Hovedkonore Helsveis spor Side: 1 av 21 1 GENERELT... 3 1.1 Forebyggelse av skader... 3 1.1.1 Gassusyr... 3 1.1.2 Sikring mo eksplosjon av slagg... 3 1.2 Sveisemeoder... 4 1.3 Skinnemaeriale... 4 1.4 Temperaurgrenser... 5 1.5 Innlegging av skinnekapp (passkinne)... 5 1.6 Konroll av reduksjonsveniler og linjaler... 5 2 SVEISEMATERIALE... 6 2.1 Sveiseporsjon... 6 2.2 Sveiseformer... 6 2.3 Digel-sysemer... 7 2.4 Klebsand (formsand)... 7 2.5 Lagring og ranspor... 7 3 FORBEREDELSER... 8 3.1 Varming av skinneendene... 8 3.2 Konroll av skinneendene... 8 3.3 Sveiseåpning... 9 3.4 Løsing av befesigelse... 9 3.5 Oppreing... 9 4 SVEISING... 11 4.1 Sandfanger... 11 4.2 Universal-spennverkøy... 11 4.3 Brennerhøyde... 11 4.4 Monering av former... 11 4.5 Dekking av skinnehode... 12 4.6 Tørking og rensing av digelen... 12 4.7 Monering og fylling av digelen... 13 4.8 Forvarming... 13 4.9 Forvarmeid... 14 4.9.1 Smw-F og SoWos...14 4.9.2 SkV og SkV L-75... 14 4.9.3 LsV... 14 4.10 Anenning av hermi-porsjonen... 14 4.11 Avaking av digelen... 14 5 BEARBEIDING... 15 5.1 Vulsavskjering... 15 5.2 Grovsliping... 15 5.3 Avkjøling... 15 5.4 Varmebehandling ved sveising av 350 HT skinner (hodeherdede skinner)... 16 5.5 Rengjøring av sveisen... 16 5.6 Finsliping... 16 5.7 Eerarbeid... 17 5.8 Merking... 17 5.9 Egenkonroll og rapporering... 18 6 SKJÆREBRENNING AV SKINNER... 19 6.1 Anvendelse... 19 6.2 Forvarming... 19 6.3 Uførelse... 19
Hovedkonore Helsveis spor Side: 2 av 21 7 SKJØTSVEISING I SPORVEKSLER... 20 7.1 Forarbeid... 20 7.2 Skinneemperaur og sveiserekkefølge... 20 7.3 Veksler med palsang... 21
Hovedkonore Helsveis spor Side: 3 av 21 1 GENERELT 1.1 Forebyggelse av skader Tabell 6.c.1 angir hvilke verneusyr som skal anvendes. Tabell 6.c.1 verneusyr Arbeidsoperasjon kapping med skinnekuer all bruk av gassflamme, forvarming usøping av hermi-såle sliping sveising i unneler verneusyr hørselsvern, slipebriller, søvmaske hørselsvern, sveisebriller, sveisehansker sveisebriller, sveisehansker slipebriller, hørselsvern, søvmaske maske med ilførsel av filrer puseluf 1.1.1 Gassusyr Komprimere gasser skal bare brukes av personell som har få nødvendig opplæring i bruk av gassusyr. Al usyr skal konrolleres for feil og vedlikeholdes regelmessig. Usyr for beseme gasser eller grupper av gasser må ikke ilknyes flasker som inneholder gasser med andre egenskaper. Reduksjonsveniler for oksygen og propan skal være usyr med ilbakeslagssikring Reursperrevenil skal være moner på alle innløp mellom brennerhåndak og slange Gassflasker skal lagres forsvarlig i e ege brannsikre lagerrom, og slik a de ikke usees for vedvarende fukighe og høye emperaurer. Gassflasker skal ikke lagres nær brennbare maerialer. Propan-gassflasker skal ikke oppbevares i rom under errengnivå. Gassflasker under bruk skal så oppreis og sikres slik a de ikke kan vele. Transpor av gassflasker skal skje på en forsvarlig måe slik a sø og slag unngås Under ranspor skal flaskene allid ha hee påsa. 1.1.2 Sikring mo eksplosjon av slagg Varm slagg er svær eksplosiv hvis den kommer i konak med fukighe. SNU ALDRI SLAGGPANNEN DIREKTE PÅ BAKKEN - ven i 3-4 min. il slagge er avkjøl. Slå slagge på ørr grunn.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 4 av 21 1.2 Sveisemeoder Denne arbeidsanvisningen gjelder for følgende sveisemeoder: Smw-F SoWoS SkV SkV L-75 LsV - sveis med fla vuls og lang forvarming - sveis uen seginnløp og lang forvarming - sveis med kor forvarming - sveis med kor forvarming og 75 mm sveiseåpning - sveis for sammensveising av skinner med 2 laskehull Skv L-75 kan benyes i visse ilfeller ved ubedring av skinnebrudd eller skinnefeil i sede for innlegging av skinnekapp.lsv benyes for sveising av skinner med 2 laskehull, der laskehulle nærmes skinneenden blir gjensveis. 1.3 Skinnemaeriale Skinnens maerialkvalie skal allid konrolleres før skjærebrenning og sveising. Skinnens kvalie med ilhørende valseegn er angi i abell 6.c.2. Tabell 6.c.2 Valseegn Skinnekvalie Valsemerke 700 (200) ingen 900A (260) 900B (260Mn) 1100 (320Cr) / 1200 350 HT (Hodeherdede) eller H H
Hovedkonore Helsveis spor Side: 5 av 21 1.4 Temperaurgrenser Mellomsveising i spor illaes ufør i emperaurområde 0 - +30 0 C. Unnak: Sveising av skinner i kvalie 1100 og 1200 skal ikke uføres ved skinneemperaurer under +5 0 C. For slusveising gjelder egne emperaurbegrensninger, se kap. 6. 1.5 Innlegging av skinnekapp (passkinne) Skinnekapp skal ha følgende minselengder: Spor med sh > 160 km/h : 10 m. Spor med 40 km/h < sh 160 km/h : 5 m Spor med sh 40 km/h : 3 m Thermi-, lysbue- og brennsuksveis som allerede er i spore skal mins ha samme avsand som foran nevn fra skjø som skal sveises. 1.6 Konroll av reduksjonsveniler og linjaler Reduksjonsveniler for oksygen og propan skal konrolleres ved hjelp av prøvemanomeer mins 1 gang pr. uke. Ved misvisninger på over 0,2 bar skal reduksjonsvenilen repareres eller skifes u. Prøvemanomeer skal konrolleres mo misvisninger min. 1 gang/år. Linjal som brukes il konroll av geomeri skal konrolleres mo en mal min. 1 gang/måned. Ved avvik på mer en 0,05 mm skal linjalen slipes eller kasseres. Malen skal være en linjal som bare brukes il å konrollere andre linjaler.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 6 av 21 2 SVEISEMATERIALE Følgende sveisemaeriale anvendes: sveiseporsjoner former for akuelle skinneprofiler og ev. overgangsprofiler. klebsand for eing av formene ennsikker langidsdigel-sysem auomaisk digelsøpsel (ATS-ER) propan oksygen 2.1 Sveiseporsjon Skinneprofil og skinnekvalie er besemmende for valg av sveiseporsjon. Tabell 6.c.3 viser porsjonskvalie som velges avhengig av skinnekvalie på skinnene som skal sveises. Porsjonssørrelse er avhengig av skinneprofil. Spesifikasjonene i vedlegg 6.d. viser fullsendig oversik over sveiseporsjoner for alle profiler og kvalieer. Tabell 6.c.3 Valg av porsjonskvalie Skinnekvalie Porsjonskvalie 700 Z 70/80 900 (A og B) Z 90 1100 Z 110 1200 Z 120 350 HT (hodeherdede) Z90 -HC (med eerfølgende varmebehandling) 700 mo 900 Z 90 900 mo 1100 Z 90 900 mo 1200 Z 90 900 mo 350HT (hodeherdede) Z 90 1100 mo 1200 Z 110 1100 mo 350 HT (hodeherdede) Z 110 1200 mo 350 HT (hodeherdede) Z 120 2.2 Sveiseformer Alle former kan anvendes il både fase og svevende skjøer. Ved sammensveising av 2 skinner med forskjellig profil der høydeforskjellen er mer enn 3 mm skal de brukes spesielle overgangsformer. Er høydeforskjellen mindre, kan formene ilpasses skinnene ved hjelp av fil.