Til FSC, Norge. Høring første utkast til norsk FSC-standard. Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til FSC, Norge. Høring første utkast til norsk FSC-standard. Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard."

Transkript

1 Til FSC, Norge Høring første utkast til norsk FSC-standard Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard. Våre standpunkter er basert på observasjoner av utviklingen i skoglandskapet over lang tid med fokus på skogsdrift og følgene av ulike inngrep/tiltak vi ser i den forbindelse. Vi har de siste par-tre åra særlig undersøkt etterlevelsen av de standardene som er grunnlag for det sertifiserte skogbruket, dvs. ISO 14001/Levende Skog-standard/PEFC. Vår konklusjon er at skogbruket ikke ivaretar biologisk mangfold og opplevelsesverdier. Etterlevelsen av Levende Skog-standard er meget dårlig, og 3. partkontrollen (revisjonen) er nesten fraværende når det gjelder de praktiske skogbrukstiltak. Vi har redegjort for dette i flere brev til Rådet for Levende Skog og sertifikatansvarlige. Vi kan ikke se at det fremlagte utkastet til FSC-standard i nevneverdig grad forbedrer standardgrunnlaget. Det er i praksis en videreføring av Levende Skog-standard. De viktigste mangler er: Hogstformer med negative miljøkonsekvenser Kantsoner mangler økologisk og estetisk funksjon Biologisk viktige områder opptar for lite areal og mangler i mange viktige miljøer Opplevelsesverdier/estetikk er dårlig ivaretatt Utkastet til FSC-standard vil muliggjøre fortsatt fragmentering, utarming og tap av biologisk mangfold i skoglandskapet. I vårt høringsinnspill kommer vi med en rekke forslag som vil kunne hindre denne utviklingen. 1

2 Vi avviser også flere nye og potensielt problemskapende satsingsområder: Sprøyting, gjødsling, markberedning (delvis), fremmede treslag og plantasjer. Konsekvensene er usikre og en føre-var-tankegang må vektlegges. Vi vil at det skal være forbud mot hogst og tynning i den viktigste yngeltiden. Det kan være en tomånedersperiode som flytter seg geografisk med antatt start for yngling (med hovedvekt på fuglefauna). Det er mulig at så mye som fuglehekkinger går tapt årlig i landet p.g.a. hogst. Vi har ikke implementert forslaget i utkastteksten, men fremmer det her. Vi ser ingen forbedring av 3.partkontrollen (revisjonen) i den nye standarden til tross for problemene med kontrollen av Levende Skog-standard. Standarden mangler en gjennomgående erkjennelse av at naturlig utviklet skog er det biologisk optimale. Konsekvensen må være et skogbruk med mest mulig naturhermende prosesser. Det er nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling i et langsiktig perspektiv. Vårt forslag til FSC-standard er et skritt i den retning. Med vennlig hilsen Interessegruppa Mer Villmark Nå Bård Andersen 2

3 Til FSC, Norge Sammendrag av høringssvar for norsk FSC-standard Interessegruppa Mer Villmark Nå har på bakgrunn av erfaringsmateriale konstatert noen hovedproblemer med det sertifiserte skogbruket. De viktigste er: Hogstformer med negative miljøkonsekvenser Kantsoner med manglende økologiske og estetiske funksjoner Biologisk viktige områder opptar for lite areal og mangler i viktige miljøer. Opplevelsesverdier/estetikk er dårlig ivaretatt. Dårlig fungerende 3. partkontroll (revisjon). Dette skyldes både overnevnte standarders (ISO 14001/Levende Skog-standard/PEFC) faktiske krav og dårlig etterlevelse. På denne bakgrunn har vi foreslått en rekke forandringer i forhold til det standardutkast som er ute på 1. høring. De viktigste er: Andelen biologisk viktige områder (BVO) som skal stå urørt (eller forbedres) økes fra 5 til 10 %. Områder fredet etter naturvernloven inkluderes ikke i denne arealandelen. Løvandelen pr. eiendom økes fra 10 til 20 % av volum i hogstklasse 3, 4 og 5. Strengere krav til hogstformer: Krav om skogkorridorer på flatehogster over 100 dekar, og krav til stor tretetthet i frøtrestillinger. Vi ber om 5-dobling av antallet livsløpstrær pr. dekar hogst og krav om gjensetting av levende, grove løvtrær. Det skal ikke hogges på tresatt impediment. Strengere krav til kantsoner med i snitt en dobling av nåværende normer og forbud mot plukkhogst i sona, dessuten krav til å avsette soner under stup/brattheng. Det innføres areal- og breddeterskler for øyer og odder/nes som kan hogges. Ingen nedre arealgrense for myrer og sumpskoger som skal ha kantsoner. 3

4 Forbud mot grøfterens i sumpskog. Krav om å gjensette arealer urørt etter skogbrann Krav om forbud mot hogst og tynning i en lokalt tilpasset 2-månedersperiode under hekke- /yngeltiden med hovedvekt på fuglefauna. Alle overnevnte punkter begrunnes med behovet for å sikre viktige livsmiljøer for planter og dyr, sikre skoglig kontinuitet og dempe fragmentering av skoglandskapet, samt sikre landskaps- og opplevelsesverdier. Vi avviser flere nye potensielt problemskapende innsatsområder: gjødsling, sprøyting, fremmede treslag og plantasjer. Når det gjelder markberedning tillates kun flekking ved plantepunktet. Vi begrunner disse standpunktene med usikre konsekvenser som utløser en før-var-holdning. Vi vil ha strengere krav til 3. partkontrollen når det gjelder hyppighet og straffereaksjoner. Dette er et sammendrag av våre viktigste innspill. Hele vårt høringsutkast (noe revidert pr ) ligger vedlagt. Med vennlig hilsen Interessegruppa Mer Villmark Nå Bård Andersen 4

