RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92 / 907 19 153 e-post: elisabeth.jensen@bsn.oslo.kommune.no Organisering av tospråklig assistanse I barnehagen/bydelen: Bydelen har valgt å bruke tildelte statlige midler til å opprette språkpedagogstillinger. Språkpedagogene er tilknyttet barnehageområdene (tre barnehager i hvert område + private barnehager innenfor sitt geografiske område). Språkpedagogene jobber i forhold til norsk språk. Vi har kun tospråklige assistenter i grunnbemanningen, med unntak av barnehagenes minigruppe som er et korttidstilbud på 17 timer i uken. Hvert barnehageområde har en slik minigruppe hvor det er ansatt en tospråklig assistent i 50% stilling. Prosjekt Prosjektgruppen i Fjeldlund har vært satt sammen av daglig koordinator (prosjektleder), språkpedagog, tospråklig assistent ansatt i grunnbemanning (også deltaker på KOMPASS 17 ved HiOA) og pedagogisk leder på minigruppen. I oppstarten var også pedagogisk leder på avdelingen der den tospråklige assistenten arbeider deltaker, men gikk ut i permisjon underveis i prosjektet. Prosjektets lokale hovedmål: - Utvikle gode metoder for arbeid med konkretiseringsmateriell - Voksne skal kunne bruke digitalt verktøy i samarbeid med barna for gjenkalling av opplevelser - Velge ut et egnet nettsted til bruk for oss i barnehagen - Utvikle gode metoder for bruk av digitalt verktøy 1

Prosjektets tiltak og arbeidsmåter: For å kunne arbeide med digitale verktøy sammen med barna, måtte personalet få kunnskap og opplæring i bruk av dette verktøyet. Vi har hatt kurs i bruk av ipad, og skal nå ha et kurs i bruk av den interaktive tavlen. Barnehagen har satt ned en ressursgruppe som skal ha hovedansvaret for IKT arbeidet og for å implementere kunnskapen videre i hele personalgruppen. Denne gruppen deltok på Klikk der konferansen ved HiOA i mars. For å holde fokuset på prosjektet er det satt av et fast punkt på hvert lederteam. Her refererer avdelingene hvordan arbeidet med prosjektet går. Pedagiske ledere bringer dette videre til sine avdelinger. Det har vært gjennomført personalmøter der fokus har vært språk og språkmijø. Gjennomføring Fjeldlund barnehage er en flerkulturell barnehage, med for tiden 92% barn med et annet hjemmespråk enn norsk. Vi har i perioden prosjektet hat foregått hatt 19 ulike språk. Språk er vårt satsningsområde, og barnehagen har opparbeidet seg et stort repertoar språkmateriell som benyttes i språkopplæringen. Vi valgte derfor i dette prosjektet å utvide våre arbeidsmetoder ved å ta i bruk IKT som et hjelpemiddel i arbeidet. Oppstarten på vårt prosjekt ble å innhente informasjon om personalets kompetanse og opplæringsbehov når det gjelder bruk av IKT. Vi utarbeidet et skjema der personalet måtte fylle inn sine kunnskaper og opplæringsbehov. Vi fulgte så opp med et personalmøte som ble vår kick off. På dette møte ble personalet introdusert for enkle metoder for bruk av IKT i språkarbeid sammen med barna. Barnehagen hadde før deltagelse i prosjektet kjøpt inn kameraer til alle avdelinger, og PC skannere og kopimaskin fantes på huset, men vi ville nå utvide med en interaktiv tavle og ipad. Den interaktive tavlen har kommet på plass, men ipad ne er ikke kjøpt inn ennå grunnet usikkert hvordan knytte disse opp mot bydelens nett og betalingssystem. Mye av språkarbeidet har til nå kun foregått på norsk. Med dette prosjektet så vi muligheten for å knytte de flerpråklige assistentene vi har i vår grunnbemanning opp mot språkpedagogens arbeid. Språkpedagogen jobber med grupper av barn som trenger ekstra forsterkning i norsk språk. En av våre tospråklige assistenter har deltatt på KOMPASS i den perioden prosjektet har pågått, og det ble derfor naturlig at det var denne personen som ble den sentrale rollen sammen med vår språkpedagog. Den tospråklige assistentens hjemmespråk er urdu, og gruppen med barn som skulle bli våre fokusbarn skulle da ha dette som sitt hjemmespråk. Barnehagen valgte ut fire barn som skulle følges ekstra opp. Barna skulle delta i til sammen tre språkgrupper i løpet av uken. To språkgrupper med den 2