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 7 av 21 2.3 Digel-sysemer For alle sveisemeoder kan de anvendes digler med Korund-fòring - langidsdigel. For sveisemeodene SoWoS og SkV kan de i illegg anvendes engangsdigel. Langidsdigel-syseme besår av en digel, en digelilsasring, en moneringsring med håndak og en digelkappe. Digelen og digelilsasringen moneres sammen med moneringsringen. Fugen mellom langidsdigelen og digelilsasringen ees med eningspasa 200. Le digel digel moneres uen moneringsring og eningspasa. Fjerning av slagge av meallurgiske grunner er ikke nødvendig, slagge fjernes bare når digelen er bli for rang, erfaringsmessig eer ca. 15 reaksjoner. Langidsdigelen har en leveid på ca. 40 reaksjoner. Når digelmaeriale er usli eller skade skal digelen byes u. Engangsdigelen er fremsil av kvarssand og skal bare brukes en gang. Digelsøpsel er ferdig moner i engangsdigelen. 2.4 Klebsand (formsand) Formsanden skal være jevn fukig. Tørr sand oppløses med vann 1 dag før bruk. 2.5 Lagring og ranspor Al sveisemaeriale skal lagres og ransporeres ør og frosfri. Tennsikker skal aldri oppbevares eller ransporeres i samme beholder som sveiseporsjonene Lagringsplasser for hermi sveiseusyr skal være emperere. Sveiseporsjoner skal lagres innendørs selv om de ligger i uåpnede ønner. På arbeidssede skal porsjonene allid oppbevares i porsjonsbeholderen. Bruk aldri porsjoner som er bli fukige, heller ikke om de er ørke igjen. Formene skal beskyes mo fukighe på arbeidssede.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 8 av 21 3 FORBEREDELSER 3.1 Varming av skinneendene Før monering av formene skal 0,5-1,0 m av skinneendene varmes opp il god håndvarme (ca. 50 0 C). Formsanden holdes plasisk ved oppvarming. Olje og smuss skal børses og brennes bor i en lengde av min. 50 cm il hver side. 3.2 Konroll av skinneendene Skinneender med skader i laskehullene eller med brene laskehull skal ikke sveises. Avsand fra skinneende il nærmese hull skal være min. 120 mm (figur 6.c.1). Figur 6.c.1 minse avsand skinneende - nærmese hull Skinneender med laskehull nærmere skinneenden kan sveises med LsV-meoden. De fremse laskehulle gjensveises da samidig med skjøåpningen. Laskehullene som skal sveises bores opp slik a rus fjernes. Bruk bor eller brosj med 1-3 mm sørre diameer enn laskehulles. Er skinneendene nedkjøre skal laskekammerparie allid kappes u og skinnene rekkes sammen før sveising. Dersom skinneendene idligere er reparer/påleggsveis skal de pålage parier kappes vekk før sveising.