Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON

Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende produkter laget av plast, stål, aluminium o.l. Holdningsundersøkelser blant forbrukerne viser da også at treprodukter og dernest papir, betraktes som langt mer miljøvennlig enn produkter av plast, stål og aluminium. Men de samme forbrukerne er bekymret for avskoging, og vet f. eks. ikke at skogressursene i Norge er fordoblet i løpet av de siste 100 årene. For noen er det å hogge ned et tre fremmed. Andre er bekymret for om man tar nok vare på planter og dyr. Først når skogbruket kan dokumentere gode svar på slike spørsmål, kan man ha ambisjoner om få riktig dimensjonering av miljødebatten. Utfordringen for norsk skogbruk er å drive bærekraftig, det vil si å balansere hensynene til økonomi, økologi og sosiale forhold. Men hva vil det egentlig si å drive bærekraftig skogbruk i Norge? Prosjekt Levende Skog (1995 1998) har hatt som hovedutfordring å finne svar på dette spørsmålet. Dette har skjedd gjennom en bred og åpen prosess. Prosjektet har fulgt en klar strategi om først å konsentrere arbeidet om en grundig og faglig solid gjennomgang av hvordan skogbehandlingen bør utføres. Dernest ble fokus satt på dokumentasjonsspørsmålet. Ved å følge nasjonalt lov- og regelverk samt Levende Skog standardene, som gjengis i denne brosjyren, driver man en skogbehandling som gir bærekraftig skogbruk i Norge basert på dagens kunnskap. Samtidig åpner det mulighet for bedre dokumentasjon om norsk skogbruk overfor storsamfunn og kunder innenlands og internasjonalt. Selv om norsk skogbruk har et meget godt utgangspunkt, er det ikke gitt at man får uttelling for dette i markedet. Levende Skog anbefaler at standardene følges. Berit Sanness prosjektleder 2

Innhold Skogen i Norge................................................... side 3 Skogeier som forvalter......................................... side 4 Ord og uttrykk brukt i brosjyren.............................. side 4 Skogbehandling................................................. side 6 Hogst....................................................... side 6 Foryngelse og skjøtsel.................................... side 8 Skogreising/treslagsskifte............................... side 9 Andre tiltak................................................ side 10 Spesielle miljøhensyn.......................................... side 11 Skogen i Norge Mennesket og skogen vandret inn i Norge omtrent parallelt, og mennesket har alltid utnyttet trevirke. I 1.000-årene etter istida var imidlertid befolkningen liten og den livnærte seg som jegere, fiskere og samlere. Presset på skogressursene var dermed lite. ligget omtrent på dagens nivå (ca 10 mill. m 3 i 1996), men variert en del med konjunkturene. I løpet av de siste 60 70 årene har imidlertid den årlige tilveksten økt betydelig, slik at man i dag sannsynligvis utnytter en mindre del av tilveksten enn det man har gjort her i landet de siste 3 400 årene. Bjørk og furu var blant de første treslagene som vandret inn etter istida for 10.000 år siden. Middeltemperaturen steg, og skogen bredte seg opptil 300 meter høyere enn i dag. Varmekjære treslag som eik, lind og ask var på plass for 8.000 år siden, og hadde en langt større utbredelse enn det de har i dag. Bruk av skogressursene i særlig grad tok først til ved innføringen av jordbruket for 5 6.000 år siden. For omtrent 2.500 år siden sank middeltemperaturen omtrent til dagens nivå, og grana tok til å vandre inn fra øst. «Industriell» utnyttelse av trevirke startet i Norge for snart 2.000 år siden ved utvinning av myrmalm. Alt på 900-tallet ble det eksportert tømmer til Europa. Rundt utskipningshavnene ble det etter hvert lokal mangel på drivbar skog på Vestlandet og i Sør-Norge. Eksporten økte stadig, og antakelig ble nær hele landets produktive skogareal tatt i bruk for 400 500 år siden. Sysselsettingen i skogbruket har endret seg svært de siste 50 årene. Det har vært en sterk nedgang i heltidsansatte skogsarbeidere, fra 30.000 i 1950 til 1.300 i dag. I Norge har vi omkring 120.000 personlig eide skogeiendommer. De fleste drives som gårdsskogbruk. Svært mange skogeiere har et annet yrke i tillegg til å forvalte eiendommen. Dersom vi ser skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører under ett, er ca 5.000 personer heltidsengasjert med skogsarbeid og forvaltning. Øyer i saltvann 7% Annet 9% Bebygd mark Ferskvann 1% 5% Myr/våtmark 6% Lauvskog 16% På 1800-tallet nådde høykonjunkturen en topp i 1873, med et beregnet hogstkvantum på nær 16 mill. m 3 dette året. Ved inngangen til 1900-tallet var skogen i dårlig forfatning både når det gjaldt tetthet, kvalitet og andelen tømmer av grove dimensjoner. Fra flere hold ble det da slått alarm mot rovhogst samt påpekt et sterkt behov for ressursoppbygging. Åpen fastmark (bl.a. fjell) 32% Jordbruksarealer i drift 3% Barskog 21% Ser man de siste 150 årene under ett, har avvirkningen Figur: Norges areal fordelt på markslag (Kilde: Norges Offentlige Utredninger). 3

