ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott?

ANBEFALINGENE Mot Soria Moria slott?

13 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi ANBEFALINGENE FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR BIOTEK NORGE 2020 «Det er viljen det gjelder, viljen frigjør eller feller.» Fra Brand av Henrik Ibsen Mulighetene går hånd i hånd med utfordringene Med scenariene som utgangspunkt gikk deltakerne i foresightarbeidet løs på mulighetene og utfordringene for norsk bioteknologi. Bioteknologi har anvendelser i mange sektorer, og diskusjonen beveget seg derfor fra helt overordnete, generelle problemstillinger til mer spesifikke anbefalinger. Utfordringene er knyttet opp mot mulighetene. Universiteter og forskningsmiljøer er spredt på små enheter i et langt land. Det er en utfordring å få til nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling. FUGE-satsingen og teknologiplattformene har bidratt, og vi er på riktig vei. Vi har enkelte forskergrupper på høyt internasjonalt nivå, men det er behov for ytterligere kvalitetsheving og internasjonal forskerutveksling. Mulighetene bygger på høyt kompetente forskningsmiljøer, en lang kyst med marine ressurser, gode helseregistre og biobanker for både mennesker og dyr, og et ungt, optimistisk og voksende bioteknologisk næringsliv. Vi har også et attraktivt land der etikk og miljø er godt ivaretatt og kan utvikles til et robust varemerke for norsk bioteknologi. De tre viktigste utfordringene Norge må vise samlet politisk vilje til å satse på bioteknologi Den bioteknologiske utviklingen er global og går svært raskt. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar. Vi har kompetanse og muligheter til å ta ansvar og til å skape både ny kunnskap, samfunnsnytte og nye næringer. Bioteknologi berører vanskelige etiske problemstillinger. Det handler om å ta vare på biologisk mangfold, menneskeverd og respekt for dyr, men også om å bruke bioteknologi til miljøvarsling, til nye renseprosesser og til nye medisiner og behandlingsformer. Politisk enighet om en samlet satsing på bioteknologi er en utfordring i dette landskapet. Et ungt og innovativt næringsliv trenger såkornmidler, kommersialiseringskompetanse og bedre rammebetingelser Vårt bioteknologiske næringsliv er ungt og innovativt, med noen modne suksessbedrifter. Antallet patenter innenfor bioteknologi øker sterkt i Norge. Både i prosjekt-

Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 197 fasen, i såkornfasen og i vekstfasen er det behov for helhetlige næringspolitiske grep slik at vi kan utnytte også de kommersielle mulighetene bioteknologien gir. Å bygge opp et samlet, koordinert og effektivt virkemiddelapparat for alle fasene i etableringen av bioteknologisk næringsvirksomhet er en stor utfordring. Bioteknologi må synliggjøres helhetlig i alle relevante næringer og samfunnssektorer Vi snakker om rød bioteknologi innenfor medisin og helse, om grønn bioteknologi i landbruket og miljøarbeidet, om blå bioteknologi i havbruk og marin sektor og hvit bioteknologi i industriprosesser. Samfunnsdialog, gode regelverk og en robust struktur knyttet til risiko så vel som muligheter, er viktig. Interesseorganisasjonene har forskjellige mål og agendaer. Et felles språk er sentralt. Vi må vise bioteksuksessene tydelig, og hva forskningen kan levere i fremtiden. Vi må synliggjøre hva vi satser på i Norge, og hva vi vil løse av viktige problemstillinger på en global arena. De som benytter, arbeider med eller studerer konsekvenser av bioteknologi, må arbeide for å enes om budskapene og målene. Det er mange muligheter, selv innenfor dagens strenge lovgivning. En hel del «hverdagsbiotek» eksisterer med god klaring til kontroversielle etiske grenser. Felles forståelse og kunnskap er avgjørende for politisk samling og satsing. Å etablere en kommunikasjonsplattform som samler alle bioteknologiaktørene i Norge og gir norsk bioteknologi en tydelig profil nasjonalt og internasjonalt, er av stor betydning både for utvikling av nytt næringsliv og for annen samfunnsnytte i Norge. De strategiske anbefalingene Bioteknologi vil få økende betydning frem mot 2020. Den er og vil være en penetrerende teknologi innenfor helsevesen, biomedisinsk industri, matvareindustri, havbruk, primærnæringene og prosessindustrien. Samspillet med informasjonsteknologi, nye materialer og nanoteknologi står sentralt. Norge må ta del i, bidra til å styre og også høste av denne internasjonale utviklingen. Ved å sette sammen resultatene fra foresightarbeidet er prosjektgruppen kommet frem til de strategiske anbefalingene som er formulert nedenfor. Den viktigste overordnete anbefalingen for norsk bioteknologi er politisk Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret*: *Det norske oljeeventyret: se begrepsforklaring i Appendiks.

198 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Det norske BioEventyret: Vi har kompetansegrunnlaget i fremragende forskermiljøer og internasjonale selskaper viser interesse for norske biologiske ressurser i både marin sektor, landbruk og humanmedisin. Bioteknologinæringene i Norge er ute av startgropen i flere sektorer. De internasjonale fremtidsmulighetene og samfunnskravene er tydelige. Tiden er inne for et bredt og enstemmig politisk vedtak vi må bestemme oss for å satse på bioteknologi! Generelle og spesielle anbefalinger for norsk bioteknologi De strategiske anbefalingene fra prosjektgruppen inneholder både generelle anbefalinger som også gjelder annen kunnskapsbasert virksomhet, og anbefalinger som er spesielle for bioteknologi, og som peker på konkrete prioriteringer og mål. Anbefalingene er gruppert etter hovedmottaker. Til samfunn og forvaltning 1. En ren forskningsministerpost opprettes fordi forskning er en viktig investering i samfunnet og fremtiden, og langsiktige og forutsigbare prioriteringer i forskningspolitikken må sikres. det for bioteknologi er sentralt at en proaktiv biopolitikk utarbeides og omsettes i handling. 2. Sørge for kvalitet i skole og utdanning, samt rekruttering til naturvitenskapelige og teknologifag, slik at kompetanse sikres for fremtiden. 3. Et sterkt og effektivt Forskningsråd må samarbeide tett med Innovasjon Norge, og må være en tydelig forskningspolitisk aktør og forvalte enkle, godt koordinerte og hensiktsmessige virkemidler. For bioteknologi er det viktig å samarbeide om en tydelig og omforent handlingsplan. 4. Forskningsrådet må ha KVALITET som viktigste vurderingskriterium. delta aktivt på den internasjonale arenaen. identifisere unge innovative forskere og forskergrupper og støtte dem finansielt. evaluere i dybden resultatene som kommer ut av forskningsstipendene og bevilgningene. øke antallet postdoktorstipender og sikre karrieremuligheter for de beste. 5. Norden må styrkes som hjemmearena, og Norge må bli fullverdig medlem i EU fordi vi må være aktive og sitte ved bordene der avgjørelser tas. For bioteknologi er det sentralt at norsk lovgivning blir enklere, bygger på internasjonal harmonisering av lover og regler, og at det er politisk enighet om nemndenes og kontrollorganenes mandat og roller.

Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 199 6. Kommunikasjonsplattformen BioNorway må etableres for å samle og synliggjøre bioteknologi-norge innenfor alle sektorer. formidle biovitenskapenes betydning for samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt, og derigjennom oppnå politisk forståelse. Forskningsrådet bør ha en sentral og koordinerende rolle i dette arbeidet. Til forskning 7. Generelt anbefales at reelle akademiske utfordringer, visjoner og mål må defineres, slik at resultater og leveranser fra forskningsbevilgningene kan måles. effekter kan måles i forhold til samfunnsnytte, rekruttering, internasjonal rolle og ringvirkninger. internasjonale kvalitetskrav settes og virkemidler kan åpne for transnasjonalt samarbeid. nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling gjennomføres. langsiktig finansiering tilpasses definerte langsiktige mål. kunnskapskjeden og verdikjedene ses helhetlig. skjæringsfelt og konvergerende teknologier får høy prioritet, fordi de største nyvinningene forventes her. 8. For bioteknologi anbefales en stor og tydelig satsing BioEventyret med langsiktig og tung finansiering. nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling (se nedenfor). dekning av hele verdikjeden innenfor bioteknologisektorene, fra forskning til ny næring. Til næringsutvikling 9. Generelt anbefales å etablere et godt organisert samspill mellom samfunn, forskning og næringer, finansiert gjennom kompetanseklynger og definerte sentre for fremragende, forskningsbasert innovasjon. En såkalt trippel-helix-organisasjon med definerte strukturer for slikt samspill vil da innebære: målrettet innovasjonspolitikk med generiske virkemidler og langsiktig finansiering. skatteordninger for nyskaping. en forutsigbar næringspolitikk. hensiktsmessige virkemidler i alle deler av verdikjedene. vide tematiske prioriteringer som støtter god innovasjon, og der det også er rom for å støtte overbevisende prosjekter i smale nisjer. internasjonal orientering og nettverksbygging. 10. For bioteknologi anbefales å etablere et offentlig såkornfond, BioSåkorn, som et tillegg til de generelle virkemidlene for forskningsbasert innovasjon, for å:

200 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Gi en offentlig risikoavlastning for private investorer. Bringe kompetent privat kapital sterkere på banen i en ung næring. Sikre tålmodig finansiering frem til kommersielt gjennombrudd og internasjonal markedsføring for bedriftene. Sterke temaer og nisjer for bioteknologi i Norge: 11. Vi må satse på bioteknologiske temaer og felt som har vist livskraft, næringspotensial og samfunnsbetydning (se figur side 202). Noen eksempler kan være: biovitenskapelig grunnforskning med fremragende prestasjoner: nevrobiologi, akvakultur og marin molekylærbiologi. bioteknologisk industri som har vist livskraft: diagnostikk og analyse, akvakultur, matproduksjon, farmasi og tidlig legemiddelutvikling, medisinsk oppdragsforskning, fermentering og bioinformatikk. sentrale temaer for medisin og helse: kreft, nevrologi, vaksine, immunologi, infeksjonssykdommer, aldring. sentrale temaer for primærnæringene: havbruk, fiskeri, landbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og veterinærmedisin. skjæringsfelt og konvergens med andre generiske teknologier som IKT, materialteknologi, nanovitenskap og kognitiv vitenskap må vies spesiell oppmerksomhet fordi det er her man forventer de store teknologiske fremskrittene. Prioriteringer og konkrete mål Bioteknologifeltet er svært omfattende, og i de siste diskusjonene landet prosjektgruppen på disse prioriteringene og målene: Nasjonale prioriteringer: Det må satses på forskningsmiljøer og temaer som har dokumentert kvalitet og konkurransekraft ut fra strenge internasjonale kriterier. Dette vil være det viktigste konkurransefortrinnet på en global bioteknologiarena. Overordnete nasjonale prioriteringer må utarbeides, basert på kvalitetskriterier. Det må utøves en tydelig nasjonal arbeidsdeling, der ressurser fordeles ut fra kvalitetsvurderinger og nasjonale strategiske planer forvaltet av Forskningsrådet i dialog med departementer og forskningsinstitusjoner. FUGE-plattformene, biofagplanen, nye evalueringer av fagmiljøene samt fordelingen av kompetanse utgjør grunnlaget for å utarbeide en ny strategi og handlingsplan for bioteknologi. Tematiske prioriteringer: Strategiske satsinger bygges primært på kvalitetskriterier, men spesielle nasjonale hensyn kan vurderes. Sterke temaer og nisjer er beskrevet ovenfor. Innenfor den store satsingen BioEventyret foreslås disse temaene som eksempler på spissete satsinger: analyseteknologi, prosessindustri, primærnæringene, havbruk, skreddersydd medisin, forskningsplattformer for tidlig legemiddelutvikling og biobanker humane og animalske.

Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 201 Nye temaer: Norge må være aktiv, følge med i forskningsfronten og utnytte nye muligheter. Forslag til noen konkrete mål for norsk bioteknologi Med en proaktiv biopolitikk og tydelige prioriteringer i henhold til anbefalingene i dette kapitlet, fremmer vi følgende mål for utviklingen fra 2005 til 2020: Oppnå et finansieringsnivå for bioteknologi og biovitenskapelig forskning offentlig og privat tilsvarende i de beste landene i Norden. Skape sterkere forskningsmiljøer: Antallet vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning må mer enn dobles, og bør være på samme nivå som de beste i Norden. Utvikle nye, lønnsomme biotekbedrifter: Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter bør øke fra størrelsesorden ca. 20 til ca. 60. I tillegg vil vi ha minimum 15 gode eksempler på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Forenkle bioteknologilovgivningen slik at den harmoniserer med lovgivningen i de landene vi samarbeider med, og som satser tungt på bioteknologi. Aktiv og kunnskapsbasert samfunnsdialog, som er konstruktiv og interaktiv. Forskningsrådet må styrke sin rolle som en tydelig biopolitisk rådgiver, og en nøytral forvalter av gode og enkle virkemidler i tett samarbeid med Innovasjon Norge. Norge må bli en mer synlig aktør på det internasjonale «Life science and biotechnology»-kartet. Den viktigste forutsetningen for å nå disse målene er at vi bestemmer oss for å ville det. Konsekvensbetraktninger En satsing på BioEventyret må medføre økt bruk av offentlige midler direkte til forskningen, men det meste må gjøres i form av skattelette og bedre betingelser for forskningsbasert innovasjon generelt. I tillegg til generelle virkemidler foreslås et stort «Bioteknologi og life science såkornfond» for å vise at det er vilje bak satsingen. Vi tror at et slikt tydelig offentlig stimuleringstiltak er nødvendig i Norge for å få kompetent industri og privatkapital mer aktivt på banen innenfor bioteknologi. Det er igjen nødvendig for å ta igjen det forsømte innenfor næringsutvikling og kommersialisering og å bli synlige på denne internasjonale arenaen. Risikovurderinger knyttet til BioEventyret: Prosjektgruppen diskuterte hvorvidt en smal satsing innenfor ett tema eller én bransje ville være hensiktsmessig, fremfor en bred satsing. Basert på institusjonenes innspill samt fordelingen av sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer rundt i Norge anbefaler prosjektet altså et bioeventyr som er bredt nok til å romme flere av de temaene der norske miljøer har vist internasjonal konkurranseevne. På denne måten sprer vi risikoen noe, og spiller ut fra styrke.

202 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Etikk og miljø som norsk varemerke: Vi har en lang og sterk tradisjon for å kjempe for miljøet og å holde etiske standarder høyt. Innenfor det store feltet bioteknologi er det et hav av muligheter uten å tråkke over disse grensene. Snarere vil det være et varemerke som kan gi konkurransefordeler for fremtiden. Den største utfordringen: Norges styrker, svakheter, muligheter og utfordringer innenfor det store feltet bioteknologi ble grundig diskutert i det tredje gruppearbeidet, og er gjort rede for tidligere i dette kapitlet. Vi ser derfor ikke behov for en egen SWOT-analyse i denne fasen, men påpeker som en konklusjon at Norges største svakhet kanskje er manglende evne i vår olje-metthet til å bestemme oss for en ny stor satsing. Har vi noe å tape? Nei. Det handler om å investere i en aktiv, kunnskapsbasert og global fremtid. Tematiske styrker og muligheter for norsk bioteknologi Finansiering og såkorm Innovasjon Prosessindustri Kvalitet Analyse og diagnostikk Fremragende forskning Medisin, farmasi, helse Oppdragsforskning Helsetjenester Etikk Terror Miljø Risikoanalyse Biomangfold Primærnæringer Marin, akvakultur og matproduksjon Skjæringsfelt og møtende teknologier Biobanker Rammebetingelser for forskningsbasert næring Kjernen er fremragende forskningsmiljøer på internasjonalt toppnivå. Bioteknologiske næringer har vist konkurransedyktighet i nisjer i de tre sektorene angitt som sirkler. Rundt disse sirklene ligger stikkord til tematiske prioriteringer spilt inn til Biotek Norge 2020 fra institusjoner og aktører. Figur 1

Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 203 Sammendrag: Scenarier for 2020 tegnet noen fremtidsmuligheter. Prosjektgruppens strategiske anbefalinger beskriver tiltak for å håndtere utfordringene og nå målene, veien til Soria Moria. Ønskebildet for 2020: Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse og har mottatt nobelpris i biovitenskap. Vi har blomstrende bioteknæringer og et sterkt internasjonalt samarbeid. Vi lever opp til visjonen: Bioteknologi i Norge samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold. Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020: Finansieringsordninger for bioteknologi tilsvarer ordningene i de beste landene i Norden. Vi er like gode på vitenskapelig publisering som de beste landene i Norden. Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca. 20 i 2005 til ca. 60 i 2020. Vi har 15 eksempler i 2020 på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Norge er en synlig aktør på det internasjonale «Life science and biotechnology»-kartet. Konvergerende teknologier er et aktivt forskningsområde. Strategiske anbefalinger og nøkkeltiltak: Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret: En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE er motoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer og konkurranseevne på en global arena er stikkord. En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig og forutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering samt åpnere grenser for kompetanseutveksling. Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett og forenkle og koordinere bioteknologivirkemidlene. Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturer for samspill mellom samfunn, forskning og næringer. Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innenfor bioteknologi. Internasjonalt samarbeid må gi forenkling og harmonisering av bioteknologilovgivningen. Kommunikasjonsplattformen BioNorway må samle norsk bioteknologi og bidra til å gjøre oss synlig internasjonalt.

204 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? BioEventyret Forskningsrådet Innovasjon Norge Venture kapital Etablert industri Koordinerte virkemidler for forskning og innovasjon Næringsrettet grunnforskning** Fri grunnforskning*** FUGE* Forskningsbasert nyskapning** Innovasjon*** OFU/IFU o.a.**** Nye næringspolitiske tiltak BioSåkorn-fond Skattefunn BioNorway * Motoren: FUGE = Stort strategisk bioteknologiprogram ** Spissete strategiske program av mindre omfang *** Fri konkurransearenaer for grunnforskning og innovasjon, basert på kvalitetskriterier **** Regionale og internasjonale virkemidler i Innovasjon Norge Aktører Dagens virkemidler og program Kommunikasjonsplattform BioEventyret: nye virkemidler BioEventyret. En fremstilling av sentrale aktører og forslag til nye virkemidler for å heve norsk bioteknologi opp i den nordiske og internasjonale teten. Figur 23