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 9 av 21 3.3 Sveiseåpning Sveiseåpningens sørrelse fremgår av abell 6.c.4. Tabell 6.c.4 Sveiseåpning Sveisemeode Sveiseåpning (mm) SoWoS 24-26 Smw-F 20-23 SkV 24-26 SkV L-75 65-75 LsV 24-26 Før kapping og sveising skal skinnene rengjøres i de akuelle område for olje, rus, slagg o.l. Sveiseåpningen skal være revinkle både i horisonal- og verikalplane. Kapping av skinnene med skjærebrenner er bare illa for skinner i 700-kvalie. For øvrige kvalieer skal de allid benyes skinnekuer. Ved sore rykkspenninger i skinnen kan skjærebrenning anvendes for å løse u spenningene for alle skinnekvalieer. Sniflaene skal da kappes vekk med skinnekuer. De illaes her ingen ogpassering over skjøen før skinneendene er kappe med skinnekuer. Skjærebrenning uføres eer prosedyrer gi i avsni 6. Eer skjærebrenning skal all slagg fjernes fra skinneendene. 3.4 Løsing av befesigelse Skinnebefesigelsen skal løses på mins 3 sviller il hver side for skjøen, for å unngå for sore krympespenninger under sørkning og avkjøling. 3.5 Oppreing Høydeoppreing og sideoppreing uføres ved hjelp av kiler, skjøvinger, eller oppreingsrammer. Skinnene løfes il nødvendig overhøyde som angi i abell 6.c.5. Tabell 6.c.5 overhøyde ved oppreing Sveisemeode Overhøyde (mm) Smw-F 1,0-1,4 SoWoS 1,2-1,4 SkV 1,2-1,4 Skv - L75 2,0-2,4 LsV 2,0-3,0 Overhøyden måles ved hjelp av overhøydelinjal eller "spion" og 1m lang linjal. (Overhøyde = lysåpning mellom skinne og linjal på hver ende av den 1 m. lange linjalen). De skal konrolleres a skinnene fluker i siderening både i hode og foen.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 10 av 21 Kilene skal førs fjernes når sveisen er bli kald. Reerammer kan fjernes eer grovsliping dersom overhøyden holdes ved hjelp av kiler som slås inn forsikig med lee slag. Høydenivå konrolleres når sveisen er kald, og overhøyden korrigeres hvis nødvendig ved de eerfølgende skjøer.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 11 av 21 4 SVEISING 4.1 Sandfanger Grav bor ballasen under skjøen slik a de blir fri arbeidsrom. Skyv sandfangeren eller en blikkplae under skjøen mellom svillene for oppsamling av sandreser. 4.2 Universal-spennverkøy Spennverkøye moneres il skinnehode i rikig avsand fra skjøåpningen ved hjelp av innsillingsmåle. Pass på a rørsussen hvor digelholderen skal påmoneres sår vinkelre på skinnehode og a den sår på skinnens kjørekanside. 4.3 Brennerhøyde Brennerholder med ilag brenner innsilles il rikig høyde over skinnehodes kjøreflae som angi i abell 6.c.6. Tabell 6.c.6 brennerhøyde Sveisemeode Brennerhøyde (mm) Smw-F 40-45 SoWoS 40-45 SkV 30-35 Skv - L75 30-35 LsV 75 (85 for 35,7 kg skinneprofil) 4.4 Monering av former Bruk bare former som passer il skinneprofile. 1. Konroller formene for feil og brekkasje før monering. Ifyllingskanaler og lufkanalåpninger skal være grade og full åpne. 2. Moner førs den ene formhalvdel mid over sveiseåpningen og skru ilsvarende arm på spennverkøye le il. Konroller a formen er senrer i forhold il sveiseåpningen. 3. Moner dereer den andre formhalvdel og se samidig il a denne sluer god sammen mo den førse. 4. Konroller a formene sier rikig under skinnefoen. Skru jevn og le il vingeskruene på hver side av spennverkøye samidig som formene rykkes oppover. Påse a formene er rikig senrer og sier god fas. 5. Skinneopp innenfor sveiseformen, sveiseåpning og sigerørsåpning dekkes med e pappsykke (medfølger formene) for å hindre sandinnbrenning på skinnehode, og for å hindre sand i å falle ned i formen.