Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november
det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis i pedagogikkfaget har ikke noen hensikt. Bare ved å bli mer bevisst denne spenningen kan lærerstudenter og lærere i framtiden bygge seg en yrkesidentitet som er fundert i både teori og praksis.
STUDENTEN SOM MEDFORSKER Studentene gjennomførte selvstendige FoU-prosjekt som aksjonsforskning. Partnerskap -skole/uit 1. NAVIGARE-PROSJEKTET: Allmennlærerutdanningen 2. NORDOMRÅDE-PROSJEKTET: Praktisk Pedagogisk Utdanning 1. Autentisitet. 2. Et utvidet profesjonsfellesskap. 3. Dobbel kvalifisering. (tradisjon og overskridelse) DIALOG- KONFERANSE Aksjonslæringsoppgaver (1-7, 5-10 og 8-13)
HOVEDFUNN: Lang praksis bedrer studentenes mulighet for å benytte sine teorikunnskaper som verktøy for å utøve praksis. Skoleeier og skole må begge være medspillere i lærerutdanningen. Fordel med partnerskap med færre praksisskoler med flere studenter pr. skole. Det er behov for å ansette koordinator og mentorer. Videreutvikle partnerskapsmodellen der fagpersoner fra skole og lærerutdannings-institusjon er likeverdige partnere. Faglige utviklingssamtaler, veiledning, seminarer og all praksis foregår innen rammene av partnerskapet.
HOVEDFUNN: Studentene har profitert på å gå fra faste til mer åpne oppgaver i praksisperioden. De involverte har verdsatt nye roller i samarbeidet. Dialogmøtene har fungert positivt. Fronter ble utviklet som møteplass i praksisperioden. Utvikling av samarbeidet mellom student, høgskole og barnehage. Arbeid med didaktisk fagkompetanse i barnehagen.
HOVEDFUNN: Praksislærer må gis en identitet som lærerutdanner i en likeverdig og godt etablert relasjon mellom universitet og partnerskole. Gode erfaringer med å gi studentene forpliktende FoUarbeid i praksis der resultatene skal rapporteres og diskuteres. Det er viktig at praksisskolene tar kollektivt ansvar for studentene. Forsøk med punktpraksis og omorganisering av langpraksis. Fagdidaktiske prosjekter med vekt på å integrering. Skole-hjem prosjekt med skoleeier som sentral aktør.
HOVEDFUNN HBV Gjennom arbeidet erfarte HBV nødvendigheten av å videreutvikle relasjonskvaliteten på både institusjons- og personnivå (se modell). Profesjonsveileder er avgjørende faktor for å implementere GLU som integrert lærerutdanning. studiedirektør Anne Fængsrud Ny struktur som ivaretar relasjonskvalitet på 3 nivåer. Profesjonsveileder ny rolle i lærerutdanning ansvar for implementering av emneplan i praksis. Profesjonsverksted simuleringstrening før praksis Obligatorisk kompetanseheving for lærerutdannere i praksis. 9
HOVEDFUNN: Gode erfaringer med forpliktende partneravtaler mellom skoler og lærerutdannings-institusjon. Forventninger og ansvar må være avklart og tydelig. Praksislærere som lærerutdannere og hele partnerskolen som læringsarena. Tettere samarbeid styrker kvaliteten i lærerutdanningene. Trepartsamtaler er arenaer for refleksjon og fordypning. Praksiserfaringer skal bearbeides I møte med teorier og andre erfaringer. Trepartsamtaler gjennomføres på partnerskolene og i profesjonsseminarer etter praksisperioder. Videreutvikling av trepartsamtalene var en viktig del av PIL-prosjektet. Intensjonen og målet med trepartsamtalene må være tydelig for alle parter. Felles kompetanseheving styrker samarbeidet.
HOVEDFUNN: Ny og tettere infrastruktur for å bedre samarbeidet. Utviklet nye prinsipper for å vurdere realkompetanse for en 3. årige yrkesfaglærerutdanningen. Forsøksprosjekt med praksisnært utdanningstilbud til lærere som er ansatt på vilkår i videregående skole. Delemne under masterstudiet I yrkes- pedagogikk i organisasjonslæring. Kompetanseprosjekt for praksisveiledere.
1 Grunnskolene og barnehagene må være reelle samarbeidspartnere og aktive medspillere i lærerutdanningen gjennom forpliktende partnerskapsavtaler over lang tid der skolens eier og ledelse tar, og blir gitt ansvar.
2 God kommunikasjon og gjensidig informasjon er avgjørende og må koordineres gjennom en egen koordinator eller mentor (profesjonsrådgiver), gjerne i høgskolens administrasjon.
3 Praksis må være variert, men forutsigbart og skape profesjonsidentitet gjennom gradvis mer åpne øvingsoppgaver og kontinuerlige veiledningssamtaler gjennom hele utdanningsforløpet.
4 Fortolkning og refleksjon over praksis må skje i strukturerte former, både i hyppige trepartsamtaler og i større dialogkonferanser som problematiserer praksisskolens læringskultur og rolle som lærerutdanningsinstitusjon.
5 Praksisbasert lærerutdanning kan bare gjennomføres med partnerskoler som har lærere som ser på seg selv som lærerutdannere og som er oppdatert på lærerutdanningens teoretiske innhold, gjerne gjennom et utstrakt FoUsamarbeid.
Felles utfordringer fra 7 prosjekter Hvordan skal alle studenter bli PIL-studenter? Hvordan kan gode prosjekter skaleres opp? Utfordring med å koble fagdidaktisk og pedagogisk miljø sammen. Eierforholdet til praksis på partnerskoler over tid. Hva har lærerutdanneren på partnerskolen igjen for å være lærerutdanner?
Are these forms of shock for novice teachers primarily the result of a lack of relevant practical preparation in teacher education or are they rather the consequence of inadequate opportunities for collegial support and learning? (Caspersen & Raaen, 2014)
Lokale PIL-erfaringer
Hvordan bidro PIL-prosjektet til praksisopplæringenpå din institusjon? Hvilket avtrykk har PIL-prosjektet gitt i dagens praksisopplæring? Mener dere noen av erfaringene fra PIL-prosjektet er viktige i planleggingen av en femårig lærerutdanning på deres institusjon?
TEMA 1 HVORDAN BIDRO PILPROSJEKTET TIL PRAKSISOPPLÆRINGEN PÅ DIN INSTITUSJON?
TEMA 2 HVILKET AVTRYKK HAR PIL- PROSJEKTET GITT I DAGENS PRAKSISOPPLÆRING?
TEMA 3 MENER DERE NOEN AV ERFARINGENE FRA PIL-PROSJEKTET ER VIKTIGE I PLANLEGGINGEN AV EN FEMA RIG LÆRERUTDANNING PA DERES INSTITUSJON?
Øystein Gilje oystein.gilje@iped.uio.no twitter: ogilje TAKK TIL ALLE I DELTAKERNE I PANÉLET!