5 Første utkast til FSC-standard 1 for Norge per Kommentarer fra Interessegruppa Mer Villmark Nå er markert med grønn farge. 3 Blå tekst er FSC-tekst og kan ikke endres, svart tekst er ordrett Levende Skog tekst, rød tekst er ny tekst 4 utarbeidet av FSC-arbeidsgruppa eller endringer gjort i Levende Skog teksten. Klamme parentes [ ] viser til tekst 5 som det knytter seg uenighet til eller tekst som vurderes utelukket fordi den dekkes inn andre steder i standarden. 6 7 Prinsipp 1: Overholdelse av lover og FSCs prinsipper 8 Skogforvaltningen skal respektere alle relevante lover i det aktuelle landet, internasjonale 9 traktater og avtaler som landet har underskrevet, samt leve opp til alle FSCs prinsipper og 10 kriterier Skogforvaltningen skal respektere lover og forskrifter og administrative krav, også 13 regjeringers krav IND Skogeier skal ha rutiner som sikrer at lovverk og andre myndighetskrav blir fulgt ved 17 drift av skogeiendommen Skogeier skal sørge for at de nødvendige tiltak blir gjennomført dersom lovverk og 20 andre myndighetskrav ikke oppfylles på skogeiendommen Omdisponering av skogareal til andre formål enn landbruksformål reguleres av norsk 23 lovverk, herunder Plan- og bygningsloven og Jordloven, og kan bare skje når myndighetene 24 etter en total samfunnsmessig vurdering har gitt skogeier nødvendige tillatelser VER 27 Kontroll av kunnskap om regelverket, kontroll av rutiner, kontroll av gjennomførte tiltak Alle relevante og lovlig foreskrevne avgifter, skatter og andre akseptable økonomiske 30 krav skal betales IND Skogeieren skal betale de skatter og avgifter som er knyttet til skogbruket, og kunne 34 dokumentere dette Skogeieren skal gjennom avtaler med underleverandører kreve at entreprenører eller 37 andre som gjennomfører oppdrag i skogen oppfyller kriteriet VER 40 Kontroll av dokumentasjon, kontroll av regnskap, org. nummer, faktura nummer I underskriftsland må forordningene i alle bindende internasjonale avtaler, som for 44 eksempel CITES, ILO-konvensjonene, ITTA og Konvensjonen om biologisk mangfold, 45 overholdes IND Skogeieren og/eller sertifikatholder skal respektere alle bindende internasjonale avtaler. 49 [Der myndighetene har innarbeidet avtalene i norsk lovverk forholder skogeier seg til 5

6 50 lovverket]. 1 2 VER 3 Kontroll av rutiner, jf ind Konflikter mellom lover, regler og FSCs prinsipper og kriterier må evalueres med tanke 6 på sertifisering fra sak til sak av sertifiseringsorgan og involverte eller berørte parter. 7 8 IND Der lover og forskrifter regulerer næringsvirksomhet i skog, gjelder i prinsippet 10 myndighetspålagte bestemmelser foran de krav som for øvrig er gitt i denne standarden1. 11 Skogeier kan imidlertid kun avvike fra standardens krav dersom myndighetene har gitt et 12 skriftlig pålegg om dette som gjør dette nødvendig Ved gruppesertifisering skal skogeier melde slike pålegg til sertifikatholder. Ved 15 sertifisering av enkelteiendom meldes det til sertifiseringsorgan. Slike tilfeller skal omtales i 16 den årlige revisjonsrapporten VER 19 Kontroll av pålegg som fører til at standardens krav må avvikes Fotnote: 1 Den norske standarden bygger på lover og forskrifter og innebærer høyere ambisjonsnivå og/eller mer 22 detaljerte regler enn lovverket Et sertifisert forvaltningsområde skal beskyttes mot ulovlig høsting, bosetting og annen 25 ikke-godkjent aktivitet IND Kun skogeier og de han/hun bemyndiger har rett til å gjennomføre skogbrukstiltak på 29 eiendommen. Unntaket er utnytting av eventuelle rettigheter til å ta ut trevirke i skogen Dersom ulovlig uttak av tømmer blir registrert på eiendommen av skogeier selv eller 32 andre, skal skogeier treffe tiltak for å stoppe/forhindre slik aktivitet. 33 VER 34 Kontroll av dokumentasjon av ulovlig hogst Skogeiere og forvaltere må vise en langsiktig forpliktelse til å respektere FSCs prinsipper 37 og kriterier IND Skogeier forplikter seg til å følge nasjonal FSC-standard Skogeier forplikter seg til å tilpasse seg revidert standard seinest 1 år etter av FSCs 44 akkrediteringsenhet har godkjent standarden Skogeier forplikter seg til at standarden etterleves også når andre gjennomfører tiltak i 47 skogen Skogeier skal ha et offentlig tilgjengelig policydokument, der skogeier erklærer sin 50 langsiktige forpliktelse til å følge den norske FSC-standarden. 6

7 Skogeier som er ansvarlig for alvorlige brudd på standarden, vil bli 1 suspendert eller 2 fratatt sitt sertifikat for 3, 6 eller 12 måneder etter alvorlighetsgrad, og vil ikke kunne bli sertifisert på nytt før: 3 a. Det foreligger et plandokument som viser hvordan standarden skal følges opp. 4 b. Sertifikatholder eller sertifiseringsorgan har kontrollert oppfølgingen av den norske 5 FSC-standarden i felt. 6 c. Nasjonalt FSC-organ er orientert. 7 Ved gjentatte alvorlige brudd på standarden fratas sertifikatet for 1-5 år Samme prosedyre som i gjelder for eventuell sertifisering av eiendommer hvor det 9 i seinere tid er gjennomført tiltak som åpenbart er i strid med hensikten med sertifiseringen VER 12 Policydokument, sertifiseringskontrakt, langsiktig plandokument Prinsipp 2: Rettighetsforhold og ansvar 16 Eier- og rettighetsforhold til skog og mark skal være klart beskrevet og juridisk dokumentert Det skal framlegges klar dokumentasjon for langsiktige rettigheter til å utnytte skogen 19 (f.eks. skjøte, hevdvunne rettigheter eller leieavtaler) IND: Dokumentasjon for hjemmel til skogeiendom og rett til å drive skogbruk på 23 eiendommen kan være skjøte eller bindende avtale. Der det er flere eiere skal alle forplikte 24 seg til kravene i sertifiseringen VER: 27 Dokumentasjon i form av skjøte eller avtale som stadfester rett til å drive skogbruk Lokalsamfunn med hevdvunne rettigheter eller bruksretter skal beholde innflytelse på 31 skogbehandling i tilstrekkelig grad til å ivareta sine rettigheter eller bruksretter, med mindre 32 de bevisst overdrar kontrollen til andre aktører IND: Skogeier eller skogeiers representant skal respektere allmennhetens rett til fri ferdsel, 36 samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet 37 lovverk Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den 40 frie ferdselsretten opprettholdes Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til 43 hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder 44 for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid 45 med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene 46 etter Friluftsloven Skogeier eller skogeiers representant har kjennskap til og respekterer rettigheter knyttet 49 til området som kan ha betydning for skogbruket, slik som bruksretter, servitutter, sedvanerett 7

