NY-MØTE. for partnerskapet LÆRERUTDANNER USN BLU

Transkript

1 NY-MØTE for partnerskapet LÆRERUTDANNER USN BLU

2 Hanne Lund-Kristensen Nina Bredesen Hørthe Janne Ekholdt Holmen Programkoordinator Studieveileder Praksisrådgiver Campusteamet

3 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy) Situasjon Tiltak Ønske INNLEDNING VED Praksisbarnehagen representert av Peter Moberg, Jordbrekkskogen barnehage, Drammen

4 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy) Situasjon Tiltak Ønske

5 Situasjon (S-Ø-T) Generelt fra USN 2 studiemodeller Nye retningslinjer for praksis Litteratur knyttet til: a) emnene og b) praksisopplæringen Et tydeligere samarbeidsfokus og likeverdighet i begrepsbruken lærerutdannere/praksislærere/faglærere Antall studenter per praksislærer Vurderingsskjemaer Refusjonsskjemaer Møtestrukturer og møtehyppighet Planlegging Gjennomføring Evaluering 20 % kombinert stilling USN profesjon

6 USN ORGANISASJONSKART DEKAN PPU 2 vise-dekaner BLU GLU 4 campus 4 partnerskap 4 campusteam USN BLU 8 Emner

7 Praksisnettsiden

8 PRAKSIS 2018/2019 Høst (3 uker) 1.kl 2.kl 3.kl ABLU (2 uker) (2 uker) Studietur praksis uke 38 Vår (5 uker) 6-10 (5 uker) 9-11 (3 uker) 9-11 (3 uker)

9 USN BLU MØTESTRUKTUR MØTETEKSTUR Profesjonsmappe Profesjonsveileder Profesjonsteam Campusteam Lærerteam Instituttene BARNETS BESTE Programutvalg Campusteamet Student PBH hver kommune Instituttene Modell: Hanne Lund-Kristensen 2018 USN-BLU møter

10 UTKAST MØTEPLASSER & PROSEDYRER I PRAKSISOPPLÆRINGEN PARTNERBARNEHAGEN SOM LÆRERUTDANNINGS-INSTITUSJON, USN BLU CAMPUS DRAMMEN PLANLEGGING GJENNOMFØRING EVALUERING ÅRET: ALLE «NY-MØTE» Studiestarts-møte PROFESJONSDAG FOR PARTNERBARNEHAGENE (styrere + praksislærere) «JUNI-MØTE» Studieårets avslutnings-møte «PERSONAL- MØTER» TEMA- / SEMINAR - DAGER (ekstra tilbud etter behov og ønske) PERIODEN: KULLET «TRINN- MØTER» 1. Orienteringsmøte i PBH (styrer ønsker studentgruppe velkommen) 2. Lærerteamet lager grovplan a. Grovplan sendes PBH b. PBH drøfter grovplanen 3. Planleggingsmøte på Campus i partnerskapet (utvidet team + praksisforum) drøfter og enes om en felles grovplan for perioden 4. Lærerteamet på Campus ferdigstiller og utformer planen som en praksisoppgave 5. Praksisoppgaven a. sendes til og integreres i PBH b. presiseres i Campusundervisningen c. danner utgangspunkt for studentens personlige praksiskontrakt (sd) 6. Førveiledning på Praksiskontrakt i PBH: (Student og praksislærer), herunder avklaring av roller, forventninger, kalenderplan, etc 7. Student ferdigstiller og sender personlig praksiskontrakt til praksislærer, - med «presentasjonsplakat» av seg selv 1. Velkommen til profesjonsdannelse hos oss! v/styrer og praksislærer 2. Veiledning i oppstart: studentgruppe praksislærer 3. Veiledning underveis: Student(er) og a. praksislærer: individuelt (og evt. reflekterende team) b. praksislærer og lærere fra Campus (pedagogikk og emne/fag) 4. Veiledning midt i perioden med fokus på profesjonsdannelse (evt. bekymringsmelding sendes Campus ved fare for stryk). OBS! 1BLU: «midtveisveiledning» = siste dag i høstperioden 5. Veiledning i begynnelsen av siste uke: student praksislærer 1. Ved slutten av perioden i PBH (siste dag i praksis): Studentens prestasjon ift praksiskontrakten (fagoppgaven og profesjonsdannelsen) a. Vurderingsrapporten leses og undertegnes av student. b. Praksislærer sender rapporten til Campus (Janne) innen en uke i digital / analog post (ikke epost) 2. Etter perioden på Campus: Perioden i sin helhet (som arena for utvikling) a. Studentens læringsutbytte b. PBH s erfaring og utbytte

11 PRAKSISKONTRAKTEN Kontrakten fungerer som en didaktisk grovplan for perioden, og kan justeres som resultat av veiledning underveis i perioden. Praksiskontrakten tar utgangspunkt i et valgt Tema som poengterer periodens felles og individuelle læringsfokus. Ut fra dette temaet tas det beslutninger om hva studenten skal lære (innhold) hvordan (aktivitet) og hvorfor (mål), under hvilke betingelser (forutsetninger) og med hvilken strategi for tilbakemelding (evaluering). Spørsmålet om hvordan skal gi informasjon om både gjennomgående aktiviteter (det som skal øves, utforskes, utvikles hele tiden) og tidsavgrensede aktiviteter (nedfelt i en kalenderplan dato og klokkeslett, - eksempelvis faglige opplegg, veiledningsøkter, personalmøter). Spørsmålet om hva skal gi informasjon om både felles og individuelle utviklingsområder. Disse områdene hentes fra aktuelle læringsutbyttebeskrivelser, progresjon i praksis-beskrivelser, vurderingskriterier, fagoppgaver, profesjonsområder (skikkethet), litteratur, og ikke minst fra studentens tidligere praksisvurderinger. Spørsmålet om hvorfor skal gi informasjon om valgte begrunnelser, overordnede mål, og delmål rettet mot helhetlig kompetanse (kunnskaper holdninger ferdigheter). Spørsmålet om hvilke skal gi informasjon om formelle, praktiske, miljørelaterte, menneskelige og psykologiske forutsetninger. Det er viktig at denne informasjonen er konkret, detaljert og tydelig beskrevet. Spørsmålet om hvilken skal gi informasjon om hvem som skal evaluere hva, hvordan, hvorfor, når, i forhold til hva og for hvem. Ved å svare på disse spørsmålene har student og praksislærer laget en plan for både veiledning og vurdering, - siden disse to aspektene henger nært sammen. Praksiskontrakten forankres i Didaktisk Relasjons Tenkning (DRT) gjennom alle tre refleksjonsfaser (planlegging gjennomføring evaluering) og på alle tre refleksjonsnivå (praktisk teoretisk filosofisk). Arbeidet med praksiskontrakten handler om utvikling av kompetanse i fagpedagogisk, didaktisk refleksjon: Didaktikk som pedagogens unike refleksjonsverktøy (den gir oss begreper å tenke i og kommunisere med), og dermed profesjonelle fagspråk (som synliggjør vår kompetanse og gir oss faglig tilhørighet og identitet).

12 Praksisopplæringens Hvorfor MÅL Praksisopplæringens Hvilken EVALUERINGsstrategi? Praksisopplæringens Hva INNHOLD Praksisopplæringens Hvordan AKTIVITETER Praksisopplæringens Hvilke FORUTSETNINGER

13 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy) Situasjon Tiltak Ønske

14 Ønske (S-Ø-T) Oppmøte fra partnerbarnehagene Tett på dialog Tilbakemeldingskultur direkte og løsningsorientert Gjensidig fleksibilitet

15 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy«SUMMING» Situasjon Tiltak Ønske 1. Personalmøter - møtestruktur 2. Vurderingsseminaret innspill 3. Partnerskapet praksislærerrollen/styrerrollen 4. Praksisnettsiden - innspill

16 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy «SUMMING»: Personalmøter - møtestruktur Situasjon Tiltak Ønske

17 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy «SUMMING»: Vurderingsseminaret innspill Situasjon Tiltak Ønske

18 SØT-modellen (Hartviksen og Kversøy «SUMMING»: Partnerskapet praksislærerrollen/styrerrollen Situasjon Tiltak Ønske

19 Tiltak (S-Ø-T) RETNINGSLINJER FOR PRAKSISOPPLÆRING, LOKAL DEL!!!

20