Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Saksnr: 201200435-84 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: ESARK-0305 Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av AMU-BHO i møte 30.09.14 Bergen, den 07.02.2015 1

Bakgrunn, mandat og arbeid Sak om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune ble behandlet av HAMU i møte 250914, sak 23-14. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: 1. HAMU godkjenner at følgende prosedyrer og maler iverksettes m.v.f. 01.01.15. Prosedyre: HAMU/AMU i Bergen kommune - fullmakter Prosedyre: Saksprosesser Prosedyre: HVO i Bergen kommune MAL: HAMU årsrapport MAL: AMU årsrapport til HAMU MAL: AMG årsrapport til AMU 2. Organisering av vernetjenesten utover grunnleggende modell, som beskrevet i arbeidsgruppens forslag, besluttes av byrådsavdelingens AMU. 3. AMU gis frist til 31.01.2015 med å redegjøre for hvordan HVO/VO-tjenesten blir organisert på den enkelte byrådsavdeling. I AMU- BHO s s møte 30.09.14 ble det vist til HAMU-saken om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune. AMU ble av kommunaldirektøren bedt om å igangsette en diskusjon om hvordan den skulle følges opp i egen byrådsavdeling. AMU ble orientert om HAMU s vedtak i selve møtet. AMU fattet følgende vedtak i sak 16-14: 1 Det nedsettes en arbeidsgruppe som på bakgrunn av HAMU sak om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune, skal foreslå lokale løsninger i BHO for organisering av vernetjenesten/verneombudsordningen/amu som er i tråd med måten selve byrådsavdelingen er organisert på og i samsvar med vedtak fra HAMU. 2 Gruppen skal bestå av tre fra arbeidsgiversiden, to fra vernetjenesten inkludert hovedverneombud og en representant fra arbeidstakerorganisasjonene. 3 Gruppen avleverer sitt forslag innen utløpet av uke 2/2015 Senere har BHO mottatt et skriv, datert 28.11.2014, fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap der frist for skriftlig tilbakemelding er satt til innen 1. kvartal 2015. Arbeidsgruppen har bestått av: Arbeidsgiver: Personalrådgiver Albert Schei, BHO, Seksjon for administrasjon (leder) Personalrådgiver Anna Milde Thorbjørnsen, Etat for hjemmebaserte tjenester/etat for forvaltning Personalrådgiver Merethe Svanevik Frøyen, Etat for tjenester for utviklingshemmede 2

Arbeidstaker: Hovedverneombud Eli Tysnes Hovedverneombud Henning Åsheim Hovedtillitsvalgt Fredrik Lygre, Fagforbundet Gruppen har hatt 4 møter. Mandatet er vidt formulert. Arbeidsgruppen har definert og avgrenset det til å omfatte organisering av verneombudstjenesten. Den skal komme med forslag til modell for organisering av verneombudstjenesten i BHO basert på HAMU s vedtak og byrådsavdelingens organisering. I arbeidet har arbeidsgruppen støttet seg til regelverket for medvirkning, dvs. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven med tilhørende arbeidsmiljøforskrifter om arbeidstakerens rett til medvirkning gjennom verneombudstjenesten om forhold som angår deres arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Begrepet medvirkning er ikke definert i lovgivningen, men brukes vanligvis om tiltak som skal gi de ansatte innflytelse over ulike avgjørelsesprosesser i virksomheten. Tilnærmingen er ellers en mål-middel vurdering av verneombudstjenesten med sikte på å foreslå en organisering som skal bidra til en effektiv verneombudstjeneste. Organisering av verneombudstjenesten. Ansvar og beslutningsmyndighet I arbeidsmiljøloven av 1977 var det i 14 annet ledd bokstav h) understreket arbeidsgivers plikt til å sørge for gjennomføring av lovens bestemmelser om vernetjeneste. I arbeidsmiljøloven av 2005 er bestemmelsen om arbeidsgivers plikter i 2-1 av en mer generell karakter: Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven blir overholdt. Etter loven utgjøres den organiserte vernetjenesten av arbeidsmiljøutvalget, verneombudene og BHT. Den kommer som et supplement til det planmessige HMS-arbeidet som ledelsen skal drive på alle plan og i alle ledd i virksomheten. Formålet med den organiserte vernetjeneste er dels at den skal virke som en støtte for arbeidsgiver og dels at den skal sikre arbeidstakerne større innflytelse og kontroll over gjennomføringen av vernekravene. Hovedansvaret for dette hviler på overordnet ledelse og linjeledelsen. I tillegg til de lovbestemte ordninger besluttet Bergen kommune høsten 2004 å opprette lokale arbeidsmiljøgrupper (AMG) på hver resultatenhet som har flere enn 10 ansatte. Begrunnelsen var at i to-nivåmodellen ville avstanden fra kommunaldirektør til den enkelte resultatenhet kunne oppleves som stor. AMG var et tiltak som skulle sikre lokal handling og bred medvirkning og et aktivt arbeidsmiljøarbeid ute på hver resultatenhet. Etter den tid er det foretatt organisatoriske endringer i BHO som har redusert avstanden mellom nivåene. Byrådsavdelingens ansvarsområder er i dag organisert i 6 fagetater med ansvar for styring- og kontroll av underliggende resultatenheter, herunder styring av HMS-arbeidet. Ved innføringen av to-nivå modellen ble AMU-strukturen vurdert. Med tilslutning fra HAMU ble det opprettet lokale AMU på byrådsavdelingsnivå og i de lokale foretakene, jf. for øvrig forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3-14 (Flere arbeidsmiljøutvalg i samme virksomhet). AMU for BHO er et lokalt arbeidsmiljøutvalg for den «atskilte driftsenheten» BHO. Etter forskriften kommer de generelle regler for arbeidsmiljøutvalg til anvendelse, dvs. det lokale AMU skal behandle de oppgaver som er spesielt nevnt i Aml 7-2, bl.a. etter a) spørsmål som angår den interne vernetjeneste. Det betyr at arbeidsgiver er pålagt en plikt til å fremlegge visse saker for AMU før arbeidsgiver fatter sin beslutning, og AMU har en tilsvarende plikt til å behandle de sakene som det for seg forelagt, når det ligger innenfor 3