Skogeier so LANGSIKTIG PLANLEGGING Langsiktig planlegging er viktig for å sikre at skognæringen også i framtiden vil bidra til sysselsetting og livskraftige lokalsamfunn. Foto: Svein Grønvold Skogbruksplan kan være et nyttig hjelpemiddel for å kunne drive et økonomisk lønnsomt skogbruk, samtidig som det tas hensyn til miljø og sosiale forhold. Ord d og uttrykk brukt i brosjyr osjyren (*) Ord brukt i brosjyren Edellauvskog: Varmekjær lauvskog bestående av f.eks. bøk, alm, ask, lind, eik, lønn og/eller svartor. Fjellskoghogst: Hogstform for å oppnå naturlig foryngelse i fjellskog. Omfatter både gjennomhogst/bledningshogst og hogst av grupper opp til 2 dekar. Hogstinngrepet konsentreres til de største trærne. Frøtrestilling: Åpen hogstform. Ved hogst settes det igjen 1 15 frøtrær pr. dekar for å sikre naturlig foryngelse av arealet. Mye nyttet for furu. Genmodifisering: Prosess hvor arvematerialet hos et individ (i dette tilfelle en plante) endres ved hjelp av avansert teknologi. Livsløpstre (evighetstre): Levende tre som skal stå igjen ved all skogbehandling. Skal ligge igjen i skogen når det dør. Lukkede hogster: Hogster som enten er begrenset til et areal på maksimalt 2 dekar, eller hvor det etter hogst står igjen minst 16 trær pr. dekar. Omfatter hogstformer som bledningshogst, skjermstillingshogst, gruppehogst og fjellskoghogst. Læger: Liggende døde stammer. Midlere og seinere nedbrytningsfaser: Trevirket er delvis eller helt nedbrutt. Dette vil kjennetegnes med svært løs ved (mulig å «plukke fra hverandre»). I seinere nedbrytningsfaser vil trestammens konturer «forsvinne» i ett med marka. Myr: I standardene defineres myr etter vegetasjonstypene: Furumyr, nedbørsmyr, fattig gras- og starrmyr og rik gras- og starrmyr. Nøkkelbiotop: En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas gjennom tradisjonelt skogbruk. Proveniens: Lokale «klimaraser»/varianter av et treslag. Treslagenes livsrytme og utseende varierer noe med voksested. Skogbryn: Kantsoner rundt kulturlandskap/overgangssone mellom jordbruksog skogbrukslandskap. Sumpskog: I standardene defineres sumpskog etter vegetasjonstypene: Lågland viersump, gran bjørkesumpskog og lauv viersumpskog. Styva trær: Lauvtrær hvor greiner og topp tidligere har blitt høstet til vinterfôr for husdyr (lauvingstrær). Vassdrag: Vann, elver og sammenhengende bekker som er minst 1 meter brede og som har vannføring hele året. Vernskog: Skog som på grunn av sin beliggenhet verner annen skog, dyrka jord eller bebyggelse mot skred, flom m.m, eller som har vanskelige foryngelsesforhold eller dårlig vekst på grunn av sin beliggenhet opp mot fjellet, havet eller langt mot nord. Uttrykk brukt i brosjyren Automatisk fredede kulturminner: Kulturminner fra før 1537 (førreformatoriske) samt samiske kulturminner og skips-/båtfunn eldre enn 100 år. Klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplan for varig vernede vassdrag: Arealer som i arealdelen av kommuneplanen er gitt status som «klasse 3-områder», slik disse er definert i Miljøverndepartementets rikspolitiske retningslinjer for varig vernede vassdrag. Disse områdene er de mest verdifulle, og i områder som har fått denne statusen legges det vekt på å unngå tekniske inngrep. Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern: De regler som gjelder for vernskog, samt bestemmelser som forhindrer forringelse av skogressurser. 4 (*) For fullstendig begrepsforklaring, se Rapport 11 fra Levende Skog.

m forf orvalter Å forvalte eiendommen slik at den kan overleveres til neste generasjon i minst like god stand som det den var når skogeieren selv overtok den, ligger dypt rotfestet hos norske skogeiere. Skogeierens forvalteransvar er imidlertid i dag mer omfattende enn tidligere. Alle sider ved et bærekraftig skogbruk skal ivaretas. Det innebærer bl.a. både et ansvar for å utnytte skogressursene på en aktiv måte, og å ta hensyn som sikrer det biologiske mangfoldet. Skogbruket i Norge har i flere generasjoner arbeidet etter prinsippet om «frihet under ansvar», som er nedfelt i Skogbruksloven. Ved å følge Levende Skogs standarder bidrar skogeierne til å sikre at dette prinsippet beholdes for framtiden. En helhetlig landskapsøkologisk forvaltning innebærer f.eks.: - Stedstilpasset skogbruk - Hensyn til landskapsbildet - Gammelskogandel - Behov for restaureringsbiotoper - Friluftsliv stier, løyper - Skogsbilveier - Tiurleiker, viltbiotoper Beskyttelse av skogarealet Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe eller ødelegge ressursgrunnlaget jfr. skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. Omdisponering av skogareal til andre formål kan bare skje når myndighetene etter en total samfunnsmessig vurdering av tiltaket, har gitt de nødvendige tillatelser. Fri ferdsel Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og løyper. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelsen på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsrett opprettholdes. Arbeidskraft og kompetanse Skogeier skal sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier. Den som utfører arbeidet skal ha kunnskap om god og bærekraftig skogbehandling. Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. Skogeier og/eller forvalter må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. Landskapsplanlegging For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. Foto: Svein Grønvold HELSE OG SIKKERHET Standarden skal sikre at den som utfører arbeid i skogen har nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. 5

Skogbeh Foto: Per Fineid, fra Bærum forsøksområde HOGSTFLATE MED FLERBRUKSHENSYN Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Hogst Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Granskog Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Forutsetningen for bruk av lukkede hogstformer i grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. Småflatehogst kan brukes når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig foryngelse. Når forholdene ikke er tilstede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og planting eller såing. Furuskog Der forholdene ligger til rette for det, skal furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. Edellauvskog Lukkete hogster skal brukes der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med edellauvskog. Det skal normalt ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak av svake og midlere boniteter av eikeskog. Fjellskog I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. For å oppnå dette ved avvirkning, skal fjellskoghogst brukes i størst mulig utstrekning for gran. For furu brukes i størst mulig grad småflatehogst og mindre frøtrestillingshogster for å få opp foryngelse. Myr og sumpskog Så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal lukkede hogster brukes i sumpskog og i overgangssonen mot fastmark. Det skal ikke gjennomføres flatehogst på myr. Utforming av hogst Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye 6

andling brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene. Livsløpstrær og død ved Ved avvirkning skal det settes igjen gjennomsnittlig 5 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne, uvanlige treslag bør være blant livsløpstrærne. Spesielle skogstrær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva edellauvtrær, skal prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Grove læger som er eldre enn 5 år skal ikke tas ut. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal en legge vekt på å unngå skader på døde stammer i midlere og seine nedbrytningsfaser. Spesielle hensyn til stier og vassdrag Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og mye brukte stier og løyper, etter avsluttet hogst. Det skal tas hensyn til etablerte raste-, fiske- og badeplasser, samt mye brukte stier og løyper ved skogbehandlingen langs vassdrag. Foto: Norsk Skogbruk LUKKET HOGST Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Kantsoner mot myr Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. Kantsoner mot vann og vassdrag Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag der dette er naturlig. Kantsonene har en rekke viktige økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til naturmiljø og vannkvalitet, landskap og friluftsliv, og skal ut fra dette tilpasses i bredde og funksjon etter forholdene på stedet. Skogbryn mot verdifulle kulturlandskap Der det naturlig er grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle stabile skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet, og i den grad det er mulig, et betydelig lauvinnslag. Foto: Nidarå Tømmersalslag Foto: Mjøsen Skogeierforening LIVSLØPSTRÆR OG DØD VED Antall livsløpstrær som skal settes igjen (5 10 pr haa) avhenger av hvor mange trær som kan være aktuelle, jfr. beskrivelsen i standarden. Liggende død ved (læger) over 5 år skal ikke tas ut fra skogen. Terrengtransport Ved terrengtransport av tømmer skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. Mye brukte stier og løyper, samt veier av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrase der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper 7

Sko gbehandling forf orts... som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift eller hvor det er avtalt at traseen skal brukes både for skogsdrift og til friluftsformål. Også for å unngå dobbelttraseer, og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i mye brukte stier og løyper, og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Kjøring umiddelbart langs vassdrag og kryssing av vassdrag skal skje slik at dette medfører minst mulig skade på kantsone og elvebredde/-bunn. Foto: Einar Meisingset Foto:Truls-Erik Johnsrud KJØRESKADER Ved terrengtransport kan det oppstå dype hjulspor dersom arbeidet skjer i sommersesongen på mark med dårlig bæreevne. Dersom slike spor oppstår skal de utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Bildet t.v. viser terrengskader fra høstdrift på Vestlandet 1993. Bildet t.h. er samme sted 2 år etter. Foryngelse og skjøtsel På arealer der en har planlagt naturlig foryngelse etter hogst, må det hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. Hvis en ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal kulturtiltak iverksettes. På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller sås så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. Gjennom ungskogpleie og tynning skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder. Valg av treslag Gjennom skogbehandlingen skal det legges til rette for bruk av norske treslag. I skogstrøk kan utenlandske treslag bare brukes i tilfeller der det er problemer med å etablere en tilfredsstillende foryngelse med stedegne treslag, og til produksjon av spesielle kvaliteter i mindre omfang. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen og ved å unngå bruk av treslag med stor eller usikker spredningsevne. Der de klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, skal det tilstrebes et betydelig lauvtreinnslag; med egne lauvbestand, lauv i grupper og som enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær. På eiendomsnivå skal 10% være retningsgivende for lauvinnslaget. Der forholdene ligger til rette for det, skal det tilstrebes ei blanding av gran og furu. Treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller fremmes ved skogbrukstiltak. Valg av plantemateriell Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. For øvrig skal reglene for bruk av frø og planter i forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. Dette innebærer bl.a: - Ved foryngelse av skog skal frø og planter som brukes være tilpasset klima og andre forhold på stedet. - Flytting av treslag og provenienser skal utføres med varsomhet. 8

- Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. - Hensynet til skogstrærnes genetiske variasjon skal ivaretas. Markberedning Markberedning kan utføres på de arealtyper der tiltaket har positiv effekt på foryngelse og etablering av ny skog. Markberedning gjennomføres på en mest mulig skånsom måte der en tar hensyn til mye brukte stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Primært skal overflatebehandling benyttes. I hellende terreng med erosjonsfare skal sammenhengende furer ikke forekomme. Sprøyting Generelt sett er sprøyting i skog uønsket. Ut fra et føre var prinsipp skal sprøyting underlegges en streng praksis. Behovet skal reduseres i størst mulig grad ved variert bruk av ulike hogstformer og skogkulturmetoder. Der dette ikke fører til ønsket resultat kan sprøyting skje, når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder, for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig av tiltaket. Grøfting av myr og sumpskog Nygrøfting av myr og sumpskog skal normalt ikke skje. Unntaksvis kan nygrøfting foregå når det etter en nærmere registrering er dokumentert at tiltaket ikke berører myrer og sumpskog som er rike, sjeldne, har stor betydning for biologisk mangfold, stor landskapsmessig verdi eller betydning for friluftslivet. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper på denne marktypen på eiendommen. Gjødsling Skogen skal drives på en slik måte at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles. For å øke virkesproduksjonen kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene lavskog, røsslyng blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Vitaliseringsgjødsling og kalking kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. næringsmangel eller ubalanse, og det vitenskapelig er sannsynliggjort at slik gjødsling har positiv virkning. Ved gjødsling i skog skal det settes igjen ugjødslede soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er avsluttet for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Skogreising/tr eising/treslagsskifte Mulighetene for skogreising eller treslagsskifte er tilstede og kan på den enkelte eiendom utnyttes videre innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Unntak fra skogreising Det skal ikke skje treslagsskifte: * På furumyrskog på Vestlandet. * I sumpskog. * I edellauvskog, med unntak av i eikeskog på lav og middels bonitet. * I kalkfuruskog og kalkbjørkeskog. Det skal ikke skje skogreising på åpen røsslynghei. Det skal ikke skje skogreising eller treslagsskifte i kantsonen mot vassdrag. Foto: Erik Nilsen SKOGREISING/TRESLAGSSKIFTE Standardene gir muligheter for fortsatt skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. Sitka og lutzii-gran kan benyttes der hvor norske treslag ikke gir tilfredsstillende produksjon, samt eventuelt andre treslag (f.eks. lerk) til kvalitetsproduksjon. Utforming av skogreisingsfelt Utforming av skogreisingsfeltene skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på å skape myke overganger mellom granskogen og områdene rundt. På eiendommer med skogreising skal en der det er mulig sikre minimum 10% lauvinnslag på skogreisingsarealet. 9

Valg av treslag ved skogreising Ved skogreising skal norske treslag prioriteres. Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes. Andre utenlandske treslag kan benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen og ved å unngå bruk av treslag med stor eller usikker spredningsevne. Hensyn til stier Ved skogreising skal det tas hensyn til mye brukte stier og løyper slik at opplevelsesverdien knyttet til bruken av stien/løypa opprettholdes. Det skal ikke plantes nærmere enn 2,5 meter fra slike stier og løyper. Foto: Inn-Trøndelag Skogeierforening SKOGSVEIER Skogsveier skal tilpasses landskapet og legges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veianlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. Andre e tiltak Skogsveier Ved planlegging og bygging av skogsveier skal hensyn til friluftsliv og miljøverdier vektlegges, i tillegg til de rent skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk. Trasevalg og veistandard planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet og veien skal bygges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veianlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep skal nye veianlegg søkes unngått. Det samme gjelder veibygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. I marginale skogstrøk hvor annen bruk av arealene enn rent skogbruk er av vesentlig betydning, skal enkle veiløsninger som traktorveier og vinterbilveier prioriteres. Avfallshåndtering I forbindelse med arbeid i skogen skal skogeier sørge for at minst mulig avfall og utslipp oppstår, og at avfall i den grad det oppstår blir håndtert på en forsvarlig måte. Dette innebærer bl.a: * Alt søppel som oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk, kasserte deler, ståltau, plast o.l. samt utrangerte hvilebrakker skal være fjernet når et arbeid er sluttført. * Alt spesialavfall som olje, batterier m.m. skal samles opp og leveres til offentlig godkjente mottak der dette finnes. * Det skal i størst mulig grad benyttes produkter som har returordninger for tomemballasjen. Emballasjen bør bestå av resirkulerbare materialer. * Prosessmaskiner med store oljemengder under høyt trykk, skal ha utstyr som begrenser oljeutslippet til et minimum ved et eventuelt slangebrudd e.l. * Oljelekkasjer på maskiner som brukes ved skogsdrift skal tettes snarest. Det skal være godt renhold på maskinene slik at lekkasjer raskt kan oppdages. * Hogstmaskiner bør i størst mulig grad bruke miljøvennlig kjedeolje og generelt redusere forbruket så mye som mulig. * Alle oljelagre og drivstofftanker skal sikres mot lekkasje og mulig sabotasje. * Drivstoff skal ikke lagres i nærheten av drikkevannskilder (min. 50 m avstand) for å unngå forurensning. 10

