BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014. Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

Innhold Status 2014 Verden konsumerer mer fisk VERDENS FISKERIER OG AKVAKULTUR Aldri har det vært fanget, dyrket og konsumert så mye fisk. Folk har aldri vært så avhengige av fiskerisektoren for sin helse og velvære som i dag. (Kilde: FAO) 2 Status 2014 Verden konsumerer mer fisk 3 6 7 BioSustain sikrer bærekraft Globale ASC-sertifiseringer Nye initiativ for økt bærekraft 8 Spis fisk oftere Nye kostråd 2014 9 10 11 12 Foods of Norway Global GRI-rapport Global bærekraftportal Slik sikrer vi bærekraft i BioMar 14 Hovedmål 16 Status 2014 1960 PRODUKSJON Verdens fiskeribedrifter produserte 158 millioner tonn fisk i 2012 2012 33.9 Totalt villfanget fisk 91.3 1960 FISKEBESTANDER 2012 1.6 Total fiskeoppdrett (ekskl. planter) 66.6 71% av alle bestander av kommersiell betydning som overvåkes av FAO, høstes på bærekraftig vis 10% 61% 29% Underfiske Fiskes fullt ut Overfiske Fiskemel Gelatin Sauser HANDEL Fisk er en av verdens største handelsvarer Stigende økonomier står for 54% av verdien av all fiskeeksport. PRODUKTER FRA FISK Biogass Verdi nær 130 billioner US Dollars (2012) (1026.000.000.000.000 norske kroner) KONSUM OG ERNÆRING Konsumet av fisk er stigende Fisk utgjør 17% av menneskets inntak av dyreprotein, og sørger for essensielle næringsstoffer, vitaminer og omega-3 fettsyrer. Diett-produkter LIVSGRUNNLAG Sminke Dyrefôr 10 kg per innbygger Etablerte økonomier står for 46% av verdien av all fiskeeksport. Over 19 kg per innbygger 1960 2012 10-12% av verdens befolkning er avhengig av fiskeri og havbruk Latin-Amerika og Karibia 4% Regional fordeling av ansatte innen fiskerisektoren Afrika 10% I andre deler av verden jobber kun 2% innen fiskeri Asia 84% Gjødsel Stabilt og bærekraftig råstoff er noe av det aller viktigste vi jobber med. Vi vil sikre fokus på ansvarlig bruk av råvarer. Derfor støtter BioMar opp om, og donerer midler til, det nylig lanserte Antarctic Wildlife Research Fund (AWR). AWRs formål er å sikre en fortsatt bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene i Antarktis. BioMar Norge har siden lanseringen av BioSustain i 2007 ledet an innen utviklingen av bærekraft i BioMar International. I 2012 lanserte vi et femårig utviklingsprogram for økt bærekraft i bedriften. Status rapporteres årlig i vår bærekraftrapport. Lærdommen fra BioMar Norge tas nå med inn i BioMar Group sin globale implementeringsprosess av BioSustain. I denne forbindelsen lanseres BioMars BioSustain sikrer bærekraft Bærekraft blir stadig viktigere for BioMar og for våre kunder og forretningspartnere. Både opp- og nedstrøms i laksens verdikjede gjøres grep for å sikre en ansvarlig og framtidsrettet utvikling for en av Norges viktigste eksportnæringer. Vi er ikke lenger en næring i startfasen. Vi har ikke råd til å gjøre feil. globale bærekraftportal, www.biosustain. world, hvor vi samler vår kunnskap og våre intensjoner. Slik ønsker BioMar å kommunisere med våre interessenter globalt på et oversiktlig og transparent vis. BioMar Group lanserer nå i 2015 sin første rapport basert på rammeverket til Global Reporting Initiative (GRI). Rapporteringen viser hvordan bedriften opererer på generell basis og spesifikt på bærekraft med fokus på områdene økonomi, miljø og sosiale forhold. Slik vil GRI-rapporten komplementere vår eksisterende bærekraftrapportering. Den bidrar også i utviklingen mot en integrert rapportering som representerer det neste naturlige steget i den bærekraftige utviklingen av organisasjonen. VÅR FORPLIKTELSE I BioMar forplikter vi oss til åpenhet i og rundt våre aktiviteter gjennom årlige rapporteringer i henhold til GRI. I tillegg er en viktig del av vårt bærekraftprogram å minimalisere risiko tilknyttet bærekraft samt å støtte bærekrafttilnærminger i verdikjeden ved hjelp av BioSustain. Jan Sverre Røsstad Vice President North Sea Det totale antall fiskefartøy i verden er anslått til ca 4,7 millioner i 2012 3

