PROFESJON, PROGRESJON OG PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN

Transkript

1 USN Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 2019 PROFESJON, PROGRESJON OG PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Treårig barnehagelærerutdanning CAMPUS DRAMMEN CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS VESTFOLD

2 Forord Dokumentet er basert på rapporten til arbeidsgruppen som utarbeidet prinsipper og struktur på profesjonsprogresjonen i samordnet barnehagelærerutdanning, høringsinnspill fra fagmiljøene, gruppas kommentarer til og bearbeiding av disse. Også noen andre relevante prosesser og beslutninger er innskrevet her. En målsetting for arbeidet med Profesjon, progresjon og praksis (PPP) har vært å tenke helhet, integrasjon og sammenheng. Dette er forsøkt realisert gjennom å utvikle innholdet i profesjonsprogresjonen parallelt med utarbeiding av nye Retningslinjer for praksis med lokale planer og konkretisering av samarbeidet med partnerbarnehagene. Arbeidet med PPP er basert på forskrift og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen, rapporter fra Følgegruppa for BLU, Lærerutdanning 2025 (Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene), eksisterende dokumenter for praksissamarbeid ved de tidligere to institusjonene, samt materiale fra BLU-seminarer fra mars til oktober 2017 og innspill fra praksisfeltet og studenter. Dokumentet inneholder to hovedområder: overordnende prinsipper/føringer og kvalitetssikring for ivaretakelse av profesjonsprogresjon i undervisning og praksis. Idéen til en slik gjennomgående struktur/profil i utdanningen ble utviklet på det første felles BLU-seminaret på Union Scene i Drammen 6.mars Notodden 21. juni 2019 Eidbjørg Sandnes Hansson Fungerende visedekan for barnehagelærerutdanningen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Side 1 av 9

3 Innhold INNLEDNING... 3 PROFESJONSPROGRESJON... 4 Profesjonsprogresjon i undervisning... 4 Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer... 4 Profesjonssamtale og profesjonsmappe... 6 Profesjonsprogresjon i praksis... 7 Praksis i barnehagen... 8 Samarbeid med partnerbarnehagene... 9 Side 2 av 9

4 INNLEDNING Utviklingsprosjektet Fornye, bevare kombinere en samordnet barnehagelærerutdanning ved USN, inkludert strukturen/profilen Profesjon, progresjon og praksis, er som prosess og produkt et omfattende læreplanarbeid som krever en bevisst tilnærming til forholdet mellom felles føringer og lokale forutsetninger. Det understreker betydningen av et utforskende og skapende implementeringsperspektiv der hvert studiested har faglig frihet til lokal presisering, konkretisering og tilpasning. Det innebærer at dette dokumentet og realiseringen av intensjonene vil utformes over tid. Det er en «levende tekst» med flere dimensjoner, som drøftinger forankret i våre ideologiske tilnærminger til barnehagelærerutdanningen, utvikling av det formelle dokumentet, oppfatninger og forståelse av ulike begrep og erfaringer fra studenter, faglærere og praksislærere på hvert studiested og på tvers av studiested vil påvirke. Sentrale begrep avklares, utforskes og konkretiseres innen og mellom studiestedene gjennom hele implementeringsarbeidet. Dokumentet for Profesjon, progresjon og praksis er et forpliktende utgangspunkt for lokal analyse og tolkning, refleksjon og dialog, iverksettelse og erfaring. Implementering av felles barnehagelærerutdanning er et arbeid som krever tilpasning til de lokale forhold på studiestedene, der ulike forståelser, praksiser og kulturer anerkjennes. De overordnede føringene med prinsipper for fagsammensetninger i kunnskapsområdene, felles studieplan og emneplaner, og dokumentet Profesjon, progresjon og praksis er førende og gir et forpliktende ansvar ved implementering på hvert studiested. Faglærer i pedagogikk har utover ordinær undervisning funksjonen som profesjonsveileder. Rollen som profesjonsveileder innebærer hovedansvaret for praksisoppfølging og studentenes profesjonsdannelse. Programlederne har i samarbeid med profesjonsveilederne og faglærerne ansvaret for å følge de overordnede rammene. Sammen med visedekanen er programlederne også ansvarlige for å opprettholde løpende dialog, samarbeid, erfaringsutveksling og utvikling på tvers av campusmiljøene. Som ved alt annet læreplanarbeid kreves en systematisk strategi for evaluering, slik at forholdet mellom intensjoner og realiteter ved samordnet barnehagelærerutdanning og Profesjon, progresjon og praksis er til beste for studenten og barnehagelærerprofesjonen. Det er derfor igangsatt et internt følgeforskningsprogram som skal følge de to første kullene i samordnet, felles barnehagelærerutdanning ved USN. Forskningen retter seg mot profilen Profesjon, progresjon og praksis. Prosjektet er knyttet til et samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen og Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI). Side 3 av 9

