Foreldremedvirkning hva kan barnehage og foreldre forvente av hverandre?

Foreldremedvirkning hva kan barnehage og foreldre forvente av hverandre? Fagdag Bergen Kommune Grieghallen Fredag 12.nov.2010. v/1.amanuensis Ruth Ingrid Skoglund

Høsten 2009 Full barnehagedekning Jan. 2009, rett til barnehageplass for alle barn 1-5 år. SSB okt. 2101 88,7, % barn i bhg. Økning fra forrige år: aldersgr. 1-2 år økte m. over 4.400 (42250) 1 år (69%) 2 år 86% 3-5 år 96% 9 av 10 barn heltidsplass Vel 9% av barn i barnehagen er minoritetsspråklige Fokus framover: Tydeligere føringer for kvalitet og innhold HVA ER KVALITET? St.m. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen Innst.162 S. Om kvalitet i barnehagene sier svært lite om de yngste, mest om å gjøre femåringene skoleklare (Østrem,09, 010). NOU: 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. 2

Mål for kvalitetsarbeidet 1)Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2) Styrke barnehagen som læringsarena 3) Alle barn få delta aktivt i et inkluderende fellesskap (St.m.nr. 42. (2008-09:9). Skolen og barnehagens oppgave ikke bare å ivareta mangfoldet som barna representerer, men faktisk utvikle det UNIKE i hvert enkelt barn! (Redse Jørgensen og Anjum2006) 3

Områder for kvalitet i barnehagen Kvalitet har mange fasetter: Personale, pedagogtetthet, relasjonene. Barnehagens innhold (læringsarena) også for de yngste? Inkluderende barnehagetilbud for alle barn Samarbeid mellom barnehage, hjem og skole Koordinere innsats for barn m. behov for særlig oppfølging. Forskning og statistikk ansvarsfordeling og styring av sektoren. Økende forskning om de yngste i barnehagen. (Barnehagefolk nr. 1, 2010) Ny bhg.lov og Rammeplan for barnehagen mer omfattende og forpliktende samfunnsmandat, men også styrke foreldremandatet Derfor vekt på økt foreldremedvirkning og samarbeid! 4

Kvalitet i barnehagen Kvalitet er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, dvs. barna, foreldrene og barnehagens personale St.m.nr.41 (2008-09:21) Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen er også viktig for å kunne vurdere og utvikle kvalitet i barnehagen (St.m.nr.41:2008-09:9) 5

Fornøyde foreldre men mye kan bli bedre Ulike foreldreundersøkelser viser at : 91% er fornøyd med samarbeidet (TNS, Gallup 2008, her NOU 2010:8: 111). er fornøyd m. samarbeid og måten de blir møtt på i barnehagen ( Østrem m. fl. (2009) Vet en del om barnehagens målsettinger og planer, men mindre om hva som er gjennomført (Østrem, mfl.2009) Foreldre med lav inntekt og utdanning, mindre fornøyd enn de med høy inntekt og utdanning!! (Østrem, 2009) Foreldre ikke enige i at dokumentasjon av det enkelte barns utvikling skjer i forståelse med barnas foreldre Barnehagene er blitt bedre på å vise bilder, video, fortelle fra barnets hverdag. MEN foreldre til de yngste vet minst om barnets hverdag og barnehagens praksis. Vet lite om de yngstes medvirkning og om barnas ønsker kommer med i planlegging av aktiviteter. 6

7 Hvilke forventninger har foreldre til barnehagen? Foreldre opptatt av at: Kompetent personale Tilstrekkelig bemanning Gode verdier hos de ansatte Ser fortsatt lek, vennskap, sosial kompetanse, trygghet og omsorg som viktigst. For de yngste er leken viktigst! Ønsker skoleforberedende aktiviteter Vekt på språk og språkutvikling (særlig i et fl.kulturelt perspektiv). Uteaktiviteter, fysiske aktiviteter og kosthold. Viktig med godt samarbeid mellom hjem og barnehage og hjem og skole. (NOU:2010:8). Ulike foreldre har forskjellige forventninger Kan oppstå verdikonflikter Barnehagen kan stå i fare for å ekskludere barn fra fellesskapet på samme måte som de kan gjør med foreldre Kommunikasjonen er best med de foreldrene som behersker barnehagens koder. Inkluderende fellesskap der alle foreldre blir sett og hørt ut fra sine forutsetninger Viktig at personalet kan se barn fra samme synsvinkel som foreldrene