7 milliarder 1750-1845 1845-1944 1945-2014 Fra natural hushold til byliv 1750: Den industrielle revolusjon tar til. 1760: Det er nå 750 millioner mennesker på jorda og det blir raskt flere. 1789: Stormen på Bastillen utløser Den franske revolusjon. 1800: Europas befolkning dobler seg, fra 200 til 430 millioner, under industrialiseringen. 1805: Det er nå en milliard mennesker på jorda. 1845: Potetpest gir hungersnød i Irland, over halve befolkningen utvandrer til Amerika. Fra gamp til full damp 1850: Norge får de første tekstilfabrikkene. Etter hvert også dampsager, cellulose og papir. 1865: Den amerikanske borgerkrigen tar slutt. 1876: Hungersnød etter tørke i Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. 5,5 millioner dør i Kina. 1918: Spanskesyken smitter en tredjedel av jordas befolkning. Over 40 millioner dør. 1927: Vi er nå to milliarder mennesker på jorda. 1930: Lofotfisket er Norges største arbeidsplass. Fra mat- til vannmangel 1945: FN etableres. 1948: Marshallplanen undertegnes. Verdens helseorganisasjon (WHO) etableres. 1960: FN oppretter Verdens Matvareprogram. 1961: Juri Gagarin blir første menneske i rommet. Vi er 3 milliarder mennesker på jorda. 1984: Hungersnød etter tørke i Etiopia. Kriger og konflikter blir oftere en kamp om tilgang til vann. Tørke er den store trusselen mot verdens matforsyning. 2001 Terrorangrep mot New York og Pentagon. 2007: Et krakk i det amerikanske boligmarkedet utløser internasjonal finanskrise. Trendlinjen viser endringen i den globale overflate temperaturen på land fra 1750 fram til 2030 med utgangspunkt i middeltempera turen for perioden 1951 1980. Temperaturen i dette intervallet er av FN besluttet å være den normaltemperaturen man tar utgangspunkt i når man måler den globale oppvarmingen, som f.eks. to-gradermålet. Middel temperaturen i intervallet 1951-1980 var på 8,67 +/- 0,07 C. Kilde: Berkeley, 2015 2011: 7 milliarder mennesker 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 6 milliarder 5 milliarder 2011: Vi er 7 milliarder mennesker på jorda. 2015: Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer, en tredjedel av disse i slumområder. 1999: 6 milliarder mennesker 1987: 5 milliarder mennesker 0 4 milliarder 1974: 4 milliarder mennesker 3 milliarder 1961: 3 milliarder mennesker -0,5 2 milliarder 1927: 2 milliarder mennesker 1 milliard 1804: 1 milliard mennesker -1,0 0 1750 1800 1850 1900 1950 2000 AREALBRUK 1700 AREALBRUK 2000 AVTRYKK 2002 AREALBRUK 2050 AVTRYKK 2050 HAVBRUK Havbruk er nå verdens hurtigst voksende animalske matproduksjon og øker forholdsmessig mer enn befolkningsveksten. Kina har oppdrettet fisk i over 4.000 år og er fortsatt verdens største oppdrettsnasjon. I Asia er karpe, tilapia og pangasius de dominerende artene. Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/verdenskart/menneskelig-paavirkning/arealbruk-2050 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/verdenskart/menneskelig-paavirkning/arealbruk-2000 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: http://www.globalis.no/verdenskart/menneskelig-paavirkning/arealbruk-2050 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. I 1970 ble 20.000 laksesmolt satt ut i en not ved Hitra - verdens første lakseanlegg. I dag er Norge verdens største produsent av laks. Vi produserer nå tre ganger så mye mat i havet som på land. 4 5

Globale ASC-sertifiseringer Nye initiativ for økt bærekraft The Antarctic Wildlife Research Fund (AWR) Antarctic Wildlife Research Fund (AWR) ble presentert på et seminar i Sydney om det australsk-norske samarbeidet i Antarktis i februar 2015. For første gang går ledende forskere, miljøorganisasjoner og næringsliv sammen om å finansiere og fremme forskning på økosystemet i Antarktis. Finansieringen av fondet vil skje gjennom direkte bidrag fra både kommersielle partnere og en rekke aktiviteter som forbrukere og andre kan ta del i. Internasjonalt har en rekke sel skaper forpliktet seg til å donere til fondet. Elisabeth Røkke overrakte det første bidraget til AWR på vegne av Aker BioMarine, en forpliktelse på 500.000 dollar. BioMar, som benytter MSC-sertifisert krill fra Aker BioMarine, ønsker også å bidra til et bærekraftig Antarktis gjennom donasjoner til fondet. BioMar blir gullsponsor til