Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Autorisasjonsordningens styre har høsten 2010 gjennomført en prosess der ordningens strategi på kort og mellomlang sikt er revurdert og oppdatert. Denne versjonen er vedtatt i styremøte 7. desember 2010. Autorisasjonsordningens overordnede mål og hensikt er: Mål: Å styrke kvaliteten på finansiell rådgivning overfor kunder gjennom en nasjonal autorisasjonsordning som fremmer/sikrer nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere Hensikten med en felles autorisasjonsordning er: Overfor publikum: å gi en god kundeopplevelse i tråd med næringens selvpålagte standard Overfor myndighetene: å sikre legitimitet og troverdighet Overfor medarbeiderne: å fastsette tydelige kompetansekrav til finansielle rådgivere Overfor finansnæringen: å gi stordriftsfordeler gjennom en felles ordning 1
II) Strategi på kort sikt (2011): Konsolidere, kvalitetssikre og evaluere Ressursene i AFR konsentreres på kort sikt rundt de områdene som er avgjørende for ordningens kvalitet, omdømme og plass i finansnæringen i tråd med overordnet mål og hensikt. Følgende nøkkelpunkter prioriteres: 1) Yrkesstolthet Høy yrkesstolthet hos autoriserte finansielle rådgivere er en av forutsetningene for at ordningen skal kunne befestes og utvikles i riktig retning. AFR kan yte tre bidrag på dette området: a) Målrettet arbeid med kvalitetssikring av innholdet i autorisasjonsordningen slik at dette holder et høyt nivå. b) Synliggjøring av autorisasjonsordningen i det offentlige rom, herunder aktiviteter rundt lansering av register over autoriserte finansielle rådgivere i april 2011 c) Facilitering av ulike aktørers arbeid med yrkesstolthet herunder: En god og innbydende nettside og god kommunikasjonsstrategi Materiell som synliggjør autorisasjonsordningen Bedriftsbesøk der målgruppen er øverste ledelse/medlemmer av konsernledelsen og ansvarlige for internkontroll /compliance. 2) Kommunikasjon og synliggjøring Kommunikasjon og synliggjøring skal skje gjennom informasjonsmateriell, nyhetsbrev, hjemmesiden og medieutspill. Merkevarebygging krever forankring og eierskap høyt i organisasjonene, samt god kommunikasjon med bedriftsansvarlige og kandidater. Styret har vedtatt en kommunikasjonsplan med ulike tiltak rette mot ulike målgrupper. Det planlegges egne aktiviteter i forbindelse med åpningen av registeret over autoriserte finansielle rådgivere i april 2011. Definerte målgrupper er kandidater, autoriserte finansielle rådgivere, tilsluttede bedrifter og potensielle bedriftsmedlemmer (bedriftsansvarlige, testledere, sensorer, internkontroll og ledelse), eierorganisasjoner, AFRs organer, leverandører, myndigheter, medier og publikum i sin alminnelighet. Definerte tiltak er god og løpende oppdatert nettside, nyhetsbrev, intervjuer i Sparebank-bladet og Finansfokus, meldinger på eierorganisasjonenes nettsider, halvårsrapport og årsrapport til eierorganisasjoner, myndigheter og media samt planmessig innsalg av nyheter til media. Overfor publikum i sin alminnelighet er det viktig at tilsluttede bedrifter markedsfører autorisasjonen som kvalitetsstempel. 2
3) Fagutvikling og kvalitetssikring AFR må sørge for kontinuerlig kvalitetssikring og videreutvikling av innholdet i prøvene, herunder vedlikehold og utvikling av nye spørsmål til testdatabase vedlikehold og utvikling av nye cases og etiske dilemmaer gode rutiner for ajourføring av fagplaner nyutvikling gjennom årlige kunnskapsoppdateringer og oppdateringsprøve Kvalitetssikring av gjennomføring av kunnskapsprøven og oppdateringsprøven fordrer et godt påmeldingssystem, jevnlige statistikker og evalueringer. Praktisk prøve kvalitetssikres gjennom sensoropplæring, sensornettverk og grundige tilsynsrutiner for å sikre ensartet bruk av rammeverket. AFR skal ta en aktiv rolle med å tydeliggjøre innhold i etikk og god rådgivningsskikk og hvordan retningslinjene etterleves. Det kan gjøres gjennom faglige tiltak som skaper oppmerksom om aktuelle problemstillinger, som for eksempel: Hvordan kommuniseres rådgiverens rolle overfor kunden og hvilke forventninger skapes? Hvordan sørge for at produktinformasjon er i tråd med retningslinje nr 9 i god rådgivningsskikk? 