Årsplan 2016. Solbakken barnehage



Like dokumenter
Solbakken"barnehage" Årsplan"2017"

Årsplan Solbakken barnehage

Gaustadsnippen Barnehage AS

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Der lek og læring går hånd i hånd

Informasjon om barnehagen

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

HANS OG GRETE BARNEHAGE SA

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Årsplan Ervik barnehage

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: Vinterbro barnehage September November Periodeplan september - november

SYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS!

Troens Liv Barnehage

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Alna Åpen barnehage - Tveita

LADEMOEN ÅRSPLAN 2018/19

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

LADEMOEN TRONDHJEMS ASYLSELSKAP TRONDHJEMS ASYLSELSKAP BERG BARNAS HUS ÅRSPLAN 2019/21

Årsplan Sentrum barnehager

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

PEDAGOGISK PLATTFORM

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Kjelle gårdsbarnehage

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Furuhuset Smart barnehage

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Halvårsplan Høsten 2010

Årsplan for foreldre Gamleskolen barnehage

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2012

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo høst 2017

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan for Tonstad barnehage 2018/2019

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan 2018 for Skovheim barnehage

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

E-post til barnehagen:

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

PING VINN BARNEHAGE ÅRSHJUL FOR RØDKLØVER 2015/2016

Praktisk informasjon:

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Pedagogisk Årsplan 2015/2016

Nesbru Barnehage er en privat barnehage som eies av Nesbru kvinne og familielag. Barnehagens formål er å drive en trygg og pedagogisk god barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

HAMPEHAUGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2018/2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, REGNBUEN

Kjelle gårdsbarnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Årsplan Venåsløkka barnehage

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Maurtua

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 2: desember 2016

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

MEBOND BARNEHAGE

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

Transkript:

Årsplan 2016 Solbakken barnehage 1

s. 3: Kontak5nformasjon og samarbeidspartnere s. 5: Historikk og dagens Solbakken s. 6: Barnesyn, mestring, prosjektarbeid s. 8: Reggio Emilia filosofien s. 9: Rammeplanen s. 10: Årsplanen s. 11: Romplaner s. 12: Planer for personalgruppen s. 14: Foreldresamarbeid s. 15: Vigeland s. 16: Dagsrytmen vår s. 17: Newton s. 18: Dagsrytmen vår s. 19: Tilvenning, forberedelse, overgang og avslutning i Solbakken barnehage s. 20: Vigeland s. 21: Newton s. 22: Skolestartere s. 23: Voksenrollen s. 24: Planer for fester og tradisjoner s. 25: Advent og jul i Solbakken s. 26: Kalender innholdsfortegnelse 2

Kontak5nformasjon: Solbakken Barnehage SA Stenbråtveien 95 1283 Oslo Barnehagens samarbeidspartnere Foreldrene: Les mer om samarbeidet under foreldresamarbeid. Bydel Søndre Nordstrand: Vi samarbeider med bydelsadministrasjonen i saker som opptak, økonomi og fagsenter i forhold 5l barn med spesielle behov som hører under fagsenteret i bydelen. Vi følger også bydelens retningslinjer i forhold 5l barns sykdom og Oslostandarden for overgang barnehage /skole. Der det er naturlig samarbeider vi med andre private og kommunale barnehager samt skolene i bydelen. Tlf. kontor: 22 61 07 80/40 55 20 71 Tlf. Newton: 40 55 20 58 Tlf. Vigeland:40 55 20 62 bente@solbakkenbarnehage.net Hjemmesiden vår: www.solbakkenbarnehage.net Andre instanser vi samarbeider med er : PPT, barnevern, helsestasjon og ulike utdanningsins5tusjoner samt ulike 5lbud i nærmiljøet som kirke, bibliotek m.fl. 3

Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man. (Loris Malaguzzi.) Solbakken barnehage som en Reggio Emilia inspirert barnehage 4