5 PROFESJONSPROGRESJON Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning slår fast at «pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting i utdanningen ( 3). Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. ( 1)». Ved USN er det valgt en struktur/profil for å tydeliggjøre og konkretisere arbeidet med profesjonsprogresjon i undervisning og praksis. Profesjonsprogresjon i undervisning Strukturen for profesjon og progresjon i studieløpet er organisert med gjennomløpende og tidsavgrensede temaer (se tabell 1) som er forpliktende for alle kunnskapsområdene og må synliggjøres i emneplanene. De gjennomløpende temaene og tidsavgrensede temaene skal bidra til å sikre progresjon i studentenes profesjonsdannelse. De tidsavgrensede temaene er organisert som Profesjonsseminar og har en varighet på én sammenhengende uke hvert semester. Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til samarbeid om og planlegging av Profesjonsseminarene. Profesjonsveileder gjennomfører profesjonssamtaler med studentene hvert semester, og følger opp studentenes oppgaver knyttet til profesjonsdannelse (se tabell 3). Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til denne oppgaven, og det er ønskelig at den samme læreren følger studentteamet de 5 første semestrene. Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter i undervisning. Det skal opprettes et Profesjonsrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet. Prosjektet Tett på - førsteklasses klasser er lokale campusteamprosjekter hvor oppfølging av studentenes profesjonsdannelse og læringsmiljø er sentralt. Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer De gjennomløpende temaene integreres tverrfaglig i undervisning og i praksisperiodene. De tidsavgrensede temaene organiseres som profesjonsseminar (én uke per semester). Det kan legges opp inntil 100 sider selvvalgt faglitteratur, nasjonale styringsdokumenter, artikler etc til hvert profesjonsseminar. Tabell 1 Gjennomløpende tema Gjennomløpende tema Ledelse 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Selvinnsikt og Ledelse av Ledelse av barn og Personalsamarbeid og helhetlig selvrefleksjon barn medarbeidere i pedagogiske pedagogisk ledelse knyttet til prosesser ledelse av barn Side 4 av 9

6 Gjennomløpende tema Profesjonsveiledning 1.studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Profesjonsveiledning og Profesjonsveiledning og Profesjonsveiledning og veisøkerrollen refleksjon veilederrollen Didaktikk Innføring i didaktikk og fagdidaktikk Didaktisk tenkning (deler - helhet) Didaktiske vurderinger og refleksjon i pedagogisk arbeid Ledelse i didaktisk arbeid Planlegge Gjennomføre Evaluere Profesjonsetikk og grunnsyn Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Etikk i dokumentasjon Etikk i dokumentasjon Etikk i dokumentasjon Erfaringer med etikk i arbeid med barn Etisk bevissthet i refleksjon i arbeid med barn Etisk bevissthet og refleksjon i arbeid med barn, foreldre og medarbeidere Syn på barn og barns utvikling Syn på barns utvikling og konsekvenser for pedagogisk arbeid med barn Syn på barn og medarbeidere, og konsekvenser for samarbeid i barnehagen Relasjonskompetanse og demokrati Bevissthet om betydningen av egen væremåte i møte med barn Refleksjon knyttet til samspill med barn og medarbeidere i pedagogisk arbeid Bevissthet og refleksjon over egen rolle i samspill med barn, foreldre og medarbeidere Relasjonsbygging med barn Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer Relasjonsbygging i samspill med barn, barnegrupper og medarbeidere Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer Ledelse av demokratiske prosesser for barn og medarbeidere Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer Forskningsmetode og akademisk tenkning Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon i praksis. Innføring i og erfaring med akademisk skriving Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving Erfaring med å skrive akademisk tekst Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon Observasjon/intervju/skygging/ pedagogisk utviklingsarbeid/ aksjonsforskning som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving Erfaring med å skrive akademisk tekst Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon BA-oppgave Profesjonskunnskap om vold og overgrep 2. semester BLBUL1 BLSRL - NHB 3./4. semester BLBUL2 BLSTM BLKKK 5. semester BLLSU Side 5 av 9

7 Tabell 2 Tidsavgrensede tema 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Barnehagen og Mat og helse Fagspråk og profesjonsfaglig Den forskende barnehagelærerrollen digital kompetanse barnehagelærer Plassering av kunnskapsområdene i 2. studieår vil ha konsekvenser for antall praksisdager per semester. 5 praksisdager knyttet til overgang barnehage-skole følger BLSTM og BLBUL2. Plasseringen vil også få konsekvenser for innhold i profesjonsseminarene dette året. Det gjennomføres årlige/halvårlige overgangsseminarer mellom studentteamene, gamle og nye faglærere/kunnskapsområder og profesjonsveileder for å synliggjøre, bevisstgjøre og analysere erfaringer fra foregående år/semestre. Sammen må de utpeke teamets utfordringer videre i studiet, behov for endringer i læringskultur o.l., kvaliteter som må ivaretas og videreføres, staker ut felles mål etc. Programleder og profesjonsveileder organiserer og legger til rette for dette. Profesjonssamtale og profesjonsmappe Profesjonsveileder har ansvar for å gjennomføre profesjonssamtaler med studentene hvert semester med utgangspunkt i oppgaver knyttet til studentens profesjonsdannelse. Referater fra samtaler og oppgavebesvarelser legges i studentens profesjonsmappe i Canvas. Profesjonsveileder er faglærer i pedagogikk i BLBUL1, BLBUL2 og BLLSU. Profesjonsveilederne er i tillegg inne i BLKKK-semesteret med samarbeid om Profesjonsseminar og oppfølging av studentene. Side 6 av 9

8 Tabell 3 Oppfølging av profesjonsdannelse hos den enkelte student og studentgruppe Profesjonsmappe 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Refleksjonstekst Didaktisk plan Dokumentasjon Referat fra Veiledningsgrunnlag; med med fra pedagogisk profesjonssamtale utgangspunkt i evaluering arbeid refleksjon praksis rundt egen utvikling på vei mot en profesjonell barnehagelærer Utviklingsmål Utviklingsmål fra praksis Utviklingsmål fra praksis Utviklingsmål fra praksis Ledelsesnotat med teoretiske begrunnelser Referat fra profesjonssamtale Refleksjons notat med utgangspunkt i pedagogisk grunnsyn Evaluering og selvrefleksjon etter praksis Videreutvikling av refleksjonsnotat om pedagogisk grunnsyn med støtte i teori Referat fra profesjonssamtale som avslutning på profesjonsmappa Individuelt: Gruppe: Trepartsamtale Individuelt: Individuelt: Profesjonssamtale Barnesyn, relasjon, selvrefleksjon med utgangspunkt i refleksjonsteksten. Didaktisk tenkning og pedagogisk grunnsyn Utviklingsmål og selvrefleksjon Utgangspunkt i studentens veiledningsgrunnlag Profesjonsprogresjon i praksis Føringene for praksis er beskrevet i Retningslinjer for praksis del 1 og 2. Del 1 beskriver felles formelle rammer som er like for alle fire studiestedene. Del 2 utarbeides lokalt og handler om praksisperiodene i hvert semester, vurderingskriterier og konkretisering av det forpliktende samarbeidet mellom campus og partnerbarnehagene ved det enkelte studiested. Gjennomføring, planlegging og evaluering av praksisopplæringen er en del av det forpliktende samarbeidet, og gjennomføres på hvert campus. Det er utarbeidet felles kriterier for vurdering av progresjon i praksis og like vurderingsskjemaer for alle studiesteder. Profesjonsveileder er ansvarlig for praksisforberedelser og praksisoppsummering. Dette innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering. Rollen medfører i tillegg aktiv deltakelse og bidrag på samarbeidsarenaene. Faglærerne i fordypningsemnene er ansvarlig for praksis i siste semester. Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til dette arbeidet. Side 7 av 9