8 50 mv Skogeier eller skogeiers representant informerer berørte interesser ved større 3 skogbrukstiltak som kan ha betydelig konsekvens for bruksretter, servitutter, sedvanerett mv. 4 Kontakten dokumenteres VER: 8 Kjennskap til allemannsrett og lokal bruk av skogen. 9 Kjennskap til beiteretter og bruksretter til skogarealet Tvister om bruksrettigheter skal løses ved hensiktsmessige prosesser. Omstendighetene 13 rundt og statusen for større tvister skal klargjøres i forbindelse med sertifisering. Eiendommer 14 med omfattende konflikter vil normalt ikke kunne sertifiseres IND: : Skogeier eller skogeiers representant skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere 18 bruksrettstvister Skogeier eller skogeiers representant skal aktivt bidra til å løse eventuelle 21 bruksrettstvister. Uløste tvister kan eventuelt løses i rettsapparatet. Viser til pkt VER: 25 Kontrollere og bedømme om tvister foreligger og evt. vurdere betydning i forhold til 26 sertifisering Prinsipp 3: Urfolks rettigheter 30 Urfolks juridisk etablerte rettigheter og sedvanerett for eie, bruk og forvaltning av land, 31 områder og ressurser må anerkjennes og respekteres Urfolk skal kontrollere skogforvaltningen innenfor sine landområder, med mindre de 34 bevisst har overdratt kontrollen til andre aktører IND: Skogeier eller skogeiers representant skal akseptere og ta hensyn til den reindrift som 39 drives på Finnmarkseiendommen1 og i de samiske reinbeiteområdene Skogeier eller skogeiers representant skal sikre at retten til beite i utmark etter 42 reindriftsloven sikres Skogeier eller skogeiers representant skal forsikre seg om at retten til å disponere grunn 45 i utmark til nødvendige hytter og gammer for folk og buer og stillinger som trengs til 46 oppbevaring av løsøre og matvarer etter reindriftsloven sikres Skogeier eller skogeiers representant skal forsikre seg om at retten til å føre opp arbeids49 og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendig for reindriften sikres. 50 8

9 I de samiske reindriftsområdene skal de som har rett til å utøve reindrift 1 ha rett til 2 trevirke til eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, jf reindriftsloven. 3 4 Retten til trevirke gjelder lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt 5 vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, når virket skal brukes til: 6 - brensel 7 - gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer 8 - teltstenger, redskaper og enklere bruksting 9 - arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder) 10 - garving Friskt lauvtrevirke kan ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke 13 som er tjenlig for formålet. Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat 14 skog VER 17 Status som samisk reinbeiteområde, dokumentasjon av konflikter Fotnote 1: Finnmarkseiendommen (opprinnelig statens umatrikulerte grunn i Finmark) ledes av et styre med 20 representanter valgt av Sametinget og Finnmark fylkesting. 21 Fotnote 2: De samiske reinbeiteområdene finnes i de delene av Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, 22 Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift, jf reindriftsloven Skogforvaltningen skal, verken direkte eller indirekte, true eller forringe urfolks ressurser 25 eller rettigheter IND Skogeier skal respektere og ta hensyn til samiske rettigheter. Finnes samiske rettigheter 29 på eiendommen, skal de ivaretas Eventuell Det skal ikke skje markberedning på arealer med reinlavv, skal gjennomføres på en skånsom 32 måte, jf. ind og VER 35 Dokumentasjon av samiske rettigheter, feltkontroll Steder med spesiell kulturell, økologisk, økonomisk eller religiøs betydning for urfolk skal 38 klart identifiseres i samarbeid med urfolkene selv og anerkjennes og beskyttes ved 39 skogforvaltningen IND Innenfor de samiske reinbeiteområdene skal skogeier dokumentere og ta hensyn til 43 kjente plasser av spesiell betydning for samene kulturelt, økologisk, økonomisk og religiøst. 44 Dette gjelder bl.a. alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, kalvingsområder og områder 45 med sennegras VER 48 Dokumentasjon av spesielt viktige plasser

10 3.4 Urfolk skal ha kompensasjon for bruk av deres tradisjonelle kunnskaper om anvendelse 1 av arter i 2 skogen eller forvaltningssystemer i skogsdrift. Ved slik kompensasjon skal det foreligge en formell 3 avtale før skogsdrift igangsettes. 4 5 IND Kriteriet er ikke relevant for norske forhold da slik tradisjonell kunnskap ikke benyttes i 7 moderne norsk skogbruk Prinsipp #4: Samfunnsrelasjoner og arbeiderrettigheter 11 Skogforvaltningen skal opprettholde eller bedre den langsiktige sosiale og økonomiske situasjonen til 12 arbeiderne og lokalsamfunnet Lokalsamfunn i eller nær skogforvaltningsområdet skal gis muligheter for sysselsetting, 15 opplæring og andre tjenester IND: Skogeierens forvaltningsplaner skal bidra til langsiktig sosial og økonomisk trygghet 19 for arbeiderne og lokalsamfunnene. Jamfør ind. XX (Fylles inn senere) [ Skogeier skal prioritere lokale entreprenører/kontraktører og leverandører av tjenester 22 så sant disse kan tilby tjenester på lik linje med alternativer fra andre områder.] Skogforvaltningen skal som et minimum overholde alle relevante lover og regler som 25 gjelder helse, miljø og sikkerhet for arbeiderne og deres familier IND: : Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig 29 kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og 30 sikkerhet ved skogsdrift (jf. Forskrift om xx (Fylles inn senere)) : Skogeier må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige 33 hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Dette gjøres gjennom 34 kontrakter eller skriftlige avtaler undertegnet av representant for entreprenørbedrifter, at 35 entreprenører og/eller kontraktører som utfører arbeid i skogen for vedkommende overholder 36 de samme standarder som kreves av skogeiere med arbeidsgiveransvar se ind. XX (Fylles inn 37 senere) : Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. Se 40 ind VER: 43 Internkontrollsystem hos bedrifter som skal ha det 44 Opplæringsplaner 45 Kontakt med berørte fagforeninger 46 Entrepenøravtale Arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle med arbeidsgiver skal sikres slik det 49 framgår av ILO-konvensjonene 87 og IND: 10

11 Skogeier skal følge gjeldende lovverk som berører rettigheter for arbeidstakere Skogeier er bundet av kollektivavtale for sine ansatte og skal følge god skikk i 5 arbeidslivet VER: 9 Ansettelsesavtale 10 Forhandlingsprotokoll 11 Medlemsskap i fagforening 12 Kontakt med fagforening 13 Entrepenøravtale 14 Forsikringsavtaler Forvaltningsplanlegging og drift skal ta hensyn til resultatene fra evalueringer av sosial 17 påvirkning. Konsultasjoner med relevante aktører som er direkte berørt av forvaltningens 18 virksomhet skal opprettholdes og videreføres IND: [Store skogeiere] skal identifisere, [overvåke] og dokumentere sosiale effekter av 23 virksomheten og gjennomføre påviselige tiltak for å styrke positive effekter og 24 motvirke/hindre negative effekter Store skogeiere forvaltere skal ta initiativ til og opprettholde en åpen, dokumentert 27 dialog med lokalsamfunn og andre partsgrupper som er direkte berørt av virksomheten Store skogeiere forvaltere [skal innarbeide og ta hensyn til friluftsliv og andre sosiale 30 hensyn i forvaltningsplaner som] skal kunne framvises på forespørsel Store skogeiere skal utpeke kontaktperson(er) som er ansvarlig for behandling og 33 dokumentasjon av henvendelser fra partsgrupper som er knyttet til virksomheten og for å gi 34 tilfredsstillende tilbakemeldinger Skogeier skal ta vare på automatisk fredete kulturminner1,2, og ta hensyn til andre 37 verdifulle kulturminner Skogeier skal ikke aktivt etablere ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i 40 skoglandskapet Skogeier kan bare unntaksvis etablere skog der omdisponering er godkjent av 43 kommunen etter 9 I Jordloven, forutsatt at det ikke er i strid med hensyn til verdifulle 44 kulturminner eller kulturmiljøer3.eller miljøhensyn Skogeier er ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i 47 skogen og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Et godt hjelpemiddel er å sørge for riktig 48 markering av Kkjente kulturminner og kulturmiljøer skal være dokumentert i skogbruksplanen : Et sammendrag av revisjonsrapportene som viser hvilke avvik og observasjoner 1 som er 2 funnet, skal være offentlig tilgjengelig. Revisjonsrapporten skal være utarbeidet av ekstern off. akkreditert 11

12 3 revisor. 4 5 Fotnoter: 6 1 Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. 7 2 Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det 8 knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I skogen vil det være mange kulturminner som ikke er 9 automatisk fredet som følge av alser. Også blant disse er det verdifulle kulturminner som det skal tas hensyn til Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller samenheng VER: 13 Miljøoversikter 14 Revisjonsrapporter 15 Rutiner 16 Oversikt over innkommende klager og behandlingen av disse Klager skal håndteres på en hensiktsmessig måte. På samme vis skal det gis rimelig erstatning for 20 tap eller skade som krenker juridisk rett eller sedvanerett, herunder eiendom, ressurser eller andre 21 deler av lokalbefolkningens utkomme. Det må treffes tiltak for å unngå denne type tap eller skader IND: : Grunneier skal ha kunnskap om og respektere bruksretter, tinglyste servitutter, heftelser og 26 lignende på eiendommen : Grunneier skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere klager og erstatningskrav. 29 Uløste tvister kan eventuelt løses i rettsapparatet VER: 32 Oversikt over bruksretter, tinglyste servitutter, heftelser og lignende 33 Oversikt over innkommende klager og erstatningskrav og behandlingen av disse Prinsipp 5 Skogens nytteverdier 36 Skogbruket skal fremme effektiv utnyttelse av skogens ulike produkter og goder for å sikre 37 økonomisk bærekraft og et vidt spekter av miljømessige og sosiale goder Skogbruket skal fremme økonomisk lønnsomhet og samtidig ta miljømessige, sosiale og 40 driftsmessige hensyn og sørge for tilstrekkelige investeringer for å opprettholde skogens 41 økologiske produktivitet IND: Skogeier skal sikre at etablering av ny skog. skal skje så raskt som mulig sett i forhold 45 til voksestedets egenskaper Skogeier skal påse at det på arealer der det er planlagt naturlig foryngelse etter hogst, 48 skal hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. På en sikker måte Skogeier skal påse at der det ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal kan skogkulturtiltak 51 settes i verk Skogeier skal påse at det på arealer der en har planlagt planting eller 1 såing etter hogst, 12

13 2 skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig (jf. forskrift om 3 bærekraftig skogbruk) Skogeier skal gjennom ungskogpleie legge vekt på å utnytte arealenes muligheter for 6 kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og 7 foryngelsesmetoder Skogeier skal påse at avvirkningsmulighetene utnyttes innenfor de rammer hensynet til 10 økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter Gjennom tynning skal skogeier legge til rette for økt andel lukket hogst Skogeier skal sikre at valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten tilpasses 15 forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og 16 forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet 17 (jf. forskrift om bærekraftig skogbruk) Skogeier skal, der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, bruke 20 lukkede hogster ved foryngelse av gran. forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i 21 grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og sikre at 22 hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. 23 Skogeier kan benytte småflatehogst1 når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig 24 foryngelse. Når forholdene ikke er til stede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og 25 planting eller såing Skogeier skal påse at furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst frøtrestillingshogst med minst 10 trær pr.dekar.eller andre 28 hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når 29 betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes Skogeier skal benytte lukkete hogster der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med 32 edellauvskog. Det skal ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak på 33 vegetasjonstypen blåbær-eikeskog. 34 Eget pkt.: Det skal ikke hogges på tresatt impediment Skogeier skal påse at størrelse og arrondering av flatehogster og frø frøtrestillingshogster 36 tilpasses landskapets former og linjer..flatehogster på mer enn 100 dekar skal ha skogkorridorer med minimumsbredde 30 meter som bryter flatene I mye brukte friluftslivområder skal skogeier legge vekt på å begrense og variere 39 størrelsen på foryngelsesflatene Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier2 og skiløyper2 etter 42 avsluttet hogst. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal skogeier påse at rydding 43 foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige 44 hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig Skogeier skal sikre at treslagssammensetningen tilpasses voksestedets egenskaper Skogeier skal, der klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, 50 tilstrebe et betydelig lauvtreinnslag med egne lauvtrebestand, lauvtrær i grupper og som 13

