ÅRSPLAN 2011. www.sio.no. Eilert Sundt studentbarnehage



Like dokumenter
ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

Blåbærskogen barnehage

Kvalitet i barnehagen

Virksomhetsplan

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Fladbyseter barnehage 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Alna Åpen barnehage - Tveita

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Vetlandsveien barnehage

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Årsplan for 2013/2014

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan Gimsøy barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Furuhuset Smart barnehage

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Årsplan for Støtvigenga barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Fladbyseter barnehage

ÅRSPLAN SiO STUDENTENES SMÅBARNSTUE

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

E-post til barnehagen:

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Pedagogisk Årsplan 2016/2017


[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

E-post til barnehagen:

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Årsplan Lundedalen barnehage

Furumohaugen Familie Barnehage.

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Årsplan for Hol barnehage 2013

MEBOND BARNEHAGE

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Årsplan Sigerfjord Barnehage

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Tufte barnehage

De yngste barna i barnehagen

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Transkript:

ÅRSPLAN 2011 www.sio.no forbakside2011.indd 1 Eilert Sundt studentbarnehage 20.12.2010 18:17:14

Lek er Studentbarnehagenes felles satsingsområde. I Studentbarnehagene verner vi derfor om gode øyeblikk og opplevelser. Hverdagslivet er preget av lek. Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi. Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Slik blir jeg ( M. Jennes)

1 Barnehagens innhold Lek og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser. (Lov om barnehager 2) Lek er barns viktigste beskjeftigelse. Humor, fantasi, nysgjerrighet og spontanitet er lekens nøkkelord og de voksne må ha respekt for barns mange lekeuttrykk. Voksne må også ha kunnskap om barns lek samt vise evne til å støtte, oppmuntre og inspirere for å bidra til gode leke- og samspillserfaringer. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement barn ønsker å fylle dagen sin med lek. I Eilert Sundt vet vi at vi må ha kontinuerlig fokus på barnas handlingsrom for at leken skal ha gode vilkår. Vi gir leken tid, rom og plass og legger opp til at barna alltid skal ha muligheter til allsidig lek og aktivitet ute og inne. For å bidra til å gi leken best mulig forutsetninger har vi bevisst valgt å ha åpne avdelinger. Dette gir større muligheter til fysisk utfoldelse, rom for å være stille sammen, rom for å være mange og få. Hos oss preges hverdagen av barns rett til å medvirke, og til å ta egne valg. Leker og

2 formingsmateriell er plassert i barne- høyde og er alltid tilgjengelig. Vi setter av mye tid til lek i hverdagen. Vi voksne er tilstedeværende, deltakende og trer støttende til når det trengs. I leken får barna brukt språket til å uttrykke seg, de lærer å tilpasse språket sitt etter konteksten de er i. De tilegner seg kompetanse og trening i å løse konflikter og i å skape positive relasjoner med andre barn. Her i Eilert Sundt studentbarnehage har flere av årets personalmøter vært viet temaet lek. Vi har evaluert lekemiljøet på avdelingene, kartlagt hva barna leker og hvor de liker å leke, hvem som leker sammen og eventuelle ulikheter i lek mellom gutter og jenter. Erfaringene vi har gjort gjennom prosessen har gitt oss et godt grunnlag for å videreutvikle kompetansen vår. For å gi leken best mulig vilkår: Har vi åpne avdelinger Finnes det rom for fysisk lek og rom for å være stille rom for å være mange og rom for å være få Preges hverdagslivet av barns rett til medvirkning Er leker og formingsmateriell til enhver tid tilgjengelig og i barnehøyde

3 Barnet er i leken og går fullt og helt opp i den. Leken er indremotivert og læring noe som foregår i barnet. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken - leken dominerer barnehagehverdagen i Eilert Sundt. Barns sosiale kompetanse både uttrykkes og bekreftes i lek og omsorgs- og læringssituasjoner. Med anerkjennende og kunnskapsrike voksne rundt seg kan barn tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Med utgangspunkt i hele barnet skaper vi plass for livsvid læring. Leken er en viktig del av barnekulturen vi må skape muligheter for at barn kan dyrke barnekulturen på egne premisser Leken er indremotivert Leken krever at voksne respekterer friheten som ligger i leken Uteleken er en del av barnehagens lekemiljø den gir barna større plass til førstehåndserfaringer og livsutfoldelse Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. ( Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s.26)

