SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Særutskrift Arkivsaksnr: 2017/5662-0 Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 17.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 34/2017 03.11.2017 Sølen landskapsvernområde, Fuggdalen naturreservat og Steinfjellet naturreservat - søknad om dispensasjon til lavtflyvning over verneområder - Norges geologiske undersøkelse Innstilling til vedtak: Sølen verneområdestyre gir Norges geologiske undersøkelser (NGU) dispensasjon fra verneforskriften for Sølen landskapsvernområde 3, punkt 5.1, Fuggdalen naturreservat 3, punkt 2 og punkt 4 og Steinfjellet naturreservat 3, punkt 2 for lavtflygning over verneområdene i perioden oktober november 2017. Dersom det i tillegg skal flyges på sommeren 2018, ber vi om å få beskjed om dette så raskt som mulig for å kunne foreta en betydelig mer omfattende vurdering av søknaden. Dette vedtaket er truffet med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Vedtaket kan påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven 28. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet er mottatt. Eventuell klage på vedtaket skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via Sølen verneområdestyre. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder for verneforskriftene i de verneområder Sølen verneområdestyre har forvaltningsmyndighet for, og ikke for de øvrige verneområdene som blir berørt av flygingen. Søker: Norges geologiske undersøkelser, v/oddleiv Olesen. Dokumenter i saken: Skriftlig søknad datert 10. august 2017 Saken er vurdert i forhold til: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 - Vedtekter for Sølen verneområdestyre av 17. august 2015 - Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar 2011 - Verneforskrift for Fuggdalen naturreservat av 26. september 2008 - Verneforskrift for Steinfjellet naturreservat - Forvaltningsplanen for Sølen landskapsvernområde av 19. november 2014.
Saksopplysninger Norges geologiske undersøkelser (NGU) ønsker å utføre en geofysisk kartlegging fra fly i en korridor fra svenskegrensen øst for Røros og Femunden og sørvestover mot Otta og Espedalen i perioden oktober - november 2017, og evt. i perioden juni-september 2018. Det søkes om dispensasjon til lavtflyging under 300 meter over bakkenivå for måling av berggrunnsgeologien med magnetiske, radiometriske og geofysiske målinger med fly. Elektromagnetiske målinger for måling av malmpotensialet er ikke inkludert i det omsøkte måleoppdraget. Terrenget skal draperes (dekkes) av målinger langs linjer NNV-SSØ med 400 meters avstand. I noen områder kan det bli aktuelt å fly VSV-ØNØ gående krysslinjer med 4 km avstand for kalibrering av profilene. Det er nødvendig å fly lavt for å få best mulig kvalitet på målingene, slik at målehøyden vil variere mellom 60 m til 400 m over bakken, avhengig av måletype og terreng. Det benyttes fly til målinger over nasjonalparker og verneområder og andre områder der samfunnet ikke trenger detaljert informasjon for f.eks planlegging av tunneler og mineralforekomster. Målinger fra småfly gir dessuten vesentlig mindre støy enn tilsvarende målinger fra helikopter. Fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag ønsker at lavtflygingen utføres over deres verneområder i perioden oktobernovember da det medfører minst ulempe for naturen og brukerne av verneområdene. Målingene skal først og fremst danne et grunnlag for oppdatering av den nasjonale berggrunnkartleggingen, men gir også informasjon om radioaktivitet mm. NGU har det nasjonale ansvaret for å kartlegge berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser i Norge, herunder «geologisk mangfold» som i følge Naturmangfoldloven inngår i begrepet naturmangfold jf. nml 3 j,k, 35 og 37. Ettersom store deler av fastlands-norge er dekket med løsmasser må det utføres geofysiske målinger fra fly og helikoptre for å kunne lage berggrunnskart. De har ambisjoner om å dekke hele landet med slike målinger. Det finnes egne retningslinjer for søknader om lavtflyving i regi av NGU (Retningslinjer ved behandling av søknader om lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse, utstedt i brev fra Klima- og miljødepartementet den 14. august 2014.) Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Landskapsvernområdet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 18. februar 2011 med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I følge verneforskriften for Sølen landskapsvernområde, 3, punkt 5.1., er motorisert ferdsel forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Det er ikke forbud mot lavtflyving innenfor verneområdet, men jf. 3, punkt 6.2 skal unødvendig støy unngås. Forvaltningsplanen for Sølen landskapsvernområde inneholder ikke særskilte retningslinjer eller føringer spesifikt for droneflygning, annet enn at ferdsel og aktiviteter skal skje på en skånsom måte i forhold til naturmiljø, dyreliv og friluftsliv. Fuggdalen naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon av 26. september 2008. Formålet med vernet er blant annet å bevare som helhetlig økosystem et barskogområde med ulike skogtyper, et nedbørsfelt med myrer, vassdrag og omkransede snaufjell samt naturlig forekommende
vann- og landlevende arter. Fredningen skal ivareta spesielle naturtyper som raviner, bekkekløfter, kildeframspring med kildevegetasjon, gransumpskog og bærlyngfuruskog. Området har særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning fordi det omfatter et helt nedbørfelt med begrensede tekniske inngrep. Ifølge verneforskriftens 3 punkt 4 er motorisert ferdsel forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Dyrelivet er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse, jf. 3, punkt 2. I Steinfjellet naturreservat er det også forbudt med start og landing med luftfartøy jf. 3, punkt 4. Formålet med Steinfjellet naturreservatet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av en lite påvirket naturskog med gammel furuskog med god kontinuitet i død ved, og det har særskilt vitenskapelig betydning ved at det inneholder flere sjeldne og sårbare arter. Naturreservat er den strengeste verneformen med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne verneformen brukes for å sikre urørt eller tilnærmet urørt natur eller en spesiell naturtype som det er knyttet internasjonale, nasjonale eller regionale verneverdier til. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Stillhet og fravær av motordur og motoriserte kjøretøy og luftfartøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Det er derfor et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i slike biologiske naturreservater som Fuggdalen og Steinfjellet representerer så lite som mulig og begrense dette til det strengt nødvendige. Av naturmangfoldlovens 48 framgår det at forvaltningsmyndigheten gis dispensasjon fra verneforskrifter dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I følge rundskriv om forvaltning av verneforskrifter av november 2009 er det i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søkeren sammenholdt med verneinteressene som omfattes av naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse. Myndigheten til å behandle søknader om dispensasjon med hjemmel i denne paragrafen er ikke delegert til verneområdeforvalter og må behandles av verneområdestyret. Vurdering Lavtflyging vil i følge vedlagte kart berøre verneområdene Sølen landskapsvernområde, Fuggdalen naturreservat og Steinfjellet naturreservat. Det er ikke lavtflygingsforbud i disse verneområdene, men det er forbud mot start og landing med luftfartøy. Unødig støy skal unngås og dyrelivet er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. I følge naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingen skal fremgå i beslutningen. Naturmangfoldlovens 8 sier at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. Med bakgrunn i registreringer og rapporter om de naturfaglige verdiene som ble utarbeidet som en del av verneplanprosessen mener forvaltningsmyndigheten å ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for disse områdene og naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet har eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en del av verneformålet at «allmennheten skal gis anledning til naturog landskapsopplevelse gjennom utøvelsen av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging». Lavtflygingen vil åpenbart forstyrre naturopplevelsen for friluftslivsbrukerne og
således være i konflikt med verneformålet. Under sårbare perioder for vilt og beitedyr, vil påvirkningen kunne være nevneverdig og således i konflikt med verneformålet. Dersom det skal flyges i løpet av oktober-november vil dyrelivet være mindre sårbart sammenlignet med lavtflyging på sommerhalvåret. Samtlige dyrearter er ferdige med hekking/yngling i oktober måned og ungene vil være store nok til å tåle litt mer forstyrrelse fra omgivelsene. Overflygingen vil skje i løpet av kun noen få minutter, dvs. stress situasjonen vil være kortvarig. På senhøsten vil heller ikke friluftslivet eller de mest benyttede jaktperiodene bli nevneverdig berørt. Det er en overordnet målsetting om å begrense omfanget av motorferdselen i utmark til det mest nødvendige. Den samlede belastingen av tidligere innvilgede tiltak på denne årstiden sammen med lavtflygningen vil neppe føre til for stor belastning samlet sett. Den aktuelle kunnskapen som skal kartlegges kan også være av relevans for å få en bedre kunnskap om verneområdene og deres geologi. Kartleggingen er en del av en nasjonal kartlegging med nytteverdi for en lang rekke forvaltningsområder, som reindrift og beiteområder, og for generell kunnskapsinnhenting om naturgrunnlaget i verneområdene. I retningslinjene for NGU`s lavtflyging heter det at «gjennomføring av geofysisk kartlegging av landarealet, der også verneområdene inngår, er å anse som en vesentlig samfunnsinteresse». Søker ønsker å benytte luftfartøy til dette formålet, og det gjør at kartleggingen vil foregå over en kort periode og være den mest skånsomme metoden for dette formålet. Dersom flygingen utføres i oktobernovember når artene er ferdige med yngling/hekking, i tillegg til at mange våtmarksfugler har flyttet sørpå, mener vi at tiltaket er forsvarlig med hensyn til driftsmetode, tidspunkt og lokalisering, slik at det ikke er nødvendig med avbøtende tiltak eller kostnadskrevende tiltak for å unngå miljøskade, jf. naturmangfoldlovens 11 og 12. Vi har derfor konkludert med at lavtflyging i oktober/november ikke vil innebære en unødig forstyrrelse i disse verneområdene. Dersom det skal flyges i løpet av sommerhalvåret, vil dette kreve en betydelig mer omfattende saksbehandling og vurdering. Vi ber om at det gis beskjed i god tid før dette eventuelt blir aktuelt for å kunne foreta en betydelig mer omfattende vurdering av søknaden. Vilkårene for å kunne gi en dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 er oppfylt siden tiltaket ikke strider mot vernevedtakenes formål eller påvirker verneverdiene. Vi finner derfor å kunne gi dere en dispensasjon fra vernebestemmelsene i de tre ovennevnte naturreservatene. Siden dette er en veldig spesifikk søknad som det ikke er sannsynlig at mange andre vil søke om dispensasjon for å utføre, vurderer vi presedensvirkningen av en tillatelse på fremtidige avgjørelser til å være lav. Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Sølen verneområdestyre gir Norges geologiske undersøkelser (NGU) dispensasjon fra verneforskriften for Sølen landskapsvernområde 3, punkt 5.1, Fuggdalen naturreservat 3, punkt 2 og punkt 4 og Steinfjellet naturreservat 3, punkt 2 for lavtflygning over verneområdene i perioden oktober november 2017. Dersom det i tillegg skal flyges på sommeren 2018, ber vi om å få beskjed om dette så raskt som mulig for å kunne foreta en betydelig mer omfattende vurdering av søknaden.
Dette vedtaket er truffet med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Vedtaket kan påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven 28. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet er mottatt. Eventuell klage på vedtaket skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via Sølen verneområdestyre. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder for verneforskriftene i de verneområder Sølen verneområdestyre har forvaltningsmyndighet for, og ikke for de øvrige verneområdene som blir berørt av flygingen.