M I L J Ø B Y P R O S J E K T E T L O K A L S A M F U N N S P R O S J E K T E T L I S L E B Y F O R S L A G T I L T I L T A K

M I L J Ø B Y P R O S J E K T E T L O K A L S A M F U N N S P R O S J E K T E T L I S L E B Y F O R S L A G T I L T I L T A K

Trykk: Melsom Grafisk AS, 1650 Sellebakk

DELTAKERE 1 LISLEBY LOKALSAMFUNNSPROSJEKT TILTAKSDELEN Prosjektledelsen har valgt å skille ut forslag til tiltak fra selve stedsanalysen som foreligger som eget trykt dokument. Begrunnelsen for dette er at stedsanalysen som plattform for videre planlegging er et mer «varig» dokument, mens forslag til tiltak er tidsbestemt ut fra dagens problemstillinger. Forslag til tiltak som presenters her er prosjektgruppens prioriteringer ut fra dagens situasjon. Forslag til nye tiltak vil bli en oppgave for den arbeidsgruppen, eller «Lokalsamfunnsutvalg» som skal drive arbeidet videre. Rapporten er utarbeidet av: Fredrikstad Kommune Plan- og miljøseksjonen/ Miljøbyprosjektet 1602 Fredrikstad tlf. 69 30 60 00 Prosjektgruppe: Terje Heen Anne Elisabeth Ramtvedt Hallvard Romundset Trond Birkestrand Inger Steen Lisbeth Lieberknecht Jon Arne Holm Brita Kaspersen Carsten Olsen Gunnar Johannessen Willy Syversen Morten Helgesen Tore Graham Turid Løvland Arne W. Olsen Reidun Fladeby Andersen Raymond Simensen Lars Aker Plan- og miljø - fagleder lokalsamfunn Plan- og miljø -prosjektleder Teknisk Drift Omsorgskonsulent, Kommunedel Sentrum Rektor Nøkleby skole Gamle Glemmen og Leie velforening Øvre Karivold velforening Øvre Lisleby velforening Mørk borettslag Lisleby båtforening Lisleby båtforening Lisleby fotballklubb Fritidsklubben Lisleby arbeiderpartilag Gamle Glemmen Menighetsråd Nedre Lisleby velforening Fredrikstad Skiklubb(+lokalhistoriker) Konsulenter: Stenseth Grimsrud arkitekter as (SG arkitekter) v/ Siv.ark. Svein M. Jakobsen Trosvikstranda 9 Strandstredet 1 1608 Fredrikstad 1767 Halden tlf. 69 31 45 85 tlf. 69 17 63 40 Illustrasjoner er ved Svein M. Jakobsen