4 Tilrettelegging for gode relasjoner og vennskap er en forutsetning for god læring og til opplevelse av glede, humor og mestring. Det er også en forutsetning for god læring fordi det først og fremst er i samspill med andre at vi lærer og barn lærer av hverandre. Vennskap gir barn muligheter for nytenkning og utvikling på egne premisser. I Eilert Sundt verner vi om vennskap og vi voksne lærer mye gjennom å observere barns relasjonserfaringer. Barns vennskap kan ikke defineres av voksne Hver vennskapsrelasjon er en unik relasjon med sin unike historie Barn ønsker å beskytte sine vennskapsrelasjoner Vennskap kommer til uttrykk på mange og ulike vis (Inspirert av Anne Greve) Lek, vennskap, samhandling og læring er grunnsteiner i en barnehagehverdag og vi mener at voksnes handlinger og holdninger i møte med barns ulike erfaringer er av avgjørende betydning. Anerkjennende og støttende voksne sikrer barna gode erfaringer i samhandling og vennskap. I barnehagen vår har alle barn muligheter til ulik type lek. Gutter og jenter leker ofte forskjellig men ved å tilby dem de samme mulighetene bidrar vi til at de kan oppleve

5 likeverd og i større grad være i stand til å kunne møte et likestilt samfunn. Vi voksne er viktige rollemodeller og vi er bevisste på våre holdninger. Omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 25) Barnehagen er en viktig arena for trening i det å gi og motta omsorg. Omsorgsforpliktelsen krever at vi viser oppmerksomhet og åpenhet for det unike hos hvert enkelt barn. Glede, humor og omsorg skal prege barnehagens hverdagsliv, dette krever engasjerte og lydhøre voksne. Barn bryr seg om hverandre. Barn berører og lar seg berøre av hverandre. Grunnleggende trygghet og anerkjennende, støttende voksne sikrer barn gode erfaringer i samhandling og vennskap. Vi som jobber i Eilert Sundt studentbarnehage anerkjenner barns følelser. Dersom vi avleder eller begrenser barns mulighet til å vise følelser forteller vi dem at deres reaksjoner ikke er akseptert. Både hvert enkelt barn og konstellasjoner i barnegruppen utvikler og forandrer seg fra dag til dag

6 Medvirkning. Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. (Lov om barnehager 3) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Det krever kompetente og engasjerte voksne som vet at barn uttrykker seg både kroppslig og verbalt. Vi må gi alle barn opplevelsen av å bli hørt, sett og forstått. De yngste formidler synspunkter gjennom følelsesmessige uttrykk og vi må vise at vi tar disse følelsesmessige uttrykkene på alvor. I vår barnehage hersker det en kultur som gir rom for hele barnet. Vi ser på barns rett til medvirkning både som en arbeidsmåte og en væremåte. Det er viktig å skille mellom hva barn kan bestemme og hva voksne må bestemme. I stor grad handler det om å balansere mellom muligheter og begrensninger i barns ansvarlighet og delaktighet barn har også rett til å være uansvarlige og ubesluttsomme. Barns rett til medvirkning handler om den voksnes delaktighet, evner, muligheter og ansvar. Vi må være lyttende og tilgjengelige voksne.

7 Overgang barnehage skole. Førskolen I Eilert Sundt studentbarnehage legger vi vekt på at hvert enkelt barn gis mulighet til å utvikle allsidig kompetanse som kan bidra til å gjøre overgangen mellom barnehage og skole til en positiv opplevelse. De skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Institusjonene er ulike og barnehage og skole har et felles ansvar for at barna vet om dette og møter skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefridtidsordning. Rammeplanen 5.1, s 53 Det siste året barna går i barnehagen er de med på førskolen en gang i uken. Hovedkjernen i vårt arbeid her er sosial kompetanse og selvstendighetstrening. Barna blir utfordret i å mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. Vi jobber med at barna skal lære å vise empati, og det å være positiv i samhandling med andre. Det som særpreger en studentbarnehage er at barna bor i forskjellige bydeler, og skal begynne på forskjellige skoler.