AMU s oppgavefelt. Samtidig er det et faktum at AMU s konklusjoner er av rådgivende art. AMU skal komme med innspill før arbeidsgiver foretar en endelig beslutning. Spørsmål som berører vernetjenesten kan være hva som er verneombudenes oppgaver, hvordan vernetjenesten er organisert, og i hvilken grad vernetjenestene fungerer tilfredsstillende. Kommunaldirektørens oppgave er å utarbeide en organisasjonsplan for verneombudstjenesten i BHO og AMU skal ta standpunkt til om den er hensiktsmessig før kommunaldirektøren tar sin beslutning. Arbeidsgruppens utredning og forslag inngår som et grunnlag i denne beslutningsprosessen. Hovedelementer i arbeidsgruppens vurderinger og forslag til organisering av verneombudstjenesten I arbeidsgruppens forslag til organisering av verneombudstjenesten i BHO fremheves følgende hovedelementer: Struktur Verneombudstjenesten skal følge linjeorganisasjonen Antall verneområder bestemmes konkret ut fra de faktorene som er nevnt i arbeidsmiljølovens 6-1(2). Ordningen med resultatsenhetsverneombud (REVO) opprettholdes. For resultatenheter med bare ett verneombud, er verneombudet også REVO. For resultatenheter med flere verneombud utpekes REVO av og blant de valgte verneombudene i resultatenheten. REVO s hovedoppgave er å samordne verneombudenes virksomhet i resultatenheten. REVO representerer vernetjenesten i arbeidsmiljøgruppen Det etableres etatshovedverneombud (EHVO) ved hver etat. Etatshovedverneombudets hovedoppgave er å samordne REVO s virksomhet. Ett av etatshovedverneombudene utpekes/velges som hovedverneombud for BHO. HVO samordner etatshovedverneombudenes virksomhet og skal sitte i byrådsavdelingens AMU. Samarbeidsprinsipper Alle verne- og arbeidsmiljøsaker skal som hovedregel løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Dersom det ikke lar seg gjøre, skal saken med tilhørende begrunnelse løftes til et høyere nivå i linjeorganisasjonen. En velfungerende verneombudstjeneste i BHO forutsetter aktive, velskolerte og erfarne verneombud med gode arbeidsbetingelser og med respekt og anerkjennelse som linjeledelsens samarbeidspartner på alle nivåer i bydelens organisasjon Det skal være regelmessig kommunikasjon (møter) mellom verneombudstjenesten og ledelsen på alle nivåer i organisasjonen Det skal være regelmessig kommunikasjon (møter) internt i verneombudstjenestene på alle nivåer Linjens ansvar Linjen skal ta verneombudstjenesten med på råd i verne- og arbeidsmiljøsaker og sørge for at verneombudstjenesten involveres og medvirker på alle plan i endringer som har betydning for arbeidsmiljøet 4

Linjeledelsen er ansvarlig for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for verneombudstjenestene for at den skal få tilstrekkelig og nødvendig tid til utøvelse av tjenesten på en forsvarlig måte. Linjeledelsen skal sørge for og legge til rette for at verneombudstjenestene får utvikle sin kompetanse for å ivareta normen om aktive, velskolerte og erfarne verneombud Målsetting. En effektiv verneombudstjeneste Målet med modellen bør være en effektiv organisering av verneombudstjenesten som styrker samarbeidet mellom linjeledelsen og verneombudstjenesten på alle plan i BHO. Verneombudet må oppleve sitt verv som nyttig i arbeidet med å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. En velfungerende verneombudstjeneste i BHO skal bidra til en god og forsvarlig arbeidsmiljøstandard. Det forutsetter aktive, velskolerte, erfarne verneombud med gode arbeidsbetingelser og respekt og anerkjennelse som ledelsens samarbeidspartner på alle nivåer i linjeorganisasjonen. Disse faktorene bør være tilstede for at verneombudstjenesten skal kunne utøve sin nøkkelrolle når det gjelder å forebygge at arbeidsforholdene fører til sykdom, skader og uførhet. Offensive og kompetente verneombud er en nødvendig forutsetning i det forebyggende HMS-arbeidet. Arbeidsmiljøloven opererer med to kategorier ombud, verneombud og hovedverneombud, der verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten. Loven regulerer imidlertid ikke spørsmålet om hvor mange ledd det kan være i verneombudslinjen. Det vil avhenge av virksomhetens størrelse og organisering i administrative nivåer. Kommunaldirektøren står i utgangspunktet ganske fritt til å beslutte en oppbygging som er tilpasset byrådsavdelingens behov for en effektiv vernetjeneste under forutsetning av at de lovregulerte kravene blir ivaretatt. Oppbygging av verneombudstjenesten i BHO I mål-middel vurderingen av verneombudstjenestene har arbeidsgruppen begynt vurderingen på «grunnplanet» i organisasjonen. For at vernearbeidet skal bli mest mulig effektiv, skal det foregå på et så lokalt nivå som mulig. Intensjonen er at arbeidsmiljøproblemene skal løses på den enkelte arbeidsplass gjennom deltakelse fra ledelsen og de ansatte. I vurderingen av strukturen legges til grunn et prinsipp om at verneombudstjenesten skal følge leddene i den administrative arbeidsgiverlinjen i BHO som består av kommunaldirektør, etatssjef og resultatenhetsleder. Verneombudets oppgaver Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten. Kapittel 6 i Aml inneholder reglene om verneombud. Ett av lovens mål er å sikre at arbeidstakerne selv deltar i og har innflytelse på utformingen av sitt eget arbeidsmiljø. Dette søkes blant annet oppnådd gjennom bestemmelsene om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Reglene må leses i sammenheng med 3-1, som pålegger arbeidsgiveren å sørge for at det utføres systematiske HMS-arbeidet på alle plan i virksomheten. HMS-arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Bestemmelsene om verneombud må også leses i sammenheng med 2-3 5

som fastslår at arbeidstakerne har en plikt til å medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens HMS-arbeid. 6-1(1). Plikt til å velge verneombud Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud. Etter 6-1 skal det velges verneombud ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere. Sentralt i arbeidsmiljøloven står virksomhetsbegrepet. Det brukes vanligvis om en organisatorisk selvstendig enhet, et foretak eller juridisk rettssubjekt. Bergen kommune er å betrakte som én virksomhet i lovens forstand. Når arbeidstakere telles, må følgelig den formelle arbeidsgiveren ses på som én virksomhet. Selv om Bergen kommune har organisert virksomheten i flere adskilte driftsenheter, f. eks byrådsavdelinger, så har det ikke noen avgjørende betydning. Hovedoppgaven til verneombudet er beskrevet i 6-2 (1): Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Opplistingen av underpunkter i verneombudet oppgaver etter lovens 6-2 (2) er i stor grad rettet mot tradisjonelle industriarbeidsplasser. Men to av bestemmelsene er viktig for alle arbeidsplasser: c) at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring d) at arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Verneombudets oppgaver er først og fremst av overvåkende art. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsforholdene tilfredsstiller lovens krav. Arbeidsgiver har delegert oppgaver og myndighet for verneområder til lederne for områdene. Det er disse som skal sørge for gjennomføring av HMS-tiltakene. Verneombudet har rett og plikt til å undersøke forholdene, og deretter overvåke disse. Verneombudet har imidlertid myndighet til å stanse farlig arbeid dersom det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse. Stansningsretten fremgår av Aml 6-3. Inndeling av arbeidsplassen i verneområder. Antall verneombud En oppbygging av verneombudstjenesten på arbeidsplassene innebærer egentlig to tiltak: inndeling i verneområder og utpeking/valg av verneombud. Disse to tiltakene henger nøye sammen. Inndelingen av verneområder tar sikte på å fastsette områder/enheter som skal 6