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 12 av 21 6. Fugene mellom skinnene og formdekslene sam bunnfugen mellom dekslene ees og pakkes med klebsand. Overgang fra form il il slaggskål sam gjengeparie på spennverkøyes vingeskruer dekkes med klebsand. Klebsanden skal ikke være for vå. Tørr klebsand skal fukes og ilberedes mins en dag før bruk. 7. En formpropp moneres på oppen av formen eer forvarmingen og før anenning av sveiseporsjon. Formproppen skal varmes/ørkes før monering. Spesiel for Smw-F På formenes ifyllingsside (hermisåles innløpsside) brekkes og fjernes oppen av formryggen ved e le slag. Mo denne formhalvdel moneres ifyllingsdeksle med ilag ifyllingskopp. På den andre side, mo den andre formhalvdel, moneres slaggskålen. 4.5 Dekking av skinnehode Skinnehode nær innil sveiseformen dekkes mo sål og slaggspru ved påseing av beskyelsesdeksler. 4.6 Tørking og rensing av digel Før daglig bruk, og eer sveisepauser skal langidsdigel allid ørkes. Digelen varmes jevn med forvarmebrenneren il 100 0 C (måles på digelens uside). Bruk digelsøpsel fjernes ved hjelp av ATS-ER rensesav. Saven slås inn i søpsele ovenfra slik a søpsele knuses og faller u. Slaggreser i øvre rand av søpselsee fjernes ved noen vridninger på rensesaven. Ny digelsøpsel moneres ved hjelp av ATS-ER moneringssav. Moneringssaven føres inn i søpsles beskyelsesrør. Dekkplaen over den høysmelende pakning hefer seg da il magneen på moneringssaven. Søpsele som nå sier på moneringssaven føres så ned i digelens søpselåpning, rykkes le og slås dereer le fas. Sanden ømmes rund oppen på digelsøpsele. Moneringssaven skal så i søpsele når sanden ømmes. Sanden fordeles jevn rund beskyelseskappen. Engangsdigel renger ingen ørking. Auomaisk digelsøpsel er ferdig moner i digelen
Hovedkonore Helsveis spor Side: 13 av 21 4.7 Monering og fylling av digelen Langidsdigel Digel med digelholder moneres på rørsussen på spennverkøye og svinges dereer over ifyllingskoppen for konroll. Avsanden fra digelbunnen il den øverse kan av ifyllingskoppen skal være ca. 20 mm. Eer evenuelle juseringer av digelmonasjen svinges digelen il side for å kunne iaka forvarmingsforløpe. Thermiporsjonen ifylles forsikig, pass på a eningssanden ikke forskyves. Porsjonen gis en kjegleforme opp i digelen for a reaksjonen leere skal kunne sees i gang. Tennsikken sees dereer på plass klar il bruk. Digel med ifyl hermiporsjon og påsa digelhee skal ildekkes mo regn og fukighe. Ved regnvær sees paraply over sveisesede. Denne feses god i sville eller ballas og sikres mo å blåse ned. Engangsdigel Sveiseporsjonen fylles i digelen og digelheen sees på digelen. Digelen plasseres på oppen av formdekslene. Digelen senreres ved hjelp av hakene på formdekslene. 