8 Vi mener derfor at det er viktig å bidra til at barna stoler på at de kan, at de har øvd seg på å hevde sin mening, lytte til andre og hjelpe hverandre. Vi setter opp en semesterplan for førskolen som deles ut til foreldre. Der kommer vi nærmere inn på hvordan vi jobber med ulike områder, som for eksempel språk og matematikk og hvilke aktiviteter vi holder på med sammen med barna. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Fagområdene. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehageloven 2 Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Rammeplanen s. 33 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer syv fagområder som barnehagen skal gi barn erfaringer og opplevelser i gjennom barnehagetiden. For hvert fagområde er det formulert forpliktende mål. I barnehagen jobber vi tverrfaglig, det vil si at i de ulike temaer og opplegg vi har, vil flere fagområder oftest være representert. Hvert fagområde favner vidt og aspekter ved

9 de ulike områdene vil være med oss i hverdagsaktiviteter, temaarbeid og i leken. Vi synliggjør arbeidet med fagområdene gjennom ukeplaner og månedsbrev og vil også formidle inntrykk og opplevelser på ulike vis i hverdagen. Dere kan lese mer om fagene i Rammeplan for barnehagen som dere finner på avdelingen og på kontoret. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Digitale verktøy. Å gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter kan innebære muligheten for å arbeide med og utrykke seg ved hjelp av digitale verktøy. Temahefte om ikt i barnehagen s. 11. Digitale verktøy skal være en ressurs og et tilskudd til resten av det faglige innholdet i barnehagen. Vi vurderer kontinuerlig hvilken plass verktøyet skal ha i det pedagogiske

10 arbeidet. Vi ser at ulike typer digitalt verktøy gir et tilskudd både til aktiviteter sammen med barna, og til dokumentasjons- og evalueringsarbeidet. Barna og voksne tar bilder som blir vist fram på digitale rammer eller skrevet ut i papirformat og stilt ut på avdelingen. Bilder bidrar til å dokumentere barnehagens innhold og gir oss muligheter til å se på en annen måte. Vi bruker bilder fra lek, turer, felles aktiviteter og arrangementer aktivt i samtale med barna. På avdeling 5-6 er pc en tilgjengelig for barna, og målet er at barna først og fremst skal få erfaring i å bruke pc, og få muligheter til å øve seg i å bruke mus og tastatur. Vi ønsker at barna skal få et innblikk i hvilke muligheter og bruksområder ulike digitale verktøy har. Vi legger vekt på at barna lærer og erfarer hvordan vi kan bruke verktøyet sammen, vi ser mye godt samarbeid mellom barna rundt pc en. PC er et verktøy som blant annet brukes til å tegne, øve på å skrive/ lese og leke med tall og bokstaver. Studentbarnehagene har en restriktiv holdning til fotografering. Vi distribuerer ikke bilder som blir tatt i barnehagen og vi oppfordrer til å unngå å ta portrettbilder. Vi har et bevisst forhold til PC- spill og vil alltid drøfte med foreldre dersom vi planlegger å ta det i bruk. Barnehagen har ikke trådløst nettverk.

11 Fellesskap og tradisjoner Et viktig satsingsområde i barnehagen er å skape samhørighet og trivsel på huset. Barnehagen er stor og vi er mange og vi vil at alle barn og voksne skal finne seg til rette hos oss. Dette preger hverdagslivet og samarbeidet mellom avdelingene. Vi samarbeider om felles aktiviteter og om daglige felles gjøremål. Vi har fellessamling mandag og fredag for alle barn og voksne. En gang i måneden har vi et felles arrangement, dere får informasjon gjennom månedsbrev og ukeplaner. Disse arrangementene har blitt til faste tradisjoner i barnehagen vår. I tillegg til de tradisjonelle festene som karneval og maifest, har vi vinterfest i januar, fotballfest i juni og lysfest i november. Tur Vi har turgruppe som arrangerer felles tur hver uke. Avdelingene drar sammen i smågrupper. Turgruppa har utarbeidet noen slagord som skal være førende for det å gå på tur i vår barnehage. Her er et utdrag: Vi skal gå på tur Turen starter i barnehagen Vi skal bruke tid Vi skal dyrke fantasien