AWR. Fondet og forskningssamarbeidet har som mål å sikre en fortsatt bærekraftig ut nyttelse av de marine ressursene i Antarktis. Forskningsinnsatsen skal særlig rettes mot krill, som er en viktig matkilde for de fleste antarktiske dyrearter som pingvin, sel og hval. Forskere fra hele verden vil hvert år kunne søke om støtte til relevante forskningsprosjekter. En rådgivende vitenskapskomité, bestående av ledende Antarktisforskere, vil evaluere og prioritere prosjektsøknadene. The Antarctic Wildlife Research Fund består av representanter fra Aker Biomarine, WWF-Norge og ASOC (Antarctic and Southern Ocean Coalition). Materialisering av bærekraft LAKS SERTIFISERT ANLEGG PANGASIUS SERTIFISERT ANLEGG SKJELL SERTIFISERT ANLEGG BioMar har utviklet flere produkter for økt øko-effektivitet. Produkter som gir våre kunder bedre økonomi og mer miljøvennlig produksjonen av laks. Disse produktene har klare fordeler for miljø, fiskekvalitet og fiskehelse. Krill spiller en viktig rolle i flere av disse produktene. Vi ønsker selvsagt å sikre økt bærekraft også for disse produktene og for kunder som benytter dem. Derfor er det viktig at også krill kommer fra sertifiserte og bærekraftige kilder. ØRRET SERTIFISERT ANLEGG TILAPIA SERTIFISERT ANLEGG REKER SERTIFISERT ANLEGG SKJELL PANGASIUS LAKS REKER TILAPIA ØRRET Peru: 5 Vietnam: 47 Australia: 6 Belize: 1 Colombia: 2 Danmark: 6 UK: 1 Canada: 1 Ecuador: 4 Costa Rica: 1 Italia: 7 Chile: 2 Indonesia: 2 Ecuador: 1 Færøyene: 1 Vietnam: 10 Honduras: 2 Norge: 27 Indonesia: 5 Skottland: 1 Malaysia: 1 Mexico: 1 Taiwan: 11 Vietnam: 3 6 47 38 17 27 13 Sertifiserte anlegg per 7. april 2015 6 7

Spis fisk oftere HELSEDIREKTORATETS NYE KOSTRÅD Foods of Norway BIOMAR ER PARTNER OG BIDRAGSYTER Helsedirektoratet gir med jevne mellområd kostråd og anbefalinger for å fremme folke helsen og i 2014 kom nye råd: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk gjerne fisk som pålegg. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken, dvs. to til tre middagsporsjoner. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. BioMar er en av partnerne i Foods of Norway og vi skal bidra til utviklingen av nye attraktive og bærekraftige råvarer for bruk i fiskefôr. Foods of Norway har som mål å utvikle miljøvennlig og framtidsrettet fôr fra naturressurser som i seg selv er uegnet som mat for mennesker. Senteret har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet. Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) kan redusere risikoen for død av hjertesykdom. Utskifting av mettede fettsyrer til flerumettede fettsyrer kan også redusere risikoen for koronar hjertesykdom som hjerteinfarkt og angina pectoris. Fisk og sjømat er dessuten en god kilde for nærings stoffer som vitamin D, selen og jod. HELSEEFFEKTER AV Å SPISE FISK I rapporten «Kostråd for å fremme folke helsen og forebygge kroniske sykdommer» vurderes sammenhengen mellom inntak av fisk, fet fisk og risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Rapporten har også vurdert effekten av lange, flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA), vitamin D- og selen-rike matvarer i forhold til risiko for kroniske sykdommer. Kostrådene er derfor basert både på matvareforskning og på av effekten av innholdsstoffer. Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) reduserer risiko for død av hjertesykdom. Utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede vil redusere risiko for koronar hjertesykdom. Selen-rike matvarer reduserer risikoen for prostatakreft. Gram fisk per uke 500 400 300 200 100 Kostråd ren fisk Kostråd fet fisk Det er bred enighet om at inntaket av fet fisk bør være rundt 1-2 middagsporsjoner per uke. Mager fisk blir anbefalt fordi fisk (både mager og fet) er en viktig kilde til selen og selen-rike matvarer kan sannsynligvis redusere risikoen for prostatakreft. I tillegg vil det å bytte ut kjøtt med fisk til middag og som pålegg ha en positiv effekt på kostholdets totale sammensetning fordi mettet fett erstattes med umettet fett, og fordi inntaket av rødt kjøtt og kjøttprodukter reduseres. HVOR MYE FISK SPISER VI EGENTLIG? Gjennomsnittlig