Vannregion Trøndelag. Planprogram. Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag 2015-2021. www.vannportalen.no/trondelag

Planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag 2015-2021 www.vannportalen.no/trondelag

Kontakt: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse Erling Skakkes gt 14 E-post: postmottak@stfk.no For mer informasjon, kontakt: Prosjektleder Jan Habberstad, Sør-Trøndelag fylkeskommune, telefon 73 86 62 46 eller 954 79 001 Planprogrammet finnes også tilgjengelig på www.vannportalen.no/trondelag Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag 2015-2021 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Bakgrunn: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Direktivet har som hovedformål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse av vannmiljøet, og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet legger derfor konkrete føringer på prosess og kriterier for forvaltning av vannressursene. Veiledningsmaterialet utviklet av direktoratsgruppa er den norske tolkningen av vanndirektivet basert på vannforskriften. Foto forside: Malstraum. Foto: Jan Habberstad, august 2010. Layout: Oh! Ohren Grafisk formgivning Innholdsfortegnelse Forord 4 1. Beskrivelse av planområdet 5 2. Formålet med planarbeidet 8 2.1 Forvaltningsplan og tiltaksprogram 8 2.2 Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m. 9 2.3 Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging 9 2.4 Krav om konsekvensutredning 9 3. Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen 10 3.1 Organisering på regionalt nivå 10 3.2 Organisering på lokalt nivå i vannområdene 10 3.3 Ansvarsfordeling mellom vannregionmyndighet, vannregionutvalg og vannområdeutvalg 12 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan 13 4.1 Kunnskapsgrunnlaget utredninger 14 4.1.1 Vannområdene 14 4.1.2 Sektormyndighetenes ansvar for fremskaffing av kunnskapsgrunnlag eller bidrag til kunnskapsgrunnlaget 16 4.2 Tre-trinns planprosess med høring 18 4.3 Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen 19 5. Opplegg for medvirkning og informasjon 20 5.1 Opplegg for medvirkning 20 5.2 Vannregionutvalget 21 6. Om tema i planarbeidet 22 Definisjoner 24 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvernavatnet. Foto Jan Habberstad 2 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021 3

1. Beskrivelse av planområdet Forord Er du interessert i hva slags tilstand vannet er i? Enten der du bor, arbeider eller tilbringer din fritid? Da bør du engasjere deg i vannforvaltningen i vannregion Trøndelag! La oss høre fra deg eller still opp på en av de mange arenaene våre. Ser du en annonse i avisa om et møte i vannområdet ditt ta kontakt. Dette planprogrammet for vannregion Trøndelag har som hensikt å forklare hvordan myndigheter, organisasjoner og andre arbeider med den norske vannforvaltningen fra 2010 fram til 2021. Vannforvaltningen det nå legges opp til utgjør den norske gjennomføringen av EU sitt vanndirektiv. Vi skal kartlegge og vurdere alt vann i vassdrag, innlandsvann og grunnvann, fjordområder og kystvann. Vi skal fastsette miljømål og stille kvalitetskrav. Noen vannforekomster skal også overvåkes grundigere. Det skal også planlegges tiltak i noen vannforekomster, tiltak som senere må gjennomføres for at vannkvaliteten igjen kan bli god nok. Målet for denne aktiviteten er altså god miljøtilstand i alt vann senest i år 2021. I Norge finnes 11 vannregioner. Region Trøndelag består av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt deler av kommuner beliggende i Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. Grensene for vannregionene avviker noe fra fylkesgrensene på grunn av at man ønsker å få med hele vassdrag og nedbørfelt innen samme region. Les mer om organiseringen på www.vannportalen.no Du ser også at vi har noen vannområder felles med Sverige der vi har vassdrag og nedbørfelt som er sammenhengende. Noe vann kommer fra utlandet, noe renner til. Inndeling i vannregioner skjer i hele Europa. Ønsker du å påvirke arbeidet? Vannforvaltningen skal kunne gi alle interesserte mulighet til å delta med synspunkter. Planprogrammet skal gi deg svar på når de ulike arbeidsprosessene pågår, hvilken framdrift som gjelder, hvilke formelle beslutninger som skal tas, hvilke planer som skal utarbeides, og ikke minst når du kan gi synspunkter underveis. Vannregioner Finnmark Troms Nordland Spesielt ber vi deg vurdere dette: t &S EFU UZEFMJH IWPSEBO BSCFJEFU NFE forvaltningsplaner for vann er lagt opp? t %FLLFS QMBOQSPHSBNNFU EF UFNB TPN bør behandles i forvaltningsplanen? t &S EFU UZEFMJH IWPSEBO NBO LBO EFMUB i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? t &S EFU BOESF NFUPEFS GPS JOWPMWFSJOH som kan benyttes? t &S I SJOHTQBSUFOFT JOUFSFTTFS UJMTUSFLLFlig representert eller ivaretatt i arbeidet? Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder Ta kontakt med oss! Vest-Viken Odd Inge Mjøen Glomma Fylkesrådmann i Sør-Trøndelag Follaelva. Foto Jan Habberstad 4 Fo r va l t n i n g s p l a n fo r Va n n re g i o n Trø n d e l a g 2 0 1 5-2 0 2 1 Fo r va l t n i n g s p l a n fo r Va n n re g i o n Trø n d e l a g 2 0 1 5-2 0 2 1 5

