AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011

Transkript

1 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Versjon 4, revidert av AFRs styre høsten I) Autorisasjonsordningens overordnede mål og hensikt er: Mål: Å styrke kvaliteten på finansiell rådgivning overfor kunder gjennom en nasjonal autorisasjonsordning som fremmer/sikrer nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere Hensikten med en felles autorisasjonsordning er: Overfor publikum: å gi en god kundeopplevelse i tråd med næringens selvpålagte standard Overfor myndighetene: å sikre legitimitet og troverdighet Overfor medarbeiderne: å fastsette tydelige kompetansekrav til finansielle rådgivere Overfor finansnæringen: å gi stordriftsfordeler gjennom en felles ordning Versjon juni 2011 Side 1

2 II) Løpende strategiarbeid Konsolidere, kvalitetssikre, evaluere og videreutvikle Områdene som er avgjørende for ordningens kvalitet, omdømme og plass i finansnæringen i tråd med overordnet mål og hensikt oppsummeres i fem prioritertenøkkelpunkter: 1. Yrkesstolthet 2. Kommunikasjons og synliggjøæring 3. Fagutvikling og kvalitetssikring 4. Regelverk, tilsyn og evaluering 5. Vedlikehold 6. Videreutvikling 1) Yrkesstolthet Høy yrkesstolthet hos autoriserte finansielle rådgivere er en av forutsetningene for at ordningen skal kunne befestes og videreutvikles i riktig retning. AFR kan yte følgende bidrag på dette området: a) Målrettet arbeid med kvalitetssikring av innholdet i autorisasjonsordningen slik at dette holder et høyt nivå. b) Synliggjøring av autorisasjonsordningen i det offentlige rom. c) Facilitering av ulike aktørers arbeid med yrkesstolthet herunder: En god og innbydende nettside og god kommunikasjonsstrategi Materiell som synliggjør autorisasjonsordningen Bedriftsbesøk der målgruppen er øverste ledelse/medlemmer av konsernledelsen og ansvarlige for internkontroll /compliance. Presentasjoner, foredrag og synliggjøring i andre aktuelle fora 2) Kommunikasjon og synliggjøring Kommunikasjon og synliggjøring skal skje gjennom informasjonsmateriell, nyhetsbrev, hjemmesiden og medieutspill. Merkevarebygging krever forankring og eierskap høyt i organisasjonene, samt god kommunikasjon med bedriftsansvarlige og kandidater. Definerte målgrupper er kandidater, autoriserte finansielle rådgivere, ledere med oppfølgingsansvar for rådgiverne, tilsluttede bedrifter og potensielle bedriftsmedlemmer (bedriftsansvarlige, testledere, sensorer, internkontroll og ledelse), eierorganisasjoner, AFRs organer, leverandører, myndigheter, medier og publikum i sin alminnelighet. Definerte tiltak er god og løpende oppdatert nettside, nyhetsbrev, intervjuer i Sparebank-bladet og Finansfokus, meldinger på eierorganisasjonenes nettsider, halvårsrapport og årsrapport til eierorganisasjoner, myndigheter og media samt planmessig innsalg av nyheter til media. Overfor publikum i sin alminnelighet er det viktig at tilsluttede bedrifter markedsfører autorisasjonen som kvalitetsstempel. Versjon juni 2011 Side 2

3 Versjon juni 2011 Side 3

4 3) Fagutvikling og kvalitetssikring AFR må sørge for kontinuerlig kvalitetssikring og videreutvikling av innholdet i prøvene, herunder vedlikehold og utvikling av nye spørsmål til testdatabase vedlikehold og utvikling av nye cases og etiske dilemmaer gode rutiner for ajourføring av fagplaner nyutvikling gjennom årlig fagplan for oppdateringer og kvartalsvise nyhetsbrev fra fagrådet. Kvalitetssikring av gjennomføring av kunnskapsprøven et godt påmeldingssystem, jevnlige statistikker og evalueringer. Praktisk prøve kvalitetssikres gjennom sensoropplæring, sensornettverk og grundige tilsynsrutiner for å sikre ensartet bruk av rammeverket. AFR skal ivareta informasjonssikkerhet gjennom sikkerhetstiltak, oppfølging og internkontroll i tråd med personopplysningslovens bestemmelser og på en måte som ikke fører til uakseptable hendelser* som kan: medføre at uvedkommende får tilgang til innhold i testdatabaser eller cases/dilemmaer til de praktiske prøvene medføre at uvedkommende får tilgang til informasjon om de ulike finansbedriftenes finansielle rådgivere og/eller statistikk som beskriver bedriftenes samlede testresultater undergrave registeret og ordningens tillit og troverdighet * hendelser som i AFRs skriftlige risikovurdering er vurdert til å ha høy sannsynlighet og/eller alvorlige konsekvenser. AFR skal ta en aktiv rolle med å tydeliggjøre innhold i etikk og god rådgivningsskikk og hvordan retningslinjene etterleves. Det kan gjøres gjennom faglige tiltak som skaper oppmerksom om aktuelle problemstillinger. Etikk og god rådgivningsskikk er faste temaer i årlige fagplanene for oppdatering,. 4) Regelverk, tilsyn og evaluering Tilsynsfunksjonen er svært viktig for å sikre ensartet praksis og gode rutiner. AFRs tilsynsrolle innebærer Stedlige tilsyn ved gjennomføring av praktiske prøver og kunnskapsprøver Tilsyn gjennom rapportering Undersøkelser av praksis og rutiner der bedriften har ansvar for regelverket blant annet gjennom bruk av internkontroll-rapporter og tilbakemeldinger Tilsyn med bedriftens arbeid med oppdatering og vedlikehold av autoriserte finansielle rådgivere Tilsyn rundt brudd på god rådgivningsskikk Versjon juni 2011 Side 4

5 AFR vil fortsette med systematisk evaluering. Kunnskapsprøven ble grundig evaluert høsten I 2010 ble praktisk prøve og regelverket evaluert. I 2011/2012 ble oppdateringsprøven evaluert og ble senere besluttet erstattet med krav til gode rutiner i bedriftene og oppfølging gjennom internkontroll fra AFR. I 2012 er det gjennomført evalueringer av om AFR har nådd sine hensiktsmål blant autoriserte rådgivere og av myndighetene. Spørreundersøkelser til kandidater som gjennomfører kunnskapsprøven og praktisk prøve gjennomføres løpende og behandles i AFRs organer. 5) Vedlikehold - AFR for Autoriserte finansielle rådgivere AFR skal ha stort fokus på de som er autorisert gjennom fagplaner og informasjon fra fagrådet for å sette tydelige kompetansemål, også for oppdatering og vedlikehold av kompetansen Den enkeltes ansvar for etterlevelse av regelverk og god rådgivningsskikk Lederoppfølging av praksisyrkesstolthet (se eget nøkkelpunkt) Fagplanen for innholdet i oppdateringsprøven lanseres i slutten av januar hvert år og inneholder både nyheter og fokusområder. Det er en målsetting at valgte fokusområder er med på å belyse aktuelle problemstillinger som kan: skape diskusjon om aktuelle problemstillinger bidra til forbedring av kvaliteten på finansiell rådgivning bygge opp under ordningens målsetting og næringens omdømme Andre tilbud og tiltak for autoriserte finansielle rådgivere utvikles i samarbeid med tilsluttede bedrifter. Dette kan for eksempel være informasjonstiltak og tilrettelegging av arenaer for autoriserte med det mål å bygge yrkesstolthet og skape felles møteplasser. Det er ulike målgrupper som krever ulike tiltak; rådgivere, ledere og bedriftsansvarlige. Tiltak for å støtte ledere som har oppfølgingsansvar for autoriserte finansielle rådgivere prioriteres. Disse har en avgjørende rolle i å følge opp rådgivere, bygge kompetansen videre og sørge for at finansiell rådgivning i praksis skjer i tråd med god rådgivningsskikk. Versjon juni 2011 Side 5