totalt inntak av fisk og annen sjømat blant voksne i Norge anslås til omkring 400 gram per uke. Fet fisk utgjør omkring en tredel av det samlede inntaket. Det er store individuelle forskjeller i inntak, og blant barn og unge er inntaket av fisk vesentlig lavere enn blant voksne. Selv om forbruket av både fet fisk og fisk totalt er lavere enn anbefalt, er fiskeinntaket i Norge likevel høyt sammenlignet med andre europeiske og nordiske land. Kilde: Helsedirektoratet Det er skog, makroalger (som tare) og biprodukter fra fiskeri- og landbruksnæringen som skal omdannes til høyverdige fôrråvarer. BioMar vil være en pådriver for at utviklingen av bærekraftige fôrråvarer fra disse ressursene skjer i samsvar med de spesielle behov som vi har innen fiskefôr, og vi vil bidra til vekst og økt verdiskaping i norsk fiskeoppdrett. UTFORDRENDE FORSKNING Senteret tar sikte på å utvikle nye fôrteknologiske løsninger bl.a. bio-raffinering og Konsortium Internasjonale partnere annen avansert prosessering for å bedre fôrutnyttelsen. I tillegg til nye fôrressurser og fôrteknologiske løsninger, skal det gjøres et grundig arbeid for å kunne bedre fôrutnyttelsen gjennom avl. Som partner vil BioMar dermed også være med på å utvikle framtidsrettede fôr til fisk med et forbedret genetisk potensiale. STORE FORVENTNINGER Den potensielle verdiskapningen ved økt fôreffektivitet og bruk av nye fôrressurser vil sikre vekst og konkurransefortrinn for alle industrielle partnere. Foods of Norway vil også bidra til å styrke vår nasjonale matsikkerhet, den nye bio-økonomien og forbedre bærekraften langs hele produksjonskjeden fra tilgjengelige naturresurser til matvarer av høy kvalitet. Prosjektet vil i tillegg bidra til å minimere miljøpåvirkningen. Dette passer meget godt inn i BioMars bærekraftkonsept «BioSustain». NMBU-IHA (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Institutt for husdyr) NMBU-IKBM (- Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap) NMBU-BasAM (- Basalfag og akvamedisin) NMBU-MatInf (- Mattrygghet og infeksjonsbiologi) Copenhagen University SLU Agrifood Research Finland (MTT) Århus University University of Minnesota University of Western Australia USDA-ARS Industripartnere Viken Skog Borregaard Seaweeds Energy Solutions Norilia Yara TINE Det Norske Felleskjøp FKF BioMar Animalia Nortura AquaGen Norsvin Geno Biomega (assosiert) 8 9

Global bærekraftrapport BASERT PÅ RAPPORTERINGSFORMATET GRI Global bærekraftportal FEEDING THE WORLD THROUGH AQUATIC SCIENCE BioMar Group lanserer sin første rapport i henhold til rapporteringsformatet GRI (Global Reporting Initiative). Ideen bak GRI er å fremheve nytten og gevinsten av at virksomheter er bevisst sin påvirkning på alle tre «bunnlinjer», dvs. økonomi, miljø og samfunn. Som et ledd i implementeringen av BioSustain i BioMar Group, lanserer BioMar en helt ny global bærekraftportal. Portalens med adresse www.biosustain.world er ment å kommunisere både generell og spesifikk informasjon relatert til vår bærekraftsatsning. Formatet byr på en helhetlig tilnærming for hvordan virksomheter jobber med bærekraftutfordringene. GRI beskriver hvorfor, hvordan og hva en organisasjon bør arbeide med, og ikke minst rapportere om. Rammeverket som vi benytter er siste generasjon av retningslinjene, det såkalte G4-formatet, som er mer tilpasset moderne online-rapportering. GRI G4 omfatter i alt 10 prinsipper og over 100 måleindikatorer for rapportering om virksomheten generelt, samt påvirkning på miljø, økonomi og sosiale forhold. Ett av grunnprinsippene i GRI G4 er fokus på det vesentlige for virksomheten og dens interessenter. En rapportering i henhold til GRI G4 skal belyse grad av modenhet relatert til bærekraft i en organisasjon. En rapportering skal alltid beskrive de elementer og faktorer organisasjonen som hevder å ha implementert bærekraft er forventet å ha kontroll på. Ordskyen nedenfor illustrerer bruk og vektlegging av begrep i GRI-formatet, samt uttrykk relatert til den bærekraftige utviklingen i organisasjonen. Størrelsen på nøkkelordene indikerer grad av viktighet i rapporteringsformatet GRI G4. Overordnede policies, våre hovedutfordringer, vårt interessentengasjement og våre KPI-er er blant temaene som presenteres på portalen. Råvareinformasjon, fôrrelaterte verktøy og -konsepter er også beskrevet, samt flere eksempler på «walking det talk» business cases og lokale initiativ. Mye av stoffet i BioMar Group GRI-rapport vil bli publisert og redegjort for her, sammen med bl.a. en pdf-utgave av selve rapporten. Portalen vil i første omgang lanseres kun på engelsk. Alternative språk som spansk, norsk og dansk er planlagt og vil komme etter hvert. 10 11