2 MEDVIRKNINGSPROSESSEN Invitasjon til medvirkning. Ved oppstart av prosjektet februar 2000 ble det sendt ut invitasjon til å delta i prosjektarbeidet til lokale organisasjoner, lag og foreninger. I tillegg til prosjektledelsen, teknisk drift og kommunens omsorgskonsulent, har prosjektgruppen hatt 18 deltakere som representanter for lokalbefolkningen. Åpne møter. Hele lokalsamfunnet har hatt anledning til å delta på de arrangerte åpne møtene og gi innspill til prosessen enkeltvis, eller gjennom de som representerer lokalsamfunnet i prosjektgruppen. I prosjektgruppen er deltakerne for lokalbefolkningen gitt aktive roller som informanter, kunnskapsformidlere, premissleverandører, samarbeidspartnere og beslutningstakere. Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter i hele prosjektperioden og det har vært samlet mye god lokalkunnskap i gruppen. Tilgangen på informasjon har vært tilsvarende stor. En del interessekonflikter lokalt har også kommet til uttrykk her. Det første åpne møtet ble avholdt 9.mars 2000 med ca. 60 deltakere. Det ble fokusert sterkt på trafikksikkerhetsproblematikk og spesielt problemene i Lislebyveien. Det kom frem klare meninger om at tungtrafikken må bort. Mye av denne trafikken er et resultat av industribedrifter som ligger nært inn til boligområdene. Også Gamle Kirkevei og Leiegata er gater hvor trafikken skaper mistrivsel og utrygghet. Andre viktige forbedringstiltak som ble tema her var å gjøre skoleveiene trygge, også for ungdomsskoleelever (som er splittet på Haugeåsen og Cicignon). Det kom fram ønsker om et servicehus for eldre. Som et aktuelt sted ble nevnt jordet ved Karstensens vei. Av andre forhold som ble tatt opp nevnes her: Det mangler en idrettshall i området. Man må bruke nærbutikken. Postkontoret må bestå. Isbane om vinteren. Det må bli slutt på søppeltømming og bilkjøring langs Glommastien. Luftforurensning i området fra lokal industri. De forskjellige initiativ og innspill kommer til uttrykk i denne rapporten. Denne delen skal så godt som mulig gjenspeile beboernes ønsker og prioriteringer ut i fra dagens situasjon, basert på stedsanalysen. På den annen side er ikke beboerne noen ensartet gruppe, og meningene om hva som er best for lokalmiljøet er ikke alltid helt entydige. Arbeidsmøtene. Den viktigste diskusjonen på møtene har dreiet seg om konkrete forslag til tiltak for å forbedre lokalmiljøet, både fysisk og sosialt. Her er det underveis i arbeidet tegnet ut idèskisser på fysiske forbedringer for å illustrere prosjektgruppens ønsker. Det andre åpne møtet ble avholdt 28. januar 2001. Deltakelsen var bedre enn på det første åpne møtet. Fra prosjektledelsens side ble det her presentert forslag til en del konkrete fysiske tiltak. Disse illustrerte noen av arbeidsgruppens ønsker til prioriterte tiltak. Møtet hadde mange engasjerte innlegg. Innspill her har ført til videre bearbeidelse av forslagene. I tillegg til diskusjoner om fysiske forbedringer og utviklingsmuligheter var det flere som pekte på sosiale problemer. Det er utrygghet knyttet til rusmiddelmisbrukere og "skumle" mennesker i nærmiljøet. Dette er forhold som tydeligvis er mer fremherskende ved dette lokalsamfunnet enn mange andre i Fredrikstad. Grunnene til dette er det vanskelig å kartlegge i dette prosjektet, men beboerne etterlyser forskjellige tiltak som kan bedre situasjonen. Arbeidsmøtene fortsatte etter det andre åpne møtet frem til de konklusjonene som foreligger nå. Av spesielle saker som har vært gjengangere på møtene kan nevnes: Det har vært negative reaksjoner på at menighetskontoret ved Kirken er flyttet til sentrum i prosjektperioden. Eventuell nedleggelse av postkontoret på Lisleby har også vært et viktig tema. Prosjektgruppen mener at en nedleggelse av postkontoret er i strid med kommunens overordnede mål for gode lokalområder som står på side 2 i stedsanalysen. Arbeidsgruppens oppgave har i siste omgang vært å trekke frem, og peke på hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak som skal vektlegges i rapporten og i det konkrete arbeidet videre lokalt. Det ansees som viktig at det blir lagt vekt på en del kortsiktige tiltak som raskt gir synlige resultater. Skoleprosjektet Skoleelevenes medvirkning gjennom de registreringer som er presentert i stedsanalysen har også vært en viktig del av medvirkningen. Resultatene herskal gjenspeiles i de følgende forslag til tiltak. Siste fase i medvirkningen frem til ferdig stedsanalyse og forslag til tiltak er en høringsrunde i prosjektgruppen på det endelige forslaget til rapporter.

LANGS GLOMMA 3 Lislebystranda Det er kommet frem ønsker om å få bearbeidet/opparbeidet det arealet som er regulert til friområde i sørenden av Lislebystranda. Knyttet til Glommastien er det behov for en rasteplass i området. Samtidig ser beboerne et behov for en trivelig samlingsplass i området. På dette stedet er det en liten strand, trolig som et resultat av oppfylling med ballastsand i den tiden Lisleby bruk var i drift. Det ville vært fint om denne stranda kunne opprettholdes. Vi har tatt utgangspunkt i dette. Idèskisser til en plan for opparbeidelse av området mellom Glommastien og Glomma i sørenden av båthavna presenteres her som et forslag til tiltak Båtforeningen har også pekt på at det gamle fergestedet for Trippebåtene i nordenden av Lislebystranda må vedlikeholdes.

