Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Like dokumenter
En praktisk guide til mål og målsetting. En praktisk guide til mål og målsetting 1

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

Coachende trenerstil

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling

HVORDAN NÅ DINE MÅL.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Fagplan for NLP Practitioner 2017

7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

KONFLIKTHÅNDTERING ANLEGGS- OG LEDERKONFERANSEN 2018 [MORTEN KAROLIUS, FENOMENTAL AS]

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Del 1 Motivasjon og Mål

Strategitips til språkkommuner

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

Barn som pårørende fra lov til praksis

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

La 2012 bli et Godt Nytt År!

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Prosess for selvutvikling og personlig måloppnåelse

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

Kunsten å bygge broer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

Mal for vurderingsbidrag

COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre

Tre trinn til mental styrke

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Mennesker er nysgjerrige

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere

Målplan Kommunikasjon og lederskap

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Selvfølelse og selvtillit

MÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Quizen har spørsmål til ungdommen OG til deg som voksen.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Visdommen i følelsene dine

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

Coaching for ledere. Navn: M:

SMART for livet OPPGAVEBOK

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

SALG FOR SELGERE

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Bli venn med fienden

Den motiverende samtalen

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Taler og appeller. Tipshefte.

Evaluering og justering av individuell opplæringsplan

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist:

Mennesker er nysgjerrige

KOMMUNIKASJON TRENER 1

To forslag til Kreativ meditasjon

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

VELKOMMEN TIL DAG 3 TRAILEREN KORT OPPSUMMERING AV DET DERE HAR GJORT SKAL VERDIENE STÅ? HOVEDMÅL OG DELMÅL INNSATSOMRÅDER, DELMÅL OG VIRKEMIDLER

Hjelper - kjenn deg selv

Mann 21, Stian ukodet

Kommunikasjon og Etikk

Konfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

Stressmestring v/ Solgun Welle

Slik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Verdier og motivasjon

mmm...med SMAK på timeplanen

Traumebevisst omsorg i praksis

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #10 Verktøy: Arbeidslivshjulet. Vida Pluss AS

The agency for brain development

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Verdier og motivasjon

Den moderne lady. 10. trinn. Galterud skole Solsvingen Drammen Tlf Org. nr

Den moderne gentleman

Intervensjoner: Prinsipper

Transkript:

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger Tro Overbevisninger Verdier Beslutninger Osv Ekstern hendelse Adferd Vi utsettes kontinuerlig for så mange sanseinntrykk, at vi som mennesker må overlate jobben med å handtere alle inntrykkene til vårt ubevisste sinn, og da kommer filtrene i sving. Spørsmål for refleksjon: 1. Hvem sin modell av verden er riktig? 2. Hvem har ansvaret for kommunikasjonen? Sender eller mottaker? 3. Hva kan du gjøre for å møte personen i hans / hennes modell av verden? Mental modus Hva slags type mental modus er det smart å ha når du skal coache andre? 1

Overordnet modell for coaching GROW- modellen Det finnes flere modeller for coaching. GROW- modellen, og modeller som ligner, baserer seg på å sette seg mål og nå disse. GROW representerer 4 steg, som vi går nærmere inn på i fortsettelsen. 2

Hvordan sette mål på en skikkelig måte? Velformulerte mål kjennetegnes ved noen egenskaper som har vist seg å være nyttige for å øke sannsynligheten for å nå målene. Disse egenskapene forkortes SMARTØF og står for: Spesifikt Målbart Attraktivt Realistisk Tidsavgrenset Økologisk Formulert positivt Spesifikt For i det hele tatt å kunne nå et mål, må man vite hva målet er. Jo mer spesifikt og detaljert målet er, jo bedre. Beskriv målet slik du ønsker at det skal være, det du helt konkret ønsker å oppnå. Målbart For å kunne vite at du faktisk har nådd målet, er målet nødt til å være målbart. Når målet allerede er spesifikt, er det også lettere å vite at du har nådd målet. Gjør gjerne målet til noe som kan måles i enheter (antall, kg, tid osv), hvis mulig. Legg også merke til hva du ser, hører, føler, eventuelt lukter og smaker, når du når målet. Det samme gjelder om du er på rett vei. Hvordan vet du at du faktisk er på vei mot målet? Attraktivt Er målet noe du virkelig ønsker å oppnå? Er det noe du selv vil ha, eller er det noen andres formening om hva du bør ha som mål? Er det viktig for deg å nå målet, og er du villig til å gjøre det som skal til for å nå det? Vær sikker på at du virkelig ønsker det du setter som mål, og gjør målet så attraktivt som mulig. 3