6 III Strategi på mellomlang sikt (2-5 år): Videreutvikle ordningen På lengre sikt bør autorisasjonsordningen videreutvikles med sikte på å ta ut faglige og økonomiske stordriftsfordeler, for eksempel gjennom modulbasert utvidelse av ordningen mht. nivå og bredde og gjennom å samkjøre sekretariatsfunksjoner for ulike ordninger. Andre tiltak for videreutvikling er løpende vurdering av samarbeid med andre ordninger i Norden samt vurdering av om autorisasjonen kan gi studiepoeng. Utvidelse av ordningen kan hovedsakelig skje ved følgende hendelser: a) Samordning av autorisasjons- og godkjenningsordninger innenfor FNO b) Ønske om videreutvikling av ordningen fra tilsluttede finansbedrifter eller eiere (FNO, VFF og Finansforbundet) c) Krav fra myndigheter og/eller krav om autoriseringer eller sertifiseringer som følge av arbeid som foregår internasjonalt i regi av EU a) Samordning av autorisasjonsordninger innenfor FNO FNO er eierorganisasjon for 5 autorisasjons- og godkjenningsordninger enten alene eller sammen med andre organisasjoner. Før sommerferien ble det i bransjestyrene og i styret for AFR besluttet å vurdere om det finnes samordningsmuligheter og et utvalg har fremmet en innstilling for FNOs styre. Gevinster ved samordning: Utvalget mener at gevinstene ved en eventuell samordning er mange: 1) For næringen: Omdømmet vil påvirkes i positiv retning fordi det blir enklere å synliggjøre satsingen på kompetanse og fordi næringen vil formidle ett budskap og ha ett faglig ståsted. Næringens bruk av ressurser til administrasjon og styring forenkles og ressursene vil kunne utnyttes mer effektivt. 2) For medlemsbedriftene og for kompetanseavdelingene: Interne faglige ressurser kan utnyttes bedre innenfor finanskonsern (sammenlignet med i dag vil det ventelig bli færre kurs, men med flere deltakere) Opplæringen vil bli mer kostnadseffektiv Administrasjonen av opplæringstilbud og kandidater vil forenkles Kontakten med og rapporteringen til de ulike ordningene blir enklere Avviklingen av praktiske prøver blir enklere (felles sensoropplæring, mulig samkjøring av prøver, mulige fritaksordninger mv.) 3) For kandidatene: Man slipper å avlegge flere prøver i samme pensum/innenfor samme områder. Ved et fremtidig modulbasert opplegg blir det lettere for enkeltindivider å bygge opp skreddersydd kompetanse. Versjon juni 2011 Side 6

7 Gruppenes forslag: Fag Kort sikt: Grunnlaget for fremtidig samordning legges gjennom tilnærming mellom ordningene på helt sentrale områder. To slike områder er identifisert. Tiltak: Etikk, grunnleggende kundebehandling, adferdsregler Generell jus og regelverk med relevans for alle typer selgere og rådgivere Lengre sikt: Målet må være en kontinuerlig prosess med sikte på rasjonalisering og effektivisering, til gode for alle parter og innenfor trygge, faglige rammer. Faggruppen har pekt på de mest åpenbare områdene for samordning. Det kan være potensial for mer, men skal dette potensialet avdekkes, kreves det arbeid på deltaljnivå hvilket ligger utfor denne utredningens mandat. Tiltak: Gjøre ordningene modulbaserte i den grad det er a) faglig fornuftig og b) ønskelig sett fra et brukersynspunkt Se nærmere i vedlegg 2. Administrasjon og styring Kort sikt: Påbegynne arbeidet med en mer hensiktsmessig administrasjons- og styringsstruktur med sikte på 1) et felles faglig ståsted, 2) effektiv ressursutnyttelse i FNO og 3) et fornuftig og rasjonelt brukergrensesnitt. Tiltak: Alle styrer bør rapportere til ett felles kontaktpunkt i FNO, da et slikt knutepunkt både vil kunne styrke kontakten mellom styrene og FNO, samt redusere den administrative belastningen for FNO. En nærliggende tanke er å legge FNOs administrative funksjoner i ett sekretariat gjennom omdanning av AFR-sekretariatet. Regelverkene for ordningene gjennomgås og samordnes så langt det er hensiktsmessig. Alle ordningene beholder sine styrer dog slik at de tre organene som har ansvar for autorisasjonsordningene i forsikring samkjører seg og etablerer ett styre for disse ordningene. Relasjonen mellom bransjestyrene og ordningene endres ikke, dvs. at BRS forblir styre for Godkjenningsordningen for skadeforsikring. Tilsynsarbeidet samordnes, og rapporteringen organiseres slik at medlemsbedriftene kun leverer én internkontrollrapport. Lengre sikt: Det kan vurderes å etablere ett felles styre for alle ordningene. Lykkes man med modularisering av innholdet i ordningene, vil dette føre til en ytterligere samordning på regelverksiden. Se nærmere i vedlegg 3. Finansnæringens kompetanseførerkort I analogi med førerkort for motorkjøretøy innføres det et kompetanseførerkort hvor det fremgår hvilken eller hvilke ordninger innehaveren er autorisert/godkjent i. Hensikten er å synliggjøre at finansnæringen prioriterer kompetanse og å bidra til yrkesstolthet. Versjon juni 2011 Side 7