Historikk: Solbakken Barnehage på Mortensrud i Oslo sto ferdig i 1998, sentralt plassert ved Stenbråten skole og med kort vei 5l offentlig kommunikasjon og fine turmuligheter. Barnehagen åpnet som en privat foreldredrevet andelsbarnehage for barn i alderen 1-6 år. Barnehagen var organisert som en 4- avdelings barnehage med 2 småbarnsavdelinger og 2 avdelinger for barn i alderen 3-6 år. Dagens Solbakken: De senere årene har personalet og barnehagens pedagogikk vært inspirert av Reggio Emilia filosofien (Les mer om deae i eget avsnia) som vi mener fremmer barns utvikling og læring på en god måte. Solbakken barnehage fremstår i dag som en fløybarnehage med én fløy for barn i alderen 3-6 år og én for de yngste barna i alderen 1-3 år. Per i dag går det 64 barn i Solbakken. Personalet består av styrer, kjøkkenassistent, 5 pedagogiske ledere og 10 assistenter. For barn med spesielle behov har vi i 5llegg støaepersonell fra bydel Søndre Nordstrand. Vi har organisert og innredet barnehagen med torg, atelier og egen bistro. Vi serverer barna hjemmelaget og næringsrik mat hver dag. Foreldrene betaler kostpenger. De andre rommene fungerer som fagrom for musikk, konstruksjon og språk. Vi har fokus på uteliv/fysisk ak5vitet gjennom bruk av barnehagens uterom/nærområde og skolens gymsal. Barnehagen har funksjonelle lyse lokaler og et nylig oppgradert uterom. Barnehagens åpnings5d er fra kl. 07.00-17.00. Vi har som mål å være i stadig utvikling, noe som vil prege hverdagen både for barn og personalet. 5

Barnesyn: Vårt barnesyn bygger på Reggio Emilia- filosofien og vi ser på barnet som rikt og kompetent med en sterk iboende krag 5l å uforske sin omverden i samspill med andre. Barn er sosiale aktører som selv bidrar 5l egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. (rammeplan, 2011:16) Mestring: Vi legger vekt på at hvert enkelt barn skal oppleve mestring i hverdagen. Deae forutseaer at vi legger 5l reae for gode læringsmiljøer med 5lpasset materialutvalg og kompetente voksne. I det daglige prioriterer vi at barna opplever mestring og medbestemmelse gjennom selvstendige valg og deltakelse i de fleste situasjoner. Prosjektarbeid: Vi observerer og deltar i barnas lek og samspill. Ut i fra deae kan det oppstå små og store prosjekter hvor barna gjennom sin medbestemmelse viser vei. Sammen undrer vi oss, uforsker og reflekterer. Barnas interesse, engasjement og lyst er med på å bestemme varigheten av et prosjekt. 6

Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre enkelt barnets kompetanse og læring, men også hvordan deae foregår i samarbeid med andre i en gruppe. Gjennom å se på barnet som kompetent og rikt ønsker vi at barna får uforske og oppdage verden, skape sin egen kunnskap og iden5tet sammen med andre barn og voksne. Deae er en demokra5sk arbeidsmåte hvor alle blir sea og hørt,men hvor man forplikter seg 5l å følge gruppens vei videre. Alle blir ansvarliggjort gjennom sin deltagelse og det gjensidige samarbeide. De voksne må åpne opp for å la barna delta i å vise vei og i møte med barn og materialer må barnas innfallsvinkel vektlegges og være utgangspunkt for videre arbeid. Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i Solbakken som en vik5g ressurs og vi ønsker å skape rom som bidrar 5l krea5vitet, lek og læring. Det fysiske miljøet er 5lreaelagt for krea5ve møter mellom barn og voksne. Det fysiske miljøets vik5gste oppgave er å oppmuntre barnet 5l selvstendig uforskning. Et miljø 5lpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi er opptaa av at det skal foregå pedagogiske prosesser hele dagen og at rommene og materiale er 5lgjengelig for barna så lenge barnehagen er åpen. Barn og voksnes interesser og fokus styrer en del av valgene og det lystbetonte utgangspunktet blir vektlagt for å få alle med. Ulike fag blir oge forent og belyst på mange ulike måter slik at barna får brukt alle sine sanser for bedre forståelse og også bearbeiding av kunnskap og inntrykk. En tydelig og gjennomtenkt organisasjon er et verktøy for at barn og voksnes læring stadig er i utvikling. Vi har valgt å organisere oss slik at rommene fremmer konsentrasjon, arbeidsro og meningsfull fordypning for barn og voksne i små og store grupper. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp 5l en rytme der prosjekter(små og store), frie ak5viteter, spontane oppdagelser, møter, grupper og ru5ner samt refleksjon utgjør en meningsfull sammenheng og helhet. Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene 7