Et tips når det gjelder å gjøre målet attraktivt er å leve seg inn i målet, som om du akkurat har nådd målet, og så justere det du forestiller deg (det du ser, hører, føler, smaker, lukter, sier til deg selv) slik at det blir enda mer attraktiv. Hvor attraktivt klarer du å gjøre målet? Bruk av verdier til å motivere enda mer Verdier er det som er viktig for deg og som, litt løst sagt, ikke kan trilles i en trillebår. Verdier kan være universelle, på den måten at de gjelder innenfor alle områder av livet ditt, mens andre verdier kun er viktige i en gitt sammenheng. Verdier formes og endres gjennom livet, og er en viktig del av vår identitet. Generelt sett har verdier to hovedfunksjoner: 1. De bestemmer hva du velger å bruke tid, energi og andre ressurser på. Det er mer sannsynlig at du bruker tid og energi på det som er viktig for deg enn det som ikke er viktig for deg. 2. De bestemmer hva du føler om noe du har gjort etter du har gjort det, altså som evaluering av dine handlinger. Du har sikkert følt anger etter å ha gjort noe som går mot «alt» du står for? En måte å «koble» målet til verdiene er ved å spørre følgende spørsmål: - Hva er det med [målet] som er viktig for deg? o Og hva er det med [svaret] som er viktig for deg? Realistisk Stikk fingeren i jorda og vurder om det virkelig er realistisk at du skal kunne nå målet. Har du alle de ressursene, inkludert tiden og energien, som skal til? Er du villig til å gjøre det som skal til for å nå målet? Skriv gjerne ned det du trenger for å nå målet, og det som kan være smart å ha for å nå målet. Er det noen spesifikke ting, kunnskaper, ferdigheter eller relasjoner som du trenger? Vet du hva de første stegene på veien til målet er? Tidsavgrenset Når har du nådd målet ditt? Sett et tidspunkt, gjerne en dato og klokkeslett for når målet skal være nådd. På den måten blir ikke målet plassert «der ute» i fremtiden en gang. Videre bør du sette av nok tid til å nå målet. Økologisk Er målet riktig når du tar hensyn til hele deg og omgivelsene dine? Hva er de positive og hva er de negative sidene ved å nå målet? Er det greit for deg? 4

En veldig bra måte å avsjekke om økologien er god, er ved å forestille seg at man er i målet eller like før målet er nådd, og så stille seg selv følgende spørsmål, og legge merke til om svarene du får er OK. NB! Vær dønn ærlig! Hva oppnår du når du når målet? Hva mister du / har du mistet når du når målet? Hva skjer når du når målet? Hva skjer ikke når du når målet? Hva skjer hvis du ikke når målet? Hva skjer ikke hvis jeg ikke når målet? Formulert positivt Kort fortalt handler det om at du fokuserer på det du vil ha, du setter et mål som er det du ønsker å oppnå. Ordet «ikke» har sjelden noe å gjøre i en målformulering. For eksempel er «jeg har fullført hundremeteren og ikke kommet sist» et eksempel på at målet er noe man vil bort fra, altså bort fra det å være sist, mens «jeg har fullført hundremeteren og kommet blant de tre beste» er positivt formulert. Om du skulle finne deg selv sittende fast i en negativ formulering, kan denne raskt snus rundt ved at du spør «hva vil du ha i stedet»? Sørg også for at målet er formulert i nåtid eller fortid, og ikke som noe du ønsker å oppnå i fremtiden. Legg merke til forskjellen når du leser de tre eksemplene under. 1. Eksempel på mål formulert i fortid: «Jeg har flislagt badet og har satt meg ned for å feire med et glass brus» 2. Eksempel på mål formulert i nåtid: «Jeg flislegger badet ferdig og setter meg ned for å feire med et glass brus» 3. Eksempel på mål formulert i fremtid: «Jeg kommer til å flislegge badet, og så kommer jeg til å sette meg ned for å feire med et glass brus» 5