14 51 enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær Skogeier skal, der forholdene ligger til rette for det, tilstrebe en blanding av gran og 3 furu Skogeier skal tilstrebe at % av sum kubikkmasse i hogstklasse 3, 4 og 5 på 6 eiendomsnivå skal være retningsgivende for lauvtreinnslaget Skogeier skal sikre at norske treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller 9 fremmes ved skogbrukstiltak. 10 Eget pkt.: Det skal ikke benyttes fremmede treslag. 11 VER 12 Landskapsplan for eiendommer som skal ha det 13 Skogbruksplan 14 Feltbesøk Skogforvaltning og markedsføringstiltak bør oppmuntre til optimal bruk og lokal 17 foredling av skogens mangfold av produkter IND Skogeier skal oppmuntre til optimal bruk og lokal foredling av skogens mangfold av 21 produkter VER 24 Policy/mål Avvirkning og behandling på stedet bør gjennomføres slik at minst mulig av skogens 27 ressurser går til spille eller skades IND Skogeier skal forsikre seg om at skogbehandlingen skal ta vare på virkesverdiene og 31 unngå skader på øvrige skogressurser Skogeier skal forsikre seg om at skogforvaltningen etterstrever kontinuerlig 34 miljøforbedring, bruk av miljø- og kretsløpstilpassa innsats- og forbruksvarer og teknikk som 35 er skånsom mot mennesker og natur. Skadelige utslipp minimeres. Sertifikatholder 36 dokumenterer miljøforbedringer VER Rutiner, intervjuer, feltbesøk Dokumentasjon, intervjuer Rutiner, intervjuer, feltbesøk For å styrke den lokale økonomien bør skogbruket etterstrebe et variert 44 produktspekter og unngå avhengighet av ett enkelt skogsprodukt IND Skogeier skal i sitt arbeid med forvaltningsplaner legge vekt på en variert 48 treslagssammensetning og mulighetene for et vidt spekter av skogprodukter inkludert ny og 49 tradisjonell utmarksnæring

15 1 VER 2 Rutiner, intervjuer, feltbesøk Skogbrukstiltak skal gjennomføres med innsikt i, og opprettholde eller øke, verdien av 6 skogens ressurser og utnyttelsespotensial/[økosystemtjenester], som for eksempel nedbørsfelt 7 og fiskevann (Mye her er likt Kriterie 2.2. Kan dette henvises dit??? Bør det nevnes 8 kantsoner, grøfting, erosjon, sumpskog her også??) Skogeier skal ved skogbrukstiltak legge vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig 11 langs stier og skiløyper Skogeier skal sikre/respektere at allmennheten kan utøve sin rett til fri ferdsel, samt rett 14 til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk Skogeier skal sikre at næringsutøvelse på skogarealene gjennomføres slik at det faktiske 17 innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til 20 hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier2, skiløyper2, rasteplasser o.l. og for 21 uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det 22 ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke 23 rettighetsforholdene etter Friluftsloven Skogeier skal kjenne til at kravpunket kantsoner Ind ikke er til hinder for 26 at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med 27 viktige næringsmessige eller økologiske hensyn VER 31 Rutinebeskrivelser, intervjuer og feltbesøk Høsting av skogsprodukter skal ikke overskride nivåer som kan opprettholdes på lang sikt IND Skogeier sørger for at avvirkning og annen utnyttelse av eiendommen skjer på en 37 langsiktig måte og kan dokumentere dette VER 40 Landskapsplan for eiendommer som skal ha det 41 Skogbruksplan 42 Feltbesøk Fotnoter: 45 1Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har 48 tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 49 Prinsipp 1 6: Miljøpåvirkninger 15

16 2 Skogforvaltningen skal bevare biologisk mangfold med tilhørende verdier, vannressurser, jordsmonn 3 samt særegne og sårbare økosystemer og landskap. Derved opprettholdes skogens økologiske 4 funksjoner og naturlige dynamikk Evaluering av miljømessig påvirkning skal gjennomføres tilpasset forvaltningsenhetens størrelse, 7 driftsform og påvirkede naturverdier og integreres i skogforvaltningen på en god måte. Evalueringen 8 må omfatte hensyn på landskapsnivå og påvirkninger fra foredlingsanlegg på stedet. 9 Miljøpåvirkninger må vurderes før det settes i gang virksomhet som påvirker området IND: : For teiger over dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas 13 ved planlegging og forvaltning av skogen. En helhetlig landskapsplanlegging innebærer for eksempel 14 at det legges vekt på: 15 Stedstilpasset skogbruk 16 Hensyn til landskapsbildet 17 Gammelskogandel 18 Behov for restaureringsbiotoper 19 Friluftsliv - stier, løyper1 20 Skogsbilveger 21 Viltbiotoper2, tiurleiker 22 Også for mindre teiger skal det tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene, selv om det 23 ikke er krav om landskapsplan : Ekstern miljøinformasjon, herunder informasjon om kulturminner, skal innhentes av skogeier og 26 tas i betraktning ved planlegging og forvaltning av skogen [6.1.4: Skogeier skal påse at nye, uprøvde skogbruksmetoder eller materiale med potensielt negative eller ukjente 29 effekter på mennesker eller natur skal ikke brukes uten å være godkjent av FSC Norge.] VER: 32 Landskapsplandokumenter 33 Planinstrumenter, rutiner, intervjuer Det skal være regler og rutiner for å verne truede og sårbare arter og deres leveområder (f. eks. 36 yngle-, spill- og beiteplasser). Det må etableres hensyns- og verneområder tilpasset 37 skogbruksvirksomhetens omfang og intensitet og hvor særegne de aktuelle ressursene er. Jakt, fiske, 38 fangst og samlervirksomhet som kan ha negative konsekvenser må kontrolleres IND: : Utover norsk lovverk skal truede og sårbare arters leveområder i skogbruket ivaretas av punktet 43 om biologisk viktige områder (6.x.x) samt kantsoner (6.x.x). I tillegg til dette fokuseres her spesielt på 44 brannpåvirket skogareal, myr- og sumpskog samt på å sikre gamle, grove trær og død ved gjennom 45 bl.a. livsløpstrær : Ved hogst skal skogeier sikre at det settes igjen gjennomsnittlig stormsterke trær pr. hektar 48 som livsløpstrær, gjerne i grupper. Alle grove løvtrær eller min. ett pr. dekar skal igjensettes. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. 49 De skal dokumenteres på eget kart. 1 Alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget 16

17 2 Planmessig forvaltning av bl.a. tiurleiker og skog inntil hekkeplass for rovfugler 6.2.3: Skogeier skal sikre at stående døde lauvtrær, grov død furu og naturlige høgstubber3 1 av alle 2 treslag spares ved hogst : Skogeier skal sikre at liggende død ved (låg) eldre enn 2 5 år skal ikke fjernes ved hogst : Skogeier skal sikre at både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være 7 blant livsløpstrærne : Skogeier skal sikre at trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon4, gamle grove ospetrær 10 og gamle styva / lauva lauvtrær prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Det skal være buffersone rundt reirtrær : Der det er fare for stormfelling, kan gran og osp kappes til høgstubbe, men ikke alle trærne av 13 samme treslag. Slike høgstubber kan inngå som del av antall livsløpstrær : Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Livsløpstrær som har blåst ned, 16 kan fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper og der det vurderes farlig for barns leik : Stående død gran kan inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær. Stående døde trær og 19 høgstubber som vurderes som farlige for barns leik, kan hogges : Det er ikke krav til å ha samme skal være rimelig overensstemmelse mellom treslagsfordeling blant livsløpstrærne som og ellers i driftsområdet, og men 22 hovedtreslaget skal være representert : Gran som livsløpstrær kan med fordel settes igjen: 25 I kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet. Der 26 livsløpstrærne plasseres i kantsoner, er det ikke nødvendig å øke kantsonebredden. Slik 27 plassering av livsløpstrær gir bedre økologisk funksjon 28 På steder som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind, for eksempel i søkk, i kløfter 29 og mot bergvegger 30 I grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet : Kravet om livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, 33 som kan bestå av flere bestand. Livsløpstrær skal primært plasseres som grupper i driftsområdet : Skogeier skal sikre at livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også 36 når livsløpstrærne er plassert utenfor i kanten av driftsområdet der det er del av et driftsområde som hogges over 37 noen år. Livsløpstrærne skal dokumenteres på eget kart : For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan undertrykte trær med 40 en diameter ned til ca. 20 cm brukes : Varierer bonitetsforholdene i driftsområdet, skal skogeier legge vekt på å spre livsløpstrærne 43 på ulike boniteter : Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på 46 skogreiste arealer i skogreisingsstrøk og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset 47 forholdene på voksestedet Formatert: Understreking

18 : Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet. Bare helt unntaksvis vil dette 50 kunne komme i konflikt med bestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Skal standardens 3 Med naturlig høgstubbe menes naturlig dødt tre der øvre del har falt av. Med kappet høgstubbe menes tre som kappes høyere enn ca. 3 meter. 4 Trær med reirfunksjon er trær med hakkespetthull eller rovfuglreir. krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om 1 at slike trær skal 2 fjernes : Skogeier skal sikre at nygrøfting av myr og sumpskog5 ikke skjer. Grøfterens i sumpskog skal ikke skje : Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av 7 nøkkelbiotoper/biologisk viktige områder på denne marktypen på eiendommen : Av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal skogeier benytte lukkede 10 hogster i sumpskog og myrskog og i overgangssonen mot fastmark : Kantsoner mot myr skal ivaretas, jf. indikatorene om kantsoner : Skogeier skal ved skogbehandling legge vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle 15 myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Etablering av 16 kantsoner og tilpasninger av hogstform er imidlertid normalt bare aktuelt gjelder alle for myrer og sumpskoger 17 større enn 2 dekar : Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal skogeier sikre at 5 20 dekar pr. eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 21 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. skal alle arealer inntil 100 dekar og 10 % av eiendommer større enn 1000 dekar stå urørt og skogeier kompenseres etter erstatningsprinsipper for vern. Arealet inngår i biologisk viktige områder : Skogeier skal sikre at avsatt brent skogareal i løpet av 10-årsperioden for avsetning vurderes i 24 forhold til punktet Biologisk viktig områder : Ved skogbranner større enn 100 dekar skal avsetning av arealer vurderes av skogbiologisk 27 fagkompetanse og være faglig begrunnet : Jakt, fangst, fiske og annen høsting og innsamling som strider mot norsk lov skal rapporteres 30 til rette myndighet Økologiske funksjoner og verdier i skogen må opprettholdes, bedres eller gjenopprettes. Dette 33 gjelder for eksempel: a) Foryngelse og suksesjon IND: : Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe ressursgrunnlaget jf. 39 Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern : Der forholdene ligger til rette for det, skal foryngelse skje ved hjelp av frø frøtrestillingshogst eller 42 lukkede hogstformer; se punkt 5.x.x 43 18