Reggio Emilia filosofien Historikk: Reggio Emilia er en by i den nordlige delen av Italia. Reggio Emilia har også blia et begrep som står for den pedagogiske filosofien som har blia utviklet de siste 50 årene i de kommunale barnehagene i denne byen. Den pedagogiske filosofien fra denne lille byen har vakt stor interesse og engasjement i mange deler av verden og har i dag en sterk forankring i Skandinavia, spesielt i Sverige. Filosofien / Pedagogikken: Reggio Emilia filosofien står for en pedagogisk arbeidsmåte som har sin forankring i en humanis5sk livsholdning som bygger på en sterk tro om menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente, med en sterk iboende krag 5l å uforske verden. Pedagogikken fornyes og utvikles i takt med barnas behov og i takt med samfunnsendringer. Reggio Emilia er ikke et fastlagt pedagogisk opplegg som man kan overta, men man kan la seg inspirere av tankene og filosofien, for så å utvikle sin egen pedagogiske plajorm. 8

Rammeplanen: Retningslinjer og innhold Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Den gir også informasjon 5l foreldre, eier og 5lsynsmyndighet. Rammeplanens kap.3 beskriver fagområdene: Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger Fagområdene er : - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og krea5vitet - Natur, miljø og teknikk - E5kk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form 9

Årsplan Som beskrevet i rammeplanen vil vi på vår egen måte jobbe med områdene i rammeplanen. Våre mål for arbeidet og våre arbeidsmåter vil bli beskrevet i vår årsplan. Mål for barn, barnegruppene og personalet vil synliggjøres og beskrives i årsplanen. Årsplanen vil være et arbeidsdokument for personalet samt gi informasjon 5l foreldre og andre samarbeidspartnere. Årsplanen utarbeides for et kalenderår, satsningsområdene som beskrives i årsplanen kan om nødvendig strekke seg over flere år. Planen vil bli vurdert og evaluert fortløpende og refleksjon rundt pedagogisk dokumentasjon vil bli benyaet i deae arbeidet. Planen skal fastseaes av barnehagens samarbeidsutvalg. 10

Romplaner Barnehagen vår har mange funksjonsrom/fagrom som skal s5mulere barna på forskjellige måter. Alle rommene har en pedagogisk plan som sier noe om tankene bak uformingen av rommet og hva slags muligheter og opplevelser barna kan få møte eller erfare her. Disse planene kalles romplaner og henger i alle rom. Planen sier også noe om hvordan de ulike aldersgruppene skal få møte ak5viteter og materiale som er 5lpasset deres alder og utviklingsnivå. Barna bruker rommene forskjellig og det tar vi høyde for i planleggingen og uformingen av rommet. Planene er også ment som en hjelp 5l de voksne som bruker rommet og er skrevet med barnets stemme, slik at vi leaere kan tenke fra barna perspek5v. Vi ønsker at barna skal få medvirke i sin hverdag fra de er helt små. Planene er skrevet ut fra observasjoner vi gjør i forhold 5l hvordan barna bruker rommet, ak5viteter og materiale barna er interessert i, og eventuelle små og store prosjekter som måae dukke opp. Eventuelle endringer på planene gjøres hvert halvår, selv om selve rommet kon5nuerlig kan være i endring ufra barnas behov og interesser. Planene henger på veggen på hvert enkelt fagrom og i 5llegg blir de lagt ut på hjemmesiden. hap://www.solbakkenbarnehage.net/ 11