Hvor er du akkurat nå? Etter målet er satt, gjelder det å gjøre opp status akkurat her og nå. Altså hva er virkeligheten. «Fingeren i jorda» - Hvor står du akkurat nå? - Hvor langt er du unna målet? - Hvilke utfordringer / hinder er det som står mellom deg og målet? Også her, så langt det er mulig å være konkret, vær konkret! Svarene fra disse spørsmålene tar du med videre inn i neste steg. 6

Etter å ha gjort opp status på hvor du står per akkurat nå (Reality), er det på tide å se på hvilke mulighetene / alternativene for hvordan å handtere utfordringene / hindringene og komme seg til målet. Utforske muligheter Og det er nettopp å utforske mulighetene vi gjør først. Her handler det om å tenke litt utenfor boksen og få opp de mulighetene som finnes. Her kan det være lurt å innta en mental modus av kreativitet for å få opp nok muligheter å jobbe videre med. Fire spørsmål: 1. Hvis du skulle nådd målet, hva kunne du starte å gjøre? a. Hva mer? 2. Hvis du skulle nådd målet, hva kunne du sluttet å gjøre? a. Hva mer? 3. Hvis du skulle nådd målet, hva kunne du gjort mer av? a. Hva mer? 4. Hvis du skulle nådd målet, hva kunne du gjort mindre av? a. Hva mer? Legg merke til at disse spørsmålene bruker «hvis»- rammen, altså det er fortsatt bare en drodling om hva som kunne vært mulig å gjøre. Med andre ord ingen forpliktelse ennå, bare fokus på hva som kan være mulig. Videre, ved å spørre «hva mer?» til det ikke er noe mer, får du hentet ut mer enn det opplagte, altså det som er utenfor boksen. Bestemme seg for hvilken vei som er best Etter å ha fått frem de mulighetene som finnes, er det neste å velge hva som er beste alternativ å gå for. - Av alle mulighetene som finnes, hvilke(n) velger du å gå for? 7

Lag en konkret plan for å nå målet Etter å ha kartlagt mulighetene og alternativene som finnes, og man har landet på det alternativet (eller de alternativene) som er best, starter jobben med å lage planen for hvordan målet skal nås. Her er det tre stikkord som er verd å ha med seg: 1. Vær konkret på hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og når det skal være gjort. 2. Det kan være nødvendig med delmål på veien, også kjent som milepæler, særlig hvis målet er ambisiøst og langt frem i tid. I så fall kan det være nyttig å sette opp disse målene etter SMARTØF- modellen. 3. Oppfølging av planen: hvem gjør det, når skal det gjøres og hvordan? Hva om planen går i vasken? Det er mange grunner til at mål ikke nås. Det er mange grunner til at planer ikke lar seg gjennomføre. Husk da at mange mål kan justeres. Mange planer kan justeres. Og det er ingen grunn til å ikke sette seg nye mål. Vi kan ikke ta høyde for alt alltid. Men vi kan fortsette å tenke fremover, drømme om nye mål. Nye ting å oppnå. Velg å ta det som læring og stak ut nye mål. 8