12 Vi er ute og vi går på tur til alle årstider og i all slags vær. Barna skal oppleve glede over å være ute og at det er meningsfullt å gå på tur sammen med andre. Faste turmål: Gaustadskogen, Sognsvann, Eventyrparken og ellers Blindern -området med diverse muligheter. Vi drar på bondegårdstur før jul. Personalutvikling Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplanen s.16) Barnehagehverdagen inneholder utallige muligheter og utfordringer, og for oss i Eilert Sundt studentbarnehage er det viktig å utvikle vår kompetanse på alle områder. Derfor har vi fokus på voksenrollen gjennom å ha personalutvikling som satsingsområde. Barnehagen er en lærende organisasjon og alle i personalet er ressurser på hver sin måte vi må kontinuerlig arbeide med å utvikle barnehagen vår. Voksne kan ikke ignorere egen innvirkning på barnets handlinger, holdninger, læring og utvikling vi er veiledere og rollemodeller for barna, og det krever at det finnes kunnskap og selvinnsikt blant alle i personalgruppen.

13 Eksempler på konkrete tiltak: Utviklingssamtaler hvor den enkelte medarbeider blir sett, hørt, speilet og veiledet. Filming av personalet i ulike situasjoner som for eksempel under måltid, i garderoben, i samlingsstund og i utelek med påfølgende veiledning på avdelingsmøte. Veiledning av den enkelte medarbeider. Gruppeveiledning hvor vi deler erfaringer og diskuterer egen rolle i et løsningsorientert perspektiv. Voksne er alltid de ansvarlige! Observasjonsøvelser vi avsetter tid til observasjon og refleksjon. Hver enkelt får tilmålt tid til å lære seg å se. Ofte er ting annerledes enn slik de ser ut ved første øyekast. Dette er viktige øvelser for å bli en reflektert og anerkjennende voksen i barnehagen. Hospitering. Vi hospiterer på andre avdelinger i barnehagen for blant annet å se og lære hvordan kollegaer jobber. Personalmøter Avdelingsmøter Pedledermøter Planleggingsdager

14 Planlegging, dokumentasjon og evaluering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planen må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning (Rammeplan s.47) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Dette dokumentet gir oss som arbeider i barnehage forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Planen angir forpliktende mål, krav til det sosiale samspillet og 7 fagområder barna skal ha erfaring med. Verdiplan Studentbarnehagene har utarbeidet en felles verdiplan som blant annet presenterer våre felles særtrekk og hvilke verdier vi legger til grunn for vårt arbeid. Barnehagens årsplan skal ses i sammenheng med disse to dokumentene. Planlegging Barnehager skal utarbeide årsplan. Den er et forpliktende arbeidsdokument for ansatte og fungerer også som informasjon for foreldre og andre vi samarbeider med.

15 En barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Barnehagens mål og innhold presenteres gjennom årsplanen. I tillegg til årsplan er månedsbrev en del av planleggings og evalueringsarbeidet i Eilert Sundt studentbarnehage. Hver måned deler avdelingene ut et brev til foreldrene hvor aktiviteter i måneden som har gått og det som er av fastlagt innhold i måneden som kommer, blir beskrevet. Hver uke henger det en ukeplan på avdelingene. Den skal vise hva vi har gjort i løpet av uka. Ved ukeslutt finnes altså en opplevd ukeplan denne måten å tenke ukeplan på utfordrer alle til å holde fokus på og være åpne for alt det verdifulle som kan komme ut av selv det minste hverdagsøyeblikk. Å være låst i for mange planer eller av liten tid skaper lite rom for spontanitet, allsidig læring og glede. Avdelingenes aktiviteter tilrettelegges og gjennomføres derfor med utgangspunkt i barnas initiativ og interesser - de lærer mest av å være med å påvirke innholdet i sin egen hverdag. Barn på Eilert har rett til å si og uttrykke sin mening om alt vi gjør sammen - derfor må alle voksne ha et bevisst forhold til barns mange og ulike uttrykksmåter.