Slik sikrer vi bærekraft i BioMar HELSE OG KVALITET Fiskefôr er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling av næringa, og da spesielt i selve tilvirkningen av fôret, fra råvarer til levering kunde. Mye av suksessen i vårt bærekraftprogram ligger i hvordan BioMar håndterer og løser de bærekraftutfordringer det er i å hente råvarer rundt om i verden, videreforedle råstoffet samt komponere og levere høykvalitetsprodukter og -service til våre kunder. Det er mange funksjoner og prosesser som i samspill til slutt ender opp som høyverdig fiskefôr ispedd bevisste samfunns- og miljøengasjement. FOKUSOMRÅDER I BIOMARS BÆREKRAFTPROGRAM Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og nærings innhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet. Helse og velferd Ernæring og mattrygghet BÆREKRAFTIG UTVIKLING For et selskap som arbeider for en bærekraftig utvikling av bedrift, miljø og samfunn stilles det ekstra store krav til organisasjonen om å tenke fremtidsrettet, samt være transparent og kompetent. FREMTIDSRETTET TRANSPARENT KUNNSKAPSBASERT VÅRE INTERESSEGRUPPER Alt arbeid vi gjør påvirkes av, og har betydning for, flere interessenter Kunder Medarbeidere Eiere Myndigheter/presse/media Leverandører/samarbeidspartnere NGOer Lokalsamfunn MILJØ Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bære kraft ved å minimere våre egne utslipp samtidig som produksjonen økes. Klimagasser Vann Avfall Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklings land og styrke norske lokalsamfunn. SAMFUNN Bærekraftige råvarer Bedre levekår Ansatte Økonomi & IT Logistikk HQ HR Kvalitet FOU Innkjøp & kontroll 12 13

Hovedmål 2012-2017 AMBISJONER OG FREMDRIFT HELSE OG KVALITET MILJØ SAMFUNN Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr Vi er involvert i prosjekter med formål om bedre levekår Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i alle våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk ANSATTE Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser * Basert på 200 gram filét Alle målinger med utgangspunkt i 2010 14 15

Status 2014 AMBISJONER OG FREMDRIFT HELSE OG KVALITET MILJØ SAMFUNN Vi bidro til omtrent 1,7 milliarder sunne og helsefremmende måltider i 2014 Vårt totale miljøavtrykk er lavere enn baseline 2010, og er ytterligere redusert fra 2013-nivå Vi er involvert i humanitære prosjekter med formål om bedre levekår Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Bærekraftige Klimagasser Vann Avfall Bedre levekår råvarer Andel smartfeed var i 2014 på 13% smartfeed intro primo FCR ved bruk av våre produkter varierer fra 1,0-1,2, med et snitt på ca. 1,12 FoU Bærekraftoptimert Veiledet bruk Risikovurdering Sporbarhet Vårt karbonavtrykk i fabrikk er redusert med 24% fra 2010 Redusere klimagasser: Fabrikker Fornybar energi Ny kapasitet Uttransport Vårt vannavtrykk er redusert med 30% Redusere prosessvann Vi har redusert bruk av produktemballasje med 26% Redusere emballasje Redusere avfall Resirkulere emballasje Samlet andel sertifiserte nøkkelråvarer er over 90% Fiskemel Fiskeolje Krill Soyamel Palmeolje Biråstoff Vi deltar i utviklingsprosjekter gjennom medlemskap i ulike fora Egen-initiert Deltaker ANSATTE FORKLARING God helse og ernæring Redusere ansattes reiseaktivitet Redusere energiforbruk i våre lokaler Resirkulering og gjenbruk Redusere papirforbruk LTI Oppnådd iht. plan I følge plan Avvikende iht. plan Ingen forbedring 16 17