4 KIRKEPARKEN Kirkeparken Parken rundt Glemmen gamle kirke har vært tema på flere arbeidsmøter. Det er enighet om at parken har et stort potensiale som burde vært utnyttet bedre. Det bør lages en detaljert plan for dette i samråd med Fylkeskonservator/riksantikvar som ivaretar området betydning som kulturminne. Det kan være motstridende interesser her. Der velforeningen f.eks. ønsker flere trær, legger reguleringsplanen vekt på at kulturlandskapet rundt kirken må holdes åpent slik at fjernvirkningen i landskapet ikke forringes og kirken skjules. Noen av innspillene bør åpenbart kunne løses umiddelbart eller på kort sikt. Viktigste tiltak er å stoppe helt unødvendig bilkjøring inn i parken. Adkomstveiene bør stenges med egnede granittblokker. Dernest er vann i dammen et stort savn både sommer og vinter. Det er også enighet om at et enkelt, lite amfi ved dammen kan være en god ide. Supplert med en egnet «platting» vil det kunne brukes i flere sammenhenger, alt fra friluftsgudstjenester til folkedans. Gravhaugen registrert som fornminne bør ryddes og merkes med et lite opplysningsskilt. Adkomststier fra Roselia opp fjellet, fra Lisleby opp fjellet og fra Østgårdfeltet opp fjellet til parken bør merkes og ryddes slik at området blir lettere tilgjengelig fra boligområdene rundt. Det er ønskelig med et lite lekeområde innpasset ved trærne i vest. Plasseringen må, som de andre tiltakene, gjøres i samråd med Fylkeskonservator/riksantikvar. I en plan for parkområdet bør også inngå en diskret belysning tilpasset situasjonen samt mulig strømuttak. Idèskissen illustrerer noen av de tankene som er kommet frem i arbeidsgruppen. Tiltakene i parken er for en stor del tiltak som bør støttes økonomisk av miljøbyprosjektmidler, eventuelt kombinert med dugnadsinnsats så snart det er gitt aksept for en landskapsplan/utomhusplan.

FLERBRUKSHALL 5 Stadionområdet - Flerbrukshall Idrettslaget har gjennom mange år arbeidet med dette prosjektet ut fra en overordnet målsetting om at klubbens aktiviteter i hovedsak skal knyttes til Sentralidrettsanlegget. Hver eneste dag må mange barn og unge transporteres til Kongstenhallen (og andre steder) med de konsekvenser dette har for trafikk og miljørisiko. En satsing lokalt vil her være helt i tråd med Miljøbyprosjektets idèer. Klubben ønsker at en idrettshall skal være til for barn og ungdom. Voksne (bedriftsidrett og lignende) får dermed frigjort halltid i Kongstenhallen. Det presiseres at en idrettshall er et sterkt savn i et området med over 8000 innbyggere. Det vil dessuten ha klare positive virkninger på barnas og ungdommens oppvekstvilkår i nærmiljøet. En kopi av tidligere tegninger for en flerbrukshall ved stadion er gjort kjent for arbeidsgruppen. Disse idèene bør det nå børstes støv av. Det tas med her som et viktig og prioritert tiltak. Lisleby har ikke, på tross av svært stor aktivitet, et tilsvarende tilbud som finnes i mange av de andre lokalmiljøene. Skolen er i hovedsak positiv til et slikt tiltak, men det er viktig at en flerbrukshall også må kunne brukes av skolen på dagtid. Dette er da også intensjonen med en flerbrukshall. Som et prioritert forbedringstiltak er et konkret forslag til plassering tatt inn i rapporten. Dette viser at det er egnede tomtearealer som kan benyttes uten at det går ut over ballsletter. Et konfliktpunkt har imidlertid oppstått etter at gruppen arbeidet fram en idè til plassering. Dette på grunn av et kommunalt reguleringsforslag for del av Torpedalsveien. Det planlegges her bygget omsorgsboliger inntil disse arealene og på arealer som kunne betjene en idrettshall med parkering bl. annet. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at det må arbeides videre for å få realisert en flerbrukshall i området. Andre tomter kan også være aktuelle.

6 UTEAREALER I BOLIGPOMRÅDER Lekeplass ved Claseveien/Karstensens vei Av ideer som arbeidsgruppen ønsker å konkretisere ved skisser er bruken av et ubenyttet område mellom Østgårdfeltet og Karstensens vei. (ca 230x50m). Man ser for seg at dette området med litt avskjermende beplantning kan bli et litt mer «intimt» lekeplass- og parkområde. Området rundt «Enkegården» ved Lislebyveien Dette er et område som fremtrer som en grønn lunge på en strekning langs Lislebyveien hvor det er relativt trange situasjoner med bebyggelse tett på veien. Området har mot Lislebyveien karakter av et slags parkareal med store, fine trær. Inne på tomten ligger i et gammelt og ganske fint hus som i dag er ubebodd og i forfall. Dette er den såkalte «Enkegården». Innover langs Sanengveien er et lite område med naturmark med kratt og trær. En sti mellom Sanengveien og Zoarbakken deler området i to. Stien brukes til akebakke når forholdene ligger til rette for det. I grønnstrukturanalysen er området vist som verneverdig grønnstruktur i Kategori 1 (viktigst). Likeså er det vist som område med store rekreasjonsverdier (Kategori 1). I forbindelse med at kommunen ser på mulighetene til å utnytte arealet til boligformål understreker arbeidsgruppen at man ser på dette som en viktig del av grønnstrukturen. I utgangspunktet ønsker man altså ikke bebyggelse her. Dersom deler av dette likevel skal bebygges bør det eventuelt være på den indre delen langs Sanengveien. Det kan i tilfelle være plass til til to mindre tomter her som illustrert.

«SNIPPEN»-OMRÅDET/STASJONSOMRÅDET 7 «Sentrumsdannelse» i krysset mellom Lislebyveien og Leiegata,- «Snippen» Det området som i dag har karakter av sentrumsområde er arealene i nærheten av krysset Leiegata/ Lislebyveien. Her ligger de viktigste butikkene og posthus (så lenge det varer). Dette er et område med ganske uryddige trafikkforhold. Området fremstår både som rotete og trist på mange måter. Jernbaneovergangen i forlengelsen på Leiegata (Dr. Opsands vei) bidrar også til stor trafikk her av større kjøretøyer knyttet til industrien øst for jernbanesporet. Som et langsiktig tiltak bør man vurdere mer omfattende grep i dette området. Hensikten bør da være å utvikle et slags sentrumsområde/torg hvor det kan etableres et trivselsområde med nærbutikker, park og torgareal. Det vil sikkert kreve noe omlegginger av veisystemene men dette er trolig nødvendig for å oppnå trafikksikre løsninger og fotgjengervennlige områder. Ved det nedlagte stasjonsområdet er det relativt store åpne arealer som kan ha muligheter i seg til utvikling av et sentrumsområde av denne karakter. Rapporten gir muligheter for å kaste frem idèer til løsninger på dette. Disse skissene er først og fremst ment å skape en debatt om hva som må til og hvilken vei man bør gå. Det er et svært foreløpig forslag som viser at det finnes muligheter, men også at løsningene vil kunne ha negative konsekvenser for en del private interesser. Det er i første omgang kommuneplan og en eventuell kommunedelplan som bør drøfte disse spørsmålene videre. Lokalsamfunnsprosjektet påpeker at noe må gjøres for å skape en positiv sentrumsutvikling i Lislebyområdet. Ideen med å ta i bruk store deler av det passive parkarealet til parkering har prosjektgruppen vært skeptisk til.

8 AREALBRUK Området mellom Claseveien, Lislebyveien og Karstensens vei. Deler av området har tidligere vært benyttet til gartneri. Dette er nå nedlagt. Området er i dag nærmest ubenyttet og har et opplagt utbyggingspotensiale. Prosjektgruppen synes området måtte være godt egnet til f. eks eldreboliger/omsorgsboliger. Det vil i så fall være naturlig å legge opp til adkomst fra Claseveien med parkering og et felles luftig gårdsrom. Ideskissen, som naturligvis bare er en av flere muligheter, viser at det med enetasjes enheter kan anlegges rundt 26 boliger. (Det er da tatt utgangsunkt i en normal størrelse for eldreboliger).