Foreldres tanker om omsorg -betydning for hva de forventer av barnehagen Prosjektet Småbarnsforeldres omsorgsprosjekt betydningen av klasse (NOVA: Stefansen og Farstad 2008) Springer ut av foreldrenes forståelse av barnets behov knyttet til den alderen de er i, og deres oppfatning av hvordan ulike omsorgsarenaer kan ivareta disse behovene. 8

To ulike omsorgsmodeller hos småbarnsforeldre (Stefansen og Farstad 2008) Et skjermet rom: Være hjemme lengst mulig, trygghet, nære relasjoner, rolige/ stabile omgivelser. Kunne visse ferdigheter før barnet begynner bhg. Kunne gå, snakke litt, mer selvstendig. Et ordnet løp Barnets selvstendighet og kompetanse vektlegges. Barnet trenger flere utfordringer Behov for andre å leke med. Positivt med pedagogiske opplegg 9

Handler det om mulighet til fleksibilitet? Lav inntekt/utdanning Lange arbeidsdager/ lengre dag i bhgn. Mor gjerne mindre karriereorientert Tradisjonelt tanker om omsorg i hjemmets lune favn Dårlig samvittighet for å forlate barnet? Høy inntekt/utdanning Fleksibel arbeidsdag, hjemmekontor Mor gjerne karriere Barnet øker kompetansen med stimulering fra ulike miljø Barnehagen er et supplement til hjemmet 10

Forventninger må avklares, men foreldrerollen blir også til underveis Forventninger mellom hjem og barnehage må avklares for at foreldrene skal kunne delta aktivt i utvikling av barnehagens kvalitet (St.m.nr.41:39) Rollen som barnehageforeldre blir til i dialogen med barnehagen (Østrem 2006:98 ) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsgrunnlag og et verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. 11

Foreldre som kunder eller som deltakere (Østrem 2006), Brochman og Mose Mailund 2010) KUNDEN HAR ALLTID RETT! (???) Foreldre brukere/kjøpere av barnehagens tjenester (Brochman og Mose Mailund, 2010). Skal kunne velge mellom konkurrerende tilbud og service etter ønsker og behov. Brukerens medvirkning - ta i mot informasjon og melde tilbake om forventninger er innfridd eller ikke. Som kunde kan de også være dommere og framsette krav. Foreldre - uforpliktende utgangspunkt som kunder. Foreldres ønsker og krav makt over personalet. Ikke likeverdig relasjon Pedagogene oppfatter skepsis eller kritiske spørsmål som angrep på deres faglighet Foreldre som mottakere av offentlige ytelser (avhengige av barnehagen) Pedagogen har makt i relasjonen til foreldrene. Hvilke foreldre engasjeres i medvirkning og hvilke gjør det ikke? Demokratiske aspekt alle stemmer viktige (Brochmann og Mose Majlund 2010). 12

Deltakerperspektivet 13 Barnehagen må ha større ambisjoner enn å gjøre foreldre fornøyde. Det som formidles til foreldrene ikke en ferdig pakke barnehagekunnskap som overleveres i samme form, uavhengig av hvem mottakeren er. Fornøyde foreldre premiss for å utvikle et godt foreldresamarbeid Personal og foreldre er deltakere på felles arena, et oppdragende fellesskap til barnets beste!!! Foreldre ressurs som skal utfordre barnehagens personale til å tydeliggjøre fundamentet for arbeidet Vektlegger kommunikasjon framfor enveis informasjon. Kunnskap og refleksjoner omkring barnehagens pedagogiske praksis blir til i dialog med de som har en forpliktelse til å delta i dialogen. Anerkjennelse av foreldrenes interesser og holdninger til hva som skjer i barnehagen Foreldremedvirkning for å sikre best mulig pedagogisk praksis. Ikke for å utfordre barnehagens posisjon, men for å gi personalet størst mulig innsikt i flere fasetter av barnets liv (Østrem, 2006; Brochmann og Mose Mailund:2010).