19 44 45 b) Mangfoldet av gener, arter og økosystemer IND: 48 5 Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der vegetasjonen er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Myrskog er i hovedsak vegetasjonstypen furumyrskog. Sumpskog er i hovedsak vegetasjonstypene gran- og bjørkesumpskog og lauv- og viersumpskog. Myr- og sumpskog opptrer ofte i mosaikk med myr og/eller fastmark som gradvise overganger. Myr- og sumpskog kan deles i produktiv skog, med produksjonsevne større enn 0,1 kubikkmeter pr. dekar og år, og i trebevokst impediment med tretetthet ned til 6 trær pr. dekar som kan bli 5 meter høye : Skogstrærnes naturlige genetiske variasjon skal ivaretas. Fremmede treslag skal ikke brukes. 1Genmodifisert 1 plantemateriale 2 skal ikke brukes. Reglene for bruk av frø og planter i Forskrift om skogfrø og skogplanter 3 legges til grunn : Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares : Der det er naturlig grunnlag for det,det skal en ved hogst og skogbehandling bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone 9 1 langs myrer, sumpskog vann og vassdrag, og mot kulturlandskap og mot stup og brattheng : I kantsoner mot myr, vann og vassdrag kan skal det ikke hogges hogges ut enkelttrær i kantsonen, men 12 ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og 13 nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. I 14 énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone. Ved tynning i énsjikta 15 skog i hogstklasse 3 og 4 [bør/ skal?] det legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone med 16 lauvskog før sluttavvirkning. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig : Kantsone mot myr skal stå på fastmark, men trær på myra kan tas med i vurderingen 19 mht. kantsonens økologiske funksjon : Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen : Etablering/avsetting av kantsoner er normalt bare aktuelt for gjelder alle myrer og sumpskoger større enn 2 24 dekar : Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag bredere 27 enn én meter ved normalvannstand der dette er naturlig : For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, 30 skal normalt oversvømmingsareal inngå i kantsonen. ved vann og vassdrag : Av hensyn til friluftslivet kan kantsonene stedvis åpnes, men bare dersom de 33 økologiske verdiene blir ivaretatt andre steder langs vassdraget : Kantsonenes bredde og nærmere forklaringer er angitt i vedlegg : Skogeier skal påse at det skal gjennom skjøtsel eller hogst bevares eller utvikles 19

20 38 stabile og naturlig varierte skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap, åkerholmer og andre 39 småbiotoper. Det skal etableres en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet med et 40 betydelig lauvinnslag. [og det skal prioriteres at lauvtrær dominerer i hele omløpet.] (kan 41 setningen i klamme fjernes?) : Det er tilstrekkelig med en kantsone mot kulturlandskap på 5-10 meter., ved forsumping minimum 20 meter : Biologisk mangfold og opplevelsesverdier i fjellskogen2 skal sikres. I fjellskog skal 46 det opprettholdes et gammelskogspreg ved å bruke fjellskoghogst3 for gran og småflatehogst4 47 og mindre frøfrøtrestillingshogster for furu : I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprattholde et 50 gammelskogpreg. 1 2 Fotnote: 1 Kantsonenes bredde og nærmere forklaringer er angitt i vedlegg. 3 2 Med fjellskog menes vernskog opp mot fjellet definert i samsvar med paragraf 12 i Lov om skogbruk. 4 Regler bestemt i samsvar med Lov om skogbruk skal overholdes. 5 3 Fjellskoghogst forutsetter at skogen etter hogst fortsatt kan klassifiseres til enten hogstklasse 4 eller Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig 7 fra kant c) Naturlige sykluser med betydning for produktiviteten i skogen som økosystem IND: : Skogeier skal påse at skogbruket, herunder uttak av energivirke, skal drives slik at markas 15 naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal 16 være minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles eller påvirkes av gjødsling 17 eller askespredning : Skogeier kan, for å øke virkesproduksjonen, gjødsle på egnede arealer på vegetasjonstypene 20 blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. 21 Vitaliseringsgjødsling kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. 22 menneskeskapt forurensning : Askespredning i skog kan skje som tilbakeføring av næringsstoffer til egnet skogsareal. 25 Askespreding i yngleperioden skal unngås. Bare herdet og behandlet aske med godkjente verdier for 26 tungmetaller kan tilbakeføres til skog. Kun granulerte askeprodukter kan benyttes på hogstflater : Ved gjødsling og askespredning i skog skal skogeier sette igjen ugjødslete soner mot vann og 29 vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig 30 tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Askespredning 31 kan starte sammen med snøsmeltingen Et representativt utvalg av eksisterende økosystem i landskapsøkologisk perspektiv må vernes, slik 35 at deres naturlige tilstand beholdes. Dette må registreres på kart. Areal og tiltak vurderes i forhold til 36 virksomhetens størrelse og intensitet, og hvor særegne de berørte ressursene er

21 38 IND: : Minst 105 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk viktige områder (BVO). 40 Skogeiere i et område kan gjennom en skriftlig avtale samarbeide om å oppfylle kravet : Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. Metodene 43 Miljøregistrering i Skog (MiS) eller Siste Sjanse-metoden (SiS) skal brukes. Ved registrering og 44 utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse [godkjent av 45 sertifikatholder] : Nøkkelbiotopene skal settes av urørt. eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for 48 biologisk mangfold eller forvaltes på en måte som bedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. 49 Der biologisk viktige områder forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtseltiltak utarbeides i 50 samråd med person med skogbiologisk kompetanse [godkjent av sertifikatholder] [6.4.4: Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som nøkkelbiotop når det ligger inntil eller i 53 mosaikk med produktiv skog og har miljøkvaliteter i samsvar med godkjente registreringsmetoder. 54 Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område, regnes arealet som produktivt areal på 55 eiendommen.] (Dette står under og kan gå ut.) : Utvalgte nøkkelbiotoper skal dokumenteres i en miljøoversikt. Der 1 skjøtseltiltak kan 2 gjennomføres, skal det være beskrevet i miljøoversikten. Eiendommer med større produktivt areal enn dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper før tømmer kan selges.fortløpende og innen utgangen av [2012] : Inntil nøkkelbiotoper er registrert på eiendommen, skal det legges til grunn et føre var-prinsipp, 6 og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper skal bevares inntil registrering er foretatt av faglig 7 kompetent personell godkjent av sertifikatholder. Dette gjøres ved utfylling av et føre var-skjema : I den grad det er nødvendig for å oppfylle arealkravet, skal skogeier i tillegg til arealer etter 10 punkt 6.4.X-6.4.XX sette av andre skogområder som biologisk viktige områder. Kravet gjelder for 11 eiendommer med produktivt areal større enn dekar. Slik avsetning skal være dokumentert i 12 miljøoversikt innen utgangen av [2009] : Skogeier skal [legge vekt på å] sette av skogområder som på sikt kan bli nøkkelbiotoper 15 (restaurering). Skogeier kan velge blant arealer av følgende skogtyper (forklart i vedlegg): 16 Gammel skog /gammel naturskog 17 Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold 18 Sumpskog / myrskog 19 Edellauvskog 20 Hagemarkskog 21 Kystgranskog / kystfuruskog 22 Brannpåvirket skog 23 Kantsoner med inntakt økologisk funksjon 24 Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder Blokkmark og ur under stup og brattheng : Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som biologisk viktig område når det ligger inntil 27 eller i mosaikk med produktiv skog av ovennevnte kvaliteter. Maksimalt kan tresatt impediment 28 utgjøre 25 % av arealet. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område regnes arealet som 29 produktivt areal på eiendommen. 30 Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm 21

