PRAKSISHÅNDBOK PRAKSIS ÅR 2 VÅR 2018 Praksis år 2 i lektorutdanning for trinn 8-13 (PFF-1016) «Assistentpraksis» - 10 dager i uke 1-2/2-3 Organisering og arbeidsformer Praksis andre studieår på lektorutdanningen for trinn 8-13 er en kortvarig assistentpraksis på 10 dager, vanligvis i grupper på 3 studenter som følger en praksislærer. I praksisopplæringen vil studentene inngå i ulike former for assistentpraksis i tilknytning til noen sentrale undervisningsaktiviteter i sine fag. De vil også få innsyn i lokalt arbeid med læreplaner. Denne kortvarige assistentpraksisen på andre studieår er lagt inn med henblikk på en gradvis progresjon fra Introduksjon til læreryrket / observasjon (år 1), via assistentpraksis (år 2) til mer selvstendig par- og individuell praksis (år 3 og år 4). Lektorstudentene har kun disiplinfag i sitt andre studieår og med assistentpraksisen i januar er det ønskelig at de får et lite dykk inn i lærerens arbeidshverdag. Studenten skal skrive logg over undervisningsaktiviteter og erfaringer i klasserommet både som grunnlag for rapporten de skal skrive, og for veiledning med praksislæreren. Rammer Praksis er på 10 dager og gjennomføres vanligvis som gruppepraksis med 3 studenter på gruppa. Realfagstudenter har 10 dager praksis f.o.m. uke 1 (kan avtale punktpraksis for å unngå kollisjon med obligatorisk undervisning/lab på UiT) Språk- og samfunnsfagstudenter har 10 dager praksis f.o.m. uke 2 Studentene følger én praksislærer i undervisningstimer og i andre aktiviteter som berører en lærers arbeidsdag. Det kan også være aktuelt for studentene å delta på foreldremøter og annen møtevirksomhet som kan være utenom arbeidstida i de 10 dagene de er i praksis. Studentene har 10-15 timer i klasse (minimum 10 økter a 45 min., eller 7,5 klokketimer) pr. uke i tillegg til å delta i annet arbeid, møter o.a. Det må etterstrebes at studentene får praksis i sitt fag 1, men de kan også følge praksislæreren i øvrige fag som læreren underviser i. I tillegg til de 10-15 timene studentene er med øvingslærer i klasserommet, skal øvingslærer veilede studentgruppene i inntil 5 klokketimer pr. uke. Innholdet i praksisopplæringa bygger på Emnebeskrivelse for PFF-1016: I praksisopplæringen vil studentene inngå i ulike former for assistentpraksis i
tilknytning til noen sentrale undervisningsaktiviteter i sine fag. De vil også få innsyn i skolens arbeid med læreplanen. Formål: Etter praksis skal studentene ha kunnskaper om - og forståelse for skolens læreplanarbeid i fag, erfaringsbasert kunnskap om lærersamarbeid knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, erfaringsbasert kunnskap om sentrale undervisningsaktiviteter i fag og kjennskap til aktuelle lære- og hjelpemidler i sine fag. Studentene skal kunne delta i planlegging og gjennomføring av noen sentrale undervisningsaktiviteter i fag med vekt på veiledning av elever. Innhold Assistentpraksis vil særlig omfatte veiledning av elevenes læringsarbeid individuelt og i grupper. Der faglige og andre forutsetninger er til stede kan den også inkludere klasseundervisning av mindre omfang, som innledninger, demonstrasjoner, oppgaveforberedelser og oppsummeringer etc. Praksislærer planlegger og definerer assistentoppgavene sammen med studentene. Studentene kan også ta del i andre læreroppgaver som f. eks vurdering, elevsamtaler og observasjoner. Studentene skal ha tilbakemelding fra praksisveileder på sin deltakelse i praksis. Dette skjer situasjonsbestemt og uformelt underveis i perioden, men det settes av ei oppsummeringsøkt (ca. 1 time) ved slutten av toukersperioden. Denne består av egenvurdering, ut fra logg/erfaringsnotater underveis og tilbakemeldinger fra praksisveileder. Studentene kan komme med innspill til tema som særlig ønskes vektlagt i forkant av oppsummeringssamtalen. Læringsutbytte Etter bestått praksis skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse - studenten har: kunnskap om skolens læreplanarbeid i fag erfaringsbasert kunnskap om lærersamarbeid knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning erfaringsbasert kunnskap om sentrale undervisningsaktiviteter i fag kjennskap til aktuelle lære- og hjelpemidler i sine fag Ferdigheter - studenten kan: delta i planlegging og gjennomføring av noen sentrale undervisningsaktiviteter i fag med vekt på veiledning av elever
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis: aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen deltatt på seminar før praksis levert rapport om undervisning og planarbeid i fag (800-1000 ord) Tilstedeværelse Praksis er obligatorisk Studenten kan ha maksimalt 10 % fravær. Veiledning Veiledninga på skolene blir gitt av interne praksislærere. ILP har undertegnet partnerskapsavtaler med 11 skoler i Tromsø, samt Bardufoss videregående skole. Ved hver av disse skolene er det tilsatt en koordinator med nedsatt lesetid, som i samarbeid med enhetsleder/rektor koordinerer praksisopplæringa. ILP bruker i de fleste tilfeller timebetalte praksislærere som engasjeres for hvert semester. Veiledning fra koordinatorer/ praksislærer i skolen: For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for, at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Andreårspraksis Ved starten av praksisperioden skal praksislærer og 2. års studenter planlegge og definerer assistentoppgaver i fellesskap. Så langt som mulig bør en forsøke å følge den progresjonen som praksisplanen skisserer, men det må også tas hensyn til konkrete forhold ved den enkelte praksisplass. Den første uka vil normalt gå med til at studenten(e) hører på /observerer praksislærers undervisning, for så å ha økende grad av deltakelse i den andre uka. Her er det også rom for individuelle tilpasninger.
Praksislærer skal være til stedet i alle øktene og ha både veiledningsansvaret for studentene og det rettslige ansvaret for elevene. Dersom praksislærer av ulike grunner ikke kan ha dette ansvaret, skal det oppnevnes en setteveileder. Har studentene undervisning uten veiledning av praksislærer eller setteveileder, skal studenten ha vikarlønn. Veiledningsprosessen Skolepraksis er en veiledet praksis. Dette innebærer at studentene får reell lærererfaring, samtidig som de får veiledning i tilknytning til disse erfaringene av interne og eksterne veiledere. I praksisopplæringa går studenten inn i en prosess der han/hun gjennom egne opplevelser og dialog med praksisveileder, skal lære å mestre læreryrkets viktigste sider. Det er et mål at studenten skal kunne formulere sitt eget syn på undervisning og læring, dvs. at studenten skal bli bevisst sin egen praksisteori. Praksislærers oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal praksislæreren hjelpe studenten til å se de grensene som rammene for undervisninga setter (som f.eks. timeplanens timetall, pensumkrav, lærebok, elevforutsetninger). Praksislæreren skal forsøke å vise studenten hvilke konsekvenser valg av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer får for undervisning og læring. Det er viktig at praksislærer og student tar seg tid til å klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Praksislærer bør klargjøre framgangsmåten i veiledninga, og få fram studentens egne behov, mål og ønsker. Steg for steg i veiledninga Forholdet mellom antallet undervisningstimer og veiledningstimer er 4 til 1. Dersom det er mulig, bør veiledningstimene timeplanfestes. Før - og etterveiledninga står sentralt i praksisperioden. Førveiledning/forventningsavklaring Førveiledninga har en svært sentral plass i praksisopplæringen, fordi veilederen i denne fasen kan få ta del i studentens tanker om læring og undervisning. Praksislærer gjør rede for: klargjøre (Hva vil du gjøre/hvordan?) begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?) forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil ved det du har planlagt?) Førveiledninga kan dermed være med på å klargjøre studentens praksisteori både for studenten selv og praksislærer.
Gjennomføring Praksislærer og studentene gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig. Studentene observerer og gjør notater med utgangspunkt i planen. Etterveiledning Etter gjennomføringa drøfter praksislærer og studentene undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle: Hvordan gikk det i forhold til praksislærers plan? (Ble målene nådd? Eventuelt hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes? Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den? Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner? På alle disse punktene er selvsagt både studentens og praksislærers oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderinga. Det er viktig å presisere at grunnlaget for samtalen er praksislærers plan. Huskeliste for praksislærere! Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagen av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre. Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen. Gjennomfør midtveissamtale Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring Sett av god tid til veiledning. Etter at praksisperioden er over, send praksisdokumentasjon og lønnsskjema til ILP, ved henholdsvis praksiskonsulent Rita E. Jensen og Frank Otto Olsen, slik at du kan få lønn som fortjent! Dokumentasjon av praksis Ved slutten av praksisperioden skal praksislærer sende inn følgende dokumentasjon: Praksisdokumentasjon til praksiskonsulent Rita E. Jensen Ferdig utfylt lønnsskjema til lønn v/frank Otto Olsen Kontaktpersoner for PFF-1016 Praksiskonsulent Rita E. Jensen - rita.e.jensen@uit.no Tlf: 77 66 07 07 Fagansvarlig Astrid Strandbu astrid.strandbu@uit.no Tlf: 77 62 32 72 og Eli M. Furu eli.moksnes.furu@uit.no Tlf. 77 64 64 27