Ressursperspektiv på foreldremedvirkning og samarbeid Mødre og fedre viktig ressurs for utviklingen av og kvaliteten på barnehagetilbudet lokalt og nasjonalt. Foreldrene er de som kjenner sine barn best, og som kan hjelpe til med å synliggjøre hvem barna er og hva de kan, også i barnehagen Forutsetter at gjensidig respekt og vilje til å utvide perspektivet og barnehagens innholdsrammer. (NOU:2010:114) Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning (R.pl. 06:15) Foreldre har rett til medvirkning, og barnehagens ledelse har ansvar for å invitere foreldre til å delta aktivt i planleggingen og vurderingen av barnehagens innhold (St.m. nr.41:40) 14

Foreldres medvirkning Foreldre vurderer mulighet til medvirkning som dårligst (TNS Gallup 2008, her St.m.nr.41:s.38). Mange foreldre ønsker mer medvirkning i barnehagen Fire av ti mener det stilles for få krav til deres medvirkning (Innst.162 S (2009-10:7; St.m.nr.41:39) Andelen foreldre som har deltatt mye i planlegging og vurdering av barnehagens aktiviteter, har økt fra 23% i 2002 til 43% i 2008. Godt over halvparten har ikke ønske om å delta mer enn de allerede gjør i barnehagens virksomhet (NOU:2010:8) ER DET OK? 15

Barnehage til beste for barn og foreldre Foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse (Barnekonvensjonen, barneloven og R06:14). Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne (Barneloven og St.m.nr.14) Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet, og må vise forståelse og respekt for ulike familieformer (R06:14) I den tida barnet er i barnehagen, tar barnehagen seg av deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene (St.m. nr.41:36) 16

Dobbelt-sosialieringsmodellen Vedlegg Tegnforklaring: = en sosial interaksjonsprosess H1 = Hero, det benkelte barnet UFO vingen = Barnets utenomfamiliære sosiotop F- vingen = Familie sosiotopen H2 = De andre barna i UFO en P1 = Personalet i UFO en = Heros far = Heros mor Vingene kan ikke ses hver for seg eller legges sammen, for selve interaksjonsmønsteret i familien bærer ofte preg av at barnet en stor del av hverdagen oppholder seg i en offentlig daginstitusjon. Hver sosiotop har sine egne normer og regler for hvordan man skal oppføre seg, som barna er nødt til å følge for å kunne passe inn i resten av miljøet, og oppføre seg passende i den sosiale sammenhengen. En passende oppførsel i barnehagen, er en helt annen enn en passende oppførsel i hjemmet, sett fra barnets synsvinkel. Tegnforklaring: = en sosial interaksjonsprosess H1 = Hero, det enkelte barnet UFO vingen = Barnets utenomfamiliære sosiotop F- vingen = Familie sosiotopen H2 = De andre barna i UFO en P1 = Personalet i UFO en = Heros far = Heros mor 17

18 Forståelse og samarbeid Rammeplanen 06: s.14-15 Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven 1, R06:7). Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et grunnlag for barnas utviking, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn (Barnehageloven 2. Barnehagens innhold, R06:14) Forståelse gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Samarbeid regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Samarbeid - gjensidig prosess der begge parter deltar aktivt. Foreldre og barnehagen har felles ansvar for barns trivsel og utvikling.

Daglig kontakt og samarbeid Det er først og fremst den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen som bidrar til god kvalitet for det enkelte barn (St.m.nr.14 (2008/09): 37). Jo yngre barna er, desto viktigere er det både for barna og foreldrene at personalet har tid til daglig kontakt og dialog om barnets trivsel og erfaringer (Innst.162 S (209-2010:7) 19

Ulike former for foreldremedvirkning og samarbeid Daglig møte ved avlevering og henting Foreldresamtaler på høring om 2 gng. pr.år. Foreldremøter? Hvilke foreldre er aktive der? Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Samarbeidsutvalg (SU) Brukerundersøkelser Dugnader Sosiale sammenkomster For å sikre samarbeidet med barnas hjem: og S sentral rolle i utvikling av barnehagens samlede virksomhet og kvalitet (St.m.nr.41:39) Undersøkelser viser at foreldremedvirkning i foreldrerådene og samarbeidsutvalgene kan bli bedre (Innst.162 S -2009-20:7) Opprettet et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (Juni 2010) 20