Nye vannområder i Vannregionen vår er inndelt i 12 vannområder. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Vannområdene består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. * Fire av vannområdene inngår i planfase 1 og er omtalt i Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden 2010-2015. Forvaltningsplanen kan leses på www.vannportalen.no/trondelag (se pkt. Plandokumenter/ Forvaltningsplan). Vannområdene i vannregionen: Vannområde Fylker Kommuner Merknad Gaula med kystfelt og fjordområde Nidelva med tilløpselver nedstrøms Selbusjøen Stjørdalselva med kystfelt og fjordområde Follafjorden med tilløpselver og kystfelt Ytre Namdal Inn-Trøndelag Sør-Trøndelag, Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag, Nordland Nord-Trøndelag, Nordland Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Tydal, Selbu, Tynset, Os, Melhus, Skaun, Trondheim Klæbu, Trondheim, Melhus, Meråker, Stjørdal, Levanger, Malvik, Selbu, Tydal Nærøy, Høylandet, Namsskogan, Bindal, Fosnes Leka, Bindal, Vikna, Nærøy Stjørdal, Frosta, Levanger, Meråker, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Verran, Mosvik, Inderøy, Leksvik, Rissa Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for 2015-2021. Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for 2015-2021. Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for 2015-2021. Planfase 1, Skal nå rulleres inn i planen for 2015-2021. Namsen Nord-Trøndelag, Nordland, Sverige Høylandet, Grong, Lierne, Overhalla, Namsskogan, Namsos, Røyrvik, Bindal, Grane, Snåsa Ytre Namsen Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Flatanger, Fosnes, Namdalseid og Namsos, Steinkjer, Verran, Osen Orklavassdraget Sør-Trøndelag, Hedmark, Møre- og Romsdal Meldal, Melhus, Oppdal, Orkdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Skaun, Tynset, Rindal Søndre Fosen Sør-Trøndelag Hitra, Frøya, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal Nordre Fosen Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Rissa, Bjugn, Osen, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik Neavassdraget Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sverige Klæbu, Malvik, Selbu, Trondheim, Tydal, Stjørdal, Holtålen, Røros Grensevassdrag mot Sverige (Internasjonale grensekryssende vannområder) Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Bottenhavet Tydal, Meråker, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Røyrvik Hvert land har ansvar for sin del av den internasjonale vannregionen Tabell 1.1 Vannområdene i. * Kystvann: saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann. For kjemisk tilstand gjelder imidlertid grensen for territorialfarvannet. For nærmere beskrivelse av vannområdene, se www.vannportalen.no/trondelag Alle innbyggere i Norge har tilknytning til vann i en eller annen sammenheng. Lurer du så på hva et vannområde er? Vannområde er en avgrenset del av vannregionen og som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Innenfor hvert vannområde finnes flere vannforekomster. En vannforekomst kan være en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann. Vanndirektivets miljømål er knyttet til den enkelte vannforekomst. Å se på Vann-Nett blir en del av hverdagen framover. Gjør deg kjent med http://vann-nett.nve.no/innsyn/ så snart som mulig. Det er flere utfordringer knyttet til de valgte vannforekomstene. De større utfordringene, de vi kaller vesentlige utfordringer skal vi finne i fellesskap. Disse skal sendes på høring i 2012. 6 7 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

2. Formålet med planarbeidet Vi er i gang med et kjempestort arbeid. Alt vann i Trøndelag skal vurderes. Vi har svært mange elver, innsjøer og fjorder å forvalte, og kystlinja vår er veldig lang. Er virkelig tilstanden i vannet vårt uproblematisk i dag og om noen år? Kan vi beholde rent vann som en konkurransefordel for Norge som eksportnasjon og for turisme i framtida? Hvordan griper vi fatt på denne oppgaven? Jo - vi trenger en overordnet plan (planprogram) og en inkluderende prosess som klargjør dette bedre. 2.1 Forvaltningsplan og tiltaksprogram må utarbeides Formålet med planarbeidet er å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Resultatet av planarbeidet skal være sektorovergripende regional forvaltningsplan. Og et tiltaksprogram som skal gi et helhetlig bilde av: kystvann og grunnvann) i regionen og årsaken til disse belastningene regionen mål og brukermål, samt eventuelle unntak fra målene i vannforskriften tatte tiltak og forslag til nye tiltak for å nå miljømål foreslåtte tiltak Klasse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Forvaltningsplanen skal i tillegg inneholde en planbeskrivelse som oppsummerer: vannregionen samlet sett kostnader for disse og hensyn retningslinjer Forhold som berører rikspolitiske interesser og som omtales i tiltaksprogrammet skal sammenfattes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal inneholde en oppsummering av tiltaksprogrammet som beskriver hvem som er ansvarlige for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Prinsippet om at forurenser skal betale må gjøres tydelig i forvaltningsplanen. Det bør altså poengteres at det er den næringen eller sektoren som belaster vannmiljøet som er ansvarlig for å gjennomføre både overvåking av vannmiljøet samt gjennomføre tiltak. Slik blir det tydelig at gjennomføringen av planen avhenger av at alle sektorer og virksomheter som påvirker et vassdrag engasjerer seg i planarbeidet Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Forvaltningsplanen gir regionale og statlige signaler til kommunene og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Tilstand miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Figuren 2.1.1 ovenfor illustrerer når tilstanden i vannforekomstene tilsier at det er behov for å gjennomføre tiltak. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet skal treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan skal inngå i grunnlaget for sektormyndigheters saksbehandling. Sektormyndighetene skal foreta ytter-ligere avklaringer og vurderinger ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring. Tiltakene skal være operative innen 3 år etter at forvaltningsplanen er godkjent. 