8 b) Ønske om videreutvikling av ordningen fra tilsluttede finansbedrifter eller eiere (FNO, VFF og Finansforbundet) Videreutvikling av ordningen må ses i lys av ordningens hensikt og strategi. Målet er å styrke kvaliteten på rådgivningen, og på lengre sikt kan ordningen utvikles ved å ta sikte på stordriftsfordeler for eksempel ved samkjøring av sekretariatsfunksjoner, utvidelse i bredde og/eller dybde. Ved ønske om utvidelse av ordningen vil første steg være å avdekke om det er felles oppfatning av kompetansekrav og innhold eventuelle nye moduler skal møte, enten det er i bredden eller i dybden. AFR skal være positiv til å delta i prosjekter som ressurs, men uten selv å være pådriver dersom det ikke er et uttalt ønske fra næringen. I slike prosjekter kan man se for seg en behovsavdekking av om kompetansekrav og læringsmål er felles. Deretter kan det skisseres fire mulige løsninger, eller trinn i videre felles utvikling. 1) Finansbedriften beholder og/eller utvikler egne læringstilbud, gjerne i samarbeid med eksterne utdanningsleverandører 2) Samarbeid mellom finansbedrifter (og utdanningsleverandør) 3) Læreplanen offentliggjøres og anbefales av AFR. Ulike tilbydere, frivillig ordning. 4) Utvidelse av eksisterende autorisasjonsordning felles autorisasjon Løsningene utelukker ikke hverandre, men kan ses på som en naturlig og ønsket utvikling. Samarbeid i bransjen er kostnadsbesparende og kan føre til bedre utnyttelse av ressurser. Hvor langt det er hensiktsmessig å gå vil blant annet være avhengig av hvor mange kandidater som omfattes av en utvidelse. Det er en forutsetning at Autorisert Finansiell Rådgiver opprettholdes som en egen autorisasjon og at nivået på denne ikke senkes. c) Krav fra myndigheter og/eller krav om autoriseringer eller sertifis eringer som følge av arbeid som foregår internasjonalt i regi av EU EU-direktivene EU-direktivene setter svært få krav til minstekompetanse for selgere og rådgivere, og de få kravene som finnes, er generelt utformet. Forsikringsdirektivene (Det konsoliderte direktivet) inneholder ingen kompetansekrav til krav til selgere/rådgivere. Forsikringsformidlingsdirektivet (som ikke gjelder for forsikringsselskapene) har et generelt kompetansekrav til formidlere ( shall possess appropriate knowledge and ability ). MiFID setter krav til de foretakene som er underlagt direktivet. Disse er ansvarlige for å employ personnel with the skills, knowledge and expertise necessary for the discharge of the responsibilities allocated to them. Det er likevel tegn til en økende oppmerksomhet om slike krav i Europa, som kanskje kommer tydeligst til syne i forsikring. Neste versjon av forsikringsformidlingsdirektivet (IMD II) vil trolig komme til å innholde kompetansekrav til alle som typer av rådgivere/selgere i forsikring uansett distribusjonskanal. Versjon juni 2011 Side 8

9 Norsk lov Ikke overraskende finner vi heller ikke i norsk lov (inklusive forskrifter) mange konkrete krav til kompetanse for medarbeidere i finansbedriftene. Forsikringsformidlingsloven følger opp direktivet, og legger nærmere konkretisering over på bransjen. Det anses som tilstrekkelig dokumentasjon å være autorisert i henhold til en autorisasjonsordning der bransjen har en slik. Relevant utdanning kombinert med praksis, alternativt bare (en lengre) praksis, aksepteres også. Verdipapirloven følger opp MiFID ganske ordrett ved å kreve at foretaket skal ansette medarbeidere som har nødvendig kompetanse og kunnskap. Konklusjon Inntil videre setter finansnæringen selv sine standarder for kompetanse hos medarbeidere som driver rådgivning/salg av forsikringsprodukter og finansielle produkter. Det er trolig klokt å oppfatte situasjonen som en form for frihet under ansvar. Myndighetene kan om de ønsker sette sin egen standard gjennom lov eller forskrift, men så lenge næringens ordninger oppfattes som seriøse, og så lenge tilslutningen til dem er akseptabel, vil myndighetene trolig slå seg til ro med det. Myndighetene er i denne sammenhengen i første rekke Finanstilsynet/Finansdepartementet, men i og med at Justisdepartementet har ansvaret for den privatrettslige reguleringen av tvister knyttet til avtalene, er også dette departementet viktig. Det ovenstående betyr at finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger ikke er sterkt forankret i lovverket. Det er først og fremst næringen som selv setter standard i forhold til hvilke foretak som bør autorisere sine medarbeidere og hvilke medarbeidergrupper som bør omfattes. Versjon juni 2011 Side 9