Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/10240-28 Dato: 25.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 08.11.2018 FAGOUK-/ Formannskapet 22.11.2018 Kommunestyret 29.11.2018 KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2018-2027 SLUTTBEHANDLING. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar kommunedelplan for oppvekst 2018-2028 datert 26.10.2018. Vedlegg: 1. Forslag til kommunedelplan for oppvekst 2018 2028 datert 26.10.2018 2. Innkomne høringsuttalelser 3. Oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene datert 26.10.2018 Utrykt vedlegg: Kommunedelplan for helse og omsorg 2018-2028 Sammendrag: Rådmannen legger frem endelig forslag til kommunedelplan for oppvekst 2018-2028. Etter vedtak i kommunestyret (sak 54/16) blir kommunedelplan oppvekst utarbeidet for første gang i Lillehammer kommune. Kommunedelplan for oppvekst er en samlet og overordnet plan som danner grunnlag for kommunens arbeid med: Et trygt og utviklende oppvekstmiljø for alle barn og unge Utvikling og kvalitetsarbeid innenfor og på tvers av tjenesteområdene som omfattes av planen Bakgrunn:
Planprogram for kommunedelplan for oppvekst 2018 2027 ble vedtatt av kommunestyret (sak 53/17). Det har vært bred medvirkning i arbeidet med planen. Høring og offentlig ettersyn ble gjennomført i perioden 25.06.2018 til 15.09.2018. Sluttbehandling av kommunedelplanen ble flyttet fra oktober til november 2018. Bakgrunnen for dette var et ønske om at fagutvalg for oppvekst aktivt skulle delta i planprosessens avslutningsfase. Parallelt med oppvekstplanen er det utarbeidet en kommunedelplan for helse og omsorg (2018 2028). Fakta: I henhold til plan- og bygningsloven (2008) kan kommunen velge å utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de fire neste årene eller mer ( 11-1 og 11-2). Kommunedelplanen for oppvekst gjelder i hovedsak barn og unge i aldersgruppen 0-18 år. Oppvekstfeltet skal jobbe forebyggende gjennom gode universelle tiltak til hele befolkningen. Samtidig må det iverksettes målrettete tiltak for enkeltpersoner og grupper som har behov for det (selekterte og indikerte tiltak). Enkelte vil kunne ha behov for mer omfattende tjenester enn andre for å oppleve livsmestring. «Livsmestring» er et sentralt begrep i kommundelplan oppvekst. Det er valgt fem fokusområder i planen som bygger oppunder muligheten for at den enkelte unge skal oppleve livsmestring; forebygging, inkludering, medvirkning, samarbeid og kompetanse. Fokusområdene er valgt med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel (2014 2027), og er felles for kommunedelplan for oppvekst og kommunedelplan for helse og omsorg. Om arbeidet med planen Ordfører, rådmann og kommunalsjefer for helse og omsorg, velferd og oppvekst har vært felles styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg. Hovedverneombud og én representant for kommunens hovedtillitsvalgte har også deltatt i styringsgruppa. Det har vært en målsetting å sikre helhet og sammenheng mellom de to planene. Fagutvalget for oppvekst har vært politisk arbeidsgruppe for kommunedelplan oppvekst. Planen har vært drøftet i ungdomsrådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Barn og unge har deltatt gjennom utvalgte elevråd. Ungdomsrådets og elevrådenes innspill er særskilt tatt hensyn til i oppvekstplanen. Hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og ledere for de aktuelle tjenesteområdene har vært involvert i flere faser. Det har vært gjennomført medvirkningsmøter med ansatte i alle tjenesteområder i sektor oppvekst, utdanning og kultur. Folkehelsekoordinator, SLT-koordinator m.fl. har kommet med innspill i løpet av planprosessen. Medvirkning har også vært sikret gjennom høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2. Med utgangspunkt i innkomne høringsuttalelser har det i planprosessens avslutningsfase blitt arbeidet intensivt med strukturen på plandokumentet og konkretisering/ utdyping av planens innhold. Det har også vært arbeidet for å sikre den ønskede sammenheng med kommunedelplan helse og omsorg. I kommunedelplan oppvekst er dette hovedsakelig ivaretatt gjennom å inkludere helseperspektivet.