1. Helse og velferd 2. Ernæring og mattrygghet smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept. Fôr kan styrkes med spesifikke tilleggsfunksjoner av avgjørende betydning for fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. BioMar var tidlig ute med funksjonelle og «smarte fôr». I dag er disse kategorisert som smartfeed i vårt sortiment. Primært er disse produktene konstruert for bedre fiskehelse og fiskevelferd. BioMar tilbyr smart, helserelatert fôr, basert på naturlige ingredienser. smartfeed er laget for maksimal ytelse i produksjonsforløpet, med spesiell fokus på økt naturlig motstandskraft mot de viktigste produksjonslidelsene i oppdrett. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR. Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR). Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôr kostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk. Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunnskap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem. AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 smartfeed 1.1 smartfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder 1.2 Innen 2017 skal intro være et foretrukket transfer fôr 1.3 Innen 2017 skal intro/ primo være foretrukne smartfeed smartfeed utgjør 13% av porteføljen. Opp to pst. poeng fra 2013 intro står for 92% av alt transferfôr 59% av alt smartfeed-salg er intro/ primo PRODUKTOPTIMALISERING 2.1 Gjennom fokusert FoU-arbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR på 1.1 innen 2017 hos våre kunder BÆREKRAFTOPTIMERING 2.2 Innen 2017 skal 10% av våre produkter være bærekraftoptimerte Vi har lansert nye funksjonelle produkter som gir en mer bærekraftig produksjon av laks Bærekraftoptimerte produkter utgjør 0,3% av porteføljen Vi lanserte Tri-X og Symbio Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) PRODUKTVEILEDNING 2.3 Innen 2017 bør alle våre produkter benyttes iht. til anbefaling Veiledet bruk 1) av våre produkter ligger på 63%. Dette er en nedgang på 2 pst. poeng fra 2013 MATTRYGGHET 2.4 Alle våre råvarer og produkter skal være risikovurdert Alle råvarer og produkter er risiko vurdert og oppfyller dagens regelverk 2.5 Alle våre råvarer skal kunne spores tilbake til opprinnelsesland Alle produkter og råvarer kan spores tilbake til opprinnelsesland 1) Andel standardprodukter av total Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (2) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) 18 19

3. Klimagasser 4. Vann Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/ tonn-km) innen 2017 Gjennomsnittstemperaturen i jordas atmo sfære og i havene, viser den globale opp varmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden 1850. I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74 C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder. Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer. Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vannforbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet. BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet. (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) (http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance) AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA PRODUKSJON 3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20% fra 2010 baseline 3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50% av vårt totale energibehov innen 2017 24% ned. Dette er ytterligere 3,0 pst. poeng ned fra 2013. Fraksjon fornybar energi i 2014 er 43%. Dette er 3 pst. poeng opp fra 2013. Vi overgår målsetningen i klimagassreduksjon i fôrproduksjonen REDUSERE FERSKVANNS- FORBRUK REDUSERE UTSLIPP TIL VANN 4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10% fra 2010 baseline 4.2 Fettinnhold i avløpsvann skal årlig være lavere enn 100 mg/l ved fabrikkene 4.3 Biologisk oksygenforbruk 1) skal årlig være lavere enn 1000 mg/l ved Karmøyfabrikk 4.4 Suspendert stoff 2) (SS) skal årlig være mindre enn 500 mg/l ved Karmøyfabrikk 4.5 ph-verdi på utslippsvann skal årlig ligge mellom 6 og 10 ved Karmøyfabrikk Vi kan vise til en nedgang i vannforbruk på 30% fra 2010-nivå. Dette er en nedgang på over 7 pst. poeng fra 2013 Nye miljømål. Rapporteres f.o.m. 2015 Vi klarer å fortsette reduksjonen i