8 Regional plan og planbestemmelse i Plan og Bygningsloven beskriver hvordan forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal samsvare med regional plan. Forvaltningsplanen som ble vedtatt høsten 2009 gjelder som regional plan for 1. planperiode inntil fylkestingene i hhv Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag vedtar handlingsprogram for gjennomføring av tiltak i 1. planperiode. Dette handlingsprogrammet vil når det er vedtatt oppsummere hva som til nå er gjennomført av tiltak i de 4 første vannområdene i 2009 og 2010, og hva som står til rest innen 2015. Handlingsprogrammet vil gjelde for 2011 og 2012, og vil i 2013 bli avløst av nytt handlingsprogram for 2013 og 2014. Endelig vil det bli fremmet et handlingsprogram for 2015 med oppsummering av gjennomførte tiltak, og med anbefalinger om fristutsettelse til neste planperiode for tiltak i vannområdene som trenger mer tid for realisering. Handlingsprogrammene vil bygge på vannområdeutvalgenes oppsummering og prioriterte forslag til tiltak, arbeidsutvalgets vurderinger, og samsvare med vannregionutvalgets vedtak. Fylkeskommunene vil kunne foreta ytterligere prioriteringer mellom tiltakene. For planperiode 2015-2021 vil tilsvarende gjennomføringsstrategier bli inntatt i forslaget til Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag 2015-2021. 2.2 Rammebetingelser som må tas hensyn til i form av rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål m.m. Følgende retningslinjer og nasjonale miljømål skal legges til grunn så langt de kommer til gyldighet for arbeidet med forvaltningsplanen: vassdrag gitt ved Kgl. res 10. november 1994. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringens mål om å redusere tapet av biologisk mangfold. 2.3 Sammenheng med øvrig regional samfunnsplanlegging Forvaltningsplanen vil forholde seg til og koordineres med gjeldende kystsoneplaner, planer for større utbygginger, forvaltningsplaner for verneområder med mer. Forvaltningsplanen vil når den er vedtatt, være retningsgivende for alle aktørers arbeid i vanntilknyttede systemer. Endringer i vannforekomster med risiko vil kontinuerlig bli kontrollert av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vannregionmyndighet. Særlig bør kommunenes arealplaner gjenspeile viktige momenter som denne forvaltningsplanen for alt vann i Trøndelag tar opp. En sentral paragraf i vannforskriften er 12 som omhandler nye tiltak. Det er lite erfaring med å bruke denne, men det forutsettes at det skal stilles krav til utredninger slik paragrafen sier i forbindelse med behandling av både plandokument og konkrete søknader om konsesjoner eller tillatelser til å gjennomføre tiltak som kan påvirke vannforekomstene negativt. Vi forutsetter at fylkesmannen og fylkeskommunene har eller får myndighet til å varsle innsigelse til planer som ikke kan vise til de vurderingene som 12 krever. Rambergholmen. Foto Jan Habberstad I Vann-Nett bør vannforekomster der det foreligger omsøkte prosjekter, markeres som risiko, inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Når prosjektene er ferdig behandlet hos relevant myndighet iht gjeldende saksbehandlingsregler, endres karakteristikken i Vann-Nett ut fra om tiltaket anbefales gjennomført eller ikke. 2.4 Krav om konsekvensutredning På nåværende tidspunkt tror vannregionmyndigheten ikke at arbeidet med forvaltningsplan for vannregionen vil utløse krav om konsekvensututredning. Men det kan underveis i arbeidet bli gjort framlegg om tiltak som vil utløse krav om konsekvensutredning. 8 9 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

3. Organisering av arbeidet med helhetlig vannforvaltning i regionen Vannområdeutvalg (VOU) En vanlig måte å organisere vannområdene på kan være slik det er illustrert i skissen til venstre. Enklere modeller kan også utformes. 3.1 Organisering på regionalt nivå Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Trøndelag. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å være plan- og prosessleder og samordne utarbeidelsen og gjennomføringen av sektorovergripende regionale forvaltningsplaner. Vannregionmyndighetene i Vannregion Glomma, Vannregion Møre og Romsdal, og Vannregion Nordland må også samarbeide i saker som gjelder forvaltning av vannforekomster som ligger ved felles grenser. Fylkesgrensene og grensene for vannregioner/vannområder vil ofte være avvikende. Vannregionmyndigheten vil ha en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene i regionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforvaltningsforskriften overholdes. Alle fylkeskommuner vil for øvrig ha rollen som planmyndighet i sitt fylke. Marinkonsulent Per Andersen utarbeider bunnkart. Foto Jan Habberstad Vannregionutvalget (VRU) består av kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetene og sektormyndighetene. Representanter for regional referansegruppe (RRG) har møterett i VRU. RRG består av representanter fra frivillige lag og organisasjoner med oppgaver innen vannbruk, og rettighetshavere til bruk av vann. Vannregionutvalget ledes av politisk representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget har et overordnet ansvar for koordinering på regionnivå og har i henhold til vannforskriften en rekke oppgaver i samarbeid med vannregionmyndigheten. Arbeidsutvalget (AU) er vannregionens administrative arbeidsgruppe med representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmannsembetene, sektormyndighetene og de 12 vannområdene. Arbeidsutvalget ledes av vannregionmyndigheten og rapporterer til vannregionutvalget. Organiseringen av vannregionen fremgår av skissen. Vannregionmyndigheten - VRM Vannregionutvalget - VRU Kommuner, sektormyndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn Regional Ref.gruppe - RRG Arbeidsutv. - AU 12 Vannområdeutvalg- VOU 3.2 Organisering på vannområde-nivå Grunnlagsarbeidet for planen kommer fram gjennom arbeidet i vannområdene. Normalt er det 3-8 kommuner innen et vannområde. Antallet kan også bli høyere i de større områdene. Her ligger utfordringen i å samarbeide over kommunegrensene og å se noe fram i tid. Ansvaret for å vurdere situasjonen er fordelt på flere. Både internt i kommunen og blant mange fagfolk i ulike miljøer kan det tenkes å være ulikt syn på status og utviklingen framover. Skal hver og en arbeide hver for seg? Nei! Her må det skapes felles arenaer for å drøfte problemene. Også de politiske arenaene må engasjere seg. På lokalt nivå ønsker derfor vannregionmyndigheten at kommunene engasjeres i et lokalt vannområdeutvalg sammen med fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Næringsliv og brukerinteresser kan også være aktive Evt.Temagruppe Avløp Lokal referansegruppe Evt. Temagruppe Landbruk deltakere inn i de lokale vannområdeutvalgene. Altså må vi organisere et nytt regionalt samarbeid innen vannområdet, der temaet er vannfaglige utfordringer. Hvordan bør en så organisere et lokalt samarbeid? Og hvordan lede og styre arbeidet? Her blir det trolig mye jobbing de første årene framover. Kanskje bør kommunene danne en styringsgruppe, eller i alle fall ha en felles leder. Denne lederen i vannområdet ønsker vannregionmyndigheten å møte noen ganger i året i Arbeidsutvalget på regionalt nivå. Arbeidet i de største vannområdene bør kanskje prosjektorganiseres med en prosjektleder og et sekretariat. I de mindre områdene kan en kanskje nøye seg med et mer ad hoc-preget samarbeid. Det er mulig at etablerte sekretariater tilknyttet regionråd kan være med å drifte et vannområde dersom man har faglig og administrativ kapasitet. Vannområdene kan også velge å organisere arbeidet i såkalte temagrupper. Antallet temagrupper og hvilke tema kan varierer ut fra hvilke problemstillinger og interesser som finnes i et vannområde. Vannregionmyndigheten ser imidlertid ikke behov for å lage nye vannbruksplaner parallelt med Forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten oppfordrer vannområdene til å sikre arbeidet gjennom politisk forankring. En rekke vannområder Evt. prosjektgruppe m/ prosjektleder Evt.Temagruppe Industri/infrastr. Evt. Temagruppe Vannkraft andre steder i landet velger en av ordførerne i de involverte kommunene til å lede vannområdeutvalget. Vannregionen gir mulighet for regionalpolitisk deltakelse i vannområdene. Slik deltakelse avgjøres i samarbeid mellom vannområdeutvalget og den respektive fylkeskommune. Kanskje kan en benytte etablerte politiske regionutvalg som kan ta opp noen av de viktigste problemstillingene til diskusjon. Representanter for lokale foreninger og rettighetshavere, lokal referansegruppe, skal kunne delta i arbeidet. Møte i vannområdeutvalg Namsen. Foto Jan Habberstad Oppgaver og mandat Hva skal så skje av faglig arbeid i vannområdene? Hovedtrekkene er: Vannområdeutvalget skal bidra til å få diskutert lokale problemstillinger vedrørende vannforekomstenes status og utfordringer. Lokale miljømål utover vannforskriftens krav bør drøftes i vannområdeutvalget. Vannområdeutvalget skal behandle vesentlige utfordringer i vannområdet og sørge for at det skisseres tiltak for å oppnå god økologisk tilstand innen 2015 for planfase 1, (2021 i planfase 2) i vannforekomster som har risiko. For vannforekomster som er sterkt modifiserte (SMVF), skal utvalget følge opp at rettighetshavere og regulanter iverksetter nødvendige utredninger for å vurdere godt økologisk potensial i SMVF-vannforekomster. Vannområdenes oppgaver for øvrig er relatert til vannforskriftens 15,16,17,18,23,24,25 og 26. Vannområdeutvalget skal påse at referansegruppen mottar innkallinger, dokumentasjon og får anledning til å drøfte faglige spørsmål av betydning for sitt interesseområde i vannområdet. 10 11 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

3.3 Ansvarsfordeling mellom vannregionmyndighet, vannregionutvalg og vannområdeutvalg Det er mange aktører som skal samarbeide i. Vannregionmyndigheten legger til rette for aktørene ved å skape gode arenaer, behandle innspill, lage planer og sende ut saker på høring. Det er mange sektormyndigheter som skal inviteres til et felles arbeid. Dette skjer gjennom samarbeid innen vannregionutvalget der alle aktører har viktige roller. Det faglige arbeidet skjer ute i de 12 vannområdene, der særlig fylkesmennene har en omfattende rolle som vannfaglig myndighet innen mange fagområder. Vannområdeutvalgene styrer selv sin møtevirksomhet og rapportering når disse er opprettet. Vannområdeutvalgene skal rapportere til vannregionmyndigheten (VRM) når de er ferdig med vurderingene og analysene sine. Disse tiltaksanalysene skal benyttes i forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten forbereder saker for vannregionutvalget og effektuerer beslutninger tatt i VRU. Vannregionmyndigheten er også sekretariat for arbeidsutvalget (AU) og forbereder sakene i utvalget. 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan Forvaltningsplanen skal være en omforent plan som gir en komplett oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, overvåking, miljømål og aktuelle miljøtiltak. Grunnlaget for planen kommer frem gjennom: og interessenter (jf. Vannforskriften) regional forvaltningsplan Forvaltningsplanens innhold og elementer skal utarbeides i samsvar med Vannforskriften 26, og skal blant annet inneholde: vannregionen påvirkninger i vannregionen vannregionen resultatene av denne Hopsjø. Foto Jan Habberstad 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Beslutningsgrunnlag Planprosess Utfør Planprogram på høring innen utgangen av 2010 Iverksette vedtatt plan Vannområder i første planperiode Høring Vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring innen 1. juli 2012 Karakterisering og risikovurdering Høring Lokal tiltaksanalyse Lokal tiltaksanalyse Iverksette vedtatt plan Vannområder i første planperiode Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram på høring innen 1. juli 2014 Høring Vedtak i fylkesting og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 Alle kulverter under veger og jernbane bør inspiseres for å se om fisken kommer fram. Ofte er problemene vesentlig større enn dette bildet viser. Her bør hhv Jernbaneverket og vegmyndighetene samarbeide med fylkesmennene. Eierne av kulverten skal vurdere tiltak som kan forbedre situasjonen, og kostnadene med dette må beregnes. Foto Jan Habberstad 12 13 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