4) Regelverk, tilsyn og evaluering Arbeidet med tolkning og utbygging av regelverk og rutiner må skje fortløpende. Tilsynsfunksjonen er svært viktig for å sikre ensartet praksis og gode rutiner. AFRs tilsynsrolle vil fortsatt innebære stedlige tilsyn ved gjennomføring av praktiske prøver og kunnskapsprøver, men fra 2011 vil tilsyn i større grad skje gjennom: Tilsyn gjennom rapportering Undersøkelser av praksis og rutiner der bedriften har ansvar for regelverket blant annet gjennom bruk av internkontroll-rapporter og tilbakemeldinger Tilsyn med oppdateringsprøve Tilsyn rundt brudd på god rådgivningsskikk AFR vil fortsette med systematisk evaluering av de ulike delområder. Kunnskapsprøven ble grundig evaluert høsten 2009. I 2010 ble praktisk prøve og regelverket evaluert. Fokus for 2011 er planlegging av en større evaluering for å se om ordningen har bidratt til å styrke omdømmet gjennom Økt yrkesstolthet Økt tillit til næringen Kontinuerlig kompetansebygging 3
Oppdateringsprøven gjennomføres første gang høsten 2011 og vil evalueres i 2012. Spørreundersøkelser til kandidater som gjennomfører kunnskapsprøven og praktisk prøve gjennomføres løpende og behandles i AFRs organer. 5) AFR for Autoriserte finansielle rådgivere I videre arbeid må AFR ha større fokus på de som er autorisert gjennom Oppdateringsprøven og jevnlig / årlige kunnskapsoppdatering Den enkeltes ansvar for etterlevelse av regelverk og god rådgivningsskikk Treningskultur praksis (treningsdagbok) Yrkesstolthet (se eget nøkkelpunkt) Oppdateringsprøven gjennomføres første gang i 2011 og skal ha som overordnet mål å sikre ordningens legitimitet ved at det føres en kontroll med at finansielle rådgivere holder sin kompetanse oppdatert. Fagplanen for innholdet i oppdateringsprøven lanseres i slutten av januar hvert år, første gang i 2011. Det er en målsetting at valgte fokusområder er med på å belyse aktuelle problemstillinger som kan: skape diskusjon om aktuelle problemstillinger bidra til forbedring av kvaliteten på finansiell rådgivning bygge opp under ordningens målsetting og næringens omdømme Andre tilbud og tiltak for autoriserte finansielle rådgivere utvikles i samarbeid med tilsluttede bedrifter. Dette kan for eksempel være informasjonstiltak og tilrettelegging av arenaer for autoriserte med det mål å bygge yrkesstolthet og skape felles møteplasser. Det er ulike målgrupper som krever ulike tiltak; rådgivere, ledere og bedriftsansvarlige. Lederne vil ha en avgjørende rolle i å følge opp rådgivere som er autoriserte, bygge kompetansen videre og sørge for at finansiell rådgivning i praksis skjer i tråd med god rådgivningsskikk. 4
III Strategi på mellomlang sikt (2-5 år): Videreutvikle ordningen På lengre sikt bør autorisasjonsordningen videreutvikles med sikte på å ta ut faglige og økonomiske stordriftsfordeler, for eksempel gjennom modulbasert utvidelse av ordningen mht. nivå og bredde og gjennom å samkjøre sekretariatsfunksjoner for ulike ordninger. Andre tiltak for videreutvikling er løpende vurdering av samarbeid med andre ordninger i Norden samt vurdering av om autorisasjonen kan gi studiepoeng. Utvidelse av ordningen kan hovedsakelig skje ved følgende hendelser: a) Samordning av autorisasjons- og godkjenningsordninger innenfor FNO b) Ønske om videreutvikling av ordningen fra tilsluttede finansbedrifter eller eiere (FNO, VFF og Finansforbundet) c) Krav fra myndigheter og/eller krav om autoriseringer eller sertifiseringer som følge av arbeid som foregår internasjonalt i regi av EU Samordning av autorisasjonsordninger innenfor FNO FNO er eierorganisasjon for 5 autorisasjons- og godkjenningsordninger enten alene eller sammen med andre organisasjoner. Før sommerferien ble det i bransjestyrene og i styret for AFR besluttet å vurdere om det finnes samordningsmuligheter. Utfallet av vurderingen fremgår av vedlegg. Ønske om videreutvikling av ordningen fra tilsluttede finansbedrifter eller eiere (FNO, VFF og Finansforbundet) Videreutvikling av ordningen må ses i lys av ordningens hensikt og strategi. Målet er å styrke kvaliteten på rådgivningen, og på lengre sikt kan ordningen utvikles ved å ta sikte på