Spesielle miljøhensyn Biologisk viktige e områder Naturskog er større urskogsliknende områder av særlig betydning for biologisk mangfold. Naturskogens kvaliteter i det produktive skogarealet skal ivaretas. Det vil i hovedsak skje gjennom standardene for beskyttelse av skogareal, nøkkelbiotoper, hogstformer, fjellskog, skogsveier, myr og sumpskog, gamle grove trær og død ved. Foto: Olav Veum BRANNPÅVIRKET SKOG For å bedre livsvilkår for arter som er avhengig av brannpåvirket skog skal hele eller deler av brente arealer i eldre skog settes igjen urørt i 10 år. Kulturminner Foto:Terje O. Nordvik fra midtre Gauldal I tillegg til å ta vare på automatisk fredede kulturminner, skal det også tas hensyn til andre verdifulle kulturminner. Hensynet til kjente kulturminner innarbeides i framtidige skogbruksplaner. NØKKELBIOTOP En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas gjennom skogbruk. Disse områdene vil variere i størrelse og beliggenhet. Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Skogeiers økonomiske ansvar er begrenset til 5 dekar for eiendommer under 500 dekar og 1 % av produktivt skogareal for større eiendommer. Inntil resultater fra igangsatte forskningsprosjekter foreligger, kan skogeierne få gjennomført registrering av nøkkelbiotoper basert på eksisterende kunnskap. Inntil nøkkelbiotoper er registrert for den enkelte eiendom skal det legges til grunn et føre var prinsipp og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper søkes bevart inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell. Brannpåvirket skog Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. Foto: Jørn Follum KULTURMINNER Ved alt arbeid som utføres i skogen skal det tas hensyn til verdifulle kulturminner. 11

Bakgr unn Levende Skog startet opp i 1995 som følge av økt internasjonal fokus på skog- og miljøspørsmål bl.a. i markedet, og norsk skogbruks eget ønske om og vilje til å drive langsiktig og ansvarlig skogforvaltning. Næringen og myndighetene dekket 50% hver av budsjettrammen på 30 millioner kroner. Prosjektet ble avsluttet 1. juli 1998. Levende Skog har bl.a. gjennomført et omfattende utredningsarbeid, som sammen med erfaringene fra forsøksvirksomhet og forskningsprosjekter har gitt det faglige grunnlaget for valg av standarder for et bærekraftig skogbruk i Norge. Arbeidet har skjedd gjennom en bred og åpen prosess. Med basis i utredningene kom en egen arbeidsgruppe innenfor Levende Skog (Delprosjekt 2) fram til enighet om standarder for bærekraftig skogbruk i Norge den 27. mars 1998. I gruppen satt representanter fra skogeiersiden, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøsiden, friluftslivet, forbrukersiden og myndighetene. Det er disse standardene som gjengis i brosjyren. Standardene omfatter arealene hvor det skal drives skogbruk i Norge, det vil si der Skogbruksloven gjelder. Standardene gir enten mer konkrete anbefalinger eller anbefaler at skogbehandlingen skal legge seg på et høyere ambisjonsnivå enn gjeldende lov- og regelverk krever. Ønsker man å ha et håndfast bevis (sertifikat) på hvilken skogbehandling man driver, kan standardene også brukes som grunnlag for en sertifisering. Levende Skogs sertifiseringsutvalg, som ble opprettet i samråd med miljø- og friluftsorganisasjonene, anbefaler hvordan det er mulig å organisere sertifisering i Norge. Levende Skog har lagt til grunn at kunnskap er nøkkelen i ambisjonen om å drive en langsiktig og ansvarlig skogbehandling. Studietilbudene «Rikere Skog» og «Biologisk Mangfold i Skog» gir godt grunnlag, mens «Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk» presenterer standardene nærmere. Foto: Samfoto Postboks 1438, Vika 0115 Oslo Tlf.: 22 01 05 80 Fax: 22 83 39 89 E-post: lskog@online.no http://www.levendeskog.no typotequet 6.98