2012 2013 Tomlene opp! Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon Konsert for 1. - 7. årstrinn
: Tomlene opp! PROGRAMMET Tomlene opp! er en konsert som både er leken og musikalsk alvorlig. Musikerne skaper musikken i øyeblikket, og musikk de har komponert tidligere. Med hjelp fra elevene får ord og toner ny drakt. Tomlene opp for kreativitet på stående fot! MUSIKERNE Per Jørgensen kommer fra Bergen, men bor nå på Dalekvam. I 1996 fi kk han Buddystatuetten, den høyeste prisen innen norsk jazz. Han markerte seg først som bluesgitarist i Bergen Blues Band, men etter hvert ble trompeten hovedinstrumentet. Han kom med i gruppen Ny Bris tidlig på 80-tallet, og senere har han spilt og sunget i mange band som Jøkleba og Magnetic North Orchestra. Per Jørgensen Thomas Dahl kommer fra Karmøy, men har bodd i Bergen fl ere år. Han er utdannet ved Jazzlina i Trondheim. Gjennom årene har mange hørt han sammen med bla. Krøyt, og Ephemera. I prosjektet Fonomatopoetikon -i samspill med Ole Hamre, eller i bandet til Marion Raven. Thomas underviser ved jazzlinjen på Griegakademiet. I 2002 fi kk han VossaJazz-prisen. Thomas Dahl Frank Jakobsen er bergenser. Han har spilt slagverk i en rekke kjente bergensgrupper på 70-talet, før han tidlig på 80-talet fl yttet til Oslo. I hovedstaden spilte han i ulike jazzgrupper og ved fl ere revyscener. I 1992 fl yttet han tilbake til Bergen og arbeider i dag som frilansmusikar med hele landet som arbeidssted. Frank Jakobsen ble i 1997 tildelt VossaJazz-prisen. Som 13-åring ble han Noregsmester i jojo. Frank Jakobsen 2 2012-2013
: Tomlene opp! PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Viktig! Dersom konsertlokalet har ribbevegg, ønsker musikerne plassering framfor denne. De vil benytte ribbene som kulisse. Elevene sitter på gym. benker og stolrekker (amfi ) Musikerne trenger et bord Fint om 6-8 elever hjelper til med å bære inn utstyr Skolens kulturkontakt tar imot musikerne og er til stede under konserten. Vedkommende må få et eksemplar av denne konsertinformasjonen Konsertsalen må være klargjort for musikerne ca 30 minutter før konsertstart Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Erfaringsmessig blir konserten best når den spilles for en blanding av alle klassetrinn. Det er en fordel at lærerne setter seg sammen med sine elever og deler konsertopplevelsen med dem Unngå støy og trafi kk inn og ut av konsertlokalet Fysisk nærhet til musikerne styrker lytteopplevelsen. Fylle opp sitteplassene nærmest musikerne først Vi har positiv erfaring med konserter hvor elevene er aktivt involvert som kulturverter/ arrangører. Se også på www.eleversomarrangorer.no Gør elevene på forhånd kjent med programmet.de forberedte møtene er ofte de beste. Forslag til forberedelse for 1. 7. årstrinn. Hvordan kan en lage musikk (improvisere) på stående fot? Er det mulig å spille musikk uten noter, eller uten å fremføre noe vi kjenner fra før? Diskuter med elevene. Kan de lage musikk på stående fot? Synge? Klappe i hendene? Spille på slurva? Plystre? Trampe med føttene? Kanskje læreren kan spille to akkordar på gitar/piano? feks. to takter C-dur og to takter F-dur om igjen og om igjen som en vamp, og veksle rytmisk underveis. Hva kan elevene legge til av toner/rytme/lyd/tale? Bruk også det vedlagte Bruk Konserten-materiellet. Eierskap til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! 3 2012-2013
: Tomlene opp! SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Anne Kristin Høiland Rogaland Fylkeskommune Tlf: 51 51 68 64 E-post: anne.kristin.hoiland@rogfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Matias Hilmar Iversen Rikskonsertene Tlf. 22 02 59 00/45 E-post: mhi@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4 2012-2013
LYTTELEKER Lek kan være en innfallsvinkel til å øve seg på å åpne ørene. Her har vi samlet ulike lytteleker som kan brukes som oppvarmingsøvelser. Gjennom lyttelekene kan eleven lære seg å kjenne igjen lyder, og kunne beskrive dem. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk Lytting, lek og læring 1.-7.årstrinn Fra 15 minutter til 1 time God plass, et skjerf, ulike lydkilder, ark og papir/tavle MÅL LK06 Elevene skal kunne lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet (Musikk 2.årstrin) og gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form. (Musikk 4.årstrinn) FRAMGANGSMÅTE Blindebukk: Elevgruppen samles i en stor sirkel. En av elevene får bind for øynene, og skal oppspore en lyd som en fra gruppen lager etter avtale. Hvor kommer lyden fra? Klarer elevene å gå i retning av den som lager lyden? La fl ere elever få prøve seg. Hva hører du? Læreren tar med en rekke gjenstander med ulike lyder fra arbeidspulten, som for eksempel en hullemaskin, penn, linjal, en bok etc. Læreren spiller de ulike lydene ved å slippe de ned på en pult. Elevene har øynene lukket. Spill to eller tre lyder etter hverandre, og la elevene si/gjette hvilke lyder de hører, og beskrive lyden. Var det en kort eller lang lyd, en plastlyd eller hard lyd? La elevene gjøre liknende oppgaver med hverandre. Hvilken karakter har lyden? Klassen får lytte til karakteriske lydene som for eksempel binders, en mynt, en blyant, en trådsnelle som droppes på et bord. Elevene lukker øynene, og læreren stokker om på rekkefølgen, og elevene skal beskrive den hvilken gjenstand de hører. Er lyden dump, skarp, sterk, svak bløt, fyldig, hard osv.? Dette kan være en vanskelig oppgave for de minste elevene, og mange vil sikkert gjette feil, men det gjør ingenting, for leken gir uvurderlig trening og begrepsapparat for å beskrive lyd. Lydens frekvens:(høyde, beliggenhet). Barna får oppgitt en referanselyd, et lydplatå, og tegner et punkt på tavla som angir dette, for eksempel tonen A på piano, eller et annet instruments lyd. Deretter spiller læreren forskjellig instrumenter eller andre lydkilder, og så skal de forskjellige tonehøydene plasseres i forhold til referanselyden, over eller under det oppgitte punktet på tavlen eller arket. Leken kan også gjennomføres ved at alle elevene får hvert sitt ark hvor de skal notere referanselyden og de andre lydene som blir spilt. 5
Lydens volum: Elevene står på gulvet, læreren spiller musikk med vekselvis cresendo, decresendo, sterke og svake partier. Barna dramatiserer dynamikken ved å strekke seg oppover når musikken blir sterkere, og bøye seg framover når musikken blir svakere. Denne øvelsen kan også gjøres med musikk med kontraster som legato og stakkato. Elevene kan være med på å velge hvilke bevegelser de skal gjøre på stakkatodelene og legatodelene. Lydskaping: Elevene går sammen i par og begynner å utforske hvilke lyder som uttrykker ulike stemning eller opplevelser. Hvilke lyder lager jeg når jeg er glad, trist, overrasket, forskrekket eller fornøyd? Etter hvert går man over til hele ord og setninger. Jeg er så glad i deg! oppleves annerledes enn Nå synes jeg du var skikkelig urettferdig! Elevene får oppleve at stemmen kan gå opp-ned og rett fram, ut fra hva vi sier og mener. Melodiretningene for talen kan skrives på tavlen, eller en blokkfl øyte kan herme etter talen. Elevene kan deretter spille setninger for hverandre som i en samtale. Alle lyttelekene avsluttes med samtale og refl eksjon om hva elevene har hør. HVORFOR Elevene får trent opp øret til å skille lyder fra hverandre Elevene lærer gjennom lek å åpne ørene og bli bevisst lydene rundt seg www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6