relativt vannforbruk 3.3 All ny kapasitet skal sikte mot 15% lavere miljøbelastning enn 2010 Samme belastning på nyinstallasjoner. Ingen betydelige ny-installasjoner i 2014 REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA UTTRANSPORT 3.4 Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vi kan vise til en nedgang på 15% fra 2010. I forhold til 2013 er det en relativ økning på 12% pga endret kundemønster REDUSERE ENERGIFORBRUK, STØY, STØV OG LUKT 3.5 Forbruket av el.kraft og gass skal i 2015 være mindre enn 230 og 185 kwh/tonn produsert vare ved fabrikker på henholdsvis Karmøy og Myre 3.6 Vi skal årlig etterstrebe null klager vedrørende støy, støv eller lukt fra nærmiljøet 3.7 Lukt skal ikke overstige 1 luktekvivalent/m 3 ved Karmøyfabrikk 1) Nye miljømål. Rapporteres f.o.m. 2015 1) Biologisk oksygenforbruk 2) SS = Uoppløst materiale i vann Oppnådd iht. plan (1) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) 1) Odour units (OU) Oppnådd (1) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (1) 20 21

5. Avfall 6. Bærekraftige råvarer Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 De totale avfallsmengdene i Norge har økt med nesten 40 prosent siden 1995, og genererte i alt 9,9 millioner tonn i 2011. Samtidig med økningen i avfallsmengder stiger også andelen avfall som blir gjenvunnet. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Dette gir en total gjenvinningsprosent på 87 prosent. (SSB) Selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i 2007. Dette er i tråd med målet i stortingsmelding nummer 26, som sier at avfalls veksten skal være mindre enn den økonomiske veksten. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. BioMar skal anvende bærekraftige råvarer BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøpskriterier som er nødvendige for å sikre og dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørsmål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter. BioMar skal ha en oversikt over hvor stor andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overensstemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende. BioMar handler kun sertifisert soya og palmeprodukter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon. AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 REDUSERE AVFALL RESIRKULERE AVFALL 5.1 Innen 2017 skal vi redusere bruken av produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn 5.2 Vi skal redusere avfallsmengde til 2010-nivå eller lavere 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres Vi benytter 1,48 bigbags/ tonn, dvs. 26% lavere forbruk enn i 2010 Vi ligger 140% over 2010- nivå. Det er en relativ økning på 114% fra 2013 100% resirkulering av produktemballasje Overgang til 750 kg bigbags ved en av våre fabrikker fra 1. juli 2014. Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift MARINE RÅVARER VEGETABILSKE RÅVARER 6.1 Innen 2017 skal alt fiskemel komme fra sertifiserte kilder 6.2 Innen 2017 skal all fiskeolje komme fra sertifiserte kilder 6.3 Innen 2017 skal alt krillmel komme fra sertifiserte kilder 6.4 Innen 2017 skal all soyamel komme fra sertifiserte kilder 96% sertifisert 1) fiskemel innkjøpt. Opp 16 pst. poeng fra 2013 81% sertifisert 1) fiskeolje innkjøpt. Opp 10 pst. poeng fra 2013 100% sertifisert 2) krill innkjøpt 100% sertifisert 3) soya innkjøpt Oppnådd iht. plan (1) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) 6.5 Innen 2017 skal alle eventuelle palmeprodukter komme fra sertifiserte kilder 100% sertifisert 4) palme innkjøpt Overgang fra GreenPalm Book & Claim til RSPO Mass Balance BIRÅVARER 6.6 Innen 2017 ønsker vi at min. 50% av fôrråvarene skal komme fra biråstoff 37% av fôret besto i 2014 av råvarer klassifisert som biråvarer. Ned 2 pst. poeng fra 2013 1) IFFO RS 2) MSC 3) ProTerra 4) RSPO Mass Balance Oppnådd iht. plan (3) I følge plan (2) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) 2% 1% 8% 7% 20% 18% 7% Råvarer av biprodukter 37% 2% 3% 14% 7% 6% 3% 2% RÅVAREFORDELING 2014 FISKEMEL FISKEOLJE KRILL HVETESTIVELSE ERTESTIVELSE RAPSOLJE ANNET FISKEMEL AVSKJÆR FISKEOLJE AVSKJÆR SOYAPROTEIN SOLSIKKEPROTEIN HVETEPROTEIN MAISPROTEIN ANNET 22 23