tospråklige assistenten og en språkgruppe der språkpedagog og den tospråklige assistenten var til stede. Ett av våre mål var å finne et godt nettsted vi kunne bruke sammen med barna. Ved oppstarten av prosjektet hadde vi vanskeligheter med å finne gode nettsteder, men endte til slutt opp med Salaby. Avdelingene jobbet i denne perioden med eventyret Skinnvotten, og vi fant på dette nettstedet begreper som kunne knyttes opp mot avdelingens tema. Vi valgte da ut områdene/begrepene; farger, dyr i skogen, gårdsdyr, plassering og mengde/størrelse. Det ble utarbeidet et registreringsskjema der barnas ferdigheter og kunnskaper skulle noteres underveis i prosjektet. Loggbok ble ført etter gruppene. Vurdering Arbeidet med barna I fokusgruppen som besto av 4 urdutalende barn har vi sett en positiv endring i form av at barna bruker morsmålet sitt mer sammenlignet med tidligere. Vi ser dette særlig i mindre grupper, hvor da fokus er spesielt på morsmål og norsk. Barna virker også mer stolt over å kunne snakke et språk som de kan og mestrer, og som de kan lære bort til andre barn og voksne etter at det har blitt større bevissthet blant personalet på barnas morsmål. Vi opplever at de har fått en mestringsopplevelse som de tidligere ikke hadde når de kun kommuniserte på norsk. Før dette prosjektet hadde språkgruppene med språkpedagogen også fokus på morsmål, men barna ville ikke snakke noe annet språk enn norsk i disse gruppene. Erfaringen vi har gjort oss etter at det har blitt større fokus på morsmål generelt på huset er, at de nå 3

uoppfordret sier ord på morsmål uten at de virker flaue og at de gjerne vil lære bort til de som ikke kan språket. Vi ser også at det er viktig at de som snakker barnas morsmål skaper dette rommet for barna og ikke bare fokuserer på det norske, slik at barna lettere skal forstå at begge språk er like viktig. For de barna som ikke har en voksen som kan morsmålet deres, blir det viktig for oss andre å skape dette rommet og nysgjerrigheten for barnas språkkompetanser. I Rammeplan for barnehager ( s. 35,2011) står det: En rekke barn har et annet morsmål en norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse Den tospråklige assistenten, sammen med språkpedagogen, har her brukt hverandre for å styrke barnas muligheter til deltagelse i barnehagen fra å være passive og tause, til å bli verbal og deltagende. Det var spesielt en gutt i fokusgruppen som lenge hadde vært taus. Han snakket lite både på norsk og morsmål på avdeling og i mindre grupper/språkgrupper. Hvis han snakket så hvisket han, så det var nesten umulig å høre hva han sa. Han hadde også lite mimikk og virket litt trist. Da han ble tatt med i fokusgruppen og morsmålet hans urdu ble satt på dagsorden, skjedde det noe med ham. Han skiftet fra å være et taust innadvendt barn med lite mimikk til å smile mer, tok mer kontakt med barn og voksne både på morsmål og norsk. Han begynte å snakke med høyere stemme og tok kontakt for å fortelle ting. Han begynte å snakke mer i språkgruppene også. Tidligere brukte han mest kroppsspråk ved å nikke eller riste på hodet. Nå svarte han med ord og setninger. Dette barnet er ikke alene om å ha det slik når de starter i barnehagen og ikke mestrer det norske språket, så dette er en praksisfortelling å lære noe av. Praksisfortelling Fatima som er den urdutalende assistenten på avdelingen sitter på avdelingen og skriver ned alfabetet på urdu. Iman som også har urdu som hjemmespråk kommer bort til Fatima. Hun setter seg ned ved siden av Fatima, og kikker en liten stund. Så roper hun høyt, med et stort smil rundt munnen: Sånne bokstaver kan jeg også! Denne praksisfortellingen viser hvordan det å se noe som var kjent for henne, gjorde henne opprømt og stolt. Dette viste hun med både ord og kroppsspråk. Dette betyr at synliggjøring og styrking av barnas hjemmespråk kan gjøres på mange måter, slik som her, ikke bare ved bruk av ord, men også ved synliggjøring av blant annet skriftspråk. Barnehagen har også fått samlet inn sanger og regler fra ulike land. Barna har vist stor nysgjerrighet overfor hverandres språk, og er opptatt av hva som er likt og hva som er ulikt. 4