16 Dokumentasjon Ukeplanene er en del av dokumentasjonsarbeidet i barnehagen. Foreldre, ansatte og barn kan med utgangspunkt i planene følge med på at innholdet i barnehagen er allsidig og preget av at barnas stemmer blir hørt. Vi legger vekt på å dokumentere det som skjer, ikke resultater av hva vi gjør. Prosessene i arbeidet kan gi oss verdifull informasjon om barnas interesser og om hva og hvordan barn lærer. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (..)Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid (Rammeplan s.49) I alt dokumentasjonsarbeid i barnehagen fokuserer vi på vårt arbeid i forhold til barnas lek, opplevelse og hverdagsliv. Vi legger vekt på å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet og arbeider ikke med kartlegging av enkeltbarns ferdigheter. Vi har fokus på hele barnet. Studentbarnehagenes verdisyn styrer hva og hvordan vi dokumenterer (se Verdiplan) Vi ser på dialog/samtale med foreldre og hverandre som en del av dokumentasjonsarbeidet. I disse samtalene utveksles erfaring og informasjon, og det er en viktig arena for å gi et innblikk i det enkelte barnets liv i barnehagen.

17 Den skriftlige delen av dokumentasjonsarbeidet består av årsplan og månedsbrev/evaluering i tillegg til ukeplanene. Årsplanen gir informasjon om barnehagen til foreldre og andre vi samarbeider med og sammen med Barnehagelov og Rammeplan er den er et av våre viktigste arbeidsredskap. Månedsbrevet er en sammenfatning av ukeplaner - hva vi har gjort og opplevd sammen med barna siste måned. Den viser også sammenhengen mellom arbeidet og fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og den gir et inntrykk av livet i barnegruppa. Studentbarnehagenes verdisyn som er beskrevet i Verdiplanen, ligger til grunn for alt vårt samarbeid med skoler, andre barnehager og samarbeidspartnere. Vi gir aldri fra oss skriftlig dokumentasjon om barn og deler ikke vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller kan det være påkrevet å dele informasjon om enkeltbarn med andre samarbeidsinstanser. I slike tilfeller gjøres det alltid i samarbeid med barnets foreldre. Evaluering Eilert Sundt studentbarnehage som pedagogisk virksomhet vurderes fortløpende. Det viktigste fokusområdet i dette arbeidet er hverdagslivet på avdelingene kvaliteten på relasjonene mellom barna og mellom barn og voksne evalueres kontinuerlig.

18 Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring (Rammeplan s.50) De erfaringene vi får gjennom møter og samtaler med foreldre og med hverandre bringes inn i det daglige arbeidet. Vi vil hele tiden justere tilbudet til beste for det enkelte barn og barnegruppa. Vårt vurderingsarbeid retter seg mot vårt arbeid og mot barnehagens relasjonelle, estetiske og fysiske miljø. Som nevnt tidligere i planen har hver enkelt ansatt jevnlige utviklingssamtaler med en kollega - hvor både arbeidet i barnegruppa og samarbeidet er i fokus. Vi har i tillegg jevnlig veiledning i voksen barn- samspill. På denne måten holder vi tett fokus på den enkeltes faglige vekst og på barnehagens utvikling. Sikkerhet. I Studentbarnehagene legger vi stor vekt på at alle ansatte er orientert om de krav til sikkerhet vi er pålagt å overholde. Studentbarnehagenes beredskapsplan er kjent for alle. Alle ansatte blir kurset i brannvern og livreddende førstehjelp en gang i året. Vi har egne beredskapsplaner som brannvern- instruks og kriseplan dersom akutte hendelser skulle oppstå. Lekeplassen blir sjekket jevnlig, og feil og mangler blir rettet på kontinuerlig.

19 Studentbarnehagene har utarbeidet forholdsregler i forhold til sykdom. Disse står i Foreldreinformasjonsheftet. Avdelingene på huset har i tillegg en sikkerhetsperm. Hjelp oss å ta vare på barnas sikkerhet: Lukk alltid portene når dere kommer og går Sett vognen i vognskur på utelekeplass eller ved hovedinngang Vær nøye med hva dere oppbevarer i vognene Bruk barnas sykkelstativ ved lekeskuret Foreldresamarbeid Lov om barnehager slår fast at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er barnehagens ansvar å ta initiativ til en aktiv og åpen dialog med foreldrene, og å oppfordre foreldre til å være delaktige i virksomheten vår. Samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem er svært viktig. Foreldre har verdifull informasjon om barnet sitt som vil bidra til å skape et godt samarbeid om barnets trivsel hos oss. For å kunne etablere gode samarbeidsrutiner, inviterer vi til samtaler og møter i tillegg til den daglige kontakten. Vi er opptatt av at alle foreldre skal være informert om barnehagen og avdelingens indre liv og legger vekt på å sjekke ut om dere har tilstrekkelig kunnskap om oss.