Planer for personalgruppen Årets satsningsområde i Solbakken : Voksenrollen (valgt for 2 år) Begrunnelse for valget : Den voksnes rolle er svært avgjørende for å gi barna et godt barnehage5lbud og sikre god kvalitet i barnas hverdag. Vi ser at vi hele 5den må utvikle oss videre både som personalgruppe og enkel5ndivider for å være kompetente og bidra på best mulig måte 5l barnets utvikling og læring. Mål for de voksne: Utvikle seg videre, med spesielt fokus på følgende områder: - Språkmodell - Prosjekter sammen med barna - Konfliktløser - Deltager (lek, ak5vitet.) Vi vil benyae oss av intern og ekstern opplæring samt veiledning for å nå våre mål. 12

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Sitat fra Barnehageloven) 13

Foreldresamarbeid Vårt mål er å skape god kontakt med foreldrene for best mulig å forstå /støae det enkelte barn i egen utvikling og læring. Utveksle informasjon rundt det enkelte barn og barnehagens drig for å skape best mulig samarbeid rundt barnet/barnhagens drig og oppgaver. Våre arbeidsmetoder: Daglig kontakt: Daglige møter mellom personalet, foreldrene og barna som tar utgangspunkt i hente/ bringe situasjoner samt daglige beskjeder. Mailkontakt: Hver fløy sender månedsmail om måneden som har gåa samt beskjeder for kommende periode. Vigeland legger ved bilder i månedsmail mens Newton lager egne aldersgruppemail, hvor bildene kommer(2 ganger månedlig) Bildeoppslag og permer:månedlig nye bilder fra rommene på Newton på oppslagstavlen i garderoben.begge fløyer bidrar jevnlig med bilder i barnas permer. Styrer sender jevnlig ut info pr. mail. Foreldresamtaler: 1-2 ganger pr. år med barnets pedagogiske leder. Barnehagen vil bruke Alle Med og evt. Tras 5l observasjon og som ea grunnlag for foreldresamtalene. (Tras benyaes også i bydelen ). Oppstartsamtale for nye barn innen 2-6 uker. Begge parter har ansvar for å ta inia5v 5l å få gjennomført disse samtalene i oppstartsfasen. Foreldremøter : 1-2 møter pr. barnehageår Foreldreråd : Rådet består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet møtes oge i forbindelse med andre møter. 2 representanter + 1 vara velges 5l samarbeidsutvalget (SU). Samarbeidsutvalg : 2 foreldrerepresentanter siaer i Samarbeidsutvalget, sammen med representanter fra ansaae/eierstyret. Styrer deltar, men er ikke valgt medlem og har ikke stemmerea. Fastseaelse av årsplanen, aktuelle saker og saker som handler om samarbeid hjem / barnehage hører 5l utvalgets oppgaver. Eierstyret: 4 foreldre + 2 vararepresentanter velges inn i eierstyret på barnehagens årsmøte. Personalet har 1 representant i eierstyret samt daglig leder/styrer. Eierstyret er barnehagens øverste organ og har arbeidsgiveransvaret for de ansaae og det økonomiske ansvaret sammen med daglig leder. Årsmøte: Holdes årlig av eierstyret/eierstyrets leder som legger frem årsrapport og budsjea. 14

Vigeland Vigeland er vår småbarnsfløy. Her er det plass 5l 24 barn og vi er 8 voksne som jobber her. To av oss er pedagoger. Vi er opptaa av at barna skal oppleve omsorg, mestring og glede hver dag. Stell og omsorg er primære behov hos de minste og vi vil at ru5nesituasjonene skal være en hyggelig stund for både voksne og barn. I 5llegg 5l kos og stell er dagen vår full av humor og glede, krea5vitet, sang og musikk, samspill, lek og motoriske ufordringer både ute og inne. Hele 5den ønsker vi å se enkeltbarnet, lese deres behov og interesser og med utgangspunkt i deae se at barnet opplever mestring og utvikling. Deler av dagen har vi delt barna inn eaer alder. Deae gjør vi for at barna skal få 5lhørighet i en mindre gruppe, knyae vennskap og få ak5viteter og ru5ner 5lpasset sin alder. Ut over deae deler vi også barna i mindre grupper på tvers av alder og kjønn og bruker de ulike fagrommene våre. Vi tenker at det er vik5g at barna får leke og samspille i mindre grupper og vi er heldige som har mange ulike rom å uforske og leke i. På Vigeland har vi per i dag et torg, et atelier, et motorikkrom, et musikk- og dramarom, et språkrom og et rolleleksrom i 5llegg 5l uterommet. 15

Dagsrytmen vår: 7.00: Barnehagen åpner 7.00-8.30: Frokost - De som ønsker kan spise frokost i barnehagen frem 5l kl. 8.30. 8.30-10.00: Grupper/romakHviteter/ute/turer - Vi er ute, noen grupper går på tur - Vi har små grupper inne og bruker rommene ak5vt 10.00: BleieskiJ - Bleieskig og dotrening - En- 5l- en- 5d med fokus på samspill 10.30: 1. MålHd - Aldersdelt samling med sang, fortelling, eventyr eller lignende før mål5det - Barna spiser med sin aldersgruppe. Eaer mat: Sove/hvileHd - Barna sover i vogner utendørs. - De som har sluaet å sove har rolige ak5viteter inne eller besøker Newton. 13.45: 2. MålHd - Vi spiser nya mål5d i aldersgruppene. - Frukt Eaer mål5d: BleieskiJ - Bleieskig og dotrening - En- 5l- en- 5d med fokus på samspill Ca. 14.30-17.00: Åpen fløy/grupper/romakhviteter/ute - Vi åpner opp mellom rommene slik at barna selv kan velge hvor de ønsker å være. - De voksne seaer i gang ak5viteter på de ulike rommene ufra barnas ønsker - Uteak5viteter 17.00: Barnehagen stenger 16

Newton På storbarnsfløyen Newton er det per i dag 40 barn mellom tre og seks år. Tilsammen jobber tre pedagogiske ledere og 4 assistenter på fløyen, som er delt inn i forskjellige fagrom: uterom, torg, atelier språkrom, rolleleksrommet, spillrommet, musikkrommet og bistro. Rommene er i stadig forandring ut i fra barnas behov, interesser og rommets funksjon. Fagrommene skal være innbydende og gi barna inspirasjon og 5d 5l lek og uforskning sammen med andre. Materialutvalget og uforming av rommene er fleksible og forandres eaer barnas behov og interesser. Barna kan bestemme selv hvor de vil være, hva de vil leke med og med hvem. De voksne fordeles på fagrommene eaer kompetanse og skal være delak5ge og inspirerende i barnas ak5viteter. For at barna kan fordype seg i sin arbeid er det nødvendig med nok ro og 5d i løpet av en barnehagedag. Derfor har vi blant annet valgt å servere mat på vår egen bistro hvor barna kan spise i mindre grupper. Åpnings5den av bistroen bidrar 5l at ak5viteter barna holder på med ikke må avbrytes og barna får 5d 5l fordypning. Ute5den strekker seg over hele dagen. Allerede 5dlig om morgen har barna mulighet 5l å gå ut i en mindre gruppe sammen med en voksen. Deae er en organiseringsform som 5llater å jobbe med små grupper, gir mer ro og mindre 5dspress. I 5llegg fordeles hele barnegruppen mer naturlig på fløyen. En gang i uken er det aldersgrupper. Her får barna være sammen med de som er like gamle, styrke vennskap og delta sammen i alders5lpassete ak5viteter. 17

Dagsrytmen vår: 07.00: Barnehagen åpner 07.00-08.30: Frokost - Levering på torget. - Frokost på bistroen. 07.30-10.00: Frilek - Frilek inne og ute. - De voksne åpner sine rom eaerhvert som de kommer på jobb. 10.00-10.30: Barnemøte (mandag og onsdag) - Hele barnegruppen er delt inn i tre grupper på tvers av alder = barnemøter - Hver pedagogisk leder har ansvar for en gruppe - Målet med møtene er å skape en språks5mulerende kontekst med fokus på å skape en trygg arena for lypng og prat I mindre grupper 10.30-12.30: Lunsj - Lunsjbuffé på bistroen. - Plass 5l 12 barn om gangen 10.30-14.30: Frilek/grupper - Frilek inne og ute - Formelle og uformelle ak5viteter - Grupper, f.eks. Skolestartergruppe/aldersgrupper, prosjektgrupper 13.30-14.30: 2.målHd 15.30-17.00: Frilek - Rom stenges eaer hvert som de voksne går hjem 17.00: Barnehagen stenger 18