7. Bedre levekår 8. Ansatte Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi opererer. Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda. BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for reduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete prosjekter også sikrer støtte til lokal- og urbefolkninger som ofte lider sosialt og økonomisk som følge av utbytting av naturen. Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser. Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål. BioMar skal arbeide for at våre medarbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og som bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige hovedmål, og ivaretas gjennom risikovurderinger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid. BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedrifthelsetjenestens HMS-kompetanse. Trivsel skal fremmes gjennom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på utvikling av en BioMar-kultur. Helse og arbeidsmiljø er et lederansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og det etablerte tillitsmannsapparat. AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014 UTVIKLINGSARBEID 7.1 Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017 Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter HELSE 8.1 Bidra til å forbedre ansattes helse, blant annet tilby «riktig» mat i våre kantiner Generelt god helse og Nærværsprosent på 97,6% trivsel i BioMar 1) i 2014 7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter Vi deltar i utviklingsprosjekter gjennom RTRS 1), RSPO 2) og Wildlife Works 3) 1) Round Table on Responsible Soy 2) Roundtable on Sustainable Palm Oil 3) http://www.coderedd.org/redd-project/wwc-mai-ndombe/ Vi begynte å støtte Wildlife Works sitt REDD+ prosjekt i Mai Ndombe, Kongo MILJØ 8.2 Redusere ansattes reiseaktivitet 2) Ingen vesentlig endring i kjørte kilometer i 2014 fra 2013. Antall fly-km er redusert med 3,5%. Totalt CO 2 -utslipp minket med 2,9% BioMar avsetter all karbonutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+ 6) Oppnådd iht. plan (1) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) 8.3 Redusere energiforbruk i kontorer og øvrige lokaler 3) Vi har ikke startet energimålinger på kontornivå 8.4 Økt resirkulering og gjenbruk Vi har ikke innført resirkuleringspolicy og gjenbrukstorg i våre kontorer 8.5 Redusere papirforbruk 4) Vi har ikke redusert papirforbruket vesentlig SIKKERHET 8.6 LTI (Lost Time Injury 5) ) LTI = 7,9. Opp fra 5,0 i 2013 1) Målrettede helsekontroller 2014 2) Berg-Hansen miljørapport 2014 3) Gjelder Trondheimskontoret da kontorer ved fabrikker rapporteres felles. Lokalkontorer er ikke med 4) Tall fra hovedprinter ved hhv. Karmøy, Trondheim og Myre 5) Arbeidsrelaterte skader som fører til fravær 6) www.wildlifeworks.com Oppnådd iht. plan (0) I følge plan (2) Avvikende iht. plan (3) Ingen forbedring (1) NÆRVÆRSPROSENTER I BIOMAR NORGE I FORHOLD TIL NORSK INDUSTRI ÅR BIOMAR NORSK INDUSTRI 2014 97,6% 95,7% +1,9% 2013 95,5% 94,9% + 0,6% 2012 96,4% 95,5% + 0,9% 24 25

Høydepunkter 2014 BioMar Norge 2014 ERNÆRING OG MATTRYGGHET Vi lanserte Tri-X og Symbio VANN Vi har redusert ferskvannsforbruket med tre ganger så mye som plan BÆREKRAFTIGE RÅVARER Overgang fra GreenPalm Book & Claim til RSPO Mass Balance VIRKSOMHET Fôr til atlantisk laks og regnbueørret OMSETNING 3,6 mrd NOK ANSATTE 196 KLIMAGASSER Vi overgår målsetningen i klimagassreduksjon i fôrproduksjonen AVFALL Fremhevet av Grønt Punkt som fremdragende bedrift ANSATTE BioMar avsetter all karbonutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+ VOLUM 382 000 tonn EIER Schouw & Co (Danmark) ADMINISTRASJON Myre BEDRE LEVEKÅR Vi støtter Wildlife Works sitt REDD+ prosjekt i Mai Ndombe, Kongo ADMINISTRASJON Myre (Økonomi, IT, Logistikk, Kvalitet og HR) OPERATIVT KONTOR Trondheim (Innkjøp, FoU, Salg og Marketing) FABRIKKER Myre og Karmøy LOKALKONTOR Tromsø, Myre, Rørvik, Frøya, Molde, Florø, Bergen og Karmøy 26 27

FEEDING THE WORLD THROUGH AQUATIC SCIENCE BIOMAR AS - 7010 TRONDHEIM - TLF. +47 76 11 92 00 - WWW.BIOMAR.NO