Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud

Transkript

1 RAPPORT Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud Til: professor Svein Lorentzen, daglig leder for det nasjonale PIL-prosjektet Fra: prosjektleder Anne Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold Kopi: dekan Thorleif Bugge Emne: Rapport PIL ved HVE Vi viser til rapport for 2008 og opprinnelig prosjektplan. I forhold til opprinnelig søknad har prosjektet blitt spisset mot utvikling av nye roller i lærerutdanning og utvikling av mer bindende relasjoner mellom høgskole, skoleeier og skoleleder (rektor). Spissingen har skjedd i dialog med deltakergruppene i prosjektet: studentene, praksislærere/lærerutdannere i praksis og faglærere/profesjonsrådgivere. Dette ble presentert på prosjektledersamlingen i november Den viktigste tilbakemeldingen er som i rapporten for Deltakerne på alle nivåer og arenaer er positive og har stor tro på at vi gjør noe helt riktig og viktig. Vi beveger oss i en relasjonsnærhet som er ny, og som krever atferdsendring som er ønsket av de involverte. Siden prosjektet er integrert i vår lærerutdanning for barnetrinnet, beveger prosjektet seg fremover i samsvar med studieprogrammer i grunnskolelærerutdanningene. Nytt i 2009 Profesjonsrådgiverrollen: Det er utarbeidet rollebeskrivelser og ansvarsområde for profesjonsrådgiveren. HiVe har som intensjon å utvikle faglærere i det nye faget pedagogikk og elevkunnskap til profesjonsrådgivere, som følger opp studenter ca 6 ganger pr. studieår gjennom fire år. Det har vært positivt at flere profesjonsrådgivere har deltatt i prosjektet, noe som har bidratt til et større forum for diskusjon og utvikling av rollen. Rollen som lærerutdanner i praksis (LUP) skal også bidra til skoleutvikling o Samtlige praksislærere (Larvik) bestod eksamen 15 studiepoeng veiledning for lærer, se studieplan (vedlegg 1) o Samtlige lærere (fra Larvik og Sandefjord fra 2009) har fulgt mastermodul på 15 studiepoeng i Tilpasset opplæring og inkludering (del av HiVes Master i pedagogikk) o Samtlige lærere må gjennom føre feltarbeid på egen skole med semesteroppgave på masternivå Rollen som praksiskonsulent er videreutviklet mot praksisrådgiver og rekrutteres fra HiVes partnerskoler o Ansvar for å utarbeide rollebeskrivelser og ansvarsområde o Ansvar for koordinering av høgskolens forskning i praksisfeltet Den digitale møteplassen for alle lærerutdannere ved høgskole og partnerskoler o Det digitale Tollboden (Larvik) og Herregården (Sandefjord) er utviklet som en aktiv møteplass styrt av praksisrådgiver Fagplan for praksisopplæringen GLU1-7 er utviklet. Den er basert på nasjonale retningslinjer og inneholder bla beskrivelser av konkrete øvingssituasjoner i praksis som er prøvd ut i prosjektet. Profesjonsrådgiver og praksisrådgiver har ledet prosessen. Skoleutvikling gjennom lærerutdanning er blitt en ny erkjennelse hos skoleeier, som er svært positiv. Prosjektrapport HiVe 2009 Side 1

2 PIL-prosjektet har støttet en viktig faglig satsing innenfor lærerutdanning, og Høgskolen i Vestfold vil gjerne fortsette i det faglige nettverket som har utviklet seg i PIL-prosjektet. Prosjektregnskapet for 2009, jf. vedlegg 2, har ikke inkludert de siste fakturerte kr. Prosjektet er pr dato på budsjett. Kontaktpersoner i PIL ved Høgskolen i Vestfold Prosjektleder Anne Fængsrud anne.fengsrud@hive.no - tlf Økonomiansvarlig Hilde Sæther hilde.sather@hive.no tlf Vennlig hilsen Anne Fængsrud prosjektleder PIL Side 2

3 Vedlegg 1 Studieplan i veiledning og vurdering for lærerutdannere i praksis 15 studiepoeng Opptakskrav Godkjent lærer i grunnskolen Innledning ved Høyskolen i Vestfold, avd. for lærerutdanning Godkjennes av dekan innen 1. mars 2009 Praksislærere/lærerutdannere i praksis står i spesiell situasjon, i den forstand at de både skal ha elevene i fokus, og derved utføre et profesjonelt lærerarbeid samtidig som de skal utdanne lærerkandidater. Veiledning og vurdering for læring blir derfor to nøkkelkompetanser for lærerutdannerne i praksis (noe de også vil være for lærerkandidatene). Praksislærere/lærerutdannere i praksis tilrettelegger lærerkandidatenes læring hovedsakelig ved bruk av to læringsarenaer; Klasserommet hvor lærerkandidatene lærer gjennom veiledet deltakelse i praksisfellesskapet (mesterlære) og tilrettelagte dialogiske situasjoner hvor lærerkandidatene lærer gjennom reflekterende veiledningssamtaler. Veiledning og vurdering for læring blir mao. både praktisert, erfart og metakommunisert på denne læringsarenaen. I tillegg blir veiledning og ikke minst vurdering for læring, elevvurdering sett på som viktige områder for å realisere kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet uttrykker gjennom Stortingsmeldinger at det er behov for kompetanseheving på disse områdene, ikke minst når det gjelder utviklingen av kvalitativt gode læringssituasjoner elev og studentvurderinger. Studiets mål Lærerutdannerne i praksis skal: ha kunnskap om noen sentrale veiledningsstrategier og de sentrale begrepene disse strategiene bygger på selv kunne gjennomføre veiledning ved å anvende kompetansene og ferdighetene veiledningsstrategien forutsetter kunne lede og delta i viktige samspillsprosesser med elever og studenter utvikle en dypere forståelse for hvordan ulike former for vurderingspraksis samspiller og påvirker prosessene mellom elev/student og lærer/lærerutdanner i praksis på individ- og gruppenivå. utvikle en dypere forståelse for de utfordringer lærere og lærerutdannere i praksis møter i sitt arbeid med å forene veiledningskompetanse og elevvurdering kunne videreutvikle sin kompetanse i å benytte ulike vurderingspraksiser i skolen og i utdanningen av lærerstudenter Organiserings-, lærings- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i første del av studiet den rene veiledningsdelen vil veksle mellom teoriformidling, drøftinger, ulike former for arbeid i grupper og trening i veiledning. Studiet tar sikte på at lærerutdannerne i praksis egne erfaringer med veiledning knyttes til veiledningsteorien. Dette medfører at lærerutdannerne i praksis vil praktisere veiledning seg i mellom, hvor veiledningstemaene tar utgangspunkt i utfordringer i egen arbeidssituasjon. I tillegg vil de praktisere veiledning med egne lærerstudenter både med og uten supervisjon Side 3

4 av faglig ansvarlig I den andre delen av studiet koblingen av veiledning og elevvurdering vil det være tre hovedelementer som ligger til grunn for organiserings- lærings- og undervisningsformene i studiet. Vektleggingen av LIP enes egne erfaringer med å praktisere ulike former for elev- og studentvurdering. Vektlegging av LIP-ledede seminarer, hvor erfaringer presenteres og drøftes Vektleggingen av aksjonslæringen som arbeidsform, der også fagansvarlige deltar og bidrar i de LIPledede seminarene LIP ene vil også få teoretiske innføringer i sentrale tema som: Sentrale utfordringer i forbindelse med nye vurderingsforskrifter, konsekvenser for elevvurdering og studentvurdering; Vurdering og den helhetlige kompetanse/profesjonell lærerkompetanse Elevdeltakelse/studentdeltakelse i vurderingsarbeidet Viktige hjelpemiddel i det formative vurderingsarbeidet, blant annet Elev/studentsamtalen mappevurdering Læringslogger Pensum Litteraturen er inndelt i to hovedgrupper; Om veiledning og om koblingen av veiledning og elevvurdering. Veiledning: Lauvås P./Handal, G: Veiledning og praktisk yrkesteori (2000). Ulland, D (1996): Veiledning og etikk. I: Norsk pedagogisk tidssrift 1996, nr 1 Veiledning og elev/studentvurdering Litteraturen under dette hovedområdet har både en obligatorisk og en selvvalgt del. Den obligatoriske delen utgjør ca. 600 sider og den selvvalgte delen ca 200 sider Obligatorisk litteratur: Engh, Dobson og Høihilder Vurdering for læring. Høyskoleforlaget 2007 Engh, R. Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet (Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 2, 2007) Gardner J (ed): Assessment and Learning. (Part 1. 1). Sage Publications, London. Karlsen, A. V.& Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Porteføle og digitale mapper et sted for læring. Gyldendal akademiske Limstrand, K.M. Elevsamtalen : En kilde til danning og vekst Fagbokforlaget 2006 Smith, K. Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 2, Selvvalgt litteratur: (Noen eksempler) Clarke, S. Formative Assessment in Action. Weaving the elements together. Hodder Education 2005 Dale, E.L. og Værness, J. Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Kroksmark, T og Åberg K (red.) Veiledning i pedagogisk arbeid. Utvalgte artikler. Fagbokforlaget 2007 Helle, L. (2007): Læringsrettet vurdering Høigaard, R. Mathisen, P. (2004). Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledningsarbeid Høihilder, E. K. (red) (2008): Elevvurdering. En metodebok for lærere Tveit, S. (red) (2007): Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring. Forutsettes kjent: Rammeplan for allmennlærerutdanningen Forskrifter om elevvurdering Plan for praksis ved Høgskolen i Vestfold Side 4

5 Forsknings- og utviklingsarbeid Eksamens- og vurderingsordninger For å kunne gå opp til eksamen må studentene ha fått godkjent en prøve i praktisk veiledning. Prøven gjennomføres på egen skole, i en reell veiledningssituasjon med en eller flere lærerstudenter. Veiledningen skal ta utgangspunkt i et veiledningsdokument. Profesjonsveileder avgjør om prøven er godkjent. En obligatorisk del av studiet er også at LIP ene sammen med egen skoles rektor tilrettelegger og gjennomfører en læringsøkt om elevvurdering i eget personale. LIP ene skal i løpet av studiet utvikle en arbeidsmappe som skal bestå av rapporter fra to arbeider med egne elever og studenter. Rapportene skal begge ha et omfang på fra 5-7 standardsider med 12 pkt. Times New Roman og skal dokumentere både det individuelle arbeidet og litteratur. Arbeidsmappa skal godkjennes av fagansvarlige. Studentene lager en presentasjonsmappe. Den skal bestå av en innledende metatekst og et utvalgt av rapportene i egen arbeidsmappe. Kriterier for tekstutvalget offentliggjøres på det digitale Tollboden en uke før innlevering. Presentasjonsmappen totalt har et omfang på 8 standardsider med 12 pkt. Times New Roman. Presentasjonsmappene blir vurdert med karakter der A-E er bestått, og F er stryk. Ny/utsatt eksamen Dersom presentasjonsmappen blir vurdert til karakteren F, må studenten framstille seg for ny vurdering innen et år etter at sensur forelegger. Studenter som blir vurdert til F har krav på faglig gjennomgang av presentasjonsmappen av intern sensor Evaluering Studentenes midtveis, og tilsluttvurdering kan bestemmes her Internasjonalisering Yrkesmuligheter, kompetanse, videre utdanning Praksis Side 5

6 Vedlegg 2 Regnskap for PIL-prosjektet ved Høgskolen i Vestfold 2009 PROSJEKT PIL - Praksis som integrerende element i LU Beløp Regnskapsrapport pr : Midler til bruk overført fra ,00 Bidrag fra andre statlige forvaltningsorgan ,00 Sum refusjon øvingsundervisning i grunnskolen ,00 Sum inntekter ,00 Sum lønnskostnader ,43 Bevertning ved interne møter 273,82 Sum reisekostnader 26327,25 Dekningsbidrag, belastning ,00 Sum merforbruk pr ,50 HiVe gjør oppmerksom på at vi er på budsjett i 2010 når siste faktura er sendt det nasjonale PIL-prosjektet. Side 6