OMRÅDET MELLOM LISLEBYVEIEN OG JERNBANESTASJONEN 9 nedlagte Jernbanestasjonen nord for Leiegata. Dette er det samme området som er drøftet under sentrumsdannelse på side 7. Ved det nedlagte stasjonsområdet er det relativt store åpne arealer som representerer utbyggingsmuligheter til alternative formål. Ideskissen er en enkel illustrasjon på tanker som er luftet i arbeidsmøter i prosjektgruppen. Jernbanestasjonen er nedlagt. Bolig og uthus knyttet til stasjonsbygningen står også tomme. Bygningene forfaller og det er vanskelig å få greie på hvilke planer som foreligger for disse. Arkitektonisk er dette ganske fine sveitserhus som utgjør en helhet. Restaurert og istandsatt vil de kunne være attraktive. Illustrasjonen viser et mulig grep i forhold til adkomst og bygningsstrukturer. Eksisterende bygninger har en orientering som ikke forholder seg til Lislebyveien. Bakgrunnen for dette er utvilsomt eldre veiplaner som nå er uaktuelle. Likevel kan det være riktig å ta utgangspunkt i eksisterende bygningers orientering ved eventuelle nybygg. Det vil kunne bidra til å gi området et helhetlig preg. Prosjektgruppen har pekt på området som et mulig boligområde, kanskje også i kombinasjon med fellesfunksjoner i stasjonsbygningene. (Eldreboliger / Eldresenter? Ungdomsboliger? ). Området vil kunne ha kapasitet til 15-20 boliger i konsentert bebyggelse. Alterativ bruk av arealet mellom jernbanesporet/jernbanestasjonen og Lislebyveien.

10 FREMTIDIG UTVIKLING Området nord for blokkbebyggelsen frem mot Evjebekkveien/Råbekken og Glemmen gård. I stedsanalysen fremstår dette området som en viktig del av grønnstrukturen. Som dyrka mark er er det også det. Område som eventuelt bør beholdes grønt I kommuneplanprosessens innspillperiode er det kommet frem ideer om å utnytte disse arealene ti bebyggelse. I den forbindelsen er det nevnt både næringsbebyggelse og boligformål. I og med at tanken om utbygging av disse arealene er lansert har prosjektgruppen diskutert dette som en langsiktig ide. Skissen illustrerer et overordnet prinsipp som kan betraktes som en langsiktig utbyggingsmulighet. For det første ønsker prosjektgruppen at områdene blir øremerket for boligbebyggelse dersom de skal bygges ut. For eksempel mener prosjektgruppen at det vil være bedre med omsorgsboliger her enn i Torpedalsveien. For det andre bør et byplangrep her søke å videreføre de strukturene som finnes.dette er illustert som en flateplan hvor adkomsforhold, veistrukturer og kvartalsoppdeling viser en videreføring. Innenfor disse kvartalene kan man tenke seg alternative former for boligbebyggelse. Fra strukturer som i Karstensens vei til mer konsentrert bebyggelse.man ønsker likevel ikke videreføring av den form for blokkbebyggelse som er bygget tidligere. En boligtutvikling i disse områdene forutsetter en god plan for beplantning for å bedre lokalklimaet. (Både mot Rolvsøyveien og mot Evjebekkveien bør det beplantes) Vi har tidligere pekt på de ødslige lekeplassarealene her og foreslått tiltak til forbedringer. Disse ideene kan videreføres innenfor de strukturene som foreslås til et spennende langstrakt rekreasjonsområde med turvei og forskjellige former for lek. I nord kan denne turveien knyttes sammen med turvei langs Råbekken som viderer har forbindelse ut i friluftsområdene i marka.

TRAFIKKSITUASJONEN I LISLEBYVEIEN 11 Trafikkproblemene i Lislebyveien. Det må settes inn tiltak som kan redusere tungtrafikk i Lislebyveien. Følgende forslag har kommet frem: Ny industrivei fra Evjebekkveien kombinert med stenging av Leiegata for tungtrafikk. Enveiskjøring i Lislebyveien. Industriadkomst Evjebekveien. fra Ideen er å etablere en egen industriadkomst fra Evjebekkveien som vil kunne redusere store deler av tungtrafikken i Lislebyveien. 40 km fartsbegrensning i Lislebyveien kombinert med innsnevring av veibanen og opphøyde gangfelt. Trafikkfarlig kryssløsning som foreslås utbedret med å stenge den ene armen ut i Lislebyveien. Endringen vil bety en sikrere skolevei for mange barn.

