Stabil angina pectoris



Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Kvinner og hjertesykdom

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Koronar hjertesykdom

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Koronarsykdommens epidemiologi

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering v/assistentlege Ellen Julsrud

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Trening som medisin. Mann 54 år

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Koronarsykdommens epidemiologi

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Skjema for mini-metodevurdering

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Ergometrisk stressekkokardiografi

Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Kvalitetsregistre brukt til styring:

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar v/overlege Dag Elle Rivrud

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

Enhanced external counterpulsation

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Forebygging av hjerteog karsykdom

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Hva er et kvalitetsregister?

Namdal legeforum

Cardiac Exercise Research Group

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Kjennetegn ved brystsmertepasienter med og uten funn av obstruktiv koronarsykdom ved elektiv angiografi i nyere tid.

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom

Transkript:

Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1

Angina pectoris - Trangt bryst Tilstanden ble første gang beskrevet i 1772 Heberden W. Some account of a disorder of the breast. Medical Transactions of the Royal College of Physicians of London. 1772;2:59. 2

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Koronar revaskularisering 3

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 4

Stabil koronarsykdom mål for behandling Redusere symptomer Begrense progresjon Forebygge komplikasjoner Hjerteinfarkt Død 5

6

Nye ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 7

Ikke-farmakologisk behandling Røykestopp Kosthold Fysisk aktivitet Vektreduksjon 8

Fysisk aktivitet effekt på koronar atherosklerose? Før Etter Madssen et al Am J Cardiol 2014 9

Madssen et al Am J Cardiol 2014 Reduksjon i «necrotic core» p <0.05 Reduksjon i «plakk burden» p = 0.06 Baseline Etter trening 3 mnd 10

Medikamentell behandling Anti-ischemisk (redusere surstoffmangel) Anfallskupering Profylaktisk Anti-trombotisk Lipidsenkende 11

Hva bestemmer myokards oxygenbehov? Hjertefrekvens Blodtrykk Kontraktilitet 12

Hva bestemmer myokards oxygentilbud? Hjertefrekvens (diastolevarighet) Perfusjonstrykk i koronarkar Arteriell oxygenmetning Hemoglobinverdi Status i koronarkar 13

Medikamentell behandling Anti-ischemisk Anfallskupering Nitroglycerin sublingualt Profylaktisk Betablokker Calciumantagonist Langtidsnitrat 14

Nitrater Dilaterer vener Fylningstrykk Volumbelastning Oxygenforbruk Dilaterer koronarkar Oxygentilbud 15

Betablokkere Hjertefrekvens Oxygenbehov Oxygentilbud Blodtrykk Oxygenbehov 16

Calciumantagonister Vasodilaterende - BT Motvirker koronarspasme Bedrer balansen mellom myokards oxygentilbud og -forbruk Flere preparater - ulik profil Dihydropyridiner Nifedipin (Adalat) Amlodipin (Norvasc) Non-dihydropyridiner (reduserer frekvens) Verapamil Diltiazem 17

Andre preparater Ivabradine Påvirker sinusknute Redusert frekvens ingen negativ inotrop effekt Ranolazine Hemmer late sodium current Anti-ischemisk effekt Metabolsk effekt (?) mindre ADP-produksjon fra fettsyrer, mer fra karbohydrater (?) 18

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 19

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 20

Medikasjon for å redusere risiko for komplikasjon/begrense progresjon Antitrombotisk Acetylsalicylsyre Klopidogrel Lipidsenkende Statinbehandling er standard 21

Behandlingsmål ved etablert CVD: LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l Evt > 50% reduksjon av LDL 22

Koronar revaskularisering ved stabil koronarsykdom De sentrale spørsmålene: Er det indikasjon? PCI eller kirurgi? 23

No of patients PCI versus CABG utviklingen i Norge 24 24

Revaskularisering med PCI Akutte koronarsyndromer STEMI NSTEMI Ustabil angina 65-70% Stabil angina pectoris 30-35% 25

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 26

27

28 ESC 2014

Koronar revaskularisering og dokumentasjon ulike epoker gjennom 50 år 29

Tre sentrale studier COURAGE PCI vs OMT ved stabil angina SYNTAX PCI vs kirurgi FAME 2 PCI+OMT vs OMT ved stabil angina og fysiologisk betydningsfull stenose OMT = Optimal Medical Therapy 30

COURAGE-studien: Er PCI sammen med optimal medisinsk behandling (OMT) bedre enn OMT alene ved stabil koronarsykdom? 31

COURAGE Primært endepunkt: Død og ikke-fatalt hjerteinfarkt 32

COURAGE - Resultater 33

COURAGE - Resultater 34

COURAGE - Resultater PCI Med beh Revaskularisering 21,1% 32,6% i studieperioden Økende angina/ischemitegn viktigste årsak til revaskularisering 35

COURAGE Viktige momenter i tolkning: 35 539 pas screenet 6,4% inkludert Stabil, symptomfattig koronarsykdom 42% CCS 0-1 Angiografi hos alle - uansett symptomer 33% av medisinsk behandlede ble revaskularisert 36

Forsøk på balansert tolkning av COURAGE Viktig studie Bekrefter at medisinsk behandling kan være et alternativ som initial strategi ved symptomfattig, stabil koronarsykdom PCI reduserer symptomer ved stabil koronarsykdom Nytten av PCI øker med økende grad av ischemi COURAGE sammenligner ikke PCI og OMT, men to initiale strategier 37

FFR bør benyttes til å avklare fysiologisk betydning av en stenose 49 år gammel mann Koronarbelastet slekt Fra desember 2010 koronarsuspekte smerter AEKG til 200W: 2 mm STdepresjon anteriort Moderate plager 38

Kasuistikk forts. FFR 0.75 39

Kasuistikk forts. FFR 0.80 40

Kasuistikk forts. 41

FAME 2 42

FAME 2 n= 888 Ved angiografisk stenose og FFR < 0.80: Randomisert til PCI+OMT eller OMT alene Alle med FFR > 0.80: OMT og fulgt i register Primært endepunkt: Død, hjerteinfarkt eller urgent revascularization 43

FAME 2 resultater 44

In patients with stable coronary artery disease and functionally significant stenoses, FFR-guided PCI plus the best available medical therapy, as compared with the best available medical therapy alone, decreased the need for urgent revascularization. In patients without ischemia, the outcome appeared to be favorable with the best available medical therapy alone. 45

PCI eller kirurgi? 46

Syntaxstudien n=1800 60% stabil koronarsykdom Trekarsykdom eller hovedstammestenose PCI med Taxusstent vs CABG 47

48

49

www.escardio.org/guidelines 50

PCI-operatør 2010 www.escardio.org/guidelines 51

52

- 53

..tilbake til guidelines.. 54

55 Vektlegger Heart team

Noen hovedpunkter helt til slutt Stabil koronarsykdom - god prognose med medisinsk behandling som initial strategi Revaskularisering har i hovedsak symptomatisk effekt Forutsetning for nytte: Ischemi! Koronaranatomi viktig i valg av revaskulariseringsmetode SYNTAX score Intrakoronar trykkmåling nyttig hjelpemiddel Omfang er (og bør være) økende God dialog kirurg/kardiolog viktig forutsetning for gode beslutninger 56

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 57

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 58