Avgrensning og forhold til andre planer Kommunedelplanen skal følge opp føringene fra kommuneplanens samfunnsdel 2014-2027 og bidra til å virkeliggjøre oppvekstsektorens visjon «samordnet innsats gir trygghet, kompetanse og livsmestring». Kommunedelplan oppvekst omfatter alle tjenesteområder som yter tjenester til barn og unge. Det gjelder samtlige tjenesteområder i sektor oppvekst, utdanning og kultur, samt tildelingsenheten og tjenesteområde tilrettelagte tjenester (sektor velferd). Kommunedelplan for oppvekst berører på enkelte områder temaer som også omfattes av andre planer. I kommunedelplanen gjøres prioriteringer for en samlet oppvekstsektor. Sammen med kommunens økonomi- og handlingsplan, legger kommunedelplanen føringer for det årlige arbeidet med virksomhetsplaner i tjenesteområdene. Virksomhetsplanene konkretiserer mål og tiltak for hvert tjenesteområde, og danner utgangspunkt for leveransemålene i årsbudsjettet. Ved behov utarbeides utdypende handlingsplaner. Eksempler på utdypende planer som ferdigstilles p.t. er Handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord blant unge, og Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold barn og unge. Kommunedelplan helse og omsorg omhandler de tjenester som ytes til Lillehammers innbyggere i hht Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011), også barn og unge. Oppfølging av planen Oppfølgingen av kommunedelplanen skjer gjennom den daglige tjenesteutøvelsen og det kontinuerlige utviklingsarbeidet i og på tvers av tjenestene. I plansammenheng skjer oppfølgingen gjennom det årlige arbeidet med virksomhetsplanene i tjenesteområdene, samt utdypende planer. Rådmannen skal i samarbeid med fagutvalg for oppvekst, årlig rullere kommunedelplanens handlingsdel. Rulleringen gjøres som en del av arbeidet med budsjett og økonomi- og handlingsplan. Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år. Høringsuttalelser I høringsperioden kom det inn uttalelser fra følgende instanser: Råd og utvalg Fagutvalg for helse og omsorg Ungdomsrådet Utvalg for plan og samfunnsutvikling Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Offentlige institusjoner Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Lag og foreninger Akademikerne Lillehammer Venstre Miljøpartiet de grønne Lillehammer Utdanningsforbundet Kommunale tjenesteområder
Tildelingsenheten Høringsuttalelsene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2. I vedlegg 3 finnes et sammendrag av uttalelsene sammen med vurdering og redegjørelse for hvordan innspillene er fulgt opp. Vurdering: Planprogrammet for kommunedelplan oppvekst legger føringer for at oppvekstsektoren skal ha en universell forebyggende tilnærming med stort fokus på tverrfaglig innsats. Høringsuttalelsene støtter denne tilnærmingen. Uttalelsene tar også opp viktige problemstillinger og inneholder mange innspill på avgrensning av planen, dokumentets struktur, konkretisering/innhold og oppfølging av planen. Det er rådmannens vurdering at høringsuttalelsene samlet sett i stor grad er hensyntatt og at dette har løftet kvaliteten på kommunedelplanen slik forslaget foreligger. Under følger en gjennomgang av de viktigste endringene som er gjort med planen etter høringsperiodens utløp. Det er i tillegg gjort en rekke endringer av redaksjonell karakter som ikke omtales spesifikt. Avgrensning Flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved den avgrensningen som ble gjort for arbeidet med de to kommunedelplanene. Høringsutkastet til oppvekstplan berørte i liten grad helseutfordringer/-tjenester, mens helseplanen ikke omfattet tjenester rettet mot barn og unge. Rådmannen slutter seg til de innspill som har kommet om at dette var en