CRC/C/GC/12:2009). Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Tydeliggjøring av at barns medvirkning ikke skal være et tillegg til andres uttalelse, men en reel stemme inn i saken. Utfordrer barnevernets prosedyrer til å romme prosesser som inkluderer at alle barna sine meninger tas alvorlig og vektlegges i beslutningsprosessen.
BARNEPERSPEKTIV, MEN UTEN BARNAS PERSPEKTIV? Tar inn det de sier og tar det med oss, men skrives ikke ned Barnets stemme blir definert ut fra vurdering av barnas behov, Har mange dialoger om barnet som ikke tas med barna -peker også i retning av at barna er i fokus for barnevernarbeidernes drøftinger, uten at dette involverer barna. Ulike barneperspektiv - fra hva voksne ser som best for barn, til ulike grader av involvering av barnets eget synspunkt Et barneperspektiv slik vi finner det hos Gamst og Langballe (2004), et innenfraperspektiv der de forsøker å se verden ut fra barnets ståsted. Ikke bare ser det samme som barnet, men også ser inn i det med de samme begrepene som barnet. Barnets eget perspektiv forutsetter at man trer inn i hverdagslige situasjoner og fortolkningsrammer som barnets sosiale virkelighet består i for barnet. Det barnet selv ser, hører og opplever som sin virkelighet. Samarbeidsparter og foreldres informasjon må trianguleres og ses i sammenheng med barnets oppfatninger for å kunne gi en helhetlig og utfyllende bilde av barnets livsverden
ET BEGRENSET BARNEPERSPEKTIV RAMMER BARNA Det kommer ikke til uttrykk i dokumentene som en mening eller et ønske fra barnet, men som et innlegg fra de voksne om barnet. Barneperspektivet blir stående uten barnets perspektiv når dette ikke legges til grunn i de skriftlige dokumenter som er barnevernets vurderings- og beslutningsgrunnlag.
ET BEGRENSET BARNEPERSPEKTIV RAMMER BARNA Vi informerer de, men spør vi dem? er et utsagn som kan være uttrykk for at det er et begrenset barneperspektiv som får plass i barnevernets prosesser. I følge barnekonvensjonen og barnevernloven skal barn informeres om resultat og forklares hvordan deres meninger og argumenter er brukt, tatt med eller ikke. Om barna ikke blir spurt, kan vi da forvente at de blir tillagt behørig vekt og får plass i dokumentene? Et barneperspektiv som ivaretar barnet vil gi synlige barn i dokumentene. Ikke bare snakket om, men med
HVORDAN FORKLARE FUNN Holdninger syn på barn og barndom Kompetanse kunnskap hos barnevernarbeideren Organisatoriske forhold Fagverktøy Juridiske rammer
HOLDNINGER Deltakelse og medvirkning er begreper som gir rom for tolkning Holdninger til barns ansvar, makt og rett til beskyttelse Kan mine funn ses på bakgrunn av et tvetydig forhold til reell brukermedvirkning? Er det i profesjonell fagideologi og praksis en ambivalens til brukernes rett til innflytelse og autonomi? I dilemma mellom rett til beskyttelse og rett til deltakelse er det barnas behov eller de voksnes utfordringer som er styrende for valgene?
KOMPETANSE Forskning og teori kan gi grunnlag for å tenke at barnevernet har behov for mer kompetanse og bevissthet på organisasjonens og egne holdninger til barns medvirkning (Gamst, Langballe og Jakobsen 2010, Vis 2006, Strandbu 2007, NOU 2009:8) Barnevernarbeidere trenger å utvikle kompetanse for hvordan samtaler med barn føres og teoretisk forståelse for hvorfor Barnevernet er en relasjonsbasert tjeneste der kvaliteten skapes i direkte kontakt med brukeren Barnevernarbeiderens kompetanse og praksisutøvelse står i et spenningsforhold mellom et standardiserende barnevern på den ene siden og nærheten til barnet og den unike situasjonen på den andre siden
NYE LEDELSESSTRUKTURER OG FAGVERKTØY- ET BARNEVERN MED SYMBOLSK MEDVIRKNING? Nye ledelsesstrukturer møtte sosialt arbeids behov for struktur og oversikt Nye metoder under samlebetegnelsen Case Management,(CM) har sammenfallende verdier og holdninger som New Public Management. Framgangsmåte for organisasjon og brukere er de samme; mål, sjekklister, klare resultat med tett oppfølging og strukturert evaluering. Delt ansvar og denne lineært organiserte strukturen har lite til felles med de sammensatte problemene og vanskelighetene som familier og barn erfarer. CM prosesser har tatt sikte på å øke brukeres deltakelse og mulighet til innflytelse i beslutninger om deres liv. Spørsmålet blir om de i praksis kun blir symbolske (Lonne, Parton, Thompson, Harris, 2009).
NYE METODER ER DE GODE VERKTØY FOR BARNEVERNARBEIDERNE? Samstemmer fagverktøy med organisasjonens målsetting, klientenes behov og det barnevernarbeiderne har bruk for? Krav om tiltaksplaner, - Hva som står, tidspress formelle krav er veldig tydelige fra rådmannen (kommunens administrasjon), men er ikke opptatt av innhold bare at det er gjort. Vi er opptatt av kvalitet. Det er slitsomt og krevende at det er slik Barnevernsarbeiderne opplever at mange nye metoder av organisasjonens krav og forventinger presser de til å: Produserer noe som ikke har mening Strukturelle forhold og formelle krav fra statlig barnevern (Bufetat), administrasjon og juridiske krav, vektlegges og fokuseres i de skriftlige dokumenter framfor barnas stemmer. Det er viktig å dokumentere det som er negativt. Fokus fra Bufetat, litt nyansering med å si noe om ressurser, men mye fokus på det de trenger, det som ikke er bra Intensjonen om forebygging og lavterskeltilbud har blitt til nye metoder som benytter risikoutredningsverktøy i arbeidet med å kartlegge hva slag intervensjon som er aktuell og hvilket hjelpenivå, det som i
BÅDE ORGANISASJON OG FAG, OG SAMSPILLET DE IMELLOM, ER SAMMENHENGER SOM DET PEKES PÅ HER OG SOM DET ER VERDT Å UNDERSØKE NÆRMERE Til tross for høyt arbeidstempo synes konsekvensen av de ytre formkrav at barna ikke deltar eller nyter godt av intensiteten i arbeidet. Faglige idealer om det gode sosiale arbeid med barn, lovgivningsmessige intensjoner om å styrke verdier vedrørende rettsikkerhet og samarbeide, samt organisatoriske og politiske målsettinger slår ikke uten videre igjennom i det arbeidet som faktisk utføres (Egelund,1997). Det er mulig at det er barnevernarbeidet som praktiseres på en annen måte enn det politikere, ledere og utøvere sier at det utøves, eller bør utøves (Egelund,1997). Det er også mulig at de midlene som stilles til disposisjon i organisasjonsstrukturer og fagverktøy tjener andre herrer enn de som uttales å stå til rådighet.