Nyttige verktøy i coaching I denne delen av kompendiet tar vi opp noen nyttige verktøy for bruk i coaching. Disse er å anse som generelle verktøy som kan være nyttige i alle deler av GROW- modellen. Tre typer spørsmål og når det er lurt å bruke dem Åpne spørsmål Åpne spørsmål gir rom for refleksjon, det åpner for muligheter og det oppfordrer. Åpne spørsmål kjennetegnes ved at de er vanskelig å svare enten ja eller nei på. Åpne spørsmål starter gjerne med: På hvilken måte Hvem Hva Hvor Hvordan Hvilke Hvorfor Når Lukkede spørsmål Lukkede spørsmål, bruker du bevisst for å få bekreftelser og delaksepter. For å hjelpe den du coacher, kan det være nyttig å oppsummere underveis og spørre om oppsummeringen stemmer. Lukkede spørsmål er typiske spørsmål hvor svaret ofte ender i et «ja» eller «nei». For den som coaches, kan det være godt å få landet noen baller underveis, og da kan lukkede spørsmål være nyttig å bruke. Lukkede spørsmål starter med: Har jeg forstått det riktig at Er det Kan du Får du Vil du Synes du Ledende spørsmål Ledende spørsmål, brukes bevisst for å lede coachingen i retningen av målet. Det er på mange måter spørsmål med retning. Her følger noen eksempler: Hvordan blir det annerledes når du når målet? Hva liker du best med det vi har gjort så langt? Hva skjer da? Hva vil du ha i stedet? Er du villig til å gjennomføre planen? Er du villig til å bevege deg ut av komfortsonen for å nå målet? 9

Visualisering / mentaltrening Visualiseringsteknikker kan være veldig nyttige å bruke for å leve seg mer inn i målet eller i veien frem til målet. Det er en måte å bevege seg fra abstrakte og konseptuelle måter å tenke på til en konkret og sansebasert måte å tenke på. Visualisering er egentlig et snevert begrep, for det handler ikke bare om å se for seg noe, men det handler om å forestille seg med bruk av flere sanser, gjerne alle. Med andre ord, handler visualisering om det å: - Se for seg - Høre for seg både det du vil høre «utenfra» og det du sier til deg selv - Føle for seg både det du føler på kroppen og følelsene / emosjonene - Smake for seg - Lukte for seg Smak og lukt er ikke alltid like relevant, men samtidig er det kanskje vanskelig å forestille seg hvordan en god middag lukter og smaker uten å ta med lukt og smak. Hvis noe er vanskelig å forestille seg, kan det være fordi det man forsøker å forestille seg ikke er konkret nok. Så en god test på om målet er konkret, er om det er mulig å forestille seg det. Her er to nyttige bruksområder for visualisering / mentaltrening i coaching: 1. Når du skal sette deg målet. Aktiver alle sansene, forestill deg at du er i mål, eller like før mål. Se det for deg som en film, og som om du ser det ut fra dine egne øyne. 2. Når du skal forestille deg veien fra nå og til målet, hvordan du handterer utfordringene, og til slutt kommer helt til mål. Også her, aktiver alle sanser, og legg merke til hvor bra det føles å mestre og lykkes med å komme frem til mål. 10

Ord og vendinger å være obs på Med utgangspunkt i kommunikasjonsmodellen fra tidlig i kompendiet. Det vi kommuniserer både med ord og kroppspråk er en refleksjon av de sannhetene vi har, altså det vi tror på og er overbevist om. Det betyr videre at ved å følge med på hva en person sier, kan vi få noen hint om hva som må være sant i denne personens modell av verden. Her følger noen slike ord og vendinger, som det kan være nyttig å legge merke til og følge med på. Generaliseringer Hva: Vær obs på: Eksempel: Den som snakker impliserer at det ikke finnes noen unntak til deres opplevelse av verden, som om det er en universell regel. Ord som alle, ingen, enhver, aldri, alltid, ingen ting Jeg er aldri i tide til noe. Det går alltid galt. Nødvendigheter Hva: Vær obs på: Eksempel: Ord som antyder at noe er nødvendig eller ikke nødvendig at skjer. Ord som må, må ikke, skulle, skulle ikke, trenger, trenger ikke Nå må jeg skjerpe meg. Nå må jeg komme meg i gang med trening. Muligheter Hva: Vær obs på: Eksempel: Ord som antyder at noe er mulig eller umulig at skjer, at noe kanskje eller kanskje ikke skjer, at det er sannsynlig eller ikke sannsynlig at det skjer. Ord som kan, kan ikke, mulig, umulig, kommer til, kommer ikke til, muligens, muligens ikke. Jeg kan ikke komme meg av gårde i tide. Det er umulig for meg å få til det 11