Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak

Like dokumenter
Hvilke tiltak fungerer hvor?

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen?

Hva kan være flaskehalsen og hva

Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag

NORCE LFI, Bergen

innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.

E6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

Elvemusling og veganlegg i Norge

OPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen

Meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

Habitattiltak i Teigdalselva

Stans tapet av naturmangfold!

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Hvorfor historien er viktig

Hvordan gjennomføre alle tiltak som er foreslått i en tiltaksplan? Hvordan få penger?

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1781

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma

Miljøforbedring i regulerte vassdrag ved bruk av vilkår i konsesjoner

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

PILOTPROSJEKT NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

LFI-Rapport 307. Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.

Planer for Aurlandsanleggene

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

Kartlegging av habitat for laks, sjøørret og elvemusling i Årvikelva i Tysvær kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2800

Transkript:

Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Nasjonal elvemuslingkonferanse 13.-14.11. 2018, Bergen

Sammendrag Hovedutfordring for elvemusling: Dårlig vann- og sedimentkvalitet Årsak: Forurensing, arealbruk og endringer i hydromorfologi Vi kan gjøre noe med dette.

Sammendrag Kartlegging - diagnose - tiltaksanalyse/plan - overvåking Ta vare på resterende elvestrekninger med gode habitatforhold. Reduser forurensing Sats på restaurering, inkl. fluviale prosesser Hvis det ikke går, sats på habitattiltak

Bakgrunn Fortsatt mye forurensing og fysiske inngrep Vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?

Bakgrunn Vil vi at våre elver ser sånn ut? Vi har overlatt vassdragene våre til sivil- og VA-ingeniører Mer enn «resipienter, kanaler og vannveier»? Liv under vann? Bland dere inn! Ta del i utforming av vassdrag.

Hvordan skal elver se ut i Norge? Skal vi «miljødesigne» de for laks? Elvemusling? Ørret? Ål. Harr. Røye. Asp. Steinsmett. La oss ta i bruk internasjonal etablerte fagområder Elvemorfologi Hydrologi

Men først tilbake til siste istid: Prosjekt: Flom & Miljø, NVE Fylkesmannen og Fylkeskommunen S&F Hauer & Pulg 2018: The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.

Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Foreløpige resultater Hauer & Pulg 2018: The nonfluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.

t Alpine og prealpine elver i unge fjellområder 250-1000 t/km 2 600 m Glasiale avsetninger dekket med flere hundre m fluvial sediment Norges vestkyst gammel fjell, kristallin Løsmasser 15-100 t/km 2 0 m «Nakne» daler etter istiden

Elvemorfologi Morfologiske typer på reach scale, typisk 10-100 ganger elvebredde Gradient Sediment Vannføring På Vestlandet: Oftest supply limited sediment regime Stor variasjon i morfologi Ikke-fluviale strukturer, relativ stabile vassdragsdeler

Naturtypisk referansetilstand gjerne i kombinasjon med LIDAR, kart, flyfoto, drone og historisk dokumentasjon «Leitbild» ansats Vannforskriften

Fysiske miljøtiltak Nytt opplag nå og 2019! Bestilling: Julia.dale@uni.no Google: «tiltakshåndbok» https://uni.no/media/manual_upload/uni_miljø_tiltakshåndbok_online_2018_01_08_.pdf

Restaurering versus habitattiltak Fluviale prosesser versus vedlikehold Beechie et al. 2010

Anbefaling Kartleggig Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.

Tiltakskatalog 6.1 Restaurering av bekker og elver 6.1.1 Gjenåpning av bekker og elver 6.1.2 Fjerning av terskler og demninger 6.1.3 Reetablering av naturtypisk elvemorfologi 6.1.4 Tilkoble elveslette, flomsone, sideløp og kroksjøer 6.1.5 Bevare og reetablere kantvegetasjon Restaurert sideløp ved Vassbygdelva i Aurland Terskelfjerning Mandalselva, Foto: Agder Energi

Tiltakskatalog 6.2 Fiskepassasjer 6.2.1 Løsninger som fungerer for opp og nedvandring 6.2.2 Omløpsløsninger for oppvandring 6.2.3 Løsninger for nedvandring Natutypisk rampe i Djupa, Hardangervidda SVV med fullt passerbare kulverter (Haugland & Hjelle 2015) Spaltetrapp i Akerselva

Tiltakskatalog 6.3 Habitattiltak 6.3.1 Utlegging av gytegrus 6.3.2 Steinutlegg 6.3.3 Utlegg av trær 6.3.4 Gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk 6.3.5 Rensing av substrat - Ripping, harving og spyling 6.3.6 Tilførsel av naturtypiske masser - sedimentforvaltning 6.3.7 Fjerning av uønskede masser 6.3.8 Fjerning av krypsiv behov og effekter 6.3.9 Mer miljøvennlig erosjonssikring 6.3.10 Bunnstabilisering naturtypiske terskler, brekk og buner SVV med fullt passerbare kuverter (Haugland & Hjelle 2015)

Tre måter å «erosjonssikre». Tradisjonell plastring med glatte flater Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng (Flåmselva 2017) Egendynamisk utvikling innenfor gitte grenser

To måter å stabilisere elvebunnen: Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuings-effekt.

Tiltak for elvemusling Bedring av vannkvalitet Restaurering Tilpasset arealbruk i nedbørsfelt Fjerning av terskler og demninger Naturtypisk elvemorfologi og kantsone Habitattiltak Sandfang Våtmarks- og jordfilter Overvannshåndtering Stein-, grusutlegg og sedimentmanagement

God praksis del Habitattiltak i urban sjøørretelv - Apeltunvassdraget Tilkobling av sideløp i Aurlandsvassdraget Total estimat 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2002 2011 2014 2015 2016 salmon, 1+ to 3+ salmon, 0+ trout, 1+ to 3+ trout, 0+ Ind./100 m2 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Aure eldre Aure 0+ Laks eldre Laks 0+ svært god god moderat dårlig svært dårlig 0 2010 2015 2016

Prosjekt om varighet og kost-nytte av habitattiltak Rapport i begynnelsen av 2019 - NTNU, NINA, SINTEF & NORCE Restaurering av fluviale prosesser kan fungere varig Effekt av habitattiltak varierer veldig, fra noen måneder til mange årtier Gyteplasser Matre (>16 år), Aurland (>8 år), ungfiskhabitat Dalåa (> 25 år) 120 % 100 % Aurlandshallen 80 % Jeriko 60 % Skresanden Skaim 40 % Klekkeri 20 % Saurea Oshølen 0 % Median april 10 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Risiko ved miljøtiltak? Dårlig effekt? Skade? Kunnskap og god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala Restaurering før habitattiltak Vedlikehold Overvåking

Vi har de elvene vi fortjener.