12 ANDRE VIKTIGE FORHOLD Trafikkproblematikk Glommastien må stenges for kjøring. Dette vil også hindre at det tømmes søppel inne i okmrådene langs Glommastien. Det er flere gangveier som er for dårlig belyst. Ved en prioritering av områder er det skoleveiene som må settes høyest. Trafikksikkerhetstiltak i Solvangveien må gis høyere prioritet enn det Trafikksikkerhetsplanen legger opp til. Farten i Lauritz Johnsens vei må reduseres fra 50 til 30 km/t kombinert med fysiske tiltak. Flere busser holder for stor fart over humpene i Lislebyveien. Fortau langs Gamle Kirkevei er prioritert og må gjennomføres. Man skal ikke undervurdere betydningen av små tiltak som ryddinng og estetiske forbedringer. Kan det for eksempel ytes noen form for hjelp her? Sosiale forhold Det er sterke ønsker om at det settes inn tiltak og føres en bevisst strategi fra kommunen og også politi for å hindre en konsentrasjon av bebeoere med sosiale problemer på Lisleby. Det er tendenser til dette i «Snippen»-området og både barn og voksne gir utrykk for utrygghet knyttet til «skumle» personer i nærmiljøet. Rusmisbruk er en del av dette bildet. Det bør sees på mulighetene for å etablere sosiale møtested også for disse gruppene. Omsorgsboliger med service, kafè osv. for eldre er også ønsket i Lislebyområdet. Arbeidsgruppen har pekt på aktuelle steder for dette. Utgangspunktet for ønskene er «Livskvalitet». Det vil si utsette institusjonsinnleggelse og redusere behovet for pleie og omsorg. Gi beboerne bedre muligheter for å hjelpe hverandre. Beholde den trygghet som nærmiljøet gir. Slike tiltak må kunne drives av frivillige pensjonister og frivillige fra velforeninger. Aktiviteter som kurs, trim osv. kan få plass i et slikt servicesenter. Arbeidsgruppen har vært svært negativ til reguleringsplanen for Torpedalsveien hvor det planlegges omsorgsboliger. Idrettsforeningen vil protestere på planvedtaket. Dette går på at man ser store konflikter mellom den type omsorgsboliger som er tenkt her (psykiatri?) og barns lek. Dessuten at det vil gjøre det vankeligere å arbeide for en flerbrukshall i dette området. Andre tiltak Organisere en ryddeaksjon hvor hensikten må være å få vekk søppel og tilfeldig skrot som «flyter rundt» i området. Det trengs kommunal hjelp til dette bl.a. for å få bort gamle bilvrak. Regulariteten til bussen som går til Nøklebystranda er for dårlig. Av og til kommer den ikke. Reguleringsplanen som legger opp til barnehagetomt ved skolen må oppheves. Området er dårlig egnet til dette formålet. Dette er arealer som skolen benytter i dag og som fortsatt bør være en del av skolens utearealtilbud. Det etableres en «Kulturlandskapsti» - en slags natursti som går innom interessante og spennende steder i lokalområdet og hvor det er opplysninger om de forskjellige stedene. Den gamle kirkegården ryddes og settes i stand. Areal mellom husene ned til Prost Nossens vei istandsettes. Merke den gamle Kirkestien. Merke og lyssette den gamle, store eika nedenfor kirka. Det må kartlegges eventuelt ulovlig virksomhet / utslipp knyttet til bedrifter langs elva. Dersom det foregår ulovligheter må det stoppes med de midler som er til rådighet. Lekeplass ved Holbergs vei / Fagerliveien: For å utvikle den lokale tilhørigheten og etablere et fellesområde i gangavstand for beboerne ønsker Øvre Karivold velforening at det utarbeides enkle planer for hvordan området i krysset Fagerliveien/Holbergsvei kan utnyttes til dette formålet. Dette er et av de få stedene der det fortsatt er mulighet til å få til noe selv om arealet er ganske lite. Området eies i dag av kommunen, slik at det ikke skulle være noen hinder for bruk til fellesareal. Det er mange unge med små barn i området som trenger et fellesområde og det er mange eldre som kunne tenke seg en møteplass ute på dagtid. Litt beplantning er ønskelig. Tiltak her vil gi et bedre bomiljø i området.