4.8 Forvarming Trykkinnsilling på reduksjonsvenilen og brennerype er angi i abell 6.c.7. Tabell 6.c.7 gassrykk og brenner ved forvarming Sveisemeode Propanrykk Oksygenrykk Brenner Smw-F 1,0 bar 4,5 bar 65/511 SoWoS 1,0 bar 4,5 bar 65/511 SkV 1,5 bar 5,0 bar 55/502 Skv L-75 1,5 bar 5,0 bar 55/502 LsV 1,5 bar 5,0 bar 55/502 For enning av brenneren åpnes førs oksygenvenilen og dereer - eer ca. 3 s. - åpnes propanvenilen. De gis full åpning på oksygenvenilen, og propanilførselen juseres slik a brenneren får en flammekjerne som er ca. 15-20 mm. lang. En slik innsilling på brenneren gir en nøyral flamme. Ved oksygenoverskudd blir flammekjernen mindre, og ved propanoverskudd blir flammekjernen lenger. Eer førs en kor ørking av slaggskåler og ev ifyllingskopp med forvarmebrenneren sees forvarmebrenneren med brennerholder på spennverkøye. Brennerhode plasseres mid over sveiseformen (sveiseåpningen) og låses i denne silling med feseskruen. Umiddelbar eer a forvarmingen har sare skal gassrykke konrolleres. Reduksjonsvenil og brenner juseres om nødvendig. Hold øye med flammehøyden. Ved rikig innsilling på brenneren sår flammen ca. 35 cm. over lufkanalene, alså over formopp. Bruk ikke brennerflamme med oksygenoverskudd.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 14 av 21 Pass på under forvarmingen a begge skinneverrsni oppvarmes jevn og lik. Hvis nødvendig korriger brennerhøyde og horisonalsilling. 4.9 Forvarmeid 4.9.1 Smw-F og SoWos Forvarmingen er ferdig når hele verrsnie på begge skinneender er jevn oppvarme il mins 1000 0 C (gul farge). Ca. forvarmeid er oppgi i spesifikasjonene, vedlegg 6.d. Forvarmeiden kan variere fra de oppgie ider avhengig av sveiseåpning, brennerhøyde og brennerinnsilling. Forvarmingen konrolleres av sveiseren ved øyekonroll i de forvarmebrenneren løfes il side. 4.9.2 SkV og SkV L-75 1,5-2 min. avhengig av sveiseåpningen 4.9.3 LsV Forvarmeiden for LsV - meoden er profilavhengig og er oppgi i abell 6.c.8. Tabell 6.c.8 forvarmeid for LsV Skinneprofil Forvarmeid (min) 35,7 1,5 S 49 3,0 S 54 3,5 4.10 Anenning av hermi-porsjonen Før anenning konrolleres a sandilpakkingen rund formen er e. Digelen svinges på plass. Thermiporsjonen anennes så med ennsikken. Når reaksjonen er komme i gang, løfes forvarmebrenneren av. 4.11 Avaking av digelen Den omme digelen løfes av spennverkøye og sees bor, beskye mo fukighe. Slaggskålen ømmes førs eer a slagge er avkjøl. Slå aldri varm slagg på fukig underlag. Dee medfører sor eksplosjonsfare.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 15 av 21 5 BEARBEIDING 5.1 Vulsavskjering Avskjæring av vuls rund skinnehode uføres med hydraulisk avskjæringsverkøy eer a formdekslene er fjerne. Veneid før fjerning av formdeksel og vulsavskjæring er angi i abell 6.c.9. Tabell 6.c.9 veneider Sveisemeode Veneid før avaking av formdeksel (min) Veneid før vulsavskjæring (min) Smw-F 3 4,5-5,0 SoWoS 3 4,5-5,0 SkV 3 4,5-5,0 SkV L-75 6 10 7 - (35,7) LsV 6 9 - (S 49) 10,5 - (S 54) Smw-F/SoWoS/SkV: SkV L-75/LsV: Formsidene og slaggkaken fjernes ikke før avskjæring, bare den løse sanden på skinnehode. Formsidene og slaggkaken fjernes idligs 1 min. før avskjæring. Sigerørene på skinnefo skal ikke bøyes mer enn maks. 45 0 før sveisen er avkjøl. Sigerørene slås hel av når sveisen er hel kald, da med hammerslag i rening mo skinnen. 5.2 Grovsliping Sveisen skal grovslipes sraks eer avskjæring, og før og slippes over. Ved grovsliping skal bare selve sveisen slipes. Kjøreflaen uenfor sveisen skal ikke slipes. Bruk skjerm og briller ved sliping. 5.3 Avkjøling For å unngå herdesrukur og uheldige spenningskonsenrasjoner er de vikig a sveisesonen ikke avkjøles for rask. Sveiseformen rund seg og fo bør derfor sie innil sveisen er avkjøl. Ved regnvær og kald vind dekkes den varme sveisen med varmedeksel. Ved sveising av skinner i kval. 1100 eller 1200 skal avkjølingshasigheen reduseres ved å pakke inn sveisesonen og skinnene e sykke il side for sveisen med varmeisolerende maer (glava e.l.). Videre kan varme formreser og avskjære sålreser legges rund sveisen.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 16 av 21 5.4 Varmebehandling ved sveising av 350 HT skinner (hodeherdede skinner) Ved sveising av 350 HT skinner skal sveisesonen varmebehandles eer sveising. Varmebehandlingen uføres eer a sveisen er hel avkjøl, dvs. < 50 0 C. For å unngå for sor rykkfall må de anvendes 2 propanflasker som kobles sammen ved hjelp av en Y-kopling. Brennerhøyde: Propanrykk:: Oksygenrykk: 25 mm 1,5 bar 5,0 bar 1. Brenneren plasseres senrisk over sveisen. Oppvarmingen av skinnehode skal vare i nøyakig 1 min, 40 s. 2. Umiddelbar eer a oppvarmingen er ferdig dekkes sveisen med skinnehodedeksele. Deksele skal så på i 2 min. 3. Eer 2 min. fjernes deksele og sveisen akjøles fri i luf Ved sveising av 350-skinner skal de benyes Z90 HC porsjoner. Ved oppreing bør overhøyden økes noe (0,0 0,2 mm) for å kompensere for den eksra varmeilførselen i skinnehode. 5.5 Rengjøring av sveisen Sand-, form- og sålreser fjernes fra sveisen ved forsikig bruk av pennhammer e.l. Verkøye skal være god avrunde. Bruk ikke meisel eller anne skarp verkøy som kan gi sår i sveis og skinne. 5.6 Finsliping Sliping av kjøreflae og sideflaer uføres med skinneslipemaskin førs eer a sveisen er bli kald. Slipearbeide konrolleres med 1m lang linjal og bladsøker, og uføres innenfor illae oleranser gi i abell 6.c.10. Tabell 6.c.10 geomerioleranser eer finsliping sh < 160 km/h sh 160 km/h På kjøreflaen + 0,3 mm / - 0,2 mm + 0,3 mm / - 0,0 mm På kjørekanen + 0,0 mm / - 0,3 mm + 0,0 mm / - 0,3 mm Feil innenfor oleransen ujevnes på hele slipelengden.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 17 av 21 5.7 Eerarbeid Eer ferdig ufør slipearbeid fjernes sand, formreser og slipespon. Små sveisefeil i skinnehode kan ubedres med påleggsveising av godkjene reparasjonssveisere. Før sveisesede forlaes skal diverse sporekniske eerarbeider uføres, som innlegging av mellomleggsplaer, påseing av skinnebefesigelser, pakking av sviller og ilbakefylling av ballas m.m. 5.8 Merking Alle skjøer skal merkes med følgende daa: sveiserens ID nr. sveiseporsjonens nummer (bach nr.) måned og år når sveisen ble ufør Merkingen uføres ved å slå inn nummerene på en aluminiumsbrikke som feses il skinnesege 20 cm fra sveisen (figur 6.c.2). Alernaiv kan merkingen uføres ved å slå inn nummerene direke på usiden av skinnehode 20 cm fra sveisen. De skal i begge ilfeller benyes 10 mm allsempel. Sveiser Porsjon Dao 187 3446 06 97 20 cm Figur 6.c.2 Merking av sveiser