Tilvenning, forberedelse, overgang og avslutning Barnet skal i 5lvenningsperioden adskilles fra foreldrene og de vante omgivelsene i hjemmet samt venne seg 5l nye omsorgspersoner, andre barn og nye omgivelser i barnehagen. Personalet i barnehagen skal bli kjent med barnet/barnets ru5ner og behov samt foreldrene for å være rustet 5l å møte barnet på best mulig måte når foreldrene eaer hvert skal trekke seg ut av barnehagen. For å få en mest mulig fleksibel overgang 5l det nye barnehageåret vil vi vurdere fra år 5l år om vi flyaer barn over på våren og dermed frigjør plass 5l nye barn på småbarnsfløyen. Deae vil gi mindre grupper av nye barn på høsten og vi får en roligere oppstart i hele barnehagen. Barna som flyaer vil få en mer gradvis og smidig overgang 5l storebarn fordi bare noen flyaes av gangen og ikke hele årskullet sam5dig. I overgangen mellom fløyene vil vi vurdere å bruke lengre 5d og om mulig vil noen voksne følge barna mellom fløyene dersom vi ser behov for det. 19

Tilvenning Vigeland Vi vil at barna som begynner hos oss skal få en trygg og god 5lvenning i barnehagen. Det er også vik5g at foreldrene opplever det som trygt å levere barnet sia hos oss. Før barnet begynner får foreldrene et skriv med informasjon om kontaktperson, hva de trenger å ha med i barnehagen og en skisse av hvordan de første 3 dagene vil se ut. Den første dagen kommer barnet i barnehagen med mor eller far og møter sin kontaktperson. Vi leker sammen og blir kjent en 5mes 5d før barnet går hjem for dagen. Neste dag gjentar vi deae, men barnet blir også med på mål5det sammen med resten av barnegruppa. Den tredje 5lvenningsdagen får barnet i 5llegg 5l lek og mål5d også sove i barnehagen. Mor eller far kan gjerne ta seg en tur ut i løpet av andre eller tredje dag. Barna er individuelle og trenger ulik 5d på å venne seg 5l den nye hverdagen i barnehagen, og vi 5lpasser eaer enkeltbarnets behov. 20

Tilvenning Newton Tidlig om våren begynner vi med såkalte besøksgrupper. Vigelandsbarna, som snart skal begynne på Newton, kommer en gang i uken sammen med en voksen på besøk. Vi starter med samlinger hvor vi synger, har fingerlek og lignende. Eaer hvert besøker vi de forskjellige fagrommene og har ak5viteter. Sakte blir barna kjent med både voksne og barn på Newton, rommene og dagsrytmen. Eaerhvert får barna møte fadderen sin. Deae gjør overgangen eaer sommerferien mye leaere. Barn som kommer fra andre barnehager har som regel en tredagers 5lvenning. Første dagen er barnet og en av foreldrene på besøk i noen 5mer og deltar i ak5viteter. Andre dagen kan barnet allerede i noen 5mer være alene i barnehagen. Den tredje dagen får barna være en lia kortere dag i barnehagen. Alle nye 3 åringer får 5ldelt en fadder. Sammen kan vi gå på turer og gi fadderbarnet ekstra hjelp og omsorg i starten. 21