Formelt og uformelt grunnlag for foreldresamarbeid Formelt Formelt For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven4, 1. ledd) Kvalitetsmeldingen forslag at alle barnehagene skal ha en plikt til å tilby to foreldresamtaler i året. Uformelt Uformelt møte hver dag ved bringing og henting Foreldrekaffe, frokoster, samlinger og fester. Ikke alle foreldre opplever slike arenaer som positive -sosial angst, for sosialt krevende/språkbarrierer. Sosiale arrangementer for foreldre kan også virke ekskluderende. Viktig å opparbeide tillit i mindre krevende sammenhenger. i den daglige kontakten. Sosiale arrangement for foreldre og barn i barnehagen, - en mulighet for foreldre å knytte kontakt med hverandre. 21

Foreldre med behov for veiledning Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål (R.06:15) Viktig tiltak for foreldre som trenger støtte i det å være foreldre i et land de ikke selv har vokst opp i. Støtte foreldre som omsorgsgivere Noen foreldre har større utfordringer med barna enn andre (NOU:2010:115) 22

Hvordan møter barnehagen kritiske foreldre? (Pettersen 2008) Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen selv om det skulle innebære kritikk (R06:15) Kvaliteten - svært ulik fra barnehage til barnehage Ikke enkelt for foreldre å fremføre kritikk mot barnehagen Dobbeltkommunikasjon - Barnehagenkompletterende/ utfyllende instans. Utjevne sosiale forskjeller (?) Store sosiale forskjeller også innenfor barnehagen (NOU:2010:8). Skal rette opp hjemmets mangler og feilgrep Tidlig forbygging der omsorgssvikt oppdages (St.m.nr.41:5-6) Kan det være slik at barnehagens perspektiv utelukker visse perspektiv og felt som kanskje er mer sentrale for foreldre? Foreldre ingen entydig stemme hvem er det som blir hørt? Hvem blir tatt på alvor? 23

Er foreldre fornøyde fordi de vet for lite om hva som skjer i barnehagen? Ikke la foreldrene møte kollektiv bejubling av barnehagen eller automatisk komme i forsvarsposisjon. Ikke bare berolige foreldre, men lette litt på lokket? Til barnas beste at rammeplanens intensjoner blir realisert, ikke bare hver dag fortelle at barnet deres har hatt det bra og leker med andre barn. Hva fortelles i den daglige loggen, i bilder og tekst? Gjøre foreldrene kjent med de utfordringer barnehagen står overfor??? - utilstrekkelige rammevilkår - utilstrekkelig bemanning og kompetanse - kampen om barnehagens innhold - daglig arbeid med sosial kompetanse - daglig aktivitet med omsorg, lek og læring - Hva er en god barndom? Hva krever det av barnehagen og foreldrene å gi hvert barn en god barndom og ruste dem for livet? 24

Foreldremedvirkning til barnas beste Barnehagepersonalet må finne balanse mellom å vise respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. (R2006:14-15) NOU:2010:8 Foreldre må se på barnet sitt som en del av et større fellesskap i barnehagen. Kreves et kompetent personale for å kunne skape tillit og gode dialoger uten å svikte barnehagens verdigrunnlag. 25

Litteratur Barnehagefolk Forskning om de yngste. (2010) nr.1. Brochmann, H. og Mose Mailund, S. (2010). Se med forældrenes øjne. Introduktion. Kobenhavn: Danmarks Evalueringsinstitut Farstad, G. og Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres forståelse av små barns omsorgsbehov. I: Barn. nr.2, s.29-47. Farstad, G. og Stefansen, K. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter Betydningen av klasse. http//www.nova/asset3464/1/3464_1pdf. Innst.162 S (2009-2010). Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.m.nr.41 (2008-2009). NOU:2010:8. Med forskertrang og lekelyt Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Pettersen, K. (2008) Barnehagedebatten og de forsvunnede foreldrestemmene. I: Barnehagefolk nr. 4. s.54-57. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 2006. Kunnskapsdepartementet Redse Jørgensen, S. og Anjum, R.L. (2oo6). Det inkluderte mennesket. I: I.Bostad og T. Pettersen (red.) Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring. Oslo: Spartacus Forlag. St.meld.nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Temahefte om de minste barna i barnehagen (2006) Kunnskapsdepartementet Østrem, S. (2006). Dialogen mellom førskolelærer og foreldre. I: Thorsby Jansen, T, Pettersvold; M og Rydjord Tholin, K. (red.) Førskolelæreren. Oslo: Pedagogisk Forum. Østrem, S. m.fl. (2009). Alle teller mer En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold Rapport 1/2009. Østrem, S. (2010). Grunnlag for kvalitet i barnehagen. I: Prismet, nr. 1.s.59-63), 26