De lytter og imiterer hverandre, og har nå lært seg noen av sangene/reglene. Det å lytte etter språklyder er jo også en fin forberedelse til senere skrive og leseopplæring. Det flerspråklige har også blitt synliggjort i større grad ved at alfabet på ulike språk har blitt skrevet og hengt opp, rim og regler er blitt samlet inn og hengt opp. Ulike språk har blitt synliggjort i form av skriftspråket. En god utvikling av barnas morsmål vil ha positive konsekvenser for andrespråkstilegnelse (NAFO og Kunnskapsdepartementet s. 8), og vi tenker dette prosjektet er viktig for synliggjøring av nettopp dette. Prosjektet bidrar til at vi vil ha et større fokus på morsmål og viktigheten av dette fremover, noe som på sikt vil bidra til å utvikle barnas morsmål og norskspråklige ferdigheter. Det har også satt fokus på hvordan vi som ikke snakker barnas morsmål kan bidra til å utvikle begge språk parallelt. Flere av barna i barnehagen har gjennom året deltatt i språkgrupper med språkpedagogen. Disse gruppene foregår på norsk. Her har de jobbet med det tema/eventyret avdelingen jobber med. Under deltagelse i prosjektet hadde nå de tospråklige assistentene grupper med barn der temaet/eventyret ble jobbet med på morsmålet. I disse gruppene så vi et stort engasjement hos barna, og de var ivrige til å bruke språket. Fortellergleden viste seg gjennom at barna snakket mer enn tidligere. Dette henger mest sannsynlig sammen med at barna har et større språklig repertoar på sitt eget morsmål. Fortellergleden tok noen av barna med seg inn i språkgruppen med språkpedagogen. Bøker, eventyr eller avdelingenes tema ble først jobbet med på morsmål, der hvor vi hadde personalet med samme morsmål som barna, før det ble introdusert på norsk. 5

Som nevnt ovenfor har det blitt satt fokus på å synliggjøre barnas skriftspråk. Vi har også satt fokus på andre virkemidler for å synliggjøre barnas kultur. Dette for at barna skal kunne finne gjenkjennelse og identitetsbekreftelse. (Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, 2006) Avdelingene har innredet dukkekroken med gjenstander fra ulike land, og bøker på ulike språk er funnet frem. Avdelingene har også satt fokus på hvordan de har blitt utstyrt når det gjelder blant annet utkledningstøy, og enkelte dukkekrokleker. Erfaringsmessig så vet vi at endringsarbeid og endring av holdninger tar tid, så vi er på vei og dette arbeidet må ikke avsluttes selv om selve prosjektet er ferdig. Vi er som sagt på vei, men dette må hele tiden løftes opp, så vi ikke faller tilbake til gamle synder. Det blir viktig å sette fokus på barna og ikke glemme deres behov for å oppleve mestring ved å få kommunisere på et språk de kan og som de er trygge på, slik at de også kan utvikle norskspråklige ferdigheter parallelt. 6

Personalsamarbeidet Vi har før dette prosjektet prøvd å sette fokus på synliggjøring av det flerkulturelle og de ulike språk, noe som har vært vanskelig å få gjennomslag for i deler av personalgruppen. Ved å være med på dette prosjektet har alle blitt bedre på å bruke de språkressursene som allerede er på huset i forhold til barn med samme morsmål. De har utvekslet personale på tvers, noe som skjedde i liten grad tidligere. I barnehagen har vi assistenter med urdu, arabisk, tamilsk og spansk som morsmål. Avdelingene har da organisert et system hvor de bytter avdeling en tid på dagen enkelte dager i uken. Arbeidet med barna foregår da på barnets morsmål. Dette arbeidet består i blant annet lesestunder, grupper der barna gjennomgår det tema som avdelingen jobber med og samtaler. Samarbeidet mellom språkpedagog, avdelinger og tospråklig assistenter har økt. Dette har ført til en mer helhetlig tenkning i arbeidet rundt tospråklige barn og barnehagens generelle språkmiljø. Foreldresamarbeidet Når det gjelder involvering av foreldre i arbeidet rundt bruk av IKT, har barnehagen dessverre ikke fått satt i gang det samarbeidet vi ønsket. Grunnen til dette er at tilgangen til de digitale verktøyene vi har invistert i ikke har blitt klare for bruk på en riktig måte. Foreldrene til barna som ble valgt ut i fokusgruppen har fått informasjon om prosjektet gjennom samtaler med den tospråklige assistenten. De har blitt informert om nettstedet som gruppen skulle bruke. Selv om ikke involveringen av foreldrene har blitt slik vi ønsket det i bruken av IKT, har foreldrene blitt involvert ved å bli oppfordret til å dele rim, regler og eventyr på eget morsmål fra egen barndom. Her har alle foreldrene i barnehagen fått mulighet til å bidra, noe som de var veldig positive til. Vi fikk inn mange regler og sanger på ulike språk. På en avdeling (avdelingen der fokusbarna hørte til) valgte de å oversette eventyret avdelingen jobbet med. Foreldrene fikk oversettelsen med seg hjem, med oppfordring til å lese for barnet, eller eventuelt snakke om bildene i boka (foreldre som ikke kunne lese). Et godt samarbeid mellom foreldre, pedagogisk leder og den tospråklige assistenten vil kunne gi en mer helhetlig opplevelse av barnehagehverdagen for barna. ( Kibsgaard S,Husby O, 2009). Vi har jo ikke tospråklige assistenter med samme språk som alle de barna vi har i barnehagen, men vi opplever at det å være i samme situasjon som en selv gir en trygghet uavhengig av språk. Denne tryggheten vil overføres til barna, og barnehagen blir et trygt og godt sted hvor læring og utvikling av språk vil kunne blomstre. 7