Skolestartere Barna skal gjennom det siste året i barnehagen møtes i skolestartergruppen 1 gang i uken, for sammen å arbeide med ulike spennende temaer. Oppgavene barna får vil være åpne slik at 5lnærming 5l ak5vitetene vil være ulike. Det vil ikke være kun ea rea svar på oppgaven, men det enkelte barns tolkning vil bli vektlagt. Vi vet at barn lærer på ulike måter og vil vi ha som utgangspunkt. Noen lærer best visuelt, noen ved å lyae og snakke, noen ved å bruke kropp og hender. Gjennom å oppleve mestring og glede hos barn ønsker vi å skape et smiaende engasjement hvor barn lærer av hverandre. I år har skolestartergruppa et ekstra fokus på vennskap, følelser og posi5ve samværsregler (se neste side). Det siste året i barnehagen skal de merke at de er skolestartere og dermed øve seg på det å være større. De får dermed lov å gå ut i små grupper alene på fremsiden av barnehagen. Da får de en trening på å passe på seg selv sammen med andre. Skolestarterne markerer sluaen i Solbakken barnehage med en rosarussefeiring hvor de har russedåp og forberedelser og gjennomfører flere russeknuter. Helt i sluaen av barnehageåret har skolestartergruppa 5lbudet om å dra på overnapngstur 5l Vangen leirskole i Østmarka, noe som pleier å være en stor opplevelse! Temaene som er utgangspunkt for skolestarterak5vitetene er: Skoleforberedende ak5viteter Språks5mulering Sosial kompetanse /følelser Digitale verktøy Trafikkopplæring Antall, rom og form matema5sk kompetanse Selvstendighetstrening Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Rammeplan for barnehagen 22

Voksenrollen Vi vil være voksne som er: imøtekommende, inkluderende, omsorgsfulle, lyaende, observerende, deltagende, åpne, krea5ve, respekfulle, anerkjennende, undrende, forståelsesfulle, engasjerte, interesserte, nytenkende. POSITIV KONFLIKTLØSNING Vi bruker posi5v konfliktløsning eaer ICPS - metoden (Kari Lamer). ~ ICPS= EN GOD MÅTE Å LØSE KONFLIKTER PÅ ~ TRINN 1: KLARGJØRE PROBLEMET: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var der? Spør aldri hvorfor! TRINN 2: FORSLAG TIL LØSNINGER: Alle får komme med forslag. Alle blir taa seriøst. Det er ikke meningen at den voksne skal løse situasjonen for barna! TRINN 3: VURDERING AV LØSNINGSFORSLAGENE Alle er med å vurdere. TRINN 4: VALG AV LØSNING: Alle blir enige om en felles løsning. Det planlegges hvordan man kan leke videre. Alle må holde sin del av avtalen. TRINN 5: EVALUERING: Voksne følger med opp at leken oppreaes igjen eller at avtalene holdes. Vi må også se om løsningen fungerer, og dersom ikke må vi sammen med barna finne en annen løsning. Vi vil ha god 5d, være ak5vt med, være nysgjerrige på barnet, gode på å kommunisere, bidra 5l barnets utvikling, veilede barna, være gode forbilder, oppmuntrer barna 5l å tenke selv, legge vekt på humor og glede Alle voksne skal være gode forbilder og bidra 5l barnets utvikling. Vi jobber på følgende måter for å oppnå våre mål: Konfliktløsningsmodell Veiledning Samarbeid mellom fløyene Opplæring intern/ekstern 23

