ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN

Like dokumenter
MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

ALLE FÅR SITTE PÅ PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Plan for Vestavind høsten/vår

Plan for Sønnavind

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

GUL GRUPPE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. 8 Tilvenning. Små lekegrupper. Små lekegrupper. Vi lager grøt DAG Lekegrupper med grønn

Periodeplan for ekornbarna august og september 2016

Månedsbrev for august på Toddlerne

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

I løpet av oktober har barna fått møte alle aktivitetene som utgjør ukerytmen vår, samt alle rutinene som danner dagsrytmen vår.

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Årsplan for Trollebo 2015/2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERIODEPLAN FOR HUSKESTUA SEPTEMBER OG OKTOBER

ÅRSPLAN FOR KREKLING

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Årsplan for 2013/2014

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Arbeidsplan for Rødhette Juli 2019

O N S D A G 5 S E P T E M B E R

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

MÅNEDSPLAN OKTOBER for REGNBUEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Månedsbrev for februar på Toddlerne

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Periodeplan for ekornbarna august og september 2015.

PROSJEKTRAPPORT. Base 3 "Boblende glede og sug i magen"

MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N - september/ oktober 2016.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Snøde barnehage

Prosjekt. Hei alle sammen

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Beskrivelse av avdelingen

PERIODEPLAN FOR LUNTA

Årsplan for Trollebo 2016

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Månedsplan for Haukene november 2013

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Innledning Evaluering av forrige periode

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

PROSJEKTRAPPORT BASE 4. Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute

Solheim- barnehagen der sola alltid skinner

Kommunikasjon, språk og tekst

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

KLATREMUS HØSTEN 2014

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

Barnehagen mål og satsingsområder.

Månedsbrev for Bukkene bruse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Kropp, bevegelse og helse

Foreldremøte 14. september 17

Hei alle sammen! Her kommer en ukesoppsummering fra Melkeveien.

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for Matematisk kompetanse og språk.

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Periodeplan for Solstrålen

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Samlingsstund kl Varmmat. Forming på formiddagen for maurene

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

Barnehagens progresjonsplan

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Månedsbrev for Andedammen 2017

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Transkript:

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN 2018

BASE 1 TIDSROM: September, Oktober og November Mål: Barna skal få oppleve trivsel og glede i barnefellesskapet og få en positiv oppfatning av seg selv og egne følelser. Rammer og organisering Denne høsten har vi vært 10 barn og 3 voksne. Barna er mellom 1 og 2,9 år. Halvparten av barna hadde oppstart i høst og har tilpasset seg barnegruppen på en god måte. Vi har hatt prosjektsamlinger tre dager i uken, tirsdag-torsdag. Vi har startet samlingene ca 09.30 og de har hatt en varighet på ca 15 minutter. Alle barna har deltatt sammen i samlingene. Vi har hatt turdag for de yngste på tirsdager, og de eldste på torsdager. I tillegg har vi hatt fellestur for hele barnegruppen på mandager. Vi har hatt en dagsrytme som har vært tilnærmet lik hver uke, med faste tidspunkt for samlingstund, utelek, sovetid og måltider. Vi har hatt prosjektaktiviteter før og etter sovetid. Den eldste gruppen har hatt prosjektaktiviteter tirsdag-torsdag i utetiden sammen med de eldste på Base 2. Hva har vi gjort? Vi startet prosjektet med å organisere slik at personalet fikk ansvar for hver sin dag med samling der det var fokus på følelser og kroppen. Vi startet med å ha fokus på meg selv og lære begreper på de ulike kroppsdelene i samlingsstundene. Etterhvert gikk vi over på å fokusere mer på følelser og det å gjennkjenne disse. Med utgangspunt i bøker og bilder har vi snakket om følelsene trist, glad,sint og lei seg. Vi har sett hvordan de ulike følelsene gjenspeiles i ansiktsutrykk både på bilder og i barnas egne ansikter. I hverdagsaktiviteter har vi hatt fokus på å sette ord på barnas følelsesutrykk for å tydeligjøre dette for barna. Vi har snakket om hvordan vi skal være mot hverandre og laget felles regler på basen. Vi voksne har vært opptatt av å bruke gode modellsetninger for barna. Vi har lagt til rette for turer der vi har hatt fokus på felles lek og fellesskapsopplevelser. Her valgte vi å dele barna i to turgrupper etter alder og utvikling. Sammen med barna laget vi et hus av en stor pappkasse. Vi laget vinduer og dører og barna fikk dekorere huset med fine tegninger. Huset ble brukt til felles lek. Barna tok med seg kopper, fat og mat og laget piknik i huset. Denne høsten har vi hatt mye fokus på de voksnes tilstedeværelse i leken. Vi har delt barnegruppen i lekegrupper og hatt organisert lek der vi har hatt fokus på at alle skal være inkludert og jobbet med språk og felleskap i leken. Vi har hatt fokus på å skape gode relasjoner til barna og diskutert viktigheten av at barna blir sett, hørt og forstått av de voksne.

Kommunikasjon, språk og tekst Vi startet prosjektet med å lage hus med bilder til alle barna. Foreldrene til de nye barna ble oppfordret til å sende oss bilder av alle personene som bodde i barnas hus. De barna som gikk i barnehagen i fjor hadde allerede et hus med bilder. Dette gjorde vi for å bevisstgjøre barna om seg selv og sin familie. Vi brukte husene i samlingsstund ved å vise og snakke om bildene og personene på bildene. Husene satte vi godt synlig i garderoben slik at foreldre kunne se og samtale med barna i bringe og hentesituasjoner. Barna fikk også se på husene sine i frileksituasjoner til gjenkalling og samtale. Vi tok nærbilder av barna som vi brukte til å lage memorykort. Disse brukte vi både i samlinger og barna fikk bruke de som bordaktivitet. For at barna skulle bli mer bevisste på egen kropp og for å lære barna begreper på de ulike kroppsdelene, leste vi bøker og sang sanger som benevner ulike deler av kroppen. Vi brukte konkreter, rim, regler og bilder. Vi har også brukt tegn når vi har snakket om følelser og kroppen. Vi har vært opptatt av at vi voksne skal være gode språkmodeller og gi barna gode modellsetninger. Vi brukte bøker, bilder og små historier i samlingstund for å lære om følelser. Vi hadde samtaler om de ulike følelsene og hvordan de gjenspeiles i ansiktsutrykk. Vi brukte speil og barna laget følelsesutrykk i ansiktene sine. Etikk, religion og filosofi I samlingsstunder leste og fortalte vi ulike historier som belyste ulike følelser. Vi snakket om hvorfor karakterene ble lei seg, trist eller glad. Vi knyttet det opp til hverdagssituasjoner som barna kunne kjenne seg igjen i, som f.eks konflikter rundt deling av leker. Vi hadde fokus på at vi voksne skulle være gode rollemodeller, forklarte og satt ord på ulike følelser når de dukker opp i hverdagen. Dette for å bevisstgjøre og gi barna begreper og forståelse for egne og andres følelser. På denne måten kan barna letter klare å regulere følelsene sine og tolke andres følelsesutrykk. Vi snakket mye om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi laget felles regler for basen: Ikke lov å slå, Ikke lov å bite, Vi skal trøste hverandre, Vi skal være snille med hverandre. For å synliggjøre og gjøre det lettere for barna å forstå reglene, laget vi tegninger som viste hva som var lov og ikke lov. Vi limte bildene som viste det som ikke var lov på rødt ark og det som var lov på grønt ark. Deretter presenterte vi bildene i samlingsstund. Sammen med barna satte vi ring rundt og kryss over bildene som viste reglene som ikke var lov. Som tegn på at de var forbudt. Vi snakket om det som skjedde på bildene. Deretter hang vi bildene godt synlige på veggen slik at vi også kunne snakke om og bruke de i hverdagssituasjoner.

Kropp, bevegelse og helse Barna fikk mulighet til å bli kjent med og bruke kroppen på turer og gjennom aktiviter. Vi brukte ulike områder i barnehagen og i nærområdet til å gi barna mulighet til grovmotorisk lek. Vi la til rette for at barna skulle få utfordringer som var tilpasset sin utvikling. De eldste hadde turer som var mer utfordrende og krevende enn de minste. På denne måten la vi tilrette for at barna har fått oppleve mestring og turglede. Den eldste gruppen hadde felles prosjektaktiviteter sammen med de eldste på Base 2 i utetiden tre dager i uken. Her hadde vi fokus på felles lek og felles opplevelser. Vi hadde hermelek, sang bevegelsessanger, leste bok og organsisert lek i hyttene ved UFO lekeplassen. En gang i uken gikk de på felles tur i utetiden der de pakket med mat og drikke og spiste lunsj i grillhytten. I samlingsstunder med hele barnegruppen brukte vi mye bevegelsesanger og bøker som har oppfordret til bevegelse. Vi brukte sangen «Hundre hunder» som fenget barna veldig. Her lekte vi hunder når vi hørte på sangen. Vi krabbet rundt på gulvet, snuste på hverandre og tisset. Til stor glede for barna. Barna ble også fenget av sangen «Hode, skulder, kne og tå». Den sang vi i ulike versjoner og tempo. Barna synntes det var aller gøyest når vi sang den så fort vi klarte. Erfaringer og forslag til endring Vi sitter igjen med gode erfaringer etter endt prosjekt. Vi har en opplevelse av at prosjektsamlingene fenget barna. Barna var deltagende, engasjerte og de klarte å holde fokus over en lengre periode. I ettertid såg vi at noen av barna brukte bøkene i frileken og vi hørte at de brukte mye av samme språk og utrykk som vi hadde fokus på i samlingsstund. Som f.eks. boka «Hvem er sint»? og «Beibi lei seg» Disse leste barna ofte i og de laget de ulike følelsesuttrykkene som ble beskrevet i boka.

Barna viste også stor glede over husene sine med familiebilder. Spesielt de aller minste viste stor glede av å se på bildene. Enkelte viste tydelig tegn til at de ønsket at vi voksne skulle hjelpe de å finne husene. Da pekte de på husene og sa «Mamma». Vi har fått gjort mye denne høsten og vi opplever at vi har fått en positiv endring i barnegruppen. Vi ser at barna er blitt veldige gode på å trøste hverandre dersom noen er lei seg. Vi observerer at det er mye mer virkningsfult når barna trøster enn når en av de voksne trøster. Barna er gode med hverandre og klemmer mye og passer på og hjelper hverandre. Det har blitt en mer sammensveiset barnegruppe. Der de før lekte mye hver for seg, leker de nå mer sammen. Det er mindre konflikter og de klare å løse konfliktene selv i større grad enn før. De er opptatt av reglene som henger på veggen og de bruker ordene «ikke slå», «ikke bite». Annette Skogseid, Base1 Som avslutning på prosjektet tegnet vi barnas hender på papp, klipte de ut og limte de sammen til en julekrans som skal pynte basen i desember.