I foreldresamarbeidet har også de tospråklige assistentene hatt en viktig rolle. Dette har bidratt til at selv de stilleste foreldre har bidratt. Det vi ser er at foreldre opplever en trygghet ved å møte ansatte som er i samme situasjon som seg selv kommer fra et annet land med en annen kultur. Mye er ukjent for mange, og det er tryggere å spørre om hjelp og råd fra en som er lik seg selv. Generelt Deltagelse i dette prosjektet har økt personalets kunnskaper og holdninger når det gjelder flerkulturelt arbeid. Det å delta i et prosjekt, fører til et strukturert og samlende arbeide. Personalet i barnehagen har vært positive til prosjektet hele veien og har deltatt med stor iver. Som nevnt tidligere er språk barnehagens satsningsområde, men ved å sette fokus på et felles prosjekt har dette bidratt til å øke bevisstheten for hvordan skape gode språkmiljøer i barnehagen, og ikke minst hvordan ta i bruk de ressursene som ligger i våre ansatte som har et annet morsmål enn norsk. Personalet har også gjennom dette prosjektet sett nytten av et godt samarbeid ved utveksling av personalet på de ulike avdelinger. De satte også dette arbeidet i system slik at det ble gjennomført. Det ble også brukt mer systematisk i forhold til barnehagens/ avdelingens temaarbeid og ikke bare for å oversette for barna som ofte tidligere. Vår barnehage tar ofte i mot personer på arbeidspraksis. I perioden barnehagen deltok i prosjektet hadde vi en person med somalisk som morsmål. Tidligere har vi ikke tenkt denne ressursen som et bidrag til barnehagens språkmiljø, men ble nå bevisst på hvordan vi kunne ta i bruk personens språklige ressurser. Hun fikk ta del i arbeidet vårt ved at hun da hadde en gruppe med somalisk talende barn der de leste bøker og samtalet. Ved å delta i dette prosjektet har vi blitt deltakere i et nettverk bestående av andre barnehager. Dette har bidratt positivt for barnehagens personale. Ved å få innspill og erfaring fra andre barnehagers arbeid med det flerkulturelle, og deres arbeid med gode språkmiljøer har bidratt til nye ideer hos oss som vi kan jobbe videre med. En av utfordringene i prosjektet har vært tilgangen til de digitale verktøyene vi ville ta i bruk. Vi har hatt problemer både med hvordan vi skal få nettilgang for bruk av ipad og den interaktive tavlen har heller ikke fungert som den skal. En annen utfordring har vært tidsperspektivet på prosjektet. Tiden har vært kort, og det tar tid å gi opplæring til hele personalet. I og med at vårt prosjekt har handlet om digitale verktøy har flere av barna blitt tryggere spesielt med tanke på bruk av pc. Mange hadde lite eller ingen erfaring med dette og barna har virkelig utviklet den kompetansen. Dette blir jo ekstra viktig med tanke på å gjøre barna klare og rustet for skolestart og ikke minst være med på å bidra til å minske de sosiale 8

skillene. Derfor blir det enda større fokus på dette fremover også og da med tanke på å implementere dette inn i det allerede eksisterende språkarbeidet. Litteratur: Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold NAFO og Kunnskapsdepartementet 2010: Ressurshefte, Flerspråklig arbeid i barnehagen. Kibsgaard S, Husby O (2009): Norsk som andrespråk UNIVERSITETSFORLAGET 9