4.1 Kunnskapsgrunnlaget utredninger 4.1.1 Vannområdene En betydelig del av forarbeidet til planen gjøres gjennom arbeidet i vannområdene. Kommuner, lokale aktører og brukere har lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og fremtidig areal- og ressursbruk. Fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene skal delta i å betjene vannområdene (se nedenfor om sektormyndighetene) med sin kompetanse og virkemidler innen sine sektorområder. Arenaen er vannområdeutvalgene. enkelte vassdrag, noe som er nødvendig for at arbeidet med forvaltningsplanene skal få en vesentlig innflytelse på sektorenes arbeid i ettertid. Vannområdene ved vannområdeutvalgets ledelse må utarbeide fremdriftsplan og gjennomføre aktiviteter slik at dette samsvarer med hovedfremdriftsplanen for vannregionen. Følgende aktiviteter gjennomføres i vannområdeutvalgene innen de nevnte tidsrammer: Det er helt avgjørende at alle berørte offentlige aktører bidrar aktivt i arbeidet i vannområdene. Slik kan vi få reelle diskusjoner om konkrete utfordringer i det Aktivitet Vannforskriften Anbefalte tidsfrister Fullkarakterisering av vannforekomstene i vannområdet (fylkesmennenes ansvar) Vurdere betydningen av menneskeskapt påvirkning (fylkesmennene) Økonomisk analyse (vannområdeutvalgene) Oversikt over beskyttede områder (vannområdeutvalgene) Bidra med informasjon om vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann eller som er tiltenkt slik bruk i fremtiden (kommunene og mattilsynet) Lage forslag til overvåkingsprogram (fylkesmennene) Gi innspill til vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen (alle) Utarbeide forslag til miljømål for hver vannforekomst (alle) Utarbeide tiltaksanalyse/ program for vannområdet (vannområdeutvalgene) Gi innspill til forslag til forvaltningsplanen (alle) Årsrapport til Vannregionmyndigheten (vannområdeutvalgene) Årlig handlingsprogram fra vannområde til Vannregionmyndigheten (vannområdeutvalgene) 15 15 15 16 17 18 4, 5 og 6 25 1.7.2012 1.7.2012 1.7.2012 Foreløpig oversikt innen 1.7.2012 Revidert endelig oversikt innen 31.12.2012 1.7.2012 31.12.2012 1.3.2012 1.7.2013 1.7.2013 31.12.2013 15. november hvert år i perioden 2011-2015 (tentativ dato) Denne bør gjøres samtidig med Årsrapport til VRM, Tabell 4.1.1.1 Vannområdeutvalgenes ansvarsområder med anbefalte tidsfrister Dolmsundet. Foto Jan Habberstad 14 15 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

4.1.2 Sektormyndighetenes ansvar for fremskaffing av kunnskapsgrunnlag eller bidrag til kunnskapsgrunnlaget Vannfaglig myndighet hovedtrekk i beskrivelse av fylkesmannens ansvar: Fylkesmannen er vannfaglig myndighet og skal bidra til at vannforekomstene fullkarakteriseres og tilstandklassifiseres på en faglig betryggende måte innenfor angitte tidsfrister. Det er naturlig at karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet skjer i samråd med vannområdeutvalgene. Karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet baseres på foreliggende og nye miljødata samt kunnskap om påvirkninger fra de respektive sektorer, kommuner og øvrige med lokalkunnskap. Dette forutsetter aktiv medvirkning fra alle relevante aktører i vannområdene. Fylkesmannen vil som regional sektormyndighet på miljøområdet bidra med miljøfaglig kompetanse i utredningen av tiltak innen de ulike sektorer, samt bidra med informasjon om viktige naturverdier som det må tas hensyn til i planene. Fylkesmannen kan som sektormyndighet på landbruksområdet bidra på følgende områder: ansvar for at jorda drives iht. foretakets miljøplan som omfatter plan og dokumentasjon for jordarbeiding, gjødsling, plantevern, avlingsregistreringer og avfallsbehandling. foretakenes miljøplaner. av disse. virkemidler. kvenser og bidra i en kvalitativ sammenligning mellom kostnader for tiltak i de ulike sektorer. Fylkesmannen vil som sektormyndighet innen samfunnssikkerhet og beredskap bidra om vedtatte planer for tiltak av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap som vil kunne påvirke vannmiljøet og; planlagte miljøtiltak og samfunnssikkerhet og beredskapshensyn Tilsvarende vil Fylkesmannen som regional myndighet på helseområdet vurdere evt. helsemessige hensyn og behov som bør tas i betraktning i planleggingen. Fylkesmannens ansvar endrer seg over tid med endrede regelverk og retningslinjer. Oppdatert liste: www.regjeringen.no/md Alle sektormyndigheters ansvar i forhold til vannforekomstene i alle vannområder Alle sektormyndigheter skal som medlemmer av VRU bidra med sin vannfaglige kunnskap i tråd med vannforskriftens bestemmelser. Kunnskapen skal benyttes til karakterisering av vannforekomster, fastsetting av miljømål, utarbeidelse av tiltaksanalyser, og bidra til felles forståelse av vannforekomstenes tilstand slik at nødvendige tiltak kan settes inn som del av forvaltningsplanen. Tabellen 4.1.2.1 til høyre er et konsentrat av medvirkende sektorers oppgaver innen vannforvaltning, og som kan danne basis for vurderinger som skal skje i vannområdene og i vannregionutvalgets arbeid. Sektormyndighetenes ansvarsområder innen vannforvaltning Norges vassdrags-og energidirektorat Mattilsynet Statens vegvesen. ST og NT fylkeskommune Kystverket Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ivareta miljøhensyn gjennom konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Bedre miljøtilstand i eldre inngrep gjennom vassdragslovgivningen som gir anledning til dette i særlige tilfeller der det er sterke miljøhensyn. Dette gjelder både vassdrag med og uten konsesjon. Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan og bygningsloven, for å hindre nye bekkelukkinger og å gjenåpne vannveger. Overvåke landets vannressurser (hydrologisk overvåkning, temperatur og sedimenter). Vassdragslovgivningen gir hjemmel for å overvåke den generelle utviklingen i vassdrag i forhold til eksisterende miljøverdier. Bidra til finansiering av miljøtiltak i vassdrag. Kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdrags-og energianlegg skjer i henhold til krav i vassdrags-og energilovgivningen (blant annet miljøtilsyn). Tilsyn og godkjenning mht lakselus, drikkevann, kostholdsrestriksjoner pga miljøgifter. Ha oversikt over de viktigste vannmiljøvirkningene av bygging og drift av veger. Sørge for at nye veger blir planlagt på en måte som harmonerer med forskriftenes krav. Gjennomføre tiltak innenfor egne ansvarsområde, f.eks. utbedre kulverter og fyllinger, redusere saltbruk, rense overvann for miljøgifter etc. Sikre en forsvarlig beredskap mot akutt forurensing. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak for å hindre ulykker til sjøs. Sørge for at Kystverkets egne tiltak i statlige fiskeri havner og farledstiltak i statlig regi er i tråd med vanndirektivets intensjon. Bidra gjennom planmedvirkning og bruk av myndighet til at planlagte tiltak i offentlige trafikkhavner planlegges og gjennomføres i tråd med vanndirektivet sin intensjon. Tilsyn av akvakulturlokaliteter; MOM (miljøovervåking av matfiskanlegg). Forebygge negative følger av akvakultur ved riktig lokalisering og høy standard på utstyr og driftsrutiner. Følge opp at områder med viktige marine naturtyper/biomangfold blir ivaretatt i arealplanlegging. Følge opp virksomheter innen fylkesmannens myndighetsområde som forurenser vannforekomstene med vilkår etter forurensningsloven. Ved behov revidere kommunale utslippstillatelser på avløpssektoren, tilsyn og kontroll. Følge opp nedlagte deponi med undersøkelser. Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven. Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter. Gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser. Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling. Bruke økonomiske og juridiske virkemidler aktivt for å bedre leveforhold for fisk og andre vannlevende organismer i vassdragene. De økonomiske virkemidlene omfatter areal og kulturlandskapstillegg (AK), tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) og regionalt miljøprogram (RMP). De juridiske virkemidlene omfatter forskrifter i jordlov, skoglov og forurensingslov. Forskrift om nydyrking er hjemlet i jordloven, forskriftene om bakkeplanering og gjødselvarer av organisk opphav er hjemlet i forurensingsloven. Kommunene er lokal forvaltningsmyndighet for både de økonomiske og juridiske virkemidlene. Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av menneskelige inngrep. Gjennom innspill og uttalelse til andre sektorers planer komme med innspill for å sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene. Bruke eget lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vannlevende organismer. Legge større vekt på ivaretaking av kantvegetasjon jf. Vannressursloven 11. Bruke tilskuddsordninger aktivt for å bedre leveforhold for fisk og andre vannlevende organismer i vassdragene. Mineraldirektoratet Jernbaneverket Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune Planlegge tiltak i nedlagte virksomheter, iverksette overvåking. Avrenning fra jernbane, fjerne vandringshinder for fisk pga jernbane. Vannregionmyndighet, ansvar for konsesjonsvurdering for mini-og mikrokraftverk inntil 1 MW, ansvar for innlandsfiske unntatt anadrom fisk. Konsesjonsmyndighet for havbruksanlegg. Følge opp vedtatte regionale planer. Allmennhetens friluftsliv, kulturminnevern, inklusive kulturlandskap og kulturminne i vatn og sjø. Følge opp regional plan for bygging av små kraftverk. Regional høringsinstans - blant annet i forbindelse med konsesjon for vasskraftutbygging (også anledning til å påklage vedtak) ansvar for riks-og fylkesveger (utenom stamveger). Snåsavatnet. Foto Jan Habberstad Tabell 4.1.2.1 Sektormyndighetenes ansvarsområder innen vannforvaltning 16 17 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

Kommunenes oppgaver i vannområdene er: for sitt ansvarsfelt. miljømål. sitt ansvarsfelt (kloakk, landbruksforurensing m.m). lederrollen i vannområdeutvalgene. Mye er fastlagt i forskrifta, men det er politisk handlingsrom innen: strenge mål). miljømål (brukermål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene. en mener er best for å nå målene. 4.2 Tre-trinns planprosess med høring Arbeidet med planprosessen etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres imidlertid i en tre-trinns høringsprosess, hver på 6 måneder: Planhjulet Overvåkning undersøkelse Miljøtilstand Rulleres hvert 6. år Trinn 1: Fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 31. desember 2010 Trinn 2: Foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 1. juli 2012 Trinn 3: Utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli 2014 Forvaltningsplan Aktør Tidsrom Merknader Arbeidsutvalget Vannregionutvalget Offentlig høring Arbeidsutvalget Vannregionutvalget Orientering til respektive Fylkesutvalg Vedtak i respektive Fylkesting Oversendelse av vedtatt Forvaltningsplan med tilhørende Fylkestingsvedtak til Miljøverndepartementet Løpende Løpende 1. juli-31. desember 2014 Kvartal 1, 2015 Kvartal 1, 2015 Kvartal 1, 2015 2015 2016 frist for innsending styres av MD I etterkant av høringsperioden vil VRM sammenstille høringssvar og fremlegge behov for ønskede presiseringer og endringer i Forvaltningsplanen for Vannregionutvalget før de gir sin tilslutning. Vurdere høringsuttalelser. Vannforskriften pålegger Vannregionmyndigheten å arbeide for at det oppnås enighet om forslag til forvaltningsplan i Vannregionutvalget. Eventuell uenighet i Vannregionutvalget skal gjengis i forslag til Forvaltningsplan. Forvaltningsplan og tiltaksprogram, med de endringer som Vannregionutvalget bestemmer, oversendes fra VRM for vedtak i respektive fylkesting. VRM oversender Forvaltningsplan, tiltaksprogram og vedtak i de respektive fylkesting til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Miljøtiltak 4.3 Prosess for ferdigstillelse av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vannregionen Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal vedtas som regionale planer i vannregionenes respektive fylkesting. Prosessen fram til vedtak i respektive fylkesting følger av Vannforskriftens 25-29, samt Plan- og bygningslovens kapittel 4, 5 og 8. Vedtatt Forvaltningsplan skal oversendes Miljøverndepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Den fremlagte forvaltningsplanen, vedtak i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er ikke gjenstand for godkjenning. Vannregionmyndigheten vil sammenstille forslag til Forvaltningsplan basert på miljømål og lokale tiltaksanalyser fra hvert enkelt vannområde. I arbeidet med sammenstilling vil det være nær kontakt og dialog mellom Vannregionmyndig- heten, vannområdene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene for å sikre at de krav som stilles i vannforskriften og krav til regional plan i plan- og bygningsloven oppfylles, samt at de forbedringspunkter som kongelig resolusjon av 11. juni 2010 påpeker. Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram vil gjennomgå følgende prosess fram mot vedtak som er vist i tabellen over. Sellæghylla i Namsen. Foto Jan Habberstad 18 19 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021

5. Opplegg for medvirkning og informasjon 5.1 Opplegg for medvirkning Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i arbeidet med gjennomføring av helhetlig vannforvaltning, samt få informasjon om arbeidet i samsvar med Vannforskriftens 22 og 27. Planprosessen skal sikre medvirkning i samsvar med Plan- og bygningslovens 5.1 om medvirkning og miljøinformasjonslovens 8 om tilgjengeliggjøring av miljøinformasjon, samt 20 om rette til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene. Planprogrammet og opplegg for medvirkning Formålet med planprogrammet er å få en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. I forbindelse med høringen av planprogrammet var det derfor viktig å få innspill og tilbakemeldinger på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/ medvirkning som kan benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Milepæler for medvirkning i planprosessen Planprosessen omfatter brede høringer i følgende tre trinn. 01.02.2011-1.09.2011 vesentlige miljøspørsmål på høring 1.7.2012-31.12.2012 tiltaksprogram 01.07.2014-31.12.2014 Høringsperioden for hver av disse er minimum seks måneder. Høringen vil være en bred prosess og vil bli varslet gjennom media og vannregionens sider på Vannportalen (se nedenfor for mer informasjon om Vannportalen). Vannregionmyndigheten vil i samarbeid med Vannregionutvalget og vannområdene arrangere regional og/eller lokale høringskonferanser til forvaltningsplan og tiltaksprogram i september - oktober 2014 Regional medvirkning I planfase 1 ble det opprettet en regional referansegruppe. Denne referansegruppen videreføres for planfase 2, men utvides slik at interessenter, lag og foreninger som tidligere ikke deltok gis anledning til det. Regional referansegruppe tilknyttes Vannregionutvalget og er en viktig arena for regional medvirkning. Alle brukerinteresser er velkommen i VRU. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for å sikre at regional referansegruppe får tilgang til informasjon og dokumenter. Informasjon om hvem som deltar i regional referansegruppe finnes på Vannportalen, se høyre marg i www.vannportalen. no/trondelag. På den samme siden gis det også mulighet for andre å melde sin interesse for deltakelse, eller stille andre spørsmål. Lokal medvirkning For å sikre lokal medvirkning inviteres interessenter, brukerinteresser og allmennheten til lokale referansegrupper tilknyttet det enkelte vannområdet. Vannområdene ved vannområdeutvalget er ansvarlig for at det skjer lokal medvirkning gjennom slike lokale referansegrupper og informasjon og dokumenter knyttet til arbeidet i vannområdet gjøres tilgjengelig. Vannområdene bør gjennomføre lokale møter for å informere om arbeidet og for å få innspill som kan bidra inn i prosessen. Dette kan være om brukerinteresser, lokal kunnskap om miljøforhold, om synspunkter på tiltak og fremtidig bruk av arealene. Slike lokale møter bør gjennomføres i samarbeid med lokale lag og foreninger. Identifisering av berørte grupper (Jf. Veileder til Planprogram kap. D, pkt. 8). Alle interesserte skal ha mulighet til å medvirke i de regionale og lokale prosessene. Berørte grupper som bør involveres kan være: og fiskeri Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Informasjon om arbeidet og dokumenter som fremkommer gjennom arbeidet med vannforvaltning vil bli presentert på vannregionens sider på www.vannportalen. no/trondelag. Interessenter og allmennheten kan ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten og vannområdene dersom man har spørsmål, innspill eller synspunkter. Vannportalen gir også mulighet for alle interesserte å abonnere på nyhetsmeldinger om arbeidet i regionen. Navn Funksjon og organisasjon Kontakt Odd Inge Mjøen Hanne Moe Bjørnbet Elisabeth Paulsen Tor Erik Jensen Terje Sørvik Jan Habberstad Tabell 5.1 Sentrale kontaktpersoner i. 5.2 Vannregionutvalget Vannregionutvalget har som oppgave å utrede og utarbeide utkast til forvaltningsplan. Utvalget ledes av vannregionmyndigheten. I vannregionutvalget (VRU) sitter: Kommunene i Nord-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Jernbaneverket Mineraldirektoratet KLIF NVE Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Reindriftsforvaltningen Statens vegvesen Kystverket Midt-Norge Fylkesrådmann, Sør-Trøndelag fylkeskommune Medlem i og leder for Vannregionutvalget, Sør-Trøndelag fylkeskommune Varamedlem for Hanne Moe Bjørnbet i Vannregionutvalget, Sør-Trøndelag fylkeskommune Medlem i og nestleder for Vannregionutvalget, Nord-Trøndelag fylkeskommune Varamedlem for Tor Erik Jensen i Vannregionutvalget, Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektleder, Sør-Trøndelag fylkeskommune Tel.: 73 86 62 62 E-post: odd.inge.mjoen@stfk.no Tel.: 917 81 288 E-post: hanne.moe.bjornbet@stfk.no Tel.: 73 84 23 50 / 951 12 531 E-post: elisabeth.paulsen@stfk.no Tel.: 951 36 851 E-post: tor-erik.jensen@ntfk.no Tel.: 908 32 687 E-post: terje.sorvik@ntfk.no Tel.: 73 86 62 46 / 954 79 001 E-post: jan.habberstad@stfk.no Sanddøla/Luru. Foto Jan Habberstad 20 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021 21