stordriftsfordeler for eksempel ved samkjøring av sekretariatsfunksjoner, utvidelse i bredde og/eller dybde. Ved ønske om utvidelse av ordningen vil første steg være å avdekke om det er felles oppfatning av kompetansekrav og innhold eventuelle nye moduler skal møte, enten det er i bredden eller i dybden. AFR skal være positiv til å delta i prosjekter som ressurs, men uten selv å være pådriver dersom det ikke er et uttalt ønske fra næringen. I slike prosjekter kan man se for seg en behovsavdekking av om kompetansekrav og læringsmål er felles. Deretter kan det skisseres fire mulige løsninger, eller trinn i videre felles utvikling. 1) Finansbedriften beholder og/eller utvikler egne læringstilbud, gjerne i samarbeid med eksterne utdanningsleverandører 2) Samarbeid mellom finansbedrifter (og utdanningsleverandør) 3) Læreplanen offentliggjøres og anbefales av AFR. Ulike tilbydere, frivillig ordning. 4) Utvidelse av eksisterende autorisasjonsordning felles autorisasjon Løsningene utelukker ikke hverandre, men kan ses på som en naturlig og ønsket utvikling. Samarbeid i bransjen er kostnadsbesparende og kan føre til bedre utnyttelse av ressurser. Hvor langt det er hensiktsmessig å gå vil blant annet være avhengig av hvor mange kandidater som omfattes av en utvidelse. 5
Det er en forutsetning at Autorisert Finansiell Rådgiver opprettholdes som en egen autorisasjon og at nivået på denne ikke senkes. Krav fra myndigheter og/eller krav om autoriseringer eller sertifiseringer som følge av arbeid som foregår internasjonalt i regi av EU EU-direktivene EU-direktivene setter svært få krav til minstekompetanse for selgere og rådgivere, og de få kravene som finnes, er generelt utformet. Forsikringsdirektivene (Det konsoliderte direktivet) inneholder ingen kompetansekrav til krav til selgere/rådgivere. Forsikringsformidlingsdirektivet (som ikke gjelder for forsikringsselskapene) har et generelt kompetansekrav til formidlere ( shall possess appropriate knowledge and ability ). MiFID setter krav til de foretakene som er underlagt direktivet. Disse er ansvarlige for å employ personnel with the skills, knowledge and expertise necessary for the discharge of the responsibilities allocated to them. Det er likevel tegn til en økende oppmerksomhet om slike krav i Europa, som kanskje kommer tydeligst til syne i forsikring. Neste versjon av forsikringsformidlingsdirektivet (IMD II) vil trolig komme til å innholde kompetansekrav til alle som typer av rådgivere/selgere i forsikring uansett distribusjonskanal. Norsk lov Ikke overraskende finner vi heller ikke i norsk lov (inklusive forskrifter) mange konkrete krav til kompetanse for medarbeidere i finansbedriftene. Forsikringsformidlingsloven følger opp direktivet, og legger nærmere konkretisering over på bransjen. Det anses som tilstrekkelig dokumentasjon å være autorisert i henhold til en autorisasjonsordning der bransjen har en slik. Relevant utdanning kombinert med praksis, alternativt bare (en lengre) praksis, aksepteres også. Verdipapirloven følger opp MiFID ganske ordrett ved å kreve at foretaket skal ansette medarbeidere som har nødvendig kompetanse og kunnskap. Konklusjon Inntil videre setter finansnæringen selv sine standarder for kompetanse hos medarbeidere som driver rådgivning/salg av forsikringsprodukter og finansielle produkter. Det er trolig klokt å oppfatte situasjonen som en form for frihet under ansvar. Myndighetene kan om de ønsker sette sin egen standard gjennom lov eller forskrift, men så lenge næringens ordninger oppfattes som seriøse, og så lenge tilslutningen til dem er akseptabel, vil myndighetene trolig slå seg til ro med det. Myndighetene er i denne sammenhengen i første rekke Finanstilsynet/Finansdepartementet, men i og med at Justisdepartementet har ansvaret for den privatrettslige reguleringen av tvister knyttet til avtalene, er også dette departementet viktig. Det ovenstående betyr at finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger ikke er sterkt forankret i lovverket. Det er først og fremst næringen som selv setter standard i forhold til hvilke foretak som bør autorisere sine medarbeidere og hvilke medarbeidergrupper som bør omfattes. 6