Næringsstoffer: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fagkveld høstkorn, Bernt Hoel, Yara Norge
Yara Aksjer Kilde: Yara.com, 1. august 2017
Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier for god avlingsrespons og minst mulig tap til omgivelsene Lave utslipp av klimagasser ved produksjon Høy produkt- og spredekvalitet, sikker levering og håndtering Informasjonsmateriell Hjelpemidler og verktøy (N-sensor, N-Tester, Megalab, CropSat, mobilapps osv) Ansatte i Yara Norge Sum: Riktig gjødsling for å fremme høye avlinger, bra kvalitet og god lønnsomhet for bonden
Høsthvete Utnytte potensialet
Mulig avling og reell avling Potensial jordtype Vær sortsvalg Avlingsgap Reell avling S P K Mg N Zn Fe B Mo Cu Mn Lønnsomhet! Forskning/rådgivning/egen kunnskap! Driftsledelse Foto: Abrahamsen, Nibio 5
Mulig avling og reell avling Potensial jordtype Vær sortsvalg Avlingsgap Reell avling S P K Mg N Zn Fe B Mo Cu Mn Lønnsomhet! Forskning/rådgivning/egen kunnskap! Driftsledelse Foto: Abrahamsen, Nibio 6
2017 FORSØK HØSTHVETE PÅ ROMERIKE NIBIO, NLR 2017 Fullgjødsel 20-4-11 OPTI-NS 27-0-0 (4S) Totalt Årnes Oppaker Vormsund Vårgjødsling Delgjødsling Kg N/daa Avling, kg/daa Protein, % Avlingsverdi - gj.kostnad Avling, kg/daa Protein, % Avlingsverdigj.kostnad Avling, kg/daa Protein, % Avlingsverdigj.kostnad 0 0 0 303 8,3 886 660 9,4 1926 466 9,1 1361 8 3+3 14 785 9,8 2153 1145 12,1 3706 1029 11,2 2866 9+3 20 958 11,4 2598 1225 13,1 3915 1147 12,2 3653 15+3 26 1040 12,9 3233 1250 13,5 3940 1196 13,0 3757 4+0 14 837 9,0 2305 1151 11,6 3726 1081 10,9 3017 10 7+3 20 942 10,9 2550 1190 13,0 3797 1150 12,4 3666 13+3 26 1031 13,1 3204 1250 13,6 3939 1200 13,0 3771 7
Tre avlingskomponenter som alle er mulig å påvirke! 1. Antall aks per m 2 2. Antall korn per aks 3. Kornstørrelsen (vekt per korn) (skuddantall) (størrelse på aks) (tusenkornvekt) Dyrkingstiltak for å: Bygge potensial Utnytte, ivareta potensial Skal det bli en toppavling må vi skape mange velfylte aks! 8
Gjødsling - Så enkelt og så vanskelig Legge til rette for at plantene har tilgang til riktig mengde næringsstoff når de trengs Ønske: Gjødslingstiltak som er lønnsomme og innebærer at mengde næring ikke skal være noen avlingsbegrensning av betydning Ambisjon: Mest mulig optimalt tiltak basert på den informasjon vi har ved gjødslingstidspunktet 7/12/2018 Page 9
Strategier -betraktninger Unngå fastlåste gjødslingsplaner! Delt gjødsling, hensikt: Synkronisere tildeling med plantenes behov Perioder da plantene har lavt næringsbehov: Gjødselsekken mer pålitelig lagerplass enn jorda Men når plantene trenger det, må næringa være der for å få ønsket avlings- og kvalitetsrespons Grunngjødsling +? (når, hvor mye, hva?) Vekstforhold, skjønn, erfaring og beslutningsstøtteverktøy 7/12/2018 Page 10
Tanker om bestand! Høstkorn Tilstrekkelig tidlig såing for å tillate busking på høsten: Øker muligheten for optimalt antall aks Særlig viktig for sorter med tidlig/rask vårutvikling (hvilke?) Sein eller tørr vår med svak nitrogeneffekt øker betydningen av høstbusking ettersom vårbuskingen hemmes. Men ikke etabler for tette bestand: Økt risiko for legde i stråsvake sorter For mye skygging ved vårtilveksten gir lange internodier og svekket stråstyrke 11
Tanker om bestand! Høstkorn Åkeren er etablert, spørsmålet er hvordan ser det ut til våren?: Skal være dårlig før det er lønnsomt å vrake og så på nytt Om levende planter er jevnt fordelt og har vekstkraft, er evnen til å kompensere stor Åkerens tilstand etter vinteren har betydning for valg av gjødslingsstrategi: Viktig å stimulere busking i tynne bestand gjødsle tidlig og øke N-mengden Viktig å ikke overstimulere busking i (for) tette bestand flytte noe N til seinere Ingen fasit, men greit handlingsrom for N-mengde ved vekststart: 7 10 kg N/daa 12
Høsthvete er en meget fleksibel vekst
Multorp 17 april 2017 472 skudd/m 2 ved vekststart Skofteby 14 april 2017, 1250 skudd per m 2 ved vekststart 14
Eksempel Skofteby, Sverige 2017 1250 skudd/m 2 på våren før gjødsling 4 + 12 kg N/daa ga 1180 kg/da, med ca 550 aks/m 2, 45 korn/aks og 48 i 1000 kornvekt 4 + 12 kg N/daa + 9 kg N/daa ved stadium 37 ga 1360 kg/da med ca 550 aks/m 2, 52 korn/aks og 48 i 1000 kornvekt 15
8 + 12 + 8 = 28 kg N/daa ga 485 aks/m 2 42 korn/aks, 56 i 1000 kornvekt = 1156 kg/da Multorp 22 mai 2017, Stadium 32 16
Delgjødsling
Høsthvete sine opptakskurver
Anleggs- og reduksjonsfaser i korn Gjødsling for å etablere avlingspotensial Supplere for å optimalisere avling Supplere for protein og en viss avlingsøkn. Nitrogen og jordfuktighet har stor betydning for såvel anlegg som reduksjon!
VURDERE N-GJØDSLING MED NULL- OG MAKSRUTER NULLRUTER: Gir en indikasjon på jordas N- bidrag. MAKS NULL MAKSRUTER: Gir en indikasjon på status og når det bør gjødsles. F.eks: 3x3 m, 0-rute: Presenning, max: +4kg N 07.12.2018 20
Vurderinger ved delgjødsling Avlingspotensialet hva er det akkurat i dag? +/- 100 kg/daa endrer N-gjødslingsbehovet med omkring 2 kg N/daa Hvor mye er gitt tidligere? N-frigjøringen hvor stor har N-frigjøringen i jorda vært? Se i 0-ruten. Selv uten muligheter for måling, kan du vurdere om opptaket er 1, 5 eller 10 kg/daa Utnytting Har åkeren utnyttet gjødsla som er gitt tidligere i sesongen? Se i maxruten, dersom du ikke kan se maxruten, så er det ikke N som er begrensningen Tapene Har N gått tapt ved utvasking/denitrifikasjon? Dersom store nedbørsmengder, sannsynlighet for tap. Sjekk utvaskingskalkulator (NIBIO). Når man skal bestemme N-behovet, bruk hjelpemidlene du har til rådighet: Tekniske + rådgivere + eget skjønn/erfaring 21
Gjødslingsfelt Høsthvete 2017 (8 felt, utvalgte ledd), NIBIO/NLR Vårgjødsling (Fullgjødsel 20-4-11) Kg N/daa Z 30-31 Beg. strekn. (Opti-NS 27-0-0 (4S)) Kg N/daa Z 55 Aksskyting (Opti-NS 27-0-0 (4S)) Kg N/daa Total N Kg N/daa Avling Kg/daa Meravling Kg/daa Protein, % Avlingsverdi minus gjødselkostnad Kr/daa Merverdi Kr/daa 10 4 3 17 981 11.2 2512,- 10 7 3 20 1035 + 54 11.9 2984,- + 472,- 10 10 3 23 1064 + 83 12.5 3077,- + 565,- 10 13 3 26 1069 + 88 13.2 3097,- + 585,- 22
Skörd dt/ha Protein, % i ts 108,00 106,00 104,00 102,00 100,00 Hösthvete, Strategiledd. Middel for 6 felt 2017 12,5 146 176 183 184 182 180 N-skörd, kg/ha 12,0 11,5 11,0 10,5 98,00 96,00 94,00 10,0 9,5 9,0 Skörd Proteinhalt 92,00 8,5 90,00 - Före DC 30 DC 37 DC 45 DC 55 DC 69 140 200 200 200 200 200 8,0 LSD Skörd 3,1 dt Protein 0,30 % N-skörd 6,3 kg Led, Total giva och stadie för tillägg med 60 kg N, som OPTI-NS före DC 30 och Ks övriga 2018-12-07 23
SVERIGE: Ny N-rekommendation i höstvete, Yara 2017 Höstvete med proteinbetalning - Kvarnvete Eget foder, gris Proteinhalts mål % i ts Sortexempel 11,5-12% Julius, Praktik, Brons, Ellvis, Norin m.fl brödvetesorter Skörd ton/ha 6 7 8 9 10 11 150 172 194 216 238 260 Lågprotein, foder och stärkelse 9,5-10% Mariboss, Torp, Hereford 125 140 155 170 185 200 24
Protein-halt Proteininnhold i hvete 11,5 % ved 700 kg/daa. Hva om avlingen avviker fra 700 kg/daa, gjødsling uendret? 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 40 50 60 70 80 90 100 110 120 Skördenivå dt/ha 25
26
Hvordan gjør vi for å treffe riktig? Generelle råd Gjødslingsplan Gjødslingsnormer Rådgivn. og egen erfaring Tilpasning til sesongen Vekstforhold, rådgivn/erfaring N-prognose NIBIO N-status kalkulator Tilpasning til det enkelte skifte Vekstforhold, rådgivn/erfaring N-Tester 0-ruter, max-ruter Tilpasning innen felt Yara N-Sensor CropSat
Lite nitrogen fra jorden Større behov for gjødsel Mye nitrogen fra jorden Mindre behov for gjødsel Middels mengde nitrogen fra jorden Middels behov for gjødsel 28
De beste kornårene 2016: 463 kg/daa 2 Korn kg/daa: 2015: 479 kg/daa 2 1 2017: 458 kg/daa 3 (Kilder: Landbruksdirektoratet, Norske Felleskjøp) 29
Noen generelle råd til slutt Fokuser på de ting du kan gjøre noe med Velg de vekster som gården egner seg til Og pass ordentlig på dem: Dvs utnytt årets avlingspotensial, det er for dyrt å la være Invester i drenering og jordstrukturen (rotutvikling) Og husk: De dårligste arealene teller også med i gjennomsnittet/totalen 30