9 Praksislærer er medansvarlig for at studentens oppgaver og aktiviteter tilpasses barnehagens arbeid. Profesjonsveileder har hovedansvar for praksisoppfølging som skal gjennomføres som en trepartssamtale mellom student, praksislærer og profesjonsveileder. Alle faglærerne har medansvar for studentenes praksis og samarbeid med partnerbarnehagene i praksisperiodene. Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til dette arbeidet. Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter arbeidet med praksis. Det skal opprettes et Praksisrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet. Praksis i barnehagen Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon i studieløpet. Studentene skal utvikle seg fra å være student til profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Lærerutdannerne på campus og i partnerbarnehagene må derfor ha økte forventninger og krav til studenten gjennom studieløpet. Praksis forankres i Retningslinjer for praksis hvor første del beskriver felles, formelle rammer og del 2 handler om praksisperiodene i hvert semester, vurderingskriteriene og det forpliktende samarbeidet mellom campus og partnerbarnehagene på det enkelte studiested. Profesjonsveiledere er hovedansvarlig for praksis. Alle faglærere skal involveres i alle faser knyttet til praksis, som ressurspersoner innenfor sitt fagområde og for barnehagens faglige arbeid. Profesjonsveilederen følger opp alle studentene i praksisperiodene i barnehagene, faglærerne fordeler grupper av studenter mellom seg og følger også opp disse i barnehagene. Tabell 4 Praksis PRAKSIS = 100 DAGER (75 dager i løpet av de to første studieårene og 25 dager siste studieår) 1.studieår 2.studieår 3.studieår 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester 15 dager 25 dager 15 dager + 5 dager (overgang barnehage/ skole, enten i 3. eller 4.semester) 15 dager (uke 8-11) + 5 dager (overgang barnehage/ skole, enten i 3. eller 4.semester) 15 dager eller 20 dager 10 dager eller 5 dager (i perioden uke 8 11) Side 8 av 9

10 Praksisdagene 1. studieår forstås som én praksisperiode. Dette vil være førende for måten samarbeidet og møtearenaene mellom fagmiljøet på campus og partnerbarnehagene organiseres, og vil skape nødvendig variasjon mellom studieårene og praksisperiodene. Det er opp til fagmiljøet og partnerbarnehagene på det enkelte studiested å velge organisering av de 15 dagene i 1. semester. Utover dette skal alle praksisukene gjennomføres samlet. Det er opp til fagmiljøene og partnerbarnehagene/-skolene på det enkelte studiested hvordan de fem dagene praksis knyttet til overgang barnehage og skole benyttes og organiseres, og om det legges til 3. eller 4. semester. I de øvrige semestrene er det opp til det enkelte campus å plassere praksisperiodene hensiktsmessig og ønsket. Det oppfordres til alternative måter å organisere samhandling med barn i fordypningsemnene, utover én eller to praksisuker. For informasjon om utenlandspraksis se Retningslinjer for praksis del 1. Samarbeid med partnerbarnehagene Møter med partnerbarnehagene: Studiestartsmøte i august med partnerbarnehagene for planlegging av samarbeid og dagsaktuelle saker. Programleder/campusteam i samarbeid med profesjonsveileder har ansvar for møtet. Evalueringsmøte i mai/juni med partnerbarnehagene for evaluering av samarbeid og dagsaktuelle saker. Programleder/campusteam i samarbeid med profesjonsveileder har ansvar for møtet. Møter knyttet til studentenes praksisdager hvert semester: Planleggingsmøte før praksisperioden på campus for studenter, praksislærere, profesjonsveileder og faglærere. Profesjonsveileder og faglærere har ansvaret for møtet. Gjennomføringsmøter (trepartssamtaler) hvor profesjonsveileder kommer ut i barnehagene. Utgangspunkt for møtene er studentoppgaver, utviklingsmål og underveisvurdering. Øvrige faglærere kan møte studenter i barnehagen for veiledning og refleksjon. Evalueringsmøte/etterarbeidsmøte på campus for studenter, profesjonsveileder, faglærere og praksislærere. Profesjonsveileder og faglærere har ansvaret for møtet. Side 9 av 9