Hovedkonore Helsveis spor Side: 18 av 21 5.9 Egenkonroll og rapporering Eer finsliping av hver sveis skal de uføres egenkonroll. Følgende skal konrolleres. Rehe kjørekan og kjøreflae Vridning/foskjevhe Visuell konroll for Rivninger/sår Sandinnbrenninger Synlige porer og slagg Undergods Merker eer slag med slegge Symmeri av varmepåvirke sone For hver skif skal skifrappor (vedlegg 6.m) ufylles.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 19 av 21 6 SKJÆREBRENNING AV SKINNER 6.1 Anvendelse Skjærebrenning av skinner er bare illa for skjæring av sveiseåpning ved skjøsveising av skinner i 700 - kvalie. Ved lasking av skinner, midleridig eller permanen, skal skjærebrenning aldri anvendes. Ved sore rykkspenninger i skinnen kan skjærebrenning anvendes for å løse u spenningene for alle skinnekvalieer. Sniflaene skal da kappes vekk med skinnekuer. De illaes her ingen ogpassering over skjøen før skinneendene er kappe med skinnekuer. 6.2 Forvarming Før skjærebrenning skal skinnen ved snisede varmes over hele verrsnie il ca. 50 0 C på en lengde av 1m il hver side for snisede. I illegg skal skinnen ved snisede i en lengde av ca. 20 cm (10 cm il hver side for snisede) forvarmes il 250 0 C. i hele skinneverrsnie. Temperauren konrolleres med emperaurkri eller elekronisk emperaurmåler. 6.3 Uførelse Før skjærebrenning skal skinnen renses på snisede for olje, rus og urenheer. Skjærebrenning uføres med propan/oksygen-brenner (ev. aceylen/oksygen). Bruk følgende rykk på reduksjonsvenilene: Propan: Oksygen: 1,0 bar 4,5-5,5 bar Skjærebrenneren skal ligge revinkle i føringsvognen. Bruk allid skjærelere. Begynn brennsnie i skinnefo og skjær den ene side av fo sam sege i en operasjon. Sopp brennsnie i sege ca. 10 mm under skinnehode. Skjær dereer den andre siden av foen. Til slu skjæres skinnehode. Unngå grove sniriller. Rens snie god for slagg og sålreser.
Hovedkonore Helsveis spor Side: 20 av 21 7 SKJØTSVEISING I SPORVEKSLER 7.1 Forarbeid Sporveksler skal være pakke, juser og ha rikig leie før sveising. Konroller revinkle plassering av låsesykkene (palsengene), og vær samidig oppmerksom på ungespissenes plassering i forhold il kjørnermerke på sokkskinne. Forkan på ungespiss skal semme overens med kjørnermerke på sokkskinne. 7.2 Skinneemperaur og sveiserekkefølge Skjøene 1-6 sveises førs. Skjøene i vekselendene, merke S sveises dereer som slusveising i helsveis spor hvor min. 60 m av ilsøende helsveis spor skal nøyraliseres. Tungeskjøene merke T sveises il slu (figur 6.c.3). I sporveksler med palsengsel skal ungene sveises ved skinneemperaur fra +10 0 C il +15 0 C. I sporveksler 1:26 R1200 skal ungene sveises ved skinneemperaur fra +10 0 C il +15 0 C I alle andre sporveksler skal ungene sveises ved skinneemperaur fra +5 0 C il +20 0 C De øvrige skjøer i sporvekselen sveises i emperaurområde fra 0 0 C il +25 0 C. S 5 1 S T 4 S S T 2 6 3 S S Figur 6.c.3 Sveiserekkefølge ved sveising av sporveksel
Hovedkonore Helsveis spor Side: 21 av 21 7.3 Veksler med palsang Avsanden "a" fra palsangen il skyvesangen måles ved fraliggende unge og ide en ar hensyn il 2 mm krympemål fra sveisen juseres ungen slik a denne avsanden blir: (se figur 6.c.4) Før sveising: Eer sveising: 10 mm +/- 2 mm 8 mm +/- 2 mm Figur 6.c.4 innsilling av "a"-mål