dekkes av et verneombud. Verneområdeinndelingen bestemmer størrelsen på vernetjenesten, dvs. antall verneombud. Antall verneområder/verneombud vil på sin side være bestemmende for behovet for å samordne verneombudenes virksomhet og antall hovedverneombud som vurderes som hensiktsmessig for å ivareta den oppgaven. Inndeling i verneområder. Beslutningsmyndighet. Det er AMU som har vedtakskompetansen til å dele inn arbeidsplassen i verneområder, jf 3-1 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning: Arbeidsmiljøutvalget deler inn arbeidsplassen i verneområder. I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, gjøres dette av lokal fagforening etter at arbeidsgiveren har uttalt seg. AMU gjør dette som et lokalt arbeidsmiljøutvalg i kommunen. Det skal være ett verneombud for hvert verneområde. Ved uenighet om inndelingen, kan saken bringes inn til Arbeidstilsynet til avgjørelse. Fastsettelse av antall verneombud Fastsettelse av antall verneombud i BHO skal vurderes på grunnlag av flere faktorer i loven: Aml 6-1(2) Antall verneombud i virksomheten (2) Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. I kommentarene til den tidligere loven viste departementet til at «det i praksis ikke er hensiktsmessig å fastsette antall verneombud bare i forhold til antall arbeidstakere. Loven gir imidlertid en viss veiledning, i det det heter at antallet fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dessuten heter det at det i alminnelighet skal velges minst ett verneombud for hver avdeling eller for hvert skiftlag, og at hvert verneområde ikke må være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte» jf. Ot.prp. nr. 3 (1975-76) s. 116. Arbeidstilsynets orientering om medvirkning og vernetjenestene (Best.nr. 383) har denne kommentaren vedrørende antall verneombud: «Om det bør være flere verneombud ved virksomheten, avgjøres konkret ut fra de faktorene som er nevnt i loven 6-1 (2). Arbeidstakerne skal normalt henvende seg til verneombudet på det området de til enhver tid arbeider. Grupper av arbeidstakere som jobber utenom de fastlagte verneområdene kan velge egne verneombud. Disse verneombudene skal i så fall bare kontaktes når det gjelder forhold utenom de faste verneområdene. Det forutsettes at verneområdene skal avgrenses geografisk. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidstakergrupper som jobber på flere verneområder, velger egne verneombud på grunnlag av faglig tilhørighet, for eksempel sveisere, snekker osv. 7

I høringsrunden til arbeidslivslovutvalgets forslag til ny arbeidslivslov hadde Arbeidsmiljøsenterets «Nettverk for hovedverneombud» innspill til regelverket om verneombud. Nettverket representerer ca. 172 000 ansatte innen et bredt spekter av både offentlige og private virksomheter. Blant annet ønsket de at det skulle inntas en bestemmelse om at verneområdene ikke burde omfatte mer enn 20 ansatte, og at antall verneombud og inndelingen av verneområdene fortrinnsvis skulle sammenfalle med den administrative inndelingen av virksomheten, slik at hver avdeling hadde sitt verneombud. Forslagene ble imidlertid ikke tatt til følge. Resultatenhetsnivå. Kartlegging av den eksisterende inndelingen i verneområder i BHO. Vurdering og endringer. Utgangspunktet for inndeling av verneområder er den organiseringen av ansvar og myndighet som gjelder for arbeidsgiver (ledere) på alle nivåer iht. organisasjonsplanen for HMS-styring i byrådsavdelingen. Den bygger på den organisasjonsmodell som deler BHO inn i 6 fagetater med underliggende resultatenheter. På grunnlag av de personal- og budsjettfullmakter og ansvarsområder som er delegert i BHO er det resultatenhetslederne i etatene som etter arbeidsmiljøloven er å anse som ledere av virksomheten i arbeidsgivers sted på det lokale driftsnivået. De skal ivareta arbeidsgivers plikter etter loven. Arbeidslederne underlagt resultatenhetsleder har en særlig lovpålagt plikt til å sørge for at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse blir ivaretatt ved planlegging og utførelse arbeidsoppgavene som hører inn under deres arbeidsområde, jf. lovens 2-3 (3). Et nødvendig grunnlag for arbeidsgruppens vurdering av verneombudtjenesten i BHO, var å få en total oversikt over den faktiske inndelingen i verneområder slik status er nå. Kartleggingen ble gjort etatsvis og hver resultatenhetsleder har sendt inn opplysninger ved hjelp av et skjema. Kartleggingen var nødvendig fordi det ikke foreligger vedtak i AMU som dokumenterer en godkjent inndeling i en samlet oversikt. Vedlagt følger en oversikt over inndeling i verneområder for hver etat slik områdene faktisk er avgrenset pr. 2014. Et utgangspunkt er at aktive, velskolerte og erfarne verneombud med gode arbeidsbetingelser i resultatenhetene vil bidra til en effektiv og velfungerende verneombudstjeneste for å forebygge at arbeidsforhold fører til sykdom, skader og uførhet. Så kan det etter en skjønnsmessig og helhetlig anvendelse av de faktorene som er nevnt i lovens 6-1 (2) være naturlig å dele inn resultatenhetene i verneområder som omfatter arbeidsenheter ledet av arbeidsledere på det laveste trinnet i resultatenheten når det er hensiktsmessig. Det er ikke noe i veien for at verneombudet må forholde seg til flere arbeidsledere i verneområdet, men det bør ikke være mer enn to-tre ledere. Det imidlertid uenighet mellom partene når det gjelder forståelse og anvendelse av 6-1 første og andre ledd. Arbeidstakersiden fremhever at ingen verneombud skal har et større område enn de kan ha oversikt over, et krav som arbeidsgiversiden selvfølgelig er enig i. Det er når dette kravet i det enkelte tilfellet på arbeidsplassen kan sies å være oppfylt eller ikke, det kan være uenighet om. Dessuten mener arbeidstakersiden at arbeidsplasser med over 10 ansatte skal velge verneombud. Siden det i disse spørsmål er uenighet mellom partene om bruken av faktorene ved beslutning om verneområdeinndeling, har det vært vanskelig for arbeidsgruppen å komme med felles konkrete forslag til endringer i verneområdeinndelingen. 8

De anbefalinger om endringer som beskrives nedenfor, er i hovedsak arbeidsgiversidens vurderinger og meninger. Begge parter er imidlertid enige om at flere resultatenheter må legge opp til en prosess der verneområdeinndelingen drøftes i AMG på grunnlag av vedtak som AMU gjør i dette saksforholdet. AMU tar den endelige beslutning. Byrådsavdelingens sentrale administrasjon og Etat for forvaltning Byrådsavdelingens sentrale administrasjon er ikke definert som en resultatenhet, men utgjør ett verneområde. De tre sonene i forvaltningstjenesten utgjør hvert sitt verneområde med verneombud. De ansatte i etatsadministrasjonene har ikke et eget verneombud. Det anbefales at disse arbeidstakere kan henvende seg til verneombudet for byrådsavdelingens sentrale administrasjon ved behov for ombudstjeneste. Etat for helsetjenester Etaten er administrativt organisert i 7 resultatenheter og har 17 verneområder. Ergo- og fysioterapitjenesten er organisert i 4 resultatenheter som er inndelt i 10 verneområder. Det skyldes at arbeidstakerne er geografisk lokalisert i flere atskilte arbeidslokaler i bydelene. Etter arbeidsgruppens vurdering er der for mange og små verneområder. En risikovurdering av arbeidsforholdene, arbeidets art og likhet tilsier heller ikke en slik overvåking at det må være et verneombud til stede til enhver tid. Det anbefales ett verneområde pr. resultatenhet. Bergen legevakt har utpekt/valgt 4 verneombud, ett for hver av yrkesgruppene sykepleiere, leger, merkantil og røntgen/fysikalsk. Dette er ikke den lovbestemte måten å inndele verneombudstjenesten på. Verneombudet skal ivareta alle arbeidstakernes interesser innenfor hvert verneområde, ikke for bestemte yrkesgrupper. Det anbefales at Bergen legevakt kommer med et nytt forslag til verneområdeinndeling som godkjennes av AMU. Helsevernenheten har 2 verneområder, ett for Miljørettet helsevern + Frisklivssentralen og ett for Smittevernkontoret. Det anbefales at resultatenheten utgjør ett verneområde vurdert ut fra antall arbeidstakere, arbeidets art og risikoforhold. Etat for barn og familie Etaten er administrativt organisert i 18 resultatenheter og er inndelt i 22 verneområder. Barneverntjenesten er organisert i 10 resultatenheter, 8 resultatenheter i bydelene samt de byomfattende resultatenhetene Utekontakten og Barnevernvakten. Ansvarsområdet i bydelene er inndelt i 10 verneområder. Fyllingsdalen og Ytrebygda barneverntjeneste har egne verneområder for Senter for familieveiledning som dekker to bydeler. I Arna og Årstad bydel er ikke senteret et eget verneområde. Utekontakten har inndelt ansvarsområdet i to verneområder: Oppsøkende avdeling og DUE-tiltaket (bo- og nærmiljøtiltak for ungdom). Områdene har den samme geografiske plassering (arbeidslokaler i Strømgt.10). Det anbefales ett verneområde pr. resultatenhet i barneverntjenesten med unntak for Bergenhus barneverntjeneste. Familiesentrene er mindre tjenesteenheter med arbeids- og risikoforhold der det ikke er behov for et verneombud som til enhver tid bør være tilstede. Arbeidstakerne ved familiesentrene bør inngå i bydelens verneområde. Bergenhus barneverntjeneste bør bestå av 2 verneområder, ett for den ordinære barneverntjenesten og ett for EMFO (Enslige mindreårige flyktningers omsorgsbase). 9

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er organisert i 8 bydelsbaserte resultatenheter og er inndelt i 9 verneområder. Det skyldes at resultatenheten i Bergenhus bydel har hver sitt verneområde for Engen helsestasjon og Sandviken helsestasjon. Ved de øvrige resultatenhetene som har flere helsestasjoner, inngår disse i ett verneområde. Den ordningen bør også gjelde for Bergenhus. Det anbefales ett verneområde pr. resultatenhet. Etat for hjemmebaserte tjenester Etaten er totalt administrativt organisert i 11 resultatenheter og har 35 verneområder. Hjemmesykepleien er organisert i 10 bydelsbaserte resultatenheter. Den generelle inndelingen i verneområder i hjemmesykepleien bør være ett verneområde/verneombud for hver sonegruppe, inkludert den administrative enheten og eventuelle små tjenestesteder som naturlig legges til en av sonegruppene. Ansvarsområdet er nå inndelt i 30 verneområder. De øvrige 5 verneområdene i etaten har hjemmehjelptjenesten. Ut fra den skisserte inndelingen anbefales følgende endringer: - Sentrum HSY: Miljøtjenesten innlemmes i verneområdet til en av sonegruppene - Fyllingsdalen HSY: Her må det opprettes verneområder for 3 sonegrupper. Tjenestestedet Ortun dagsenter kan legges til Omsorgsbolig + som ett verneområde - Laksevåg HSY: Her må det opprettes verneområder for 4 sonegrupper. Hjelpemiddelhuset og Servicemanntjenesten kan være ett verneområde. - Ytrebygda HSY: Tjenestestedet Søreidetunet innlemmes i verneområdet til en sonegruppe. - Åsane HSY: Administrasjonen innlemmes i verneområdet til en sonegruppe Fana HSY hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet 04.12.13 og fikk et pålegg om å inndele arbeidsplassen i verneområder. Forslaget har vært lagt frem for AMG den 12.09.14 og er tatt med i den vedlagte oversikten over verneområder i hjemmesykepleien. I AMG var det enighet om å dele inn resultatenheten i 3 verneområder. Etat for alders- og sykehjem Etaten er administrativt organisert i 23 resultatenheter og har 49 verneområder. Det er 21 alders- og sykehjem som er resultatenheter (Enkers aldershjem er administrert av Kalfaret sykehjem) som er inndelt i 45 verneområder. Det er de større sykehjemmene som har organisert verneombudstjenesten i flere verneområder. Åstveit sykehjem hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet 31.10.2013 og fikk et pålegg om å dokumentere en prosess med vurdering av antall verneombud. Pålegget ble diskutert i AMG 21.11.13 og det ble meldt tilbake til Arbeidstilsynet at sykehjemmet ville beholde det ene verneområdet, men ville forsøke å rekruttere nytt varaverneombud, fortrinnsvis fra nattevaktene. Det siteres fra begrunnelsen fra sykehjemmet: Vi opplever at det er åpne forhold ved sykehjemmet og at alle avdelinger har kort avstand til verneombudet. Nattevaktene kommer i en særstilling ift at de konsekvent jobber til en annen tid enn sine øvrige kolleger. AMG anser det som svært vanskelig å rekruttere eget verneombud for natt og mener at det er greit for eksisterende verneombud å ivareta også nattevaktene. I brev av 04.07.14 har Arbeidstilsynet bekreftet at pålegget er oppfylt: 10

Vi bekrefter at punktet er vurdert som oppfylt og at dere ikke behøver sende inn ytterligere dokumentasjon. Samtidig gjentar vi at antall verneområder fortløpende skal vurderes som ledd i det systematisk HMS-arbeidet. I noen tilfeller kan det være lettere å finne frem til motivert kandidat til verv som verneombud enn til vara. Åstveit sykehjem er et mellomstort sykehjem med ca.100 ansatte og 60 årsverk. Sykehjem med flere verneområder begynner i dag med Engensenteret som har ca. 76 årsverk. Sykehjem under denne størrelsen har ett verneområde med unntak for Ulset sykehjem som har et eget verneområde/verneombud for nattevaktene. Arbeidsgiversiden i arbeidsgruppen mener at et utgangspunkt for inndelingen i verneområder bør være sykehjemmets størrelse. Små og mellomstore sykehjem kan bestå av ett verneområde. Det gjelder 13 enheter, mens de 8 større enhetene kan ha 2-4 verneområder. Ved kartleggingen ble resultatenhetsleder spurt om nåværende verneområdeinndeling ble ansett som hensiktsmessig. Fra de 13 enhetene ble det ikke uttrykt behov for flere verneombud. For de 8 større sykehjemmene har arbeidsgiversiden noen meninger om nåværende inndeling og anbefaler endringer: - Midtbygda sykehjem: Har 4 verneområder. Et eget verneombud for nattevaktene bør opphøre. Om natten er aktivitetsnivået lavt og det er langt færre arbeidstakere på vakt. Et stedlig verneombud på natt vurderes ikke som nødvendig for å overvåke arbeids- og risikoforholdene og påpeke problemer. Det skal tas hensyn til arbeidets art og aktivitetsnivå når verneområder skal defineres. Nattevaktene bør kunne henvende seg til REVO hvis problemer og arbeidsmiljøsaker krever involvering av verneombud. Ellers kan det tas opp arbeidsmiljøsaker i de regelmessige nattevaktsamlingene som sykehjemmene holder. - Løvåsen sykehjem: Har 6 verneområder. Et eget verneombud for nattevaktene anbefales nedlagt, jf. begrunnelsen ovenfor. Antall verneområder bør kunne reduseres til 3-4. Risikoforholdene og god nok oversikt nødvendiggjør ikke et «etasjeverneombud» alle steder og et eget verneombud for administrasjon og støttefunksjoner. - Ladegården sykehjem: Har 7 verneområder. Hver post (5 stk.) utgjør ett verneområde. 3 poster er relativt mindre enheter. Der er egne verneombud for administrasjon og aktivitetsog dagavdeling og for nattevaktene. Antall verneområder bør kunne reduseres til 3. - Gullstøltunet sykehjem: Utgjør ett verneområde. Det vurderes ikke som tilstrekkelig. Sykehjemmet bør ha minst 2-3 verneområder. - Engensenteret: Har 4 verneområder som bør kunne reduseres til 3. Det anses ikke nødvendig med et eget verneombud for administrasjon/dagsenter. Verken antall ansatte, arbeidets art eller risikoforholdene tilsier det. Arbeidstakersiden i arbeidsgruppen er uenig i disse anbefalingene. Den mener at det skal opprettes verneombud på hver avdeling på sykehjemmet med over 10 ansatte. Den mener også at det skal opprettes eget verneombud for nattpersonalet ved sykehjemmene. Arbeidsgiversiden anbefaler at sykehjemmet utgjør ett verneområde for de 13 mindre og mellomstore sykehjemmene. Før de 8 større sykehjemmene anbefales en prosess der sykehjemmene vurderer på nytt nåværende inndeling i AMG før godkjenning i AMU. 11

Gullstølen kjøkken har inndelt ansvarsområdet i 4 verneområder basert på geografisk lokalisering av kjøkkenavdelingene. Kjøkkenavdelingene er for små verneområder til at det er behov for egne stedlige verneombud. Det anbefales at resultatenheten blir ett verneområde, jf. arbeidets art og likhet. Avdeling for sykehjemsmedisin er en resultatenhet med ca. 50 leger som utfører legetjeneste ved alders- og sykehjem. Dette er en gruppe som arbeider på mange verneområder. En arbeidstakergruppe som arbeider på flere verneområder, kan velge sitt eget verneombud på grunnlag av faglig tilhørighet. Dette anbefales. Etat for tjenester til utviklingshemmede I saken om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune opplyses at kommunen har ca. 540 verneombud. I etaten er der 14 resultatenheter som er inndelt i 101 verneområder/verneombud. Ca. 20 % av verneombudene i kommunen er da opprettet i denne etaten. Det er et meget stort «apparat» som det kan stilles spørsmål om effektiviteten av. I BHO utgjør andelen hele 44 % basert på ca. 230 verneombud som tilsvarer 43 % av verneombudene i kommunen. Arbeidsgiversiden mener at det i et verneperspektiv er vanskelig å forsvare at denne etaten har behov for så mange flere verneombud for å bekjempe ulykkes-, sykdoms- og uførhetsrisikoen på arbeidsplassen. Hovedårsaken til det store antallet er den geografiske organiseringen av tjenestene i atskilte bofellesskap. I prinsippet er det valgt/utpekt et verneombud for alle arbeidsenheter eller tjenesteenheter som har en arbeidsleder. Kun i 4 tilfeller består verneområdet av 2 tjenesteenheter. Flere verneområder er av en slik størrelse at det kan stilles spørsmål om verneombudet kan få nok løpende oppgaver som kan gi aktivitet og vedlike verneombudskompetansen. Arbeidsgiversiden anbefaler at det bør derfor gjøres en vurdering av om det er noen flere arbeidsplasser som kan ha et større behov for at verneombudet er tilstede enn det er på andre arbeidsplasser, basert på antall ansatte, risikoforhold, arbeidets art og god nok oversikt for verneombudet. Det bør legges opp til en prosess der resultatenhetsledere drøfter verneområdeinndelingen på nytt i AMG før anbefaling om eventuelt nye verneområdeavgrensinger sendes videre til AMU for godkjenning via etatsjefen til vurdering. Arbeidstakersiden viser til at det skal opprettes verneombud på hvert tjenestested. Det vil si at hvert bofellesskap med mer enn 10 ansatte skal ha ett verneombud. Vurdering av ordningen med resultatenhetsverneombud i BHO Det var etter innføringen av resultatenheter i Bergen kommune fra 1.7. 2004 at begrepet resultatenhetsverneombud (REVO) ble innført som en del av verneombudsordningen. Bakgrunnen var at kommunen ble organisert med resultatenheter som kunne bestå av flere tjenestesteder, som igjen kunne bestå av flere verneområder. HAMU sluttet seg til denne ordningen i møte 03.11.2004. Det siteres fra saken til HAMU: Resultatenhetsverneombudet pekes ut av og blant de allerede valgte verneombudene innenfor resultatenheten. For resultatenheten med bare ett verneombud er verneombudet også resultatenhetsverneombud. 12

Resultatenhetsverneombudet har som sin hovedoppgave å representere vernetjenesten i arbeidsmiljøgruppen (AMG). For de resultatenhetsverneombud som har flere verneområder med tilhørende verneombud under, blir det en viktig oppgave å samordne verneombudene innenfor resultatenheten. Dette gir økt aktivitet, økt innflytelse, økt status og økt samarbeid hva gjelder vernearbeidet nede i organisasjonen. I den sentrale arbeidsgruppens oppsummering av verneorganisasjonen i Bergen kommune pekes det på s. 8 at det eksisterer ulike verneorganisasjoner i byrådsavdelingene og at noen byrådsavdelinger har hatt ordning med etatsverneombud og resultatsenhetsverneombud (REVO) som koordinerende ledd for flere verneombud. REVO omtales som et ekstra ledd i verneorganisasjonen. Den sentrale arbeidsgruppens anbefaling er en standard verneorganisasjon basert på grunnmodellen verneombud, hovedverneombud og ledende hovedverneombud. Om ekstraledd sies det i saken: Organisering av vernetjenesten utover grunnleggende modell overlates til byrådsavdelingens AMU. Man kan da legge til «Etatsverneombud», «REVO», «Område verneombud»» eller andre modeller etter egen vurdering av behov i egen byrådsavdeling. Arbeidsgruppen har vurdert REVO-ordningen i BHO og viser til HMS-instruksen vedtatt i byrådet 17.10.2013 hvor verneombudsordningen er regulert i pkt. 2.3. Der står blant annet: «Ingen verneombud skal ha større område enn de kan ha oversikt over. Der det er flere verneombud innenfor en resultatenhet, skal verneombudene velge et resultatenhetsverneombud (REVO). En samordningsoppgave for ett av verneombudene som bestemt for REVO, er ikke regulert i arbeidsmiljøloven. Dette er normalt en oppgave for hovedverneombudet. I dette spørsmålet ble det gjort en henvendelse til Arbeidstilsynets svartjeneste, som har gitt følgende svar: Siden dette ikke er regulert i loven står dere i utgangspunktet fritt til å fastsette ansvar og oppgaver nærmere under forutsetning at lovens øvrige krav til verneombudene og hovedverneombudets funksjon er ivaretatt. Det vil være opp til virksomheten selv å finne den beste løsningen i dette tilfellet. BHO har i utstrakt grad praktisert ordningen med REVO. Byrådsavdelings størrelse og den administrative og geografiske organiseringen av den lokale driften i resultatenheter med underliggende tjenestesteder/arbeidssteder, gjør at rollen som REVO er vurdert som en hensiktsmessig ordning for organisering av verneombudstjenesten i resultatenhetene. Der resultatenheten består av ett verneområde er verneombudet identisk med REVO. Der resultatenheten består av flere verneområder, har hvert verneområde sitt verneombud mens ett av verneombudene er utpekt som REVO, dvs. et ombudsledd for resultatenheten som administrativ enhet. På arbeidsplassene i BHO er det i dag ca. 230 verneombud. Av disse er 76 resultatenhetsverneombud, hvorav ca. 40 ombud i dag har en koordinerende rolle. Betegnelsen bør opprettholdes. Der det er flere verneombud innenfor resultatenheten, skal verneombudene velge et REVO som skal representere deres og arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiver på resultatenhetsnivå. Resultatverneombudets koordinerende rolle og samordningsoppgaver kan 13

beskrives slik: Være bindeledd mellom verneombudene og etatshovedverneombudene, jf. nedenfor Bistå verneombudene i resultatenheten Påse at det blir gjennomført vernerunder ved alle verneområder i resultatenheten Påse at resultatet fra lokale vernerunder blir lagt frem for AMG Være medlem i AMG og sørge for at verneombudene løpende informeres og involveres i AMG s arbeid. Bli enige sammen med resultatenhetsleder om hvilke saker som skal drøftes i AMG Bruke faste verneombudsmøter for å koordinere verneombudene i resultatenheten Ha regelmessig dialog med resultatenhetsleder om HMS-arbeidet i enheten REVO s samordning av verneombudenes arbeid innenfor resultatenheten gir mulighet til økt aktivitet, økt innflytelse, økt status og økt samarbeid i HMS-arbeidet i byrådsavdelingen. Det vises ellers til Bergen kommunes veiledende retningslinjer for AMG. Dersom ordningen med REVO opphører, vil det svekke målet om en effektiv verneombudstjeneste. Det gjelder både for samordningen av verneinnsatsen på resultatenhetsnivå og hovedverneombudenes samordning av verneombudene i BHO. Den bør derfor opprettholdes som et nødvendig ledd i verneombudstjenesten i BHO. Vernetjeneste på etatsnivå. Etatsverneombud I saken om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune er dette leddet i verneombudslinjen blitt vurdert av den den sentrale arbeidsgruppen: Løsningen som finnes i dag med «Etatsverneombud» i BHO/BSBO er vurdert. Forutsetningen for at dette leddet skal avlaste HVO og dermed definere nødvendige HVO ressurser, er ikke definert. Hensikten var at dette skulle være et koordinerende ledd mellom Hovedverneombud og de lokale verneombudene og således avhjelpe Hovedverneombudet i BHO/BSBO. Etatsverneombudet skulle således ikke ha HVO oppgaver eller plikter. Det er ulike oppfatninger vedrørende funksjonen til «Etatsverneombud» og «Resultatenhetsverneombud». Hensikten var at dette skulle være koordinerende ledd mellom Hovedverneombud og de lokale verneombudene og således avhjelpe Hovedverneombudet. Disse ekstra leddende oppleves i stor grad å heller være en ekstraoppgave for Hovedverneombud i det flere verneombud skal holdes kapable til å koordinere sine grupper, ha hjelpemidler og samles i møter. Bakgrunnen vurderes i hovedsak å være at det er ordinære ansatte som innehar slike funksjoner de fleste med liten eller ingen organisasjons- og ledelses erfaring. Med opplevde stadig knappere ressurser på den enkelte arbeidsplass vil oppgaver som går utover ordinære verneombuds-oppgaver oftest bli nedprioritert og funksjonen fungerer derfor ikke. Dersom ekstra ledd i verneorganisasjonen skal fungere, må det lages beskrivelser og gjøres 14

oppfølging for å sikre god funksjon. Når det gjelder REVO s rolle og koordineringsfunksjon vises det til oppgavebeskrivelse ovenfor. Det er hovedsakelig i resultatenheter i Etat for tjenester til utviklingshemmede at koordineringen av verneombudenes oppgaver kan være en utfordring for REVO, grunnet de mange verneområdene i resultatenhetene. Det kreves at REVO har kompetanse til å samordne 5-8 verneombud, herunder gis tid og mulighet til å holde faste verneombudsmøter. Arbeidsgruppen vil påpeke at vervet som etatsverneombud har en tvilsom formell status i byrådsavdelingens vernetjeneste. Til et møte den 23.06.10 i AMU-BHI hadde kommunaldirektøren en intensjon om å ha en åpen drøfting med utvalget om «Verneordningen i etatene». Kommunaldirektørens forslag til vedtak var at byrådsavdelingen skulle ta de synspunkter som fremkom under møtet med som momenter i det videre arbeid i saken. I møtet la representant for arbeidstakerne imidlertid frem følgende forslag til vedtak: AMU BHI godkjenner opprettelse av etatsverneombud i etat for forvaltning, i etat for tjenester til utviklingshemmede, i etat for hjemmesykepleie og i etat for sykehjem. Under votering fikk forslaget fra arbeidstakerne fem stemmer mot administrasjonens tre stemmer. AMU har rådgivende myndighet i spørsmål som gjelder den interne vernetjeneste. Vedtak om opprettelse av etatsverneombud må betraktes som et rådgivende vedtak mot arbeidsgivers standpunkt (AMU har myndighet til å dele inn arbeidsplassen i verneområder). Videre er det et faktum at kommunaldirektøren ikke har besluttet å følge AMU s sitt råd i denne saken. Det foreligger følgelig ingen formell beskrivelse av hvilken funksjon og rolle et etatsverneombud har i byrådsavdelingens vernetjeneste. At dette vervet likevel faktisk ble opprettet ved tre etater, antas må tilskrives en misforståelse. Etat for hjemmebaserte tjenester har og Etat for forvaltning har etatsverneombud. Denne ordningen må opphøre. Organisering av hovedverneombudsvirksomheten i BHO I forbindelse med to-nivå modellen ble det i saken til HAMU besluttet at hovedverneombudsfunksjonen ble lagt til byrådsavdelingsnivå. HVO skulle være medlem av det lokale AMU og fikk nå ansvaret for å samordne resultatenhetsverneombudenes virksomhet. I HMS-instruksen står det om ledende hovedverneombud (LHVO) og Hovedverneombud (HVO): LHVO og HVO velges/utpekes av organisasjonene. Perioden er fire år, men kan skifte representant etter to år, jfr. AML. De regler som gjelder for verneombudene gjelder tilsvarende for hovedverneombudet. HVO skal være medlem av arbeidsmiljøutvalget. LVHO samordner hovedverneombudene, som igjen skal samordne resultatenhetsverneombudene. LHVO er representant i HAMU. Hovedverneombudets rolle og funksjon Lovens 6-1 (3) beskriver plikten arbeidsgiver har til å etablere verv som hovedverneombud: Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. 15

I Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er der gitt noe flere presiseringer. 3-5. Hovedverneombudet Til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven 6-1 (3). Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverneombudet. I virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hovedverneombudet. Blir de ikke enige, kommer regelen i fjerde ledd til anvendelse. Dersom vilkårene etter tredje ledd ikke er oppfylt, velger verneombudene hovedverneombud. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Hovedverneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet. Spørsmål som gjelder flere verneområder, skal forelegges hovedverneombudet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av hovedverneombudet. For øvrig gjelder de regler som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombudet. 3-6. Valg av stedfortreder for hovedverneombudet Det skal velges stedfortreder for hovedverneombudet. Reglene som gjelder for hovedverneombudet, kommer tilsvarende til anvendelse for stedfortrederen. 3-7. Arbeidsmiljøutvalg Hovedverneombudet skal være en av arbeidstakernes representanter i utvalget og ha stemmerett. Er det flere hovedverneombud ved virksomheten, velger de en felles representant. Er det bare ett verneombud ved virksomheten, skal det være medlem av utvalget. Arbeidstakerne velger sine øvrige representanter ved flertallsvalg. Bare tilsatte i virksomheten kan velges. Lov og forskrift er meget knapp i sine bekrivelser av HVO myndighet og oppgaver. Arbeidstilsynets har noen kommentarer til bestemmelsene om hovedverneombud (Best. Nr. 383): Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudets virksomhet. Ellers har hovedverneombudet samme myndighet som verneombudet Hovedverneombudet skal avgjøre hvilket verneombud en sak hører under dersom det er tvil om det. Utover dette har hovedverneombudet ikke noen alminnelig myndighet til å styre eller bestemme over de enkelte verneombudenes virksomhet. Hovedverneombudet skal sitte i AMU, jf. forskriftens 3-7 fjerde ledd. Normalt vil det ikke kunne kreves mer enn ett hovedverneombud ved virksomheten. Det kan imidlertid bli aktuelt med flere hovedverneombud dersom det er nødvendig for samordningen av verneombudenes 16

virksomhet. I så fall må hovedverneombudene velge sitt «hovedverneombud». I saken om organisering av vernetjenesten i Bergen kommune er verneombudsordningene (L-HVO, HVO og VO) omtalt og vurdert av den sentrale arbeidsgruppen på side 11-13. Om HVO står det blant annet: Hovedverneombud er en lovfestet funksjon definert i Arbeidsmiljøloven. Rettigheter og plikter som følger av funksjonen medfører høy grad av medvirkning og prosesser rundt f.eks. nybygg, ombygginger, omorganiseringer, konflikter mm. Andre såkalte koordinerende ledd i verneorganisasjonen kan ikke overta slike funksjoner på vegne av Hovedverneombudet. For ledere i Bergen kommune blir det derfor Hovedverneombud og lokale verneombud som er samarbeidspartnere i prosesser som angår arbeidsmiljøet slik det er definert i arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Hovedverneombudet skal sitte i AMU. Arbeidsgruppen vil bemerke at HVO s oppgaver atskiller seg fra verneombudsoppgavene ved at funksjonen skal ligge på et overordnet nivå i BHO. Den viktigste oppgaven er ansvaret for samordningen av REVO s virksomhet. En overordnet organisatorisk plassering innebærer at REVO må godta at HVO kan legge visse organisatoriske og praktiske føringer av betydning for vernearbeidet deres, f. eks. når det gjelder samordning av vernerunder. HVO skal være en ressursperson som veileder og støtter REVO. Det kan være aktiviteter, faglige problemstillinger, metoder osv. HVO kan bruke faste verneombudsmøter som en måte å koordinere REVO s arbeid på. Disse møtene har ingen formell status i lov, forskrift eller HMS-instruks, men kan være nødvendig for å kunne ivareta funksjonen som HVO på en god måte. Det formelle grunnlaget for slike møter, kan sikres gjennom HMS-systemet. En HMS-prosedyre benevnt «Prosedyre L-HVO og HVO» behandlet i HAMU 25.09.14 ivaretar dette koordineringstiltaket. I samarbeid med REVO behandler HVO normalt saker som berører flere verneområder. HVO har tilsvarende rettigheter og oppgaver som et verneombud, men da for hele driftsenheten eller det organisatoriske området som HVO-funksjonen dekker. Samordningsfunksjonen innebærer også at det enkelte REVO kan heve saker til HVO, som igjen vil kunne legge saken frem for etatssjef dersom saken ikke finner sin løsning innen resultatenheten. En annen viktig hovedoppgave er å målbære arbeidstakernes interesser i byrådsavdelingens lokale AMU. HVO skal også ha en løpende oversikt over verneområdene og følge med i at verneombudsordningen virker som den skal. En annen oppgave er å delta under Arbeidstilsynets inspeksjoner i byrådsavdelingen. Forslag til ny organisering av hovedverneombudsvirksomheten i BHO. Etatshovedverneombud Formålet med lovens bestemmelser om verneombud og arbeidsmiljøutvalg er at de skal bidra til å sikre et effektivt vernearbeid. Det er arbeidsgruppens syn at reglene om vernetjeneste i loven åpner opp for fleksible løsninger tilpasset behovet til den enkelte virksomhet, jf. regelen i 6-1 (3) om «minst ett hovedverneombud» ved «mer enn ett verneombud» i virksomheten og forskriftens 3-7 om valg av en «felles representant» til AMU når det er «flere hovedverneombud ved virksomheten». BHO er en meget stor driftsenhet i kommunen med ca. 8400 ansatte. Denne fleksibiliteten bør derfor utnyttes når det gjelder organisering av hovedverneombudsvirksomheten. 17

BHO har for tiden 2 hovedverneombud tilsvarende 1,4 frikjøpte årsverk (0,8 årsverk + 0,6 årsverk) til HVO-ressurser dekket over budsjettet til byrådsavdelingens sentrale administrasjon. Vedkommende HVO frikjøpt til 0,8 årsverk er i tillegg frikjøpt 0,20 årsverk til vervet som ledende hovedverneombud i Bergen kommune og er felles representant for hovedverneombudene i HAMU. I BHO er det nå totalt ca. 230 lokale verneombud. Uten en samordningsfunksjon lokalt med REVO på resultatenhetsnivå, vil HVO s samordningsansvar være en uoverkommelig oppgave. Ordningen med REVO reduserer HVO s sitt samordningsansvar til 76 ombud. Med den frikjøpte tid til rådighet, har arbeidsgruppen stor forståelse for at de aktiviteter og oppgaver som vervene forutsetter (faste koordineringsmøter med REVO, møter med arbeidsgiver, informasjons- og drøftingsmøter, formelle møter i AMU, kompetanseutvikling, deltakelse i prosjekter og ulike arbeidsgrupper, møte- og saksforberedelser, være tilgjengelig for støtte og veiledning i ad hoc- saker, IA-arbeid mv), ikke oppleves å kunne ivaretas på en effektiv og forsvarlig måte. HVO «skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på en forsvarlig måte. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid, jf. lovens 6-5 (2) om «nødvendig tid» til verneombudet, som også gjelder for HVO. Hva som er «nødvendig tid» for HVO må i alle fall vurderes konkret når det avsettes frikjøpte tidsressurser til vernearbeidet. I vurderingen av dette i BHO vil momenter som driftsenhetens størrelse og organisering, type arbeidsmiljøproblemer og forholdene for øvrig være styrende. Nødvendig frikjøpt tid som en fast ordning er et forhandlingsspørsmål basert på en skjønnsmessig vurdering og hvordan HVO-virksomheten er organisert. Med tanke på en effektiv koordinering av verneinnsatsen i BHO der HVO skal koordinere REVO s oppgaver og samtidig være et felles talerør overfor arbeidsgiver i mer generelle og overordnede fellesspørsmål om arbeidsmiljø, så er det ikke opplagt at den mest effektive løsningen er at HVO-virksomheten i sin helhet organisatorisk tilknyttes byrådsavdelingsnivå. Kjerneoppgaven til HVO er samordning av REVO s virksomhet. Det er arbeidsgruppen sin oppfatning at denne oppgaven ikke kan bli tilstrekkelig effektivt ivaretatt med dagens organisering av HVO- virksomheten. Det er ikke god nok balanse mellom samordningsbehovet og samordningskapasiteten til HVO-ressurser på byrådsavdelingsnivå. Arbeidsgruppens løsningsstrategi er å foreslå en modell for HVO-virksomheten som innebærer at den totale samordningsoppgaven deles opp organisatorisk basert på etatsmodellen i BHO. Modellen medfører etatsorganisering av HVO-virksomheten. Det innføres et nytt verv benevnt etatshovedverneombud (EHVO) som har ansvaret for å samordne REVO s virksomhet i etatene. Løsningen vil styrke og forankre koordineringen av verneinnsatsen i etatene og fremme det planmessige samarbeidet og dialogen med etatsjefene på HMS-området. Som linjeleder for etaten har etatssjefen ansvaret for det overordnede HMS-arbeidet i sin etat. Modellen gir følgende organisering av hovedverneombudsvirksomheten: - Etatshovedverneombud ved Etat for forvaltning som samordner 3 REVO - Etatshovedverneombud ved Etat for helsetjenester som samordner 7 REVO - Etatshovedverneombud ved Etat for barn og familie som samordner 18 REVO - Etatshovedverneombud ved Etat for hjemmebaserte tjenester som samordner 11 REVO 18

- Etatshovedverneombud ved Etat for tjenester til utviklingshemmede som samordner 14 REVO - Etatshovedverneombud ved Etat for alders- og sykehjem som samordner 23 REVO EHVO s rolle og funksjon kan kort beskrives slik: Etatshovedverneombudet har ansvar for å samordne og stimulere resultatenhetsverneombudenes virksomhet i etaten Det gjennomføres minst 4 årlige møter med REVO Det gjennomføres faste møter med etatssjef, minimum 1 gang pr. kvartal Spørsmål som gjelder flere verneområder i etaten, skal forelegges etatshovedverneombudet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av etatshovedverneombudet. For øvrig gjelder de regler i Aml som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for etatshovedverneombudet. Ett av etatshovedverneombudene utpekes/velges for å inneha funksjonen som HVO for BHO, jf. 3-5, 3-6 og 3-7 i forskriften. HVO for BHO har ansvaret for å samordne etatshovedverneombudenes virksomhet og sitte i AMU. Tid til å utføre vervet som etatshovedverneombud Arbeidstakersiden ønsket ikke å tematisere spørsmålet om tildeling av tidsressurser til hovedverneombudsvirksomheten i arbeidsgruppen. Det ble henvist til at «Prosedyre L-HVO og HVO» skulle regulere det saksforholdet. Arbeidsgiversiden vil på sin side bemerke at nødvendig tid til å utføre vervet som etatshovedverneombud kan uføres både innenfor den alminnelige arbeidstid eller frikjøpt tid etter en konkret vurdering. I utgangspunktet skal etatsjefen og etatshovedverneombudet sikre at etatshovedverneombudet får nødvendig tid til å utføre vervet innenfor den alminnelige arbeidstid. Begge parter skal vurdere hvilke eventuelle konsekvenser vervet får for etatshovedverneombudets ordinære oppgaver og vurdere konkrete løsninger. Det bør skilles mellom arbeid av mer rutinepreget karakter og arbeid i akutte situasjoner. Det skal bl.a. avsettes tid til regelmessige faste møter mellom etatsjef og etatshovedverneombudet og mellom etatshovedverneombud og REVO for å koordinere verneinnsatsen. I utgangspunktet er det etatshovedverneombudet som selv avgjør hva som er nødvendig tid. I Ot.prp. nr. 3 (1975-1976) i merknad til 29, uttalte departementet følgende om dette: «Paragrafens nr. 3 fastsetter at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den nødvendige tid til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Det forutsettes at disse personene i utgangspunktet selv må vurdere hvor mye tid som er nødvendig, men at det må kunne treffes nærmere avtale om dette innenfor den enkelte virksomhet. Oppstår det eventuell uenighet mellom etatsjef og etatshovedverneombud for hva som er «nødvendig tid», kan spørsmålet forelegges kommunaldirektøren og AMU. 19

I dag er det avsatt 1,4 årsverk frikjøpt tid til å utføre vervene til to hovedverneombud i BHO. Omorganisering av hovedverneombudsvirksomheten bør få konsekvenser for allokeringen av frikjøpte tidsressurser mellom HVO for BHO og etatshovedverneombudene. Kommunaldirektøren bør ta standpunkt til dette. Både med tanke på etatenes størrelse og arbeidsmiljøutfordringene synes det rimelig at frikjøpte ressurser allokeres til etatshovedverneombudene for Etat for alders- og sykehjem, Etat for tjenester til utviklingshemmede og Etat for hjemmebaserte tjenester. Det anbefales at den frikjøpte tid fortsatt finansieres og dekkes innenfor budsjettet til byrådsavdelingens administrasjon. Vedlegg: Verneområder i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Status pr. 2014 20