22 : De avsatte arealene skal forvaltes urørte eller skjøttes på en måte som ikke forringer forholdene 32 for det biologiske mangfoldet. Ønsker skogeier å bytte avsatte områder med nye områder, må dette 33 dokumenteres i miljøoversikten og godkjennes av sertifikatholder Under indikator er det alternativer til tekst siden partsgruppene i FSC gruppen er uenige på 36 dette punktet : Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov [utover 5 % av 38 driftsområdets areal] kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som 39 naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter 40 punkt 6.4.X-6.4.XX Forslag 0 (i praksis likt Levende Skog): : Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark kan inngå i BVO-arealet. 45 Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov, 46 skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X-6.4.XX Forslag 1: : Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktivt 52 skogareal kan inngå i BVO-arealet. All produktiv skog vernet i perioden [2000]/[2006]-2015 kan 53 imidlertid inngå. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark 54 etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X-6.4.XX Forslag 2: : Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktivt 6 skogareal kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat 7 eller nasjonalpark etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X XX Forslag 3: : Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark kan ikke inngå i BVO-arealet [ : FSC Norge kan alternativt godkjenne en kombinasjon av kartfestede nøkkelbiotoper og 17 statistisk informasjon som klart viser at bevaring av 5 % biologisk viktige områder er ivaretatt. ] [Punkt C fra LS knyttet til fylkesvis statistikk er for øvrig fjernet, da gruppen mener dette i 21 utgangspunktet ikke kan benyttes ved eiendomsvis FSC-sertifisering.] Skriftlige retningslinjer må utarbeides og implementeres for å kontrollere erosjon, beskytte 25 vannressurser og unngå skader på skog ved avvirkning, veibygging og alle andre teknisk inngrep IND: 22

Første utkast til FSC-standard for Norge per

Første utkast til FSC-standard for Norge per 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 Første utkast til FSC-standard for Norge per.1.00. Blå tekst er FSC-tekst og kan ikke endres, svart tekst er ordrett Levende Skog tekst, rød tekst er ny tekst utarbeidet av

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll (sms) U:\WORD\A06320.doc 2007-08-30 Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk Vedlegg til sluttprotokoll Oslo, 20. oktober 2006 - 2 - Levende Skog

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

PEFC vs FSC - to veier til samme mål? PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Innhold 3 Innledning 4-23 Kravpunktene i Levende Skog standard 24-37 Ord og begreper 38-39 Kortversjon av Levende Skog standard Levende Skog Våren 1998

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG PEFC Standard Nr. 1-27 Kunnskap om skogstandarden er lønnsom Skogeiere som ønsker å selge tømmer til industrien, må i sin skogforvaltning ta hensyn til økonomi, miljø og andre brukere av norsk natur. Tømmer

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Scope: Innholdsfortegnelse

Scope: Innholdsfortegnelse Type of document: Scope: Status of document: RA Standard Norge Godkjennt Date of this version: 15 oktober 2010 Consultation period: Version number: Approval body: Contact person: Contact email: Åpen 10-10

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD Norsk PEFC Skogstandard Felthefte 2017 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Felthefte 2017 FELTHEFTE 1 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Om feltheftet... 3 14. Langsiktig virkesproduksjon... 36 Skogbrukslederen er din rådgiver...

Detaljer

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter

Detaljer

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Grisehogst hvordan påvise og påklage Grisehogst! Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr 31) og Matlova (LOV 2003-12- 19

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Nye krav til FSC CW. Nasjonal risikoanalyse - NRA. Erling Bergsaker Skog og tre 2018

Nye krav til FSC CW. Nasjonal risikoanalyse - NRA. Erling Bergsaker Skog og tre 2018 Nye krav til FSC CW Nasjonal risikoanalyse - NRA Erling Bergsaker Skog og tre 2018 FSC i Norge I Norge møter vi FSC krav på 2 måter: FSC Controlled Wood (CW). Størrelsesorden 70 % av alt virke. Full FSC

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt Fra: Eivind Engh [Eivind.Engh@nannestad.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:03

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Vår dato: Vår ref: 31.07.2017 B2947400/n Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Det vises til oversendelsesbrev

Detaljer

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall

Detaljer

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall tilknyttede

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn,

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: DATO: 2018/18869 Alexander Egner, 66 93 20 39

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 05/03240-003 Arknr.: V70 &00 Saksbehandler: Richard Malinowski BEHANDLING: SAKNR. DATO Landbruksnemnd 0001/05 09.11.2005 UTTALELSE TIL FORSLAG OM "FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5 -1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/580418058-18-200501215-108.txt Høring - bærekraftig skogbrukfra: Gevingås, Trine [Trine.Gevingas@fmst.no]

Detaljer

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 2 3 4 5 PEFC sitt oppdrag er å bidra til en bærekraftig verden gjennom sertifisering av skog 6 PEFC = Programme for the

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN Notat Til : Bystyre komite for Byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/16071-3 V70 DRAMMEN 19.11.2010 SKJØTSELSPLAN DRAMMEN NORDMARK Innledning Bystyret vedtok

Detaljer

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog (sms) U:\WORD\A06570.doc 2007-05-07 Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: 1. desember 2006 Møtested: Norges Skogeierforbund Til stede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt Brevmal standardfra: Olav Kornstad [olav.kornstad@trysil.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:11 Til: Postmottaket Emne: Høringsuttalelse fra Trysil kommune - Forskrift om berekraftig skogbruk. Trysil

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A Nemndsvedtak i sak 2019/3 A Klager: Naturvernforbundet i Hedmark c/o Thomas Cottis Mosjøvegen 53 2340 LØTEN Innklaget: Per Sjølie Løssetveien 771 2450 RENA Saken gjelder Krav om informasjon om hvor det

Detaljer

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag Landbruksavdelingen Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag v/ellen Nitter-Hauge Rettsbilde Fragmentert flere lover som kommer inn Vi tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven og spør hvilket juridisk

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer