Hospiteringsordning Universitetet i Agder

Transkript

1 Hospiteringsordning Universitetet i Agder Kristian Andersen, studieleder GLU Følgegruppekonferanse

2 Hospitering en gammel og god idé Som et forsøk på å bedre sammenhengen mellom teori og praksis foreslo Erling Kristvik i 1923 at han, som pedagogikklærer, skulle få nedsatt sin lesetid slik at han kunne observere og følge undervisningen av første klasse i øvingsskolen 6-8 timer hver uke. Lærerinnen for disse elevene skulle bruke en til to timer hver uke til å planlegge og samarbeide med Kristvik og være til stede i hans timer i undervisningslære på lærerskolen. Da saken kom opp i Stortinget, ble mindretallets innstilling tatt til følge, og det ble påpekt at et slikt forsøk var helt urimelig, helt overflødig og helt planløst. Slikt arbeid fikk Kristvik utføre utenom sine vanlige plikter. Forslaget ble avvist (Praksislæreren Vivi Nilssen, s. 19)

3 Sammenheng og samspill Studiefeltet Praksisfeltet Teoridelen og praksisdelen av utdanningen er to ulike, men likeverdige kvalifiserings- og læringsarenaer

4 Hospiteringsordningen Beskrivelse av hospiteringsordningen Erfaringer med hospiteringsordningen Refleksjoner om muligheten for FoU i en slik ordning

5 Hospiteringsordningen hva og hvordan 1. Avdeling for lærerutdanning budsjetterer økonomiske midler 12 hospiteringsplasser ( 1 ukes varighet, BLU-GLU-PPU-8-13) Hospiteringsbarnehagen-/skolen får 5000 kr i kompensasjon Begrunnelse 2. Invitasjon til å søke Søknad Beskrivelse 3. Tildelingsmøte dekan/studieledere BLU, GLU, PPU/ Praksisledere BLU, GLU, PPU/8-13 skaffer hospiteringsplass og gjennomfører informasjons-/dialogmøte mellom faglærere og partnerskole/barnehage. 5. Hospitering hel uke/enkeltstående dager/halve dager. 6. Rapport/evaluering Rutinebeskrivelse

6 Erfaringer Forventningssamtale viktig Delta på ulike måter og i ulike sammenhenger Observere, undervisningsaktiviteter, møter, samtaler Organisering balansere rammer/struktur og fleksibilitet

7 Erfaringer bonuseffekt Den aller flotteste bonuseffekten av denne hospiteringsuka, har kanskje vært at det nå er mye lettere å ta kontakt med en barnehage. Jeg har vært tilbake i barnehagen for å se en forestilling førskolebarna trente på mens jeg var der, jeg har kommunisert med flere av de ansatte faglige ting, og om ikke lenge kommer en av avdelingene (25 barn) til fordypningsstudentene mine på UiA for å være med på høytlesings- og fortellingsverksted. Hospiteringsordningen er en nyttig ordning for å bygge relasjoner og bygge ned fordommer. Har fått gode kontakter Bygger tillit og respekt. Bygger relasjoner. Skaper felles forståelse for hva det vil si å være lærer (praksislærer)

8 Alt i alt: Veldig fornøyde faglærere Jeg kommer til å anbefale mine kolleger et hospiteringsopphold i grunnskolen, og vil anmode Avdeling for lærerutdanning om å arbeide for å opprettholde ordningen for å styrke forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningen. Det har vært en utrolig flott og givende erfaring, først og fremst fordi jeg mener at dette er en ordning som bygger opp samarbeidet mellom praksisfelt og UiA Hjertelig takk for muligheten til å hospitere! Det har, som sagt, vært en utrolig flott og givende opplevelse, og skulle gjerne hatt ei sånn uke hvert eneste år (minst).

9 FoU og hospitering I hospiteringsperioden skal man observere og delta i den daglige virksomheten i skolen/barnehagen. For å få en praksisnær campusundervisning For å bygge tillit, gjensidig respekt og forståelse For å styrke relasjoner og vinne nye kontakter som i neste omgang kan bane vei for felles FoU-arbeid Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke skulle ut i barnehagen med et forskningsprosjekt jeg var der for å lære om livet i barnehagen.»

10 Begrunnelse Et klart fellestrekk ved alle de nye lærerutdanningsreformene er vekten på profesjonalisering og praksisnærhet, både når det gjelder forskning og undervisning. Det understrekes at arbeidet som foregår i skoler og barnehager i større grad skal prege innholdet i studiene også når det gjelder det teoretiske stoffet. Konsekvensen av dette er et krav om at faglærerne kjenner utdanningenes praksisfelt godt. Faglærernes bakgrunn er varierende når det gjelder erfaring fra feltet, og endringene skjer raskt. Det er derfor påkrevet med strukturer som kan gi oppdatert kunnskap og erfaring. På denne bakgrunn vil vi prøve ut en ordning med hospitering i praksis for faglærere i våre tre lærerutdanninger; BLU, GLU og PPU. Vi ønsker en ordning der faglærere kan hospitere i barnehage eller skole i et omfang tilsvarende ett ukeverk. Finansiering av ordningen knyttes til praksisbudsjettet og fordeles til instituttene etter søknad. Dette vil kunne sikre at hospiteringen blir en del av den enkeltes arbeidsplan i forståelse med instituttleder.

11 Søknad Søknad sendes fra instituttlederne til dekan for lærerutdanningene, Søknaden må inneholde: Navn og fag/institutt Hvilken lærerutdanning vedkommende underviser i Tidligere erfaring fra skole/barnehage Forventet utbytte/eventuelt tema(er) som er spesielt interessante å se nærmere på Eventuelle ønsker om skole/barnehage (partnerbarnehager- og skoler) Hvordan man tenker å organisere hospiteringen (hel uke, over 2 uker, enkeltdager osv.)

12 BESKRIVELSE AV ORDNINGEN MED HOSPITERING I BARNEHAGER OG SKOLER (BYGGER PÅ HOSPITERINGSMODELLEN FRA UIS-BLU) Målsetting Målsetting med ordningen er at faglærere i lærerutdanningene skal oppdatere sin kjennskap til dagens skole/barnehage og videreutvikle kontakten med praksisfeltet. Varighet Hospiteringen planlegges i samarbeid mellom faglærer og praksisskolen/ barnehagen. Den kan for eksempel gjennomføres som en hel arbeidsuke, gå over to uker med halv arbeidstid i skole/barnehage, eller organiseres over et lengre tidsrom i forståelse med skolen/ barnehagen. Én ukes arbeidstid legges inn i arbeidsplanen (37,5 timer). Omfang Man søker instituttleder om å få gjennomføre hospitering. Instituttleder videresender søknaden til dekan for lærerutdanning. Personale med lite skole-/barnehageerfaring prioriteres. Det kan være en god løsning at to personer har observasjonsperiode samtidig på samme praksissted. Dette gir mulighet til å drøfte erfaringer med hverandre. Arbeidsoppgaver I hospiteringsperioden skal man observere og delta i den daglige virksomheten i skolen/barnehagen. I begynnelsen av perioden bør man ha et møte med skole- /barnehageledelsen der man legger en plan for perioden. Skole-/barnehageledelsen er ansvarlig for å informere personalet om ordningen. Faglærerne bør i forkant av perioden gjøre seg kjent med skolen/barnehagen ved å lese tilgjengelig informasjon på internett - årsplaner osv, evt. be om å få slik informasjon ved oppstart av perioden. Skoler/barnehager Praksisskoler/barnehager som Avdeling for lærerutdanning har partneravtaler med, vil bli benyttet til hospiteringen. Avdeling for lærerutdanning er behjelpelig med å finne praksissted. Dersom noen har ønske om å være på et spesielt praksissted kan det legges til rette for dette. Rapport/evaluering Etter avsluttet hospiteringsperiode skrives en rapport der man gir en kort redegjørelse for innholdet i perioden, samt en vurdering av utbyttet av hospiteringen. Politiattest Faglærere som skal gjennomføre hospitering må ha politiattest. Tilfredsstillende politiattest sendes Avdeling for lærerutdanning før perioden starter. Oversikt over praksisskoler/ barnehager på innaskjærs: Partnerbarnehager BLU Partnerskoler GLU Partnerskoler 8-13 (PPU og lektorutdanningen)

13 Hospiteringsordningen rutinebeskrivelse og ansvarsfordeling - UiA Foreløpig utkast, vår 2015 Hva skal gjøres når? Utlysning av hospiteringsplasser sendes til instuttledere i oktober/november med søknadsfrist 1. desember for hospitering kommende kalenderår. Gjennomgang av søknader sorteringsarbeid gjøres av dekan, som videresender til studieledere for gjennomgang og godkjenning. Kort tid etter frist 1. desember. Svarbrev til søkere sendes av dekan så fort det er avklart hvem som får hospiteringsplass Infoskriv til hospitanter og hospiteringssteder sendes av praksisleder på det enkelte program i løpet av februar (så fort som mulig etter ja-svar). Infoskriv inneholder informasjon om eventuelle møter. Arrangere møter etter behov praksis- og studieleder har felles ansvar for å avklare hvilke møter som er ønskelige og når disse skal arrangeres. Informasjonsmøte tidlig på våren (februar/mars) og oppsummeringsmøte sent på høsten (november/desember). Økonomiansvar: o Praksisledere har ansvar for å legge hospiteringsordningen inn i praksisbudsjettet for den enkelte utdanning (gjelder godtgjørelse til hospiteringssted) o Studieleder og økonomiansvarlig har ansvar for å søke om midler til hospiteringsordningen i det årlige budsjettinnspillet. o Koordinator har ansvar for å følge opp Hvem har ansvar for hva? Praksisleder - Har kontakt med hospiteringssted og hospitant - Utarbeider en felles epost til hospitanter med informasjon om hospiteringssted og eventuelle møter som skal kalles inn til (Kristin/GLU jobber med et slikt brev). - Leder infomøter/oppsummeringsmøter (sammen med studieleder) - Økonomiansvar praksisbudsjett Studieleder - Bidragsytere i forbindelse med utlysningstekst - Gjennomgang og utvelgelse av hospitanter, i samarbeid med dekan. - Samarbeid med praksisledere om rutiner og møter - Økonomiansvar - budsjettinnspill Koordinator - Oppdatere rutiner og årshjul - Holde kontakt med studie- og praksisledere angående praktisk arbeid og viktige tidspunkter i prosessen. - Følge opp økonomi