6. Om tema i planarbeidet Tema som utredes i planarbeidet: Miljøtilstand Karakterisering, risikovurdering og klassifisering av vannforekomstene Miljømål Fastsetting av miljømål iht. vannforskriften Brukermål for vannforekomstene Tiltak Lokale tiltaksanalyser som grunnlag for regionalt tiltaksprogram Analyser av kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomi Prioritering Andre utredningstema Overvåking og regional overvåkingsplan Beskrive beskyttede områder (drikkevann, verneområder, kulturminner i vassdrag m.m.) Utpeke sterkt modifiserte vannforekomster og sette tilpassede miljømål for disse Effekten av forventede klimaendringer i risikovurderingen og ved utforming av prioriteringen av miljøtiltak Utføre analyse av kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogrammet Hopsjø. Foto Jan Habberstad 22 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021 23

Definisjoner Akviferer: Én eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. Beskyttet område: Område som skal inngå i registeret som skal opprettes i henhold til 16 og vedlegg IV. Brukermål: Brukermål er øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt, som gir spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder, som eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr fra vannforekomsten. Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. Begrepet overgangsvann er også brukt. NB: pr i dag har Norge bestemt at vi ikke benytter denne vannkategorien. Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Effekt: Virkningstyper av en påvirkning. For eksempel forsuring og fiskedød som følge av sur nedbør eller eutrofiering og algeoppblomstring som følge av forurensing fra jordbruk. Ulike effekt kan registreres per påvirkning i Vann-Nett. Grunnlinja/grunnlinjene: Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann og utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriet og jurisdiksjonsområdene utenfor i samsvar med folkeretten (jf. 1 i lov av 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone). Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Grunnvannsforekomst: I følge definisjonen i vannrammedirektivet er en grunnvannsforekomst en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Hydromorfologiske egenskaper: Vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. Innsjø: Større mengde overflatevann i vassdrag som ikke inkluderer rennende vann (elver), og som heller ikke eller er så salt at det inngår i kystvannet. Karakterisering: Med karakterisering menes iht. Vannforksriftens 15 her avgrensning i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF, typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, fastsette vannkategori og identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede). Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Klassifisering: Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Miljøtilstand: En samlebetegnelse på miljøforholdene i vann. Økologisk og kjemisk (prioriterte miljøgifter) tilstand i overflatevann, og kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene er at tilstanden for disse skal være minst god. Follafoss. Foto Jan Habberstad Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav. Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Prioriterte stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. 24 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021 25

så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten. Tiltak (Miljøtiltak): Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannførings- og magasinrestriksjoner er de vanligste. Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksovervåking: Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som tilsammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av 20. Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av 20. Virkemidler: Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å tiltak. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter, (om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon. Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V. Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V. Økonomisk analyse: En økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen er en vurdering av utviklingstrender. Namsen ved Ranem. Foto Jan Habberstad Tømmeråshøla i Sandøla. Foto Jan Habberstad Problemkartlegging: problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaksovervåking, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartlegging må benytte samme standarder som annen overvåking. Påvirkning: Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekometen. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkningsgrad: En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet (minst ett kvalitetselement). Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. Således registreres også påvirkninger som anses til ikke å være vesentlige (lite, uvesentlige). Dette tilsvarer vannforskriftens 15 om at betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene skal være vurdert, således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket, basert på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. Risikovurdering: Med risikovurdering menes her en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring (fra en tilstandsklasse til en annen). Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken framover. Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5. Tilstandsklassifisering: Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster og maksimalt-, godt-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Tilstandsvurdering: En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god, basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, 26 Forvaltningsplan for 2015-2021 Forvaltningsplan for 2015-2021 27