20 Foreldresamtaler Dette er en samtale hvor vi trekker opp linjer for samarbeid mellom det enkelte barns hjem og barnehagen. Vi inviterer dere til samtaler, men er når som helst tilgjengelige for samtale på foreldres initiativ dersom det er noe dere vil snakke med oss om. Foreldremøter Vi arrangerer to foreldremøter i året, et i hvert semester. Hensikten med foreldremøtene er blant annet at vi skal gi informasjon om barnehagen og den enkelte avdeling. Det er et forum hvor dere foreldre kan ta opp og drøfte saker som opptar dere, både med oss i barnehagen og med andre foreldre, og hvor vi kan diskutere innholdet i barnehagen. Vi ønsker at foreldre skal være med på å prege hverdagslivet i barnehagen. Foreldremøter i 2011: 17.03.11 og 22.09.11 Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Alle foreldre i barnehagen utgjør foreldrerådet. Rådet skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Hver avdeling velger en forelder som skal representere avdelingen i barnehagens samarbeidsutvalg, SU. SU skal blant annet være kontakt skapende, samordnende og

21 rådgivende organ i barnehagen, og skal være med på å sikre samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Gjennom SU har foreldrene mulighet til å påvirke driften av barnehagen. SU skal blant annet fastsette barnehagens årsplan, være med på å arrangere foreldremøter, og ellers bidra til å skape et godt samarbeid mellom ansatte og foreldre i saker som angår oss. Om barnehagen Eilert Sundt studentbarnehage er en av tolv studentbarnehager som eies og drives av Studentsamskipnaden i Oslo. Driften av barnehagen startet i august 1970. Barnehagen har seks avdelinger med til sammen 80 barn og 21 ansatte. Vi er mange som samles i barnehagen daglig, det er derfor viktig for oss å skape et godt samarbeid og et trygt fellesskap for alle. Alle voksne har ansvar for alle barn, noe som er spesielt viktig for å skape trygghet i lek ute. Uteområdet er stort, det er derfor viktig at vi voksne er oppmerksomme og tilstede i leken. Vi har faste felles aktiviteter og legger stor vekt på å gjøre ting sammen. Barnehagen har et stabilt personale. Vi er 8 pedagoger og 12 assistenter som samarbeider tett for å skape et godt tilbud til barn og foreldre.

22 Leken preger hverdagen - gjennom den skapes vennskap, utvikles fantasien og påvirkes evnen til å tilegne seg kunnskap. Avdelingene Avdelingene i barnehagen er fordelt på to etasjer, de eldste barna er i andre etasje. I første etasje er følgende avdelinger: Avdeling 1/2: 24 barn 1 til 4 år. 2 pedagoger 4 assistenter Avdeling 3/4: 24 barn 1 til 4 år 2 pedagoger 4 assistenter I andre etasje er: Avdeling 5/6: 32 barn 3 til 6 år 2 pedagoger 4 assistenter Barnehagens styrer er Bente Andersen. Hun kan treffes på kontoret i første etasje, eller på telefon 22.85.33.30, mobil 402 00 025. Barnehagens styrerassistent er Bjørg Lillian Hansen. Hun er stedfortreder i styrers fravær. Vi har kjøkkenassistent som lager middag til 1-4 årsgruppene hver dag og har ansvar for innkjøp av mat.

Fakta om Eilert Sundt studentbarnehage: Beliggenhet på campus på Blindern. Åpnet i 1970 Har plass til 80 barn i alderen 1 til 6 år. Besøksadresse: Moltke Moes vei 33 Postadresse: Postboks 1124 Blindern, 0317 Oslo Telefon kontor: 22.85.33.30 1 etg. : 22.85.33.31 2 etg. : 22.85.33.32 Avdelingene: 1-2: 22.85.31.91/92 3-4. 22.85.31.93/94 Styrer: Mobil: 402 00 025 E-post: bente.andersen@ sio.no

Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi Studentbarnehagene forbakside2011.indd 2 www.sio.no 20.12.2010 18:17:17