Planer for fester og tradisjoner I barnehagen vår markerer vi ulike høy5der og tradisjoner med en fest. Lucia Vi får besøk av foreldrene, skolestarterne går i Lucia- tog og synger for oss. Nissefest Før jul arrangeres nissefest i barnehagen. Barna kan komme i nisseklær, vi synger julesanger og koser oss sammen. Kanskje vi er så heldige å få nissebesøk? Julevandring De eldste barna får 5lbud om å være med på en stemningsfull julevandring i Mortensrud kirke. Karneval vi kler oss ut, feirer karneval og har ulike ak5viteter for barna. I forbindelse med karnevalet velger vi et tema som påvirker barnas kostymer. Ak5vitetsdag På vinterhalvåret arrangerer vi ak5vitetsdag. Barna deles inn i lag og deltar i forskjellige leker/konkurranser utendørs og vi koser oss med festmat. Markering av nasjonaldagen Vi får besøk av foreldrene. Det blir musikk/evt. korps som spiller, hele barnehagen går i tog og vi spiser kaker og koser oss. Russefeiring Skolestarterne har russedåp og deltar fram mot, og i selve feiringen av nasjonaldagen som rosaruss. Vangen- tur Hvert år får skolestarterne 5lbud om å delta på overnapngstur 5l Vangen leirskole, hvor det er et eget opplegg for barna. Bursdagsfeiring Bursdagen feires med aldersgruppa, hvor bursdagbarnet får være i fokus. Vi har valgt å ikke ha ea forbud mot kaker, men vi anbefaler isteden å ta med frukt eller is. Sommerfest Før sommerferien har vi en felles sommerfest hvor foreldene 5l skolestarterne står som medarrangører. Vi bruker å ha et stort kakebord, og noen av barna s5ller med en opptreden. I 5llegg 5l disse festene er det en tradisjon at foreldrene 5l 4 års- gruppen arrangerer en juletrefest for barna i Solbakken og deres familie. Det er hyggelig med invitasjon 5l personalet, men det vil være opp 5l den enkelte arbeidstaker om de vil s5lle på arrangement utenfor arbeids5d. 24

Advent og jul i Solbakken Vi legger vekt på å skape en stemning i barnehagen gjennom forskjellige ak5viteter og felles fokus for både voksne og barn. I desember måned vil vi legge vekt på at barna skal få 5lbud om å delta på ulike ak5viteter hvor vi bruker alle sanser. Det vik5gste er barnas deltagelse, men dersom ak5viteten resulterer i noen produkter så er det mulig at det blir noen julegaver å ha med hjem. Vi gir barna mulighet 5l å pakke inn 5ng de har laget i denne perioden eller i løpet av høsten, de eldste kan også få lage julekort og sende. Vi skal få kjennskap 5l nissen, både den tradisjonelle xøsnissen og nissen som kommer med gaver. Vi markerer advent ved lystenning, synger julesanger og leser julebøker. Vi markerer Lucia med en feiring for barn og foreldre. Det blir bakst og pynhng. Formidling av juleevangeliet vil finne sted både i barnehagen og i kirken med de eldste. ( Reservasjonsrea, gi beskjed 5l fløyen) Vi pynter juletreet på Newtons torg før nissefesten, som er siste arrangement før juleferien. 25

Kalender for 2016 VikHge datoer: Fredag 29.01 = planleggingsdag, barnehagen er stengt Mandag 4.04 = planleggingsdag, barnehagen er stengt. Torsdag 17.3 = årsmøte Tirsdag 5.4 = SU møte Mai = dugnad før nasjonaldagsfeiringen. Dato kommer senere Oppstartsmøte for nye foreldre+ barn som flyaer over 5l Newton. Holdes i mai/ juni. FastseVes senere. 27+ 28.10 = 2 planleggingsdager. Barnehagen er stengt. Evt. Høstdugnad. FastseVes senere Feriestengt: Påske: Stengt onsdag før Skjærtorsdag. Fredag eaer Kris5 Himmelfartsdag (6.5), barnehagen er stengt. Sommerferie: 3 uker stengt i juli : Uke 28, 29 og 30. Evnt. Romjulstengte dager. Bestemmes i løpet av januar. Arrangementer for barna: Karneval 18.2. Tema Skinnvoaen(eventyr) Ak5vitetsdag før påske Vangen tur for skolestartere : 8. 5l 10.6. Nissefest : 22.12 Julevandring for de eldste barna 5l/ i Mortensrud kirke før jul. Dato kommer senere. Turer: De fleste turer planlegges ikke i kalenderen, men skjer spontant gjennom hele året. Vi benyver mest nærmiljøet rundt barnehagen og går i større eller mindre grupper. I enkelte Hlfeller har vi lengre planlagte turer, men deve får dere informasjon om på forhånd. Fester vi feirer sammen med foreldrene: Markering av nasjonaldagen : Fredag 13.5 (eaermiddagsarrangement) Sommerfest, holdes i juni. Dato kommer senere Luciafeiring : Tirsdag 13.12 (eaermiddagsarrangement) 26