uhensiktsmessig avgrensning. Utvikling og utfordringer knyttet til barn og unges helse har fått en bredere omtale i begge de aktuelle kommunedelplanene. Det er tydelige referanser mellom planene der dette er aktuelt. Dette har medført at kommunedelplanene har fått et større omfang, men det er rådmannens vurdering at planene både hver for seg og samlet nå gir et mer helhetlig bilde av barn og unges helse og oppvekstvilkår. Struktur Flere har meldt behov for en tydeligere struktur og bedre presisering av innholdet i planen. På bakgrunn av dette er kapittelinndelingen endret, med flere underkapitler og overskrifter. Modeller, sitater o.l. er begrenset for å gi planen et ryddigere visuelt uttrykk. Faktavedlegget er fjernet. Aktuell statistikk er presentert i dokumentet, og bak i kapittel 7 finnes lenker til databaser med til enhver tid oppdatert informasjon/ statistikk. Det har vært et uttalt ønske fra styringsgruppe og fagutvalgene oppvekst/ helse og omsorg om bedre samordning mellom oppvekstplanen og helseplanen. Disse innspillene er hensyntatt både når det gjelder form og innhold. De to kommunedelplanene har nå tilnærmet lik oppbygning. Planene har tilsvarende innledningsdel med planhierarki og forankring i plan- og bygningsloven og kommuneplanenes samfunns-/arealdel. Avslutningsvis har planene et felles kapittel om oppfølging av planen. Konkretisering/innholdsendringer Det har vært arbeidet med konkretisering og utdyping av planens innhold for å imøtekomme innspill i høringsuttalelsene og for å etterkomme ønsket om større grad av samordning med
helseplanen. Særlig utfordringsbildet og mulighetsbildet er utdypet. Hovedtrekkene i endringene kan oppsummeres slik: Begrepsdefinisjoner: Planen er bygget opp rundt begrepene «forebygging» og «livsmestring». Innholdet i disse begrepene er utdypet i innledningsdelen. Helseperspektivet: Den viktigste innholdsmessige endringen er at helseutfordringer for barn og unge har fått større plass i planen. Disse underkapitlene er nye etter høringsutkastet: Rus/ ruslidelser og selvskading/ selvmord Barn og unge med alvorlig somatisk sykdom Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester Barn og unge som pårørende Samarbeid med foreldre/ foresatte og nære nettverk: Særlig samarbeid med foresatte og nære nettverk fått større plass i mulighetsbildet. Dette samarbeidet er helt grunnleggende for arbeidet med barn og unges oppvekstvilkår, og ethvert tverrfaglig samarbeid må også inkludere dette perspektivet. Demokrati og medborgerskap: Dette temaet er tatt inn som et nytt underkapittel i mulighetsbildet. Temaet er nært beslektet med fokusområdet «medvirkning», og handler både om myndiggjøring og ansvarliggjøring. Oppfølging av planen og sammenheng med andre planer Flere høringsinstanser har vært opptatt av kommunedelplanens plassering i planhierarkiet, forholdet til andre planer og oppfølging av planen. Disse temaene har fått en bredere omtale, og er felles med helseplanen. Særlig er forholdet til kommuneplanens arealdel utdypet, og forankringen i plan- og bygningsloven er presisert. Sammenhengen med økonomi- /handlingsplan og årsbudsjett er også synliggjort. Rådmannen vurderer de omtalte endringer som utdypinger og presiseringer som et resultat av innkomne høringsinnspill. Planforslaget vurderes ikke som vesentlig endret innholdsmessig, og det legges ikke andre føringer for oppvekstsektorens virksomhet enn de føringer som allerede eksisterer gjennom kommuneplanens samfunnsdel og aktuelle lover og forskrifter. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunedelplan for oppvekst 2018-2028 vedtas slik den foreligger i vedlegg 1. Lillehammer, 29.10.18 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef