KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

Like dokumenter
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

DEN INTERNASJONALE GJELDS- OG VALUTAKRISEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET?

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Europa og Norge etter den store resesjonen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Den Nye Normalen. Juni 2010

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON april 2015

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Verden er urettferdig. Månedsbrev 5/16

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE?

VIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

Professor Arne Jon Isachsen 10. Juni 2004 Kundeseminar for EDB UTVIKLINGSTREKK I INTERNASJONAL ØKONOMI HVA BETYR DETTE FOR DEN NORSKE ØKONOMIEN?

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON oktober 2015

Gjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017

Fra finanskrise til gjeldskrise

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter?

Makroøkonomiske utsikter.

VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Makrokommentar. November 2014

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

NORCAP Markedsrapport

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

Oppsummering 2011 & Utsikter for

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Makroøkonomiske utsikter

Markedsrapport. Mars 2010

Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN

BØR VI BRUKE FINANSIELLE STRATEGIER FOR Å SIKRE OSS MOT EN VARIG LAV OLJEPRIS? TROND DØSKELAND, FØRSTEAMANUENSIS NHH

Gjeldskrise i Europa Hva skjedde, og hva er konsekvensen for norske bedrifter? Drammen Næringsråd, 23. februar 2012

Gjeldskrisen i Europa

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

NORCAP Markedsrapport. April 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER NORGE OG VERDEN

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Renter og finanskrise

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Markedsuro. Høydepunkter ...

Hva skjer i økonomien?

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Transkript:

KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER

HVA KRISEN SKYLDES Finanskrisen skyldes et bank- og finansvesen der eierne ikke passet på sine egne interesser. Greenspan trodde at eierne ville gjør det. I så fall er det mindre behov for reguleringer. MEN: Greenspan tok feil. Reguleringene var for dårlige, og ble heller ikke fulgt opp arne jon isachsen november 2010 3

HVA KRISEN BESTOD AV Finansielle ubalanser fikk lov å bygge seg opp. Nytt forskningstema i 2007 The Great Moderation. Man så seg blind på viktigheten av lav inflasjon. For stor gjeld hos folk, bedrifter og land, med manglende evne til å betjene denne gjelden. Hvordan håndtere en slik situasjon? Hvilke tap dreier det seg om? Fordelingen av dem? - Bør være slik at løpende produksjon holdes best mulig oppe - Og incentivene til å oppføre seg skikkelig blir gode - Norske bankkrisen forbilledlig håndtert Men gjeldsproblemer for store banker og for land lar seg ikke så enkelt håndtere. arne jon isachsen november 2010 4

Hva vi skulle hatt er en enkel og gjennomsiktig mekanisme for konkurs, slik vi har det for vanlige bedrifter og personer. Tap blir tatt. Ressurser omfordeles. Krise 1: Subprime i USA som smittet over på bank- og finansvesen Krise 2: Statsgjeld i Euroland (PIIGS, hvorav G og I verst rammet) arne jon isachsen november 2010 5

HVILKE TABBER SOM BLE GJORT Tabbe 1: Gjaldt for alt i verden å unngå negative BNPvekst i et kvartal eller to. - Greenspan put på bekostning av robustheten Tabbe 2: Tyskland skulle betalt bot til EU i 2004 2005 da landet brøt reglene i Stabilitets- og vekstpakten. En av de mest lønnsomme investeringene som tyskerne aldri gjorde. Tabbe 3: Amerikanske banker skulle vært midlertidig nasjonaliserte, slik norske banker ble det etter bankkrisen hos oss tidlig på 1990-tallet. arne jon isachsen november 2010 6

EN ENKEL FORMEL CA = (S I) + (T G) Denne formelen sier at overskuddet et land har på sin driftsbalanse med utlandet (CA) vil nedfelle seg rent regnskapsmessig ved at sparingen i privat sektor overstiger realinvesteringene (S I) og/eller ved at skatteinntektene overstiger de offentlige utgiftene (T G) Hvilket betyr at man i land med overskudd på driftsbalansen samler opp fordringer på resten av verden (eller betaler ned gjeld). Pluss 5-6 prosent av BNP som overskudd på CA for land som Tyskland og Kina, og like mye i underskudd for USA, trenger ikke være noe problem ett år eller to eller tre. Men når en slik situasjon varer ved over tid, bygger det seg opp finansielle ubalanser. Hvilket er hva vi nå ser. arne jon isachsen november 2010 7

HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? Kina: Mer til helse, skole og pensjon. Dividende fra SOEs vil bidra bra til finansiering her. Høyere lønninger så husholdningenes andel av verdiskapningen slutter å synke. Privat konsum tar seg opp, fordelingen blir mindre ujevn. USA: Mer eksport og økte realinvesteringer. Langsiktig utfordring er håndtering av den raskt voksende statsgjelden. - Ben Bernankes QE 2 som tiltak for å presse frem en nedskrivning av dollaren (se eget notat). arne jon isachsen november 2010 8

EU: Omfordeling av eksport. Tyskerne bør, som kineserne, bruke mer penger selv. Men problemer med statsfinansielle underskudd. Private konsum må opp. Høyere lønninger er tingen. Men med tyskernes aversjon mot inflasjon er ikke dette enkelt. Behov for nedskrivning av statsgjeld i Euroland hva skjer når primærbalansen blir klart positiv for Hellas? Eller eurosamarbeidet sprekker. Eller begge deler både nedskrivning av statsgjeld og slutt på euro i dagens form. arne jon isachsen november 2010 9

KINAS MULIGHETER Bok skrevet i 1998: I 2020 vil Kina ha verdens tredje største økonomi. MEN: Ble verdens nest største økonomi i år. Vil den raske veksten fortsette? Hvis ja, hva blir konsekvensene? arne jon isachsen november 2010 10

UK på toppen i 1914: Eide 45 prosent av verdens FDIs USA på toppen i 1967: Eide 50 prosent av verdens FDIs Kina i dag: Eier bare 6 prosent av verdens FDIs Kina på shopping vil kjøpe opp realkapital i utlandet. Strategisk for sikring av råvarer og mat Diversifisering har mer enn nok av finansielle fordringer på andre land arne jon isachsen november 2010 11

Alternative måter å anvende overskudd på handelsbalansen på: Kjøpe selskaper, cf. Geely kjøpte Volvo Bra for Volvo som nå langt lettere kan selge sine biler i Kina Passive EK-investeringer som vårt Oljefond (i Kina, CIC) Satse på Joint Ventures Greenfield dvs. investere fra grunnen av selv (Huawei) SOEs i Kina har annen agenda enn rene, private foretak. arne jon isachsen november 2010 12

FT, 8. november 2010: China offers help to debt-ridden Lisbon (Peter Wise) JV med portugisiske selskaper i Brasil og Angola Kina kjøper nyutstedte statsobligasjoner fra Portugal hele 19,5 prosent av ny statsgjeld utstedt i mars i år ( our friends are in difficulties ) Politisk støtte fra Portugal i andre spørsmål (appresiering av yuan) Politisk utfordring: Vil Kina gjøre USA rangen stridig som supermakt? Kina vist mer muskler de siste 12 månedene enn siste 12 årene. Husk fiskebåten som kolliderte med japanske kystvaktskip. David Pilling i FT 11. november om dette: For Japan it is a matter of law, for China, one of respect. arne jon isachsen november 2010 13

HVA KAN OG BØR VESTEN GJØRE?. Behandle Kina med respekt. FT, 8. november: Wagging a finger at Beijing is remarkably ineffective. Hvordan ser Kina på seg selv og på sin fremtidige rolle? Etterspørre hvordan Kina selv har tenkt å balansere sin økonomiske utvikling. Kina var overraskende, synes mange, åpne til å diskutere Geithners forslag om at land bør begrense sine overskudd på handelsbalansen til